• Agder heimevernsdistrikt 07, omfattende Aust-Agder og Vest-Agder fylker, videreutvikles med en distriktsstab på Kjevik, Kristiansand.
• Ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett i 2005, ble det bevilget 2 millioner kroner til etablering av et regionalt odontologisk kompetansesenter i helseregion Sør, lokalisert til Sørlandet sykehus Arendal. Det skal drives av fylkeskommunen, eventuelt i samarbeid med øvrige fylker i helseregionen. Det er i 2005 inngått en intensjonsavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Helse- og omsorgsdepartementet som forankrer ansvaret for etableringen og drift av senteret. Det forslås et tilskudd på 4 millioner kroner i 2005 til prosjektering, investeringer og utviklingsarbeid.
• Fra 1. 1. 2006 blir det opprettet et namsfogdkontor som administrativt er lagt under politidistriktet. Namsfogdkontoret vil overta de sivile rettspleieoppgavene fra det kommunale forliksrådet.
• Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner som foreslås benyttet til å styrke Aust-Agder kulturhistoriske senter.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• 7 millioner kroner foreslås bevilget til utbedring av riksveg 9 i Setesdal, på stamvegnettet. Midlene skal nyttes til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer.
• Innenfor den statlige investeringsrammen for stamvegstrekningen E18 Oslo – Kristiansand er det satt av midler for å fullføre byggingen av midtrekkverk på en 3,7 kilometer lang strekning mellom Stoa og Rannekleiv i Arendal kommune.
• I budsjettforslaget blir det ellers vist til at det tas sikte på at inngåelse av kontrakt for utbyggingen av stamvegprosjektet E18 Grimstad – Kristiansand skal skje i løpet av første halvår 2006. Anleggsarbeidene ventes å ta til så snart kontrakt er inngått. Prosjektet omfatter bygging av 38 kilometer ny firefelts veg fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand kommune. Vegen bygges med 20 meter vegbredde og rekkverk i midtdeleren. Prosjektet skal gjennomføres som et prøveprosjekt for OPS-ordningen (offentlig–privat samarbeid). Dette er det siste av tre OPS-prøveprosjekter.
• For ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 42 millioner kroner, medregnet 5 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen. I tillegg er det regnet med at Aust-Agder får stilt til disposisjon 3 millioner kroner i kommunalt tilskudd til delfinansiering av trafikksikkerhetstiltak i Vegårshei kommune. Innenfor denne samlede rammen fullføres prosjektet riksveg 42 Blakstad bru. Videre prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg prioriteres mindre utbedringer.
• Det er foreslått ei løyving på 15,82 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Aust-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,0 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,2 prosent. Kommunene i Aust-Agder anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Aust-Agder er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

• Aust-Agder taper på bruk av nyere kriteriedata.
• Aust-Agder taper noe på endringen i overgangsordningene.

Fem kommuner i Aust-Agder har vekst høyere enn landsgjennomsnittet. Variasjonen i vekst kommunene imellom er betydelige fra 6,8 prosent til -2,3 prosent. Valle kommer i beregningen ut med en negativ vekst som i stor grad skyldes at de taper på bruk av nye kriteriedata og avviklingen av det ekstraordinære skjønnet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Aust-Agder hadde i 2004 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Syv av fylkets 15 kommuner har utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet. Bykle er i en særstilling med 208 prosent av landsgjennomsnittet på grunn av betydelige kraftinntekter. Med unntak av Bykle og Valle som har høye skatteinntekter mottar alle kommunene med utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet regionaltilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 27 876 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Aust-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent i 2006, som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent.

At veksten for Aust-Agder fylkeskommune er høyere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at:

• Aust-Agder fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men vinner på de øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
• Aust-Agder fylkeskommune taper noe på bruken av nyere kriteriedata, men tjener på endringen i utgiftsbehovet og korreksjonsordningen for statlige og frittstående skoler.

Finansielle indikatorer

Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 299 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.