• Det foreslås en bevilgning på 396,3 millioner kroner til Høgskolen i Telemark. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til en ny stipendiatstilling.
• I Grenland skal det etableres en innovasjonsvirksomhet for utvikling av miljøvennlige gasskraftverk med CO2-håndtering. Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet i juli i år, og er på 2 milliarder kroner. Avkastningen fra fondskapitalen for annet halvår 2004 vil gi en utbetaling på 45,9 millioner kroner i 2005. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 50 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår en ytterligere opptrapping av programmet for økt sikkerhet mot leirskred. Det foreslås bevilget midler slik at sikringsarbeidet i Skienselva kan bli videreført for parsellen Osebakken i Porsgrunn sentrum.
• Det foreslås en bevilgning til nytt skogvern på 57,2 millioner kroner nasjonalt, en økning på 39,2 millioner kroner sammenliknet med 2004. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 47,7 millioner kroner. Frivillig vern og aktiv bruk av arealer eid av Statskog vil bli prioritert. Prosesser knyttet til pilotprosjektet "Frivillig skogvern" pågår i Telemark med sikte på vernevedtak i 2005.
• Innenfor den rammen som er ført opp til arbeid på stamvegstrekningen E134 Drammen – Haugesund er det avsatt midler til å starte ombyggingen av de to mest ulykkesutsatte kryssene i Tuvenområdet vest for Notodden sentrum til rundkjøringer. Prosjektet omfatter også bygging av to gang- og sykkeloverganger.
• Det er avsatt i alt 150 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår også 68 millioner kroner til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). I tillegg er det regnet med at Telemark får stilt til disposisjon om lag 54 millioner kroner i bompenger. Bompengene inngår ikke i forsøket.
• Innenfor de ordinære riksvegmidlene videreføres utbedringen av riksveg 38 innfartsvegen til Kragerø, med en bevilgning på 36 millioner kroner. Strekningen Kragerøtunnelen – Karlstadkrysset, som åpnes for trafikk i oktober i år, blir fullfinansiert ved bevilgning over 2005-budsjettet. Det legges ellers opp til å utbedre strekningen Karlstadkrysset – Ekelund i løpet av 2005. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak på stamvegnettet, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Her inngår bygging av midtrekkverk på en 3,2 kilometer lang strekning av E18 i Porsgrunn kommune (Telemarksporten – Hovesettunnelen). I tillegg prioriteres midler til planlegging.
• Etter opphør av bompengeinnkrevingen har bompengeselskapet E18 Eidangerhalvøya AS og Kulltangen Menstadbrua AS til sammen 54 millioner kroner i overskytende midler. Telemark fylkeskommune og berørte kommuner er nå kommet fram til enighet om at midlene skal benyttes til mindre investeringstiltak, i all hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Midlene vil i all hovedsak bli benyttet i 2005.
• Innenfor forsøksmidlene prioriterer BTV-rådet mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger.
• Telemark inngår som et av tre fylker hvor det er etablert et prøveprosjekt hvor private selskaper koordinerer og gjennomfører fangetransporter under politiets ledelse. Ordningen vil bli evaluert i 2005.
• Det er foreslått 39,10 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Telemark

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,6 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 0,4 prosent. Kommunene i Telemark anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Telemark taper samlet sett på tilbakeføring av selskapsskatten og omleggingen av inntektsutjevningen.
• Kommunene i Telemark taper også på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Vinje er den kommunen i Telemark som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på –0,4 pst, som er 4,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Vinje kommune taper på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005
• Kommunen taper også noe på endringene i inntektssystemet som gjennomføres i perioden 2002-2006

Nissedal er den kommunen i Telemark som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 7,2 pst., som er 2,9 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Nissedal får en høy vekst er at kommunen tjener på omlegging av inntektsutjevningen, men taper noe på tilbakeføringen av selskapsskatt
• Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Telemark hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Telemark hadde i 2003 et netto driftsresultat på 2,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 21 774 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Telemark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 pst i 2005, som er 1,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Telemark fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen og på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
• Telemark fylkeskommune tjener samlet sett noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Telemark fylkeskommune taper noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Telemark fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 0,4 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 254 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.