• Det foreslås en bevilgning på 629,8 millioner kroner til Høgskolen i Agder. I forbindelse med opptrappingsplan for stipendiatstillinger er det lagt inn midler til to nye stipendiatstillinger ved denne høyskolen Budsjettrammen er foreslått økt med en million kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år.
• Det foreslås en bevilgning på 10,1 millioner kroner til Mediehøgskolen Gimlekollen.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavn på Båly i Lindesnes kommune (819 000 kroner). Tilskuddet planlegges utbetalt i 2006.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2005 tilskudd til drift av nettverket.
• Det settes av midler til drift av fyrmuseumsnettverket. Lindesnes fyrmuseum er et av museene som deltar i nettverket.
• Agder Heimevernsdistrikt 07, omfattende Aust-Agder og Vest-Agder fylker, etableres med distriktsstab på Kjevik, Kristiansand.
• Det foreslås bevilgning til lokal kulturminneforvaltning, herunder et prosjekt i Kristiansand.
• 50,5 millioner kroner er avsatt til vegprosjektet Bjørndalssletta – Gartnerløkka. Prosjektet omfatter bygging av om lag 3 kilometer ny firefelts veg sentralt i Kristiansand, medregnet miljøtunnel gjennom boligområdene nordøst for sentrum og tunnel under friluftsområdet Baneheia. I tillegg omfatter prosjektet ny bru over elva Otra og flere kryss, i tillegg til lokale veger og gang- og sykkelveger. Med åpningen av toplankrysset på Bjørndalssletta i september i år, er hele E18-delen av prosjektet åpnet for trafikk. Midlene i 2005 vil gå til bygging av lokalvegsystem over Oddernestunnelen, støyskjerming, bygging av gang- og sykkelvegbru og sluttoppgjør.
• 10 millioner kroner i bompenger er satt av til lokal prosjektorganisasjon og grunnerverv for prosjektet Handeland – Feda, på E39. Prosjektet vil føre til en innkorting av E39 med om lag 15 kilometer, og blir gjennomført som en prøveprosjekt for OPS-ordningen (offentlig-privat samarbeid).
• Det er avsatt i alt 115 millioner kroner i statlige bevilgninger til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket. I dette beløpet inngår også 30 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen. I tillegg er det regnet med at Vest-Agder får stilt til disposisjon 47 millioner kroner i bompenger og forskudd, fordelt med om lag 41 millioner kroner til tiltak innenfor Listerpakken og omkring 6 millioner kroner til kollektivtrafikktiltak i Kristiansand.
• Innenfor de ordinære riksvegmidlene prioriteres planlegging og mindre investeringstiltak, i all hovedsak trafikksikkerhetstiltak. Her inngår bygging av midtrekkverk på den 3,1 kilometer lange strekningen Storenes – Tangvall, på E39 i Søgne kommune.
• Med bruk av rassikringsmidler legges det opp til å videreføre rassikringsprosjektet riksveg 43 Aunevik – Bukkesteinen, som inngår i Listerpakken. Det legges opp til anleggsstart i november 2004.
• Innenfor forsøksmidlene har ATP-utvalget (Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen) prioritert mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og kollektivtrafikktiltak. Gjennom en økning av rammen til forsøket, legger Samferdselsdepartementet til rette for å prioritere framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken på riksveg 465 i Kristiansand.
• Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene foreslår regjeringen til sammen 115 millioner kroner i 2005. Samferdselsdepartementet legger opp til at Osloområdet, Bergen, Trondheim, Stavangerområdet og Kristiansandsområdet kan søke om midler fra ordningen. Med denne ordningen ønsker regjeringen å premiere byområder hvor veksten i biltrafikken begrenses og kollektivtransporten tar en større del av trafikkveksten.
• Det er foreslått 12,57 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlene skal medvirke til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Noen kulturposter:

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2004, hvor skatteanslaget er nedjustert med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Veksten i de frie inntekter fra 2004-2005 blir fordelt med et likt beløp mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette gir en sterkere relativ vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene og er begrunnet i økningen av antall elever i videregående opplæring.

Prisveksten 2004-2005 er anslått til 3,2 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Kommunene i Vest-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent.

Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,5 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,2 prosent. Kommunene i Vest-Agder anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Vest-Agder tjener samlet sett på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005. Men det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Vest-Agder i forhold til utslagene av tilbakeføring av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevning. Det er i særlig grad Kristiansand, Audnedal og Lindesnes som vinner på omleggingen.
• kommunene i Vest-Agder tjener noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Sirdal er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få lavest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på –1,7 pst, som er 6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Sirdal taper betydelig på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.
• kommunen taper også på de endringene som gjennomføres i inntektssystemet i perioden 2002-2006

Lindesnes er den kommunen i Vest-Agder som anslås å få høyest vekst i frie inntekter i 2005, med en nominellvekst på 8 pst., som er 3,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

• Hovedårsaken til at Lindesnes får en høy vekst er at kommunen tjener betydelig på tilbakeføringen av selskapsskatt og omlegging av inntektsutjevningen
• Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Vest-Agder hadde i 2003 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 95 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 pst. av driftsinntektene. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2003 et netto driftsresultat på 0,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 0,7 pst.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2003. Dette gjør at netto lånegjeld for 2003 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Sirdals kan det imidlertid se ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i gjennomsnitt 23 923 kr per innbygger i netto lånegjeld i 2003. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 21 167 kr.

Vest-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2004-2005

Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 pst i 2005, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

• Vest-Agder fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen og på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
• Vest-Agder fylkeskommune tjener samlet sett noe på endringene som skal gjennomføres i inntektssystemet i løpet av perioden 2002-2006 (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Vest-Agder fylkeskommune taper noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen

Finansielle indikatorer

Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2003 et netto driftsresultat på 2,3 pst av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,1 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 9 715 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 8 346 kr.