• Det foreslås en bevilgning på ca. 1,1 milliarder kroner til Universitetet i Tromsø. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til åtte nye stipendiatstillinger. Det vil bli opprettet 10 nye studieplasser i odontologi fra høsten 2005, og kapasiteten vil gradvis bygges opp. Videre er det foreslått en reduksjon i utstyrsbevilgning til Teorifagsbygget på 35,9 millioner kroner.
• Det foreslås en bevilgning på 99,9 millioner kroner til Høgskolen i Harstad.
• Det foreslås en bevilgning på 231,1 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø.
• I dag kan lånetakere i Lånekassen som bor og arbeider i Finnmark eller en av de syv virkemiddelkommunene i Nord-Troms, få avskrevet inntil 10 prosent av studielånet, avgrenset opp til 16500 kroner per år. For å øke tilgangen på personell med høyere utdanning i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark foreslår Regjeringa å styrke denne ordninga med 14 millioner kroner. Dette innebærer at maksimalt avskrivningsbeløp økes til 25000 kroner i 2005. Grensen på inntil 10 prosent avskrivning av studielånet per år videreføres.
• Innsatsen i Tromsø for å gjøre torsk til en betydelig oppdrettsart videreføres, og etableringen av en torskeavlsstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk vil være i ordinær drift fra 2005.
• Forskningsmiljøet i Tromsø ligger langt framme innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering. Det foreslås satt av 2 millioner kroner for å øke innsatsen knyttet til kommersialisering av marin bioteknologi.
• Grunnbevilgningen til Fiskeriforskning videreføres.
• Fiskeridepartementet har de to siste årene bidratt til finansieringen av en marin biobank i Tromsø. Banken vil være etablert i løpet av 2005, og departementet vil bidra med midler til oppstart av banken.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavn i Gryllefjord i Torsken kommune (835 000 kroner). Tilskuddet planlegges utbetalt i 2006.
• Det vil bli satt i gang en prosjektorganisering av ressurskontrollen i Fiskeri­direktoratet, der regionkontorene i Troms og Møre og Romsdal får et økt ansvar.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
• Tilskudd til selfangst videreføres i budsjettet for 2005.
• Det settes av midler til utvikling av en ferdsskriver for vågehvalfangsten.
• Det planlegges ny flerbrukshall på Setermoen som skal bidra til en effektiv utdanningsgarnison som skal sette soldater i stand til å løse komplekse og risikofylte oppdrag. Rammen for prosjektet er 139 millioner kroner, hvorav 60 millioner kroner forventes utbetalt i 2005.
• Verneplan for rike lauvskoger i Troms gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.
• Vern av Øvre Dividal og for Sørdalen/Isdalen er planlagt gjennomført i tråd med Nasjonalparkplanen i 2005.
• Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetteri Lofoten og Vesterålen, samt i ytre strøk av Troms.
• Det er foreslått 130 millioner kroner til prosjektet E6 Bånes – Birtavarre. Prosjektet utgjør andre etappe av rassikringen av E6 langs Kåfjorden. Prosjektet omfatter bygging av vel 5 kilometer ny veg, medregnet 3,2 kilometer tunnel og ny bru over Kåfjordelva. Anleggsarbeidene tok til i november 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2005.
• Det er dessuten foreslått i alt 134 millioner kroner i statlige bevilgninger til ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår 49 millioner kroner i rassikringsmidler, med sikte på at midlene skal nyttes til rassikringsprosjektet Ura, på riksveg 91.
• I tillegg er det regnet med om lag 16 millioner kroner i finansieringsbidrag på omsetning av drivstoff i Tromsø (Tromsøpakke 2). 3 millioner kroner av de ordinære riksvegmidlene er øremerket til Tromsøpakke 2, som kompensasjon for innkreving av merverdiavgift på inntekter fra finansieringsbidraget. Kompensasjonen vil, som forutsatt av Tromsø kommune, gå til å styrke satsingen på gang- og sykkelvegtiltak.
• Ombyggingene og utvidelsene ved Tromsø fengsel med 25 plasser ble avsluttet sommeren 2004. Det foreslås å videreføre de 14 lukkede plassene i elementbygget i 2005. Plassene ble satt opp i forbindelse med byggeprosjektet ved Tromsø fengsel.
• Det er foreslått 121,78 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,8 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 0,6 prosent. Kommunene i Troms anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer lavere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Troms taper på at selskapsskatten tilbakeføres til kommunene og inntektsutjevningen omlegges fra og med 2005.
• kommunene i Troms taper noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Tranøy er den kommunen i Troms som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på –0,4 pst, som er 4,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Tranøy kommune taper på tilbakeføring av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005
• Kommunen taper også på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Berg er den kommunen i Troms som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på 7,5 pst., som er 3,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Berg får en høy vekst er at kommunen tjener på at nyere kriteriedata legges til grunn for utgiftsutjevningen
• Kommunen vinner også noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Troms hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 109 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2003 et netto driftsresultat på –0,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Kvæfjord, Ibestad, Nordreisa og Kvænangen ser det imidlertid ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 35 464 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 pst i 2005, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Troms fylkeskommune vinner på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper om lag tilsvarende på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet.
• Troms fylkeskommune taper samlet sett på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)

Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på -0,3 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 265 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.