• Fiskeri- og kystforvaltningen gir en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelverksendringer o.l.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket.
• Tilskuddet til Stiklestadmuseene, som har gjennomført en konsolidering med en rekke mindre museer, er foreslått styrket med 1 million kroner. Nord-Trøndelag Teater er foreslått styrket med 0,6 millioner kroner, slik at tilskuddet i 2006 blir 3,2 millioner kroner.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Videreføring av restaureringsarbeidet på Steinvikholm.
• Den fylkesvise verneplanen for Vikanbukta gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner
• Videreføring av bevilgningene på ca 25 millioner kroner for å redde villakstammene, hovedsaklig til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. En del av disse midlene går til av arbeidet med nedkjemping av parasitten i Steinkjervassdraget.
• Forebyggingstiltak på rovvilt er økt med 5 millioner kroner fra 32 millioner til 37 millioner kroner.
• Det foreslås 4,9 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke fjellrevbestanden. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan, bla innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll og foring av fjellrev og overvåking. Fjellreven på Børgefjell i Nordland og Nord-Trøndelag fylker er en del av dette prosjektet.
• 120 millioner kroner er foreslått til videreføring av arbeidene på E6 gjennom Steinkjer. I tillegg fullfinansieres arbeidene med å legge E6 i kulvert ved Røra, mellom Verdal og Steinkjer. Dette prosjektet ble åpnet for trafikk høsten 2005.
• Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 68 millioner kroner, medregnet 8 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det regnet med at Nord-Trøndelag får stilt til disposisjon 34 millioner kroner i bompenger til Namdalsprosjektet. Rammen vil i hovedsak gå til å videreføre Namdalsprosjektet. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. Rassikringen ved Rautinnkammen, på riksveg 720, skal videreføres i 2006.
• 28,5 millioner kroner er avsatt til utbygging av fjernstyring og automatisk togkontroll på jernbanestrekningen Grong – Mosjøen. Sammen med en bevilgning på 43 millioner kroner for slik utbygging også på strekningen Mosjøen – Bodø, vil det dermed bli gjennomført tiltak som legger til rette for enda tryggere og mer punktlig trafikk på Nordlandsbanen.
• Innenfor Jernbaneverkets vedlikeholdsbudsjett er det avsatt midler for at det i 2006 kan settes i gang arbeid med nødvendig opprusting av Meråkerbanen. Arbeidet vil blant annet omfatte utskifting av skinner og sviller.
• Det foreslås en bevilgning på 308 millioner kroner til Høgskolen i Nord-Trøndelag. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling samme sted. Budsjettrammen er økt med 3,7 millioner kroner til husleie for Falstadsenteret. Som et ledd i arbeidet med å skape en utdanningsstruktur som legger til rette for kvalitet og ressursutnyttelse, foreslår Utdannings- og forskningsdepartementet å legge ned ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Dette skjer med bakgrunn i sviktende rekruttering og små fagmiljøer.
• Det er foreslått ei løyving på 74,61 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen (i de fleste tilfeller er dette økonomiplanen). Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Nord-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Nord-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 2,6 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på -0,2 prosent. Kommunene i Nord-Trøndelag anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at vesten i de frie inntektene for kommunene i Nord-Trøndelag er noe lavere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

• kommunene i Nord-Trøndelag taper på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
• kommunene i Nord-Trøndelag taper også på økningen i skatteandelen

I Nord-Trøndelag har 4 av 24 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Forskjellen kommunene i mellom er betydelig. Over åtte prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst.

Flatanger kommune har en anslått vekst i de frie inntekter fra 2005-2006 på -0,7 prosent, som er den laveste veksten i Nord-Trøndelag. Dette skyldes hovedsakelig at kommunen kommer vesentlig dårligere ut av utgiftsutjevningen i 2006 sammenlignet med 2005, og her særlig av korreksjonsordning for elever i statlige og frittstående skoler. Kommunen taper også på overgangsordningene som ligger i inntektssystemet og på nedtrappingen av det ekstraordinære skjønnstilskuddet.

Leka kommune har en anslått vekst i de frie inntekter fra 2005-2006 på 7,6 prosent, som er den høyeste veksten i Nord-Trøndelag. Dette skyldes hovedsakelig at kommunen kommer godt ut av endringer i utgiftsutjevningen, og her særlig av økningen av utgiftsbehovet og endringene av kriteriedata. Det ordinære skjønnstilskuddet til kommunen har også økt betydelig.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nord-Trøndelag i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Nord-Trøndelag har 15 av 24 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 33129 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22228 kroner.

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Nord-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,2 prosent i 2006, som er 1,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

• Nord-Trøndelag fylkeskommune vinner på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men taper betydelig mer på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen

Finansielle indikatorer

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var –11 899 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2172 kroner.