Fiskeri- og kystforvaltninga gjev ein sakshandsamingsgaranti på tre månader, som berre skal kunne fråvikast om forseinkinga skuldast naudsynte innspel frå andre styresmakter, regelverksendringar og liknande.

• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Fjørtoft i Haram kommune og Indre Harøy i Fræna.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er eit nettverk av fiskerimuseum langs heile kysten. Det vert også i 2006 gjeve tilskot til drift av nettverket.
• Det er sett av midlar til drift av fyrmuseumsnettverket. Fyrbyggjarmuseet i Dalsfjorden er eitt av musea som deltek i nettverket.
• Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11, omfattende Møre og Romsdal fylke og nordre del av Sogn og Fjordane fylke, videreutvikles med en distriktsstab på Setnesmoen ved Åndalsnes.
• Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 1 million kroner; likt fordelt mellom Kulturkvartalet (inkludert Jugendstilsenteret) og Nordmøre museum.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Den fylkesvise verneplanen for sjøfugl i Møre og Romsdal gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner
• Videreføring av bevilgningene på ca 25 millioner kroner for å redde villakstammene, hovedsaklig til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. En del av disse midlene går til av arbeidet med nedkjemping av parasitten i Møre og Romsdal knyttet til vassdrag Romsdalsfjorden og til Driva på Sunndalsøra.
• Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse, med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006.
• Videreføring av stavkirkeprogrammet: Restaureringsarbeid ved Grip og Kvernes stavkirker.
• Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. I tillegg øker budsjettet til ivaretakelse av viktige naturverdier i norske verdensarvområder med 1,1 millioner kroner til 2,1 millioner kroner, herunder Vestnorsk fjordlandskap.
• For stamvegstrekningen E 136 Dombås – Ålesund er det for 2006 foreslått en statlig investeringsramme på 79,8 millioner kroner. Innenfor denne rammen videreføres arbeidene i Romsdalen, på strekningen Horgheimseidet – Sogge bru, som ventes åpnet for trafikk i 2006. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.
• Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger som ikke er omfattet av stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 255 millioner kroner, medregnet 38 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det lagt til grunn at Møre og Romsdal får stilt til disposisjon til sammen 240 millioner kroner i bompenger, forskudd og tilskudd.
• Innenfor denne rammen legges det opp til å bruke til sammen 262 millioner kroner til å videreføre arbeidene på Eiksundsambandet på Sunnmøre. Størstedelen av dette beløpet er statlige bevilgninger, mens til sammen 82 millioner dekkes ved hjelp av bompenger og tilskudd.
• Det er også forutsatt at bompengeselskapet forskutterer 158 millioner kroner til å sluttføre arbeidene på Imarsundprosjektet, på Nordmøre. Dette prosjektet er omfattet av ordningen med ”Alternativ bruk av ferjetilskudd”. Prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i oktober 2006.
• Det er ellers satt av midler til å videreføre rassikringsprosjektet Fresvika – Jordalsgrenda, på riksveg 62 mellom Molde og Sunndalsøra. Dette prosjektet omfatter blant annet bygging av tunnel på en svært rasutsatt strekning i Sunndal og Nesset kommuner. Utbyggingen vil dessuten føre til en innkorting av vegen med 1,5 kilometer.
• Innenfor riksvegmidlene er det er dessuten avsatt midler til mindre investeringstiltak og refusjoner.
• Det foreslås en bevilgning på 123,2 millioner kroner til Høgskolen i Molde. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til tre nye doktorgradsstillinger samme sted. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet.
• Det foreslås en bevilgning på 200,3 millioner kroner til Høgskolen i Volda. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling ved Høgskolen i Volda.
• Det foreslås en bevilgning på 130,2 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det også lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling ved denne høyskolen.
• I løpet av 2006 vil ca. 70 prosent av innbyggerne og ca. 60 prosent av kommunene i Møre og Romsdal kunne bruke og ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Møre og Romsdal kan bruke ByggSøk til å fylle ut byggesøknader på Internett, skrive ut og sende kommunen.
• Det er foreslått ei løyving på 76,60 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen (i de fleste tilfeller er dette økonomiplanen). Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,1 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,3 prosent. Kommunene i Møre og Romsdal anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Møre og Romsdal er noe lavere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

• kommunene i Møre og Romsdal taper noe på overgangsordningen som er knyttet til innføring av momskompensasjonsordningen

I Møre og Romsdal har 15 av 37 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Forskjellen kommunene i mellom er betydelige. Over 5,5 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst.

Aukra kommune hadde den laveste veksten i Møre og Romsdal med en nedgang på 0,1 prosent fra 2005 til 2006. Dette skyldes hovedsakelig at kommunen taper på grunn at nye kriteriedata legges til grunn i utgiftsutjevningen og at kommunen taper på overgangsordningen i inntektssystemet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 12 av 37 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene av driftsinntektene. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Hareid, Herøy og Midsund kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 27576 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,7 prosent i 2006, som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annen forklares ved at:

• Møre og Romsdal fylkeskommune tjener noe på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper mer på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen

Finansielle indikatorer

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2004, et netto driftsresultat på 3,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 095 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2172 kroner.