• Fiskeri- og kystforvaltningen gir en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelverksendringer o.l.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket.
• Det settes av midler til drift av fyrmuseumsnettverket. Lofotmuseet er ett av museene som deltar i nettverket.
• Det settes av 33 millioner kroner til reparasjon av moloen i Laukvik. Videre settes det av midler til utbygging av fiskerihavnene i Værøy (11,8 millioner kroner) og Melbu (12 millioner kroner).
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Bukkholmen i Herøy kommune, Ramberg i Flakstad kommune, Fiskebølvika i Hadsel kommune, Lødingen i Lødingen kommune og Svolvær i Vågan kommune.
• Utbedring av farleden i Tjeldsundet sluttføres i 2006.
• Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14, omfattende Nordland fylke med unntak av den nordre delen, videreutvikles med en distriktsstab på Drevjamoen i Vefsn kommune.
• Videregående fagskolevirksomhet innen luftvernutdannelsen planlegges flyttet fra Rygge til Bodø hovedflystasjon som en del av luftvernbataljonen.
• Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner inkl. mva. til fortsatt prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten i Fauske kommune med 100-125 plasser.
• Det er i gangsatt en prosess for samlokalisering av Hovedredningssentralen Nord- Norge og Bodø Radio. Etter planen skal de to etatene være samlokalisert primo 2006.Den fysiske nærheten mellom Hovedredningssentralen og Kystradioen gjør at disse kan gi samtidig respons når en hendelse inntreffer. Det er gode erfaringer med tilsvarende samordning og samlokalisering av Kystradioen og Hovedredningssentralen i Sør Norge.
• Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 5,25 millioner kroner. 4,5 millioner kroner foreslås fordelt jevnt mellom de tre store konsoliderte museene Helgeland Museum, Salten Museum og Museum Nord. Videre er det foreslått 0,75 millioner kroner i kompensasjon til Salten Museum og Museum Nord for økt arbeidsgiveravgift. Statstilskuddet til Nordland Teater foreslås økt med i alt 2 millioner kroner til drift og 0,8 millioner kroner til økt husleie i nye lokaler.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Vern av området Visten/Lomsdal gjennomføres i tråd med Nasjonalparkplanen.
• Videreføring av bevilgningene på ca. 25 millioner kroner for å redde villakstammene, hovedsaklig til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. En del av disse midlene går til av arbeidet med nedkjemping av parasitten i Vefsna.
• Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. I tillegg øker budsjettet til ivaretakelse av viktige naturverdier i norske verdensarvområder med 1,1 millioner kroner til 2,1 millioner kroner, herunder Vegaøyene.
• Det foreslås 4,9 millioner kroner til ulike tiltak for å styrke fjellrevbestanden. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan, bla innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll og foring av fjellrev og overvåking. Fjellreven på Børgefjell i Nordland og Nord-Trøndelag fylker er en del av dette prosjektet.
• Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetteri Lofoten og Vesterålen, samt i ytre strøk av Troms, rundt Nordkapp og Varangerfjorden.
• Økt bevilgning til MAREANO-programmet med 7,9 millioner kroner. MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil være i nordområdene.
• Forebyggingstiltak på rovvilt er økt med 5 millioner kroner fra 32 millioner til 37 millioner kroner.
• 230 millioner kroner er foreslått bevilget til stamvegprosjektet E10 Lofotens fastlandsforbindelse. Prosjektet er en videreføring av tidligere anlegg som ble avsluttet med bru over Raftsundet. Videreføringen omfatter bygging av ny veg fra Raftsundet, langs Ingelsfjorden og over til Øksfjorden som krysses med to bruer. Vegen går så videre i tunnel på østsiden av Innerfjorden og gjennom Sørdalen til Gullesfjordbotn, der den knyttes til eksisterende E10. Prosjektet omfatter i alt 30 kilometer ny veg. Anleggsarbeidene tok til i 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2007.
• 85 millioner kroner er foreslått bevilget til stamvegprosjektet E12 Umskaret. Prosjektet omfatter dels bygging av ny veg og dels utbedring av eksisterende veg på en 9,5 kilometer lang strekning. I utbyggingen inngår blant annet en 3,6 kilometer lang tunnel. Anleggsarbeidene startet i april 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2006.
• Det er ellers lagt opp til å fullføre arbeidene på E6/riksveg 80 i Fauske sentrum.
• Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 136 millioner kroner, medregnet 27 millioner kroner til rassikring. De ordinære riksvegmidlene vil bli brukt til å videreføre arbeidene på riksveg 808 Finnfjord – Lakshusnes – Åsen. Opprustningen av riksveg 81 på Hamarøy skal fullføres neste år. I tillegg legges det opp til å starte utbedringen av riksveg 85 på strekningen Kåringen – Lødingen. Dessuten prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. Beløpet på 27 millioner kroner til rassikring skal gå til tiltak på E10 i Fjøsdalen.
• 71,5 millioner kroner er avsatt til utbygging av fjernstyring og automatisk togkontroll på Nordlansbanen mellom Grong og Bodø. Utbyggingen vil bidra til enda tryggere og mer pålitelig trafikk på Nordlandsbanen. Beløpet er fordelt med 28,5 millioner kroner til strekningen Grong – Mosjøen og 43 millioner kroner til strekningen Mosjøen – Bodø. Utbygging av Eiterstrømmen kryssingsspor inngår som en del av prosjektet fjernstyring Grong – Mosjøen. Arbeidet med denne utbyggingen tok til i 2005 og avsluttes i 2006. Eiterstrømmen kryssingsspor vil bidra til høyere kapasitet og mer fleksibel trafikkavvikling på Nordlandsbanen.
• Det foreslås en bevilgning på 353,2 millioner kroner til Høgskolen i Bodø. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til tre nye doktorgradsstillinger ved denne høyskolen. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet. Budsjettrammen er foreslått økt med 2,3 millioner kroner som følge av Stortingets vedtak om å forlenge siviløkonomstudiet til fem år.
• Det foreslås en bevilgning på 144,1 millioner kroner til Høgskolen i Narvik. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling.
• Det foreslås en bevilgning på 103,7 millioner kroner til Høgskolen i Nesna. Det er lagt inn resterende bevilgning til en doktorgradsstilling opprettet i 2005-budsjettet. Budsjettrammen er redusert med 11,2 millioner kroner på grunn av utfasing av utstyr til nytt bygg, slik at samlet utstyrsbevilgning til nybygget er på 5,5 millioner kroner i 2006. Videre er rammen økt med 8 millioner kroner til økte utgifter til husleie for nybygget.
• I løpet av 2006 vil ca. 30 prosent av innbyggerne og kommunene i Nordland kunne bruke og ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Nordland kan bruke ByggSøk til å fylle ut byggesøknader på Internett, skrive ut og sende kommunen.
• Det er foreslått ei løyving på 201,28 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 2,9 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,1 prosent. Kommunene i Nordland anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Veksten i kroner per innbygger er imidlertid noe høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at kommunene i Nordland likevel har en lavere prosentvis nominell vekst er at kommunene i Nordland har et betydelig høyere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet.

Andre forhold som forklarer veksten i de frie inntektene i forhold til landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Nordland taper på økning i skatteandelen og avvikling av ekstraordinært skjønn
• Kommunene i Nordland vinner på omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (skjønn).

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2005 til 2006. 24 av 44 kommuner har en anslått vekst over landsgjennomsnittet. 18 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst. Veksten til de enkelte kommunene er imidlertid påvirket av at fylkesmannen holdt tilbake skjønn fra enkelte kommuner i 2005 som ble fordelt gjennom budsjettåret, jf. omtale over.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 105 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Nordland hadde i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter under landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Nordland hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Dønna kommunes tilfelle ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommuner, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 31 241 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,9 prosent i 2006, som er 2,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

• Nordland fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet.
• Nordland fylkeskommune taper på avvikling av ekstraordinært skjønn og økning i skatteandelen
• Nordland fylkeskommune vinner på omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (skjønn).

Finansielle indikatorer

Nordland fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 8,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 375 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.