SSB utvikler statistikk om individuelle lovbruddskarrierer på oppdrag fra Justisdepartementet. Prosjektet tar sikte på å avdekke sosiale kjennetegn ved barn og unge siktet for kriminalitet. I forhold til kriminalitetsbekjempende tiltak vil det være nyttig å se kjennetegn ved unge som blir værende i en kriminell løpebane, sammenlignet med andre som kun opptrer en gang i politiets registre over siktede for forbrytelser.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i unge født i 1977. I dette alderskullet ble en av ti siktet for en eller flere forbrytelser i perioden 1992 til 2001. Andelen siktede var langt høyere for menn enn for kvinner. Blant menn var det 16,2 prosent som ble siktet for minst en forbrytelse. Andelen kvinner var 3,2 prosent. De aller fleste ble siktet bare en gang. Men samtidig ble nesten 10 prosent av mennene i 1977- årgangen senere siktet for to eller flere forbrytelser mens 1 prosent av jentene ble siktet flere ganger.
Resultatene viser at det særlig er menn som utvikler seg til å bli gjengangere i straffesakskjeden. Undersøkelsen bekrefter samtidig tidligere funn om at en liten andel unge står for en relativt stor andel av registrert kriminalitet. Den lille og mest aktive gruppen, som er siktet for mer enn 30 forbrytelser, står alene for 34 prosent av forbrytelsene med kjent gjerningsperson. Disse utgjør en liten gruppe på 166 gutter og 10 jenter.
Jo flere forbrytelser man er siktet for, desto større blir konsentrasjonen rundt vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet. For de som har blitt siktet for mer enn 30 forbrytelser utgjør denne andelen 85 prosent for menn og 93 prosent for kvinner. Vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet henger nøye sammen. Tyveri og heleri gir mulighet for å finansiere eget rusmisbruk. Prostitusjon er også utbredt som finansieringskilde for kvinnelige rusmisbrukere. Dette gir delvis forklaring på hvorfor vinningskriminalitet er mindre utbredt hos kvinnene enn hos mennene.
SSB utvikler statistikk om individuelle lovbruddskarrierer på oppdrag fra Justisdepartementet. Prosjektet tar sikte på å avdekke sosiale kjennetegn ved barn og unge siktet for kriminalitet. I forhold til kriminalitetsbekjempende tiltak vil det være nyttig å se kjennetegn ved unge som blir værende i en kriminell løpebane, sammenlignet med andre som kun opptrer en gang i politiets registre over siktede for forbrytelser.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i unge født i 1977. I dette alderskullet ble en av ti siktet for en eller flere forbrytelser i perioden 1992 til 2001. Andelen siktede var langt høyere for menn enn for kvinner. Blant menn var det 16,2 prosent som ble siktet for minst en forbrytelse. Andelen kvinner var 3,2 prosent. De aller fleste ble siktet bare en gang. Men samtidig ble nesten 10 prosent av mennene i 1977- årgangen senere siktet for to eller flere forbrytelser mens 1 prosent av jentene ble siktet flere ganger.
Resultatene viser at det særlig er menn som utvikler seg til å bli gjengangere i straffesakskjeden. Undersøkelsen bekrefter samtidig tidligere funn om at en liten andel unge står for en relativt stor andel av registrert kriminalitet. Den lille og mest aktive gruppen, som er siktet for mer enn 30 forbrytelser, står alene for 34 prosent av forbrytelsene med kjent gjerningsperson. Disse utgjør en liten gruppe på 166 gutter og 10 jenter.
Jo flere forbrytelser man er siktet for, desto større blir konsentrasjonen rundt vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet. For de som har blitt siktet for mer enn 30 forbrytelser utgjør denne andelen 85 prosent for menn og 93 prosent for kvinner. Vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet henger nøye sammen. Tyveri og heleri gir mulighet for å finansiere eget rusmisbruk. Prostitusjon er også utbredt som finansieringskilde for kvinnelige rusmisbrukere. Dette gir delvis forklaring på hvorfor vinningskriminalitet er mindre utbredt hos kvinnene enn hos mennene.