• I Innst. S. nr. 129 (1998-1999) om regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet, jf. St. meld. nr. 11 (1998-1999), ble Hjerkinn skytefelt vedtatt nedlagt. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål er foreslått opprettet som et totalprosjekt, hvor fase I vil starte opp i 2006. Denne fasen omfatter bl.a. eksplosivrydding, overvåking og sikring av forurensning i skytefeltet, landskapstilpasning, riving av bygninger og fjerning av veier i området.
• Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (KKIS) på Jørstadmoen vil være under videre oppbygging i 2006.
• Forsvarets arkivadministrasjon er etablert på Jørstadmoen og videreutvikler den sentrale arkivtjenesten for hele Forsvarets militære organisasjon.
• Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 1,5 millioner kroner. 1 million kroner av dette går til det konsoliderte museet Gjøvik & Toten museum – Mjøssamlingene. Tilskuddet til Lillehammer Kunstmuseum foreslås styrket med 0,5 millioner kroner. Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene foreslås gitt status som knutepunktinstitusjon og tilskuddet er styrket med 0,4 millioner kroner.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse, med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006. Videreføring av stavkirkeprogrammet: Restaureringsarbeid på Reinli stavkirke.
• Forebyggingstiltak på rovvilt er økt med 5 millioner kroner fra 32 millioner til 37 millioner kroner.
• I alt 94,7 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet ”riksveg 4 omlegging ved Raufoss”. Av de foreslåtte midler forutsettes 3,5 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 13 kilometer ny veg øst for Raufoss. Anleggsarbeidene startet i november 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i juli 2006.
• For riksveg 15 Otta - Måløy er det foreslått en statlig investeringsramme på 40 millioner kroner, og innenfor denne rammen prioriteres omlegging av riksveg 15 utenom tettstedet Vågåmo. Dette prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2006.
• I tråd med Stortingets prioritering legges det opp til å starte utbyggingen av E6 på stamvegstrekningen Tingberg – Tretten i Oppland. Igangsettingen av dette arbeidet er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet, går det fram av budsjettforslaget.
• For E6-strekningen Oslo – Trondheim er det blant annet prioritert en rekke mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak.
• Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 29,5 millioner kroner. Midlene skal nyttes til å starte arbeidene på prosjektet riksveg 33 Odnes – Sollien. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak og midler til planlegging.
• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på 1580 millioner kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog er det satt av om lag 67 millioner kroner til kjøp av persontransporttjenester med tog på Gjøvikbanen (Oslo – Gjøvik). Dette har sammenheng med at selskapet NSB Anbud AS fra andre halvår 2006 overtar persontogdriften på Gjøvikbanen.
• Det foreslås en bevilgning på 205,6 millioner kroner til Høgskolen i Lillehammer. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til to nye doktorgradsstillinger ved denne høyskolen. Det er lagt inn midler til en doktorgradsstilling opprettet i 2005-budsjettet.
• Det foreslås en bevilgning på 144,1 millioner kroner til Høgskolen i Gjøvik. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til en ny doktorgradsstilling, og det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet.
• I løpet av 2006 vil ca. 60 prosent av innbyggerne og 50 prosent av kommunene i Oppland kunne bruke og ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Oppland kan bruke ByggSøk til å fylle ut byggesøknader på Internett, skrive ut og sende kommunen.
• Regjeringa foreslår ei løyving på 77,153 millionar kroner til utviklingstiltak i Oppland fylkeskommune over kapittel 551 post 64. Løyvinga gjeld forsøket "Fritt fram". Fleire departement løyver midlar til forsøket. Løyvinga skal medverke til å gi enda meir kraft i det regionale utviklingsarbeidet. Bruken av midlane skal skje ut frå ei prioritering i det regionale partnarskapsforumet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,5 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,7 prosent. Kommunene i Oppland anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Oppland er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

• Endringer i utgiftsutjevningen, inklusive økning i utgiftsbehovet og endringer i kriteriedata.
• En noe høyere vekst i ordinært skjønn enn landet for øvrig.

I Oppland har 12 av 26 kommuner en vekst fra 2005 til 2006 som er høyere enn eller lik landsgjennomsnittet Vekstprosenten varierer fra 1 prosent til 4,7 prosent. Variasjonen kommunene i mellom skyldes ulike i noen grad variasjoner i overføring av selskapsskatt i kroner per innbygger.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Seks av fylkets 26 kommuner ligger over landsgjennomsnittet for utgiftskorrigerte inntekter.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Oppland hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil i være sammenlignbar med andre årganger (i Gausdals tilfelle kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 21 002 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 prosent i 2006, som er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent.

At veksten for Oppland er lavere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at:

• Oppland fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen, men vinner på øvrige oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen.
• Oppland fylkeskommune taper på avviklingen av det ekstraordinære skjønnet.
• Oppland fylkeskommune taper noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen, men tjener på endringen av korreksjonsordningen for statlige og frittstående skoler.

Finansielle indikatorer

Oppland fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 6,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 1 451 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.