I perioden 2002–2004 har Regjeringen fått gjennomført skatte- og avgiftslettelser på om lag 19,2 milliarder kroner. Sammen med vedtak for 2004 vil nettolettelsene i 2005 bli vel 3,6 milliarder kroner. Skattelettelsene hittil i stortingsperioden vil dermed være vel 22,8 milliarder kroner.

I perioden 2002–2004 har Regjeringen fått gjennomført skatte- og avgiftslettelser på om lag 19,2 milliarder kroner. Sammen med vedtak for 2004 vil nettolettelsene i 2005 bli vel 3,6 milliarder kroner. Skattelettelsene hittil i stortingsperioden vil dermed være vel 22,8 milliarder kroner.

Fordeling av midler til kompensasjon for utgifter til merverdiavgift skal i 2005 fordeles etter samme retningslinjer som i 2004 med enkelte tilpasninger som følge av at ordningen er overført til Kultur- og kirkedepartementet. Målgruppen, sjablonordningen og fordelingskommisjonen blir videreført.

Fordeling av midler til kompensasjon for utgifter til merverdiavgift skal i 2005 fordeles etter samme retningslinjer som i 2004 med enkelte tilpasninger som følge av at ordningen er overført til Kultur- og kirkedepartementet. Målgruppen, sjablonordningen og fordelingskommisjonen blir videreført.

Et hovedmål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår derfor betydelige lettelser i personbeskatningen.

Satsene i toppskatten reduseres med 1,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2. I tillegg økes innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten for klasse 1 til fra 354 300 kroner i 2004 til 381 000 kroner. Dette innebærer om lag 70 000 færre toppskattytere i 2005 i forhold til 2004. Innslagspunktet i klasse 2 heves fra 378 600 kroner i 2004 til 393 700 kroner, det vil si i takt med anslått lønnsvekst.

Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 906 900 kroner til 800 000 kroner i begge skatteklasser. Skattereformen tilsier ytterligere reduksjon i toppskatten i 2006.

Satsen i minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 24 prosent til 31 prosent. Øvre grense økes fra 47 500 kroner til 57 400 kroner. Minstefradraget for pensjonsinntekter justeres i tråd med anslått lønnsvekst, mens det særskilte fradraget i arbeidsinntekt videreføres nominelt på 31 800 kroner.

Det gjennomføres også noen endringer i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23 000 kroner til 29 600 kroner. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen økes fra 23 400 kroner til 30 000 kroner. Videre blir trygdeavgiften for næringsinntekt (utenom fra jord- og skogbruk og fiske) 10,7 prosent uavhengig av inntekt, det vil si at den lavere satsen på 7,8 prosent for inntekt over 12 G oppheves.

Den skattefri nettoinntekten for pensjonistektepar i skattebegrensningsregelen økes med 5 prosent for å sikre at minstepensjon for disse er skattefri, jf. økningen av grunnpensjonen for ektepar og visse typer samboerpar.

Utover disse endringene i satsstrukturen i inntektsbeskatningen av personer, fjerner Regjeringen fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidshus, reduserer formuesskatten samt endrer en del fradrag og skattefritaksordninger. Se også St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapittel 1.

Et hovedmål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår derfor betydelige lettelser i personbeskatningen.

Satsene i toppskatten reduseres med 1,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2. I tillegg økes innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten for klasse 1 til fra 354 300 kroner i 2004 til 381 000 kroner. Dette innebærer om lag 70 000 færre toppskattytere i 2005 i forhold til 2004. Innslagspunktet i klasse 2 heves fra 378 600 kroner i 2004 til 393 700 kroner, det vil si i takt med anslått lønnsvekst.

Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 906 900 kroner til 800 000 kroner i begge skatteklasser. Skattereformen tilsier ytterligere reduksjon i toppskatten i 2006.

Satsen i minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 24 prosent til 31 prosent. Øvre grense økes fra 47 500 kroner til 57 400 kroner. Minstefradraget for pensjonsinntekter justeres i tråd med anslått lønnsvekst, mens det særskilte fradraget i arbeidsinntekt videreføres nominelt på 31 800 kroner.

Det gjennomføres også noen endringer i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23 000 kroner til 29 600 kroner. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen økes fra 23 400 kroner til 30 000 kroner. Videre blir trygdeavgiften for næringsinntekt (utenom fra jord- og skogbruk og fiske) 10,7 prosent uavhengig av inntekt, det vil si at den lavere satsen på 7,8 prosent for inntekt over 12 G oppheves.

Den skattefri nettoinntekten for pensjonistektepar i skattebegrensningsregelen økes med 5 prosent for å sikre at minstepensjon for disse er skattefri, jf. økningen av grunnpensjonen for ektepar og visse typer samboerpar.

Utover disse endringene i satsstrukturen i inntektsbeskatningen av personer, fjerner Regjeringen fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidshus, reduserer formuesskatten samt endrer en del fradrag og skattefritaksordninger. Se også St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapittel 1.

De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter. Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig adferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Miljøavgifter har fått en større rolle både politisk og økonomisk i de fleste av OECD-landene. I slutten av 1980-årene begynte man å fokusere på hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensing. Nye miljørelaterte avgifter er blitt innført, eller eksisterende fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare-emballasje.

De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter. Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig adferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Miljøavgifter har fått en større rolle både politisk og økonomisk i de fleste av OECD-landene. I slutten av 1980-årene begynte man å fokusere på hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensing. Nye miljørelaterte avgifter er blitt innført, eller eksisterende fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare-emballasje.

Prisene på drivstoff varierer en del, og avhenger blant annet av internasjonale tilbuds- og etterspørselsforhold, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold.

Den 16. september 2004 var prisen på blyfri bensin 10,09 kroner pr. liter (listepris på 95 oktan blyfri til forbruker i 0-sone, i følge Norsk Petroleumsinstitutt). Avgiften på blyfri bensin i 2004 er 3,96 kroner pr. liter og CO2-avgiften er på 0,76 kroner pr. liter. Merverdiavgiften utgjør 1,95 kroner pr. liter. Totale avgifter til staten utgjør dermed om lag to tredeler av utsalgsprisen på bensin. Avgiftene på autodiesel er på 2,88 kroner pr. liter i 2004 og CO2-avgiften utgjør 0,51 kroner liter.

Prisen pr. 16. september var 9,01 kroner pr. liter (listepris til forbruker i 0-sone, ifølge Norsk Petroleumsinstitutt). Merverdiavgiften utgjør om lag 1,74 kroner pr. liter. Avgiftene til staten utgjør dermed i underkant av 60 prosent av prisen på autodiesel.

Se omtale av drivstoffavgiftene i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnittene 3.5.7 og 3.5.8.

Prisene på drivstoff varierer en del, og avhenger blant annet av internasjonale tilbuds- og etterspørselsforhold, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold.

Den 16. september 2004 var prisen på blyfri bensin 10,09 kroner pr. liter (listepris på 95 oktan blyfri til forbruker i 0-sone, i følge Norsk Petroleumsinstitutt). Avgiften på blyfri bensin i 2004 er 3,96 kroner pr. liter og CO2-avgiften er på 0,76 kroner pr. liter. Merverdiavgiften utgjør 1,95 kroner pr. liter. Totale avgifter til staten utgjør dermed om lag to tredeler av utsalgsprisen på bensin. Avgiftene på autodiesel er på 2,88 kroner pr. liter i 2004 og CO2-avgiften utgjør 0,51 kroner liter.

Prisen pr. 16. september var 9,01 kroner pr. liter (listepris til forbruker i 0-sone, ifølge Norsk Petroleumsinstitutt). Merverdiavgiften utgjør om lag 1,74 kroner pr. liter. Avgiftene til staten utgjør dermed i underkant av 60 prosent av prisen på autodiesel.

Se omtale av drivstoffavgiftene i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnittene 3.5.7 og 3.5.8.

Fordelingsvirkningene i 2005 må ses i sammenheng med de øvrige elementene i skattereformen. Viktige elementer i reformen som aksjonærmodell og skjermingsmodell, kommer først på plass fra 2006. I 2006 må dessuten marginalskatten på arbeid ytterligere ned.

Dagens skattesystem har klare fordelingspolitiske svakheter. Delingsmodellen gjør det lønnsomt og mulig å få reelle arbeidsinntekter opptjent i egen virksomhet skattlagt som kapitalinntekt. Skal en oppnå gode fordelingsvirkninger og allmenn aksept for skattesystemet, må arbeidsinntekter likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende. Tilstrekkelige lettelser i toppskatten og økt skatt på høy eieravkastning (aksjonærmodellen) gjør det mulig å fjerne delingsmodellen. Skatten vil da bli om lag den samme enten arbeidsinntekten tas ut som lønn eller som utbytte.

Regjeringens forslag til lettelser i toppskatt, økt minstefradrag og fjerning av boligskatten sikrer skattelettelse for alle inntektsgrupper (desiler) i 2005. Gjennomsnittlig reduseres skatten med 2600 kroner pr. person. Også når det tas hensyn til momsøkningen får husholdningene i gjennomsnitt økt kjøpekraft med Regjeringens forslag.

De 10 pst. med de laveste inntektene får også skattelettelser med Regjeringens opplegg. Imidlertid er momsøkningen for denne gruppen større enn skattelettelsene, slik at disse samlet sett får en liten innstramming (om lag 200 kroner). Dette må ses i sammenheng med at denne gruppen i utgangspunktet betaler svært lite skatt i dag, bare om lag 6 pst. av inntekten. Generelt er skattesystemet i liten grad egnet til å bedre forholdene for personer som i utgangspunktet betaler svært lite eller ingen skatt. Det vises til kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for nærmere omtale av Regjeringens tiltak mot fattigdom.

Skattesystemet vil fortsatt være klart progressivt med Regjeringens forslag.

Fordelingsvirkningene i 2005 må ses i sammenheng med de øvrige elementene i skattereformen. Viktige elementer i reformen som aksjonærmodell og skjermingsmodell, kommer først på plass fra 2006. I 2006 må dessuten marginalskatten på arbeid ytterligere ned.

Dagens skattesystem har klare fordelingspolitiske svakheter. Delingsmodellen gjør det lønnsomt og mulig å få reelle arbeidsinntekter opptjent i egen virksomhet skattlagt som kapitalinntekt. Skal en oppnå gode fordelingsvirkninger og allmenn aksept for skattesystemet, må arbeidsinntekter likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende. Tilstrekkelige lettelser i toppskatten og økt skatt på høy eieravkastning (aksjonærmodellen) gjør det mulig å fjerne delingsmodellen. Skatten vil da bli om lag den samme enten arbeidsinntekten tas ut som lønn eller som utbytte.

Regjeringens forslag til lettelser i toppskatt, økt minstefradrag og fjerning av boligskatten sikrer skattelettelse for alle inntektsgrupper (desiler) i 2005. Gjennomsnittlig reduseres skatten med 2600 kroner pr. person. Også når det tas hensyn til momsøkningen får husholdningene i gjennomsnitt økt kjøpekraft med Regjeringens forslag.

De 10 pst. med de laveste inntektene får også skattelettelser med Regjeringens opplegg. Imidlertid er momsøkningen for denne gruppen større enn skattelettelsene, slik at disse samlet sett får en liten innstramming (om lag 200 kroner). Dette må ses i sammenheng med at denne gruppen i utgangspunktet betaler svært lite skatt i dag, bare om lag 6 pst. av inntekten. Generelt er skattesystemet i liten grad egnet til å bedre forholdene for personer som i utgangspunktet betaler svært lite eller ingen skatt. Det vises til kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for nærmere omtale av Regjeringens tiltak mot fattigdom.

Skattesystemet vil fortsatt være klart progressivt med Regjeringens forslag.

Etter Regjeringens syn er beregnet inntekt av egen bolig et dårlig skattegrunnlag. Dagens regler slår vilkårlig ut, og det er svært vanskelig å utforme et takstsystem som ikke gir urimelige utslag. Regjeringen har derfor gjennomført lettelser i skatt på bolig hvert budsjettår, og foreslår nå å fjerne den resterende fordelsskatten i 2005. For en nærmere omtale av forslaget se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, kapittel 3.

Etter Regjeringens syn er beregnet inntekt av egen bolig et dårlig skattegrunnlag. Dagens regler slår vilkårlig ut, og det er svært vanskelig å utforme et takstsystem som ikke gir urimelige utslag. Regjeringen har derfor gjennomført lettelser i skatt på bolig hvert budsjettår, og foreslår nå å fjerne den resterende fordelsskatten i 2005. For en nærmere omtale av forslaget se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer, kapittel 3.

I Norge har vi valgt å ha et godt, offentlig velferdstilbud til alle, blant annet innen helse-, eldre- og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette. Videre har Norge lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk.

Etter Regjeringens mening er skatte- og avgiftsnivået i Norge høyt. I Sem-erklæringen satte Regjeringen derfor som mål å redusere skatte- og avgiftsnivået med 31 milliarder kroner i stortingsperioden 2001-2005. Med de vedtatte lettelsene i budsjettet for 2005, vil skattelettelsene hittil i stortingsperioden bli vel 22,8 milliarder kroner.

I Norge har vi valgt å ha et godt, offentlig velferdstilbud til alle, blant annet innen helse-, eldre- og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette. Videre har Norge lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk.

Etter Regjeringens mening er skatte- og avgiftsnivået i Norge høyt. I Sem-erklæringen satte Regjeringen derfor som mål å redusere skatte- og avgiftsnivået med 31 milliarder kroner i stortingsperioden 2001-2005. Med de vedtatte lettelsene i budsjettet for 2005, vil skattelettelsene hittil i stortingsperioden bli vel 22,8 milliarder kroner.

Skattereglene for pensjonsinntekter er relativt gunstig sett i forhold til reglene for lønnsinntekter, blant annet på grunn av lav trygdeavgift og særfradrag for alder og uførhet samt skattebegrensningsregelen for pensjonister. De gunstige skattereglene for pensjonister gjør det mer "lønnsomt" å pensjonere seg. Økt minstefradrag for bare lønnsinntekter vil bidra til å redusere forskjellene i beskatningen, og gjøre det mer lønnsomt å stå i arbeid.

I tillegg er minstefradraget delvis begrunnet ut fra å dekke utgifter til inntektens erverv. Det er grunn til å anta at slike utgifter generelt sett er større for lønnstakere enn for pensjonister, og det bør derfor skilles mellom minstefradragene for lønn og pensjonsinntekter.

Skattereglene for pensjonsinntekter er relativt gunstig sett i forhold til reglene for lønnsinntekter, blant annet på grunn av lav trygdeavgift og særfradrag for alder og uførhet samt skattebegrensningsregelen for pensjonister. De gunstige skattereglene for pensjonister gjør det mer "lønnsomt" å pensjonere seg. Økt minstefradrag for bare lønnsinntekter vil bidra til å redusere forskjellene i beskatningen, og gjøre det mer lønnsomt å stå i arbeid.

I tillegg er minstefradraget delvis begrunnet ut fra å dekke utgifter til inntektens erverv. Det er grunn til å anta at slike utgifter generelt sett er større for lønnstakere enn for pensjonister, og det bør derfor skilles mellom minstefradragene for lønn og pensjonsinntekter.