Oppgraderinga av Havforskningsinstituttet sin havbruksstasjon på Matre vil bli ferdigstilt i 2006. Løyvinga til Havforskningsinstituttet blir foreslått auka med reelt 5 million kroner knytt til delvis dekking av husleigekostnader for havbruksstasjonen.

• Havforskingsinstituttet har ansvaret for å koordinere MAREANO-programmet. MAREANO har som mål å kartleggje og gjennomføre grunnleggjande studier av det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet på havbotnen, og systematisere informasjonen i ein arealdatabase for norske kyst- og havområder. Det blir foreslått ei samla løyving på 23,7 millionar kroner til programmet, av dette går 7,9 millionar kroner over Havforskingsinstituttet sitt budsjett.
• Løyvinga til drift av forskingsfarty på Havforskingsinstituttets budsjett blir foreslått auka med reelt 1 millionar kroner som delvis kompensasjon for auka bunkerkostnader.
• Det vert gjort framlegg om ein realauke i løyvinga til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) på 3 millioner kroner, for å styrkje forskingsinnsatsen knytt til trygg sjømat.
• Fiskeri- og kystforvaltninga gjev ein sakshandsamingsgaranti på tre månader, som berre skal kunne fråvikast om forseinkinga skuldast naudsynte innspel frå andre styresmakter, regelverksendringar og liknande.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er eit nettverk av fiskerimuseum langs heile kysten. Det vert også i 2006 gjeve tilskot til drift av nettverket.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Kobbebukta i Kvinnherad kommune og Liaskjæret i Fjell kommune.
• Bergenhus heimevernsdistrikt 10, omfattende Hordaland fylke og søndre del av Sogn og Fjordane fylke, videreutvikles med en distriktsstab på Bergenhus i Bergen.
• Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Ot. prp. nr. 81 (2004-2005) Om endringer i straffeloven (prøveordning med Narkotikaprogram med domstolskontroll), sluttet seg til Regjeringens forslag om et forsøk med Narkotikaprogram med domstolskontroll. Programmet etableres som prøveprosjekt i 2005 i Oslo og Bergen, og skal være en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelsmisbrukere dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Prøveprosjektet fortsetter i 2006.
• Fra 1.1.2006 blir det opprettet et namsfogdkontor i Bergen som administrativt er lagt under politidirektoratet. Namsfogdkontoret vil overta de sivile rettspleieoppgavene fra det kommunale forliksrådet.
• Tilskuddet til museene i Hordaland er foreslått styrket med 9 millioner kroner. 2,5 millioner kroner er foreslått til det nyopprettede Museum for Visuell Kunst og Musikk som er en konsolidering av flere betydelige museer, blant annet Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum. Videre er det foreslått styrket tilskudd til de nye konsoliderte museene Bymuseet i Bergen (2 millioner kroner), Museum Vest (2 millioner kroner), Hardanger Museum (1,5 millioner kroner) og Vestlandsmuseet (0,5 millioner kroner). Tilskuddet til Sunnhordland Museum foreslås styrket med 0,5 millioner kroner. Festspillene i Bergen foreslås et tilskudd i 2006 på 12,5 millioner kroner, en økning på 1,2 millioner kroner. Bergen Filharmoniske Orkester får i budsjettforslaget en økning på 4,4 millioner kroner til 76,7 millioner kroner i 2006. Carte Blanche har fått økt tilskuddet til i alt 14,85 millioner kroner i 2006. Det foreslås 1,6 millioner kroner til Den Nationale Scene til ekstraordinære bygningsmessige investeringer i 2006.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Jordskiftesenter på Agatunet

Landbruks- og matdepartementet har gitt et tilskudd på 1 million kroner til etablering av et jordskiftesenter på gården Aga på vestsiden av Sørfjorden i Hardanger. Jordskiftesenteret skal dokumentere, synliggjøre og formidle kunnskap om de regionale forskjellene i utvikling av jordeiendommer Norge. På, ved, rundt, i nærmiljøet og med utsikt fra Agatunet vil norsk jordskiftehistorie bli visuelt fortalt gjennom klyngetun, arkitektur, landskap, streifstier, fjell- og fjordnæring, stølsliv, husmannskår og nye gårdstun.

• Blå-grønn matallianse – NOFIMA AS

I forbindelse med arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blågrønne sektoren er det vedtatt å etablere et holdingselskap for den næringsrettede FoU-virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med datterselskap i Bergen, Ås og Tromsø. Selskapene dannes ut fra Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS, samt relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. For å legge til rette for etableringen fra senest 1. januar 2007, er NOFIMA AS (Norsk Fiskeri- og Matforskning AS) etablert i 2005.

• Økt bevilgning til vern og sikring av fredete og særlig verdifulle kulturmiljø og landskap med 2,0 millioner kroner, herunder istandsetting av kulturlandskap Lyngheisenteret.
• Bevilgning til lokal kulturminneforvaltning, prosjekt i Bergen.
• Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7,0 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. 2 millioner kroner av disse er øremerket istandsetting av Bryggen i Bergen.
• I tillegg øker budsjettet til ivaretakelse av viktige naturverdier i norske verdensarvområder med 1,1 millioner kroner til 2,1 millioner kroner, herunder Vestnorsk fjordlandskap.
• Til stamvegprosjektet E39 over Stord er det foreslått 20 millioner kroner i statlige midler. I tillegg er det regnet med 12 millioner kroner fra bompengeselskapet. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til å videreføre arbeidene på strekningen Mehammar – Hageberg.
• Til stamvegprosjektet E39 Halhjem og Sandvikvåg ferjekaier er det avsatt 115 millioner kroner. Prosjektet omfatter utvidelser, ombygging og noe vegomlegging, og det blir gjennomført i forbindelse med innsetting av nye gassferjer i ferjesambandet fra 1. januar 2007. Det legges opp til å starte anleggsarbeidene høsten 2005, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2006.
• Arbeidene på stamvegstrekningen Sørås – Hop, på E39, videreføres i 2006.
• 90 millioner er avsatt til stamvegprosjektet E39 Romarheimsdalen (Gammelsæter – Nipetjørn). Prosjektet omfatter i hovedsak utbedring av eksisterende veg. I alt omfatter prosjektet en strekning på om lag 7 kilometer. Anleggsarbeidet tok til høsten 2005, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2008.
• Arbeidene med opprustning av Helle- og Dalevågtunnelene, på E16 skal fullføres i 2006, innenfor de midler som i budsjettforslaget er avsatt til investeringer på stamvegen E16 Sandvika i Bærum – Bergen.
• Arbeidet med å utbedre Haukelitunnelene, på stamvegen E 134 Drammen - Haugesund, vil bli videreført i 2006. Kostnadene for arbeidene er beregnet til om lag 200 millioner kroner. Prosjektet betyr at frihøyden i tunnelene øker til 4,2 meter.
• Til riksveg 13 Jøsendal – Voss, på stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 8,2 millioner kroner. Innenfor denne rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer.
• Til ”øvrige riksveger” det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 296,5 millioner kroner. Beløpet er fordelt med 236,5 millioner kroner i forsøksmidler og 60 millioner kroner til rassikring. Av forsøksmidlene utgjør 129 millioner kroner de statlige samferdselsmidlene til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet), mens 107,5 millioner kroner utgjør de statlige midlene til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen. I tillegg er det regnet med at Hordaland får stilt til disposisjon 813 millioner kroner i bompenger, forskudd og tilskudd. Av dette er 546 millioner kroner forutsatt til prosjekter og tiltak i Bergen. Da Bergensprogrammet og Bergen kommune representerer det samme geografiske området, inngår annen finansiering til tiltak på øvrig riksvegnett av praktiske grunner rent teknisk i forsøket i Bergen. Dette innebærer imidlertid ikke at Bergen kan disponere midler til annen finansiering fritt, da disse blant annet er bundet opp til å sikre rasjonell framdrift på store prosjekter som Ringveg vest og Bybanen, heter det i budsjettforslaget.
• Innenfor fylkesforsøket prioriterer Vestlandsrådet oppfølging av Halsnøysambandet på riksveg 544. Det er avsatt til sammen 155 millioner kroner til dette prosjektet i 2006. Av dette beløpet er 80 millioner kroner bompengemidler og 10 millioner kroner er tilskudd. Videre fullføres arbeidene med rassikringsprosjektet Syreflot – Aga på riksveg 550 i Ullensvang kommune. I tillegg er det satt av midler til mindre investeringstiltak. – For eksterne midler videreføres utbyggingen av Austevollsbrua på riksveg 546 med 130 millioner kroner, fordelt med 65 millioner kroner i tilskudd og 65 millioner kroner i bompenger. Det er regnet med 15 millioner kroner i forskudd til å starte arbeidene med utbedringen av fylkesveg 48 Hafskorberget og 20 millioner kroner til oppstart av prosjektet riksveg 57 Espeland – Herland.
• Innenfor byforsøket, som omfatter Bergen kommune, prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på miljø- og servicetiltak og kollektivtrafikktiltak. I tillegg prioriteres prosjektene riksveg 557 Ringveg vest og Bybanen. Til Bybanen er det regnet med totalt 290 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør bompenger 285 millioner kroner. Arbeidene på Kanalvegen, kryssene Fjøsangerveien/Minde allé og Kanalvegen/Minde allé og Solheimgaten vil bli videreført i 2006.
• Det er satt av 60 millioner kroner til rassikring i 2006. I tillegg er det regnet med 7 millioner kroner i forskudd. Det legges opp til å fullfinansiere arbeidene med tiltak på riksveg 7 ved Furlo, på riksveg 13 ved Menes og på E 16 ved Sivle-/Stalheimtunnelene. Dessuten blir det neste år igangsetting av arbeidene på riksveg 13 ved Navragjelet – Brimnes og Bugjelet – Kobberstille.
• Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene er det foreslått 150 millioner kroner i 2006. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen.
• Innenfor Jernbaneverkets investeringsbudsjett er det avsatt midler til planlegging som gjelder blant annet utbygging til dobbeltspor på jernbanestrekningen Bergen - Fløen.
• Det foreslås en bevilgning på 1,964 milliarder kroner til Universitetet i Bergen. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til 37 nye doktorgradsstillinger ved dette universitetet. Der er også lagt inn resterende bevilgning til stillinger opprettet i 2005-budsjettet. Universitetet i Bergen fikk i 2005 28 millioner kroner i utstyrsmidler til Studentsenteret. I 2006 er budsjettrammen 6,7 millioner kroner lavere, slik at samlet utstyrstildeling i 2006 er 21,3 millioner kroner.
• Det foreslås en bevilgning på 260,5 millioner kroner til Norges handelshøgskole (NHH). I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til fire nye doktorgradsstillinger. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet. NHHs budsjettramme er foreslått økt med 6,45 millioner kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år.
• Det foreslås en bevilgning på 484 millioner kroner til Høgskolen i Bergen. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling ved denne høyskolen. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet. Høyskolens budsjettramme er foreslått økt med 0,54 millioner kroner knyttet til utvidelse av jordmorutdanningen.
• Det foreslås en bevilgning på 203,1 millioner kroner til Høgskolen Stord/Haugesund.
• Det foreslås en bevilgning på 72,9 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Bergen.
• I tråd med St.meld. nr. 18 (2001-2002) om høyere kunstutdanning har Utdannings- og forskningsdepartementet, sammen med Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, opprettet et stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. For 2006 er det foreslått å bevilge midler til fem nye doktorgradsstillinger innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Stillingene vil bli fordelt på de aktuelle institusjonene.
• Det foreslås en bevilgning på 42,1 millioner kroner til Norsk lærerakademi, Lærerhøgskolen.
• Det foreslås en bevilgning på 32,7 millioner kroner til Norsk lærerakademi, bachelor og masterstudier.
• Det foreslås en bevilgning på 18,2 millioner kroner til Betanien diakonale høgskole.
• Det foreslås en bevilgning på 9,4 millioner kroner til Bergen Arkitektskole.
• Det foreslås en bevilgning på 17,8 millioner kroner til Diakonissehjemmets Høgskole.
• I løpet av 2006 vil ca. 60 prosent av innbyggerne og ca. 40 prosent av kommunene i Hordaland kunne bruke og ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Hordaland kan bruke ByggSøk til å fylle ut byggesøknader på Internett, skrive ut og sende kommunen.
• Det er foreslått ei løyving på 48,34 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen (i de fleste tilfeller er dette økonomiplanen). Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,1 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,3 prosent. Kommunene i Hordaland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Hordaland er noe lavere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

• kommunene i Hordaland taper samlet sett noe på endringer i utgiftsutjevningen, deriblant oppdateringen av kriteriedata
• kommunene har, samlet sett, en sterkere nedgang i inntektene fra selskapskatt enn landsgjennomsnittet. Men utviklingen av inntektene fra selskapsskatt varierer betydelig mellom kommunene i Hordaland.

I Hordaland har 16 av 33 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet for kommunene. Forskjellene kommunene i mellom var betydelig. Over seks prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunene med lavest vekst.

Masfjorden kommune har en anslått vekst i de frie inntekter fra 2005-2006 på 7,2 prosent, som er den høyeste veksten i Hordaland. Dette skyldes hovedsakelig at kommunen kommer vesentlig bedre ut av utgiftsutjevningen i 2006 sammenlignet med 2005, og her særlig av oppdatering av kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hordaland i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hordaland hadde 14 av 33 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Hordaland hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Granvin og Os kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 12 708 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent i 2006, som er 0,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

• Hordaland fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen og momskompensasjonsordningen, men vinner noe på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m.
• Hordaland fylkeskommune taper noe på utgiftsutjevningen, og her særlig på korreksjonsordningen for elever i statlige og frittstående skoler

Finansielle indikatorer

Hordaland fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 4,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 3 408 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.