• Fiskeri- og kystforvaltninga gjev ein sakshandsamingsgaranti på tre månader, som berre skal kunne fråvikast om forseinkinga skuldast naudsynte innspel frå andre styresmakter, regelverksendringar o.l.
• Det skal opprettes en sivil redningshelikopterbase i Florø. Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget er det lagt vekt på at kravene til den sivile redningshelikoptertjenesten ved basen i Florø, skal være sammenlignbar med den tjenesten som utføres av Luftforsvarets 330-skvadron på de øvrige redningshelikopterbasene. Justisdepartementet ser videre på mulighetene for å samordne helikoptertjenester i området. Drift av basen planlegges utlyst i markedet høsten 2005, med planlagt oppstart i 2007. Basen vil få døgnkontinuerlig tilstedevakt (15 minutters beredskap) fra oppstart.
• Tilskuddet til opera Nordfjord er foreslått styrket med 0,5 millioner kroner til nærmere 1,3 millioner kroner i 2006.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Verneplan for edellauvskog gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.
• Videreføring av bevilgningene på ca 25 millioner kroner for å redde villakstammene, hovedsaklig til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. En del av disse midlene går til av arbeidet med nedkjemping av parasitten i Lærdalselva.
• Økt samlet innsats til de norske verdensarvområdene med 7 millioner kroner fra 17,9 til 24,9 millioner kroner. I tillegg øker budsjettet til ivaretakelse av viktige naturverdier i norske verdensarvområder med 1,1 millioner kroner til 2,1 millioner kroner, herunder Vestnorsk fjordlandskap.
• Økt bevilgning til vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen, særlig satsing på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, herunder stavkirker og verdifull kirkekunst i disse, med 4,8 millioner kroner fra 20,9 millioner kroner i 2005 til 25,7 millioner kroner i 2006.
• Videreføring av stavkirkeprogrammet: Restaureringsarbeid på Borggund stavkirke.
• For stamvegstrekningene E 39 Bergen – Ålesund med tilknytninger er det for neste år foreslått en statlig investeringsramme på 209,1 millioner kroner. Midlene skal blant annet nyttes til å fullfinansiere den fullførte utbyggingen av strekningen Storebru – Knapstad på riksveg 5 mellom Førde og Florø. I tillegg fullfinansieres prosjektet riksveg 5 Kjøsnes – Skei, som ventes åpnet for trafikk i juli 2006. I budsjettforslaget prioriteres dessuten mindre investeringstiltak, blant annet mindre utbedringer og bygging av gang- og sykkelveger.
• 70 millioner kroner i statlige midler er foreslått til arbeid på stamvegstrekningen E16 Voldum – Borlaug – Seltun. Denne strekningen er en flaskehals både for trafikken som går gjennom Hemsedal (riksveg 52) og trafikken over Fillefjell (E16). Prosjektet omfatter 8,5 kilometer ny veg, medregnet 1,9 kilometer tunnel og tre bruer. Prosjektet, som ventes åpnet for trafikk i 2008, vil føre til en innkorting av E16 med om lag 2 kilometer.
• For stamvegstrekningen riksveg7/riksveg 52 Hønefoss – Gol – Borlaug er det for 2006 foreslått en statlig investeringsramme på 10 millioner kroner. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til trafikksikkerhetstiltak.
• Til ”øvrige riksveger”, det vi si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på i alt 158 millioner kroner for 2006. Av dette beløpet gjelder 156 millioner kroner forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet), mens 2 millioner kroner er midler som er foreslått bevilget over den særlige budsjettposten for rassikring. Midlene på denne budsjettposten kommer i tillegg til at det også innenfor ordinære riksvegbevilgninger vil bli brukt betydelige midler til utbyggingstiltak som fører til rassikringsgevinst. Vestlandsrådet har sluttet seg til videreføringen av arbeidet med rassikring av Stedjeberget på riksveg 55 og av riksveg 617 på strekningen Gotteberg – Kapellneset nord for Måløy. Midlene for ”øvrige riksveger” skal ellers nyttes til å fullfinansiere halvferdige utbedringsarbeider på riksveg 61 mellom Naveosen og grensen mot Møre og Romsdal. I tillegg er det satt av midler til mindre investeringstiltak.
• Det foreslås en bevilgning på 209,2 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane. Det er lagt inn resterende bevilgning til en doktorgradsstilling opprettet i 2005-budsjettet. Mange institusjoner er geografisk spredt på flere studiesteder med til dels store avstander mellom enhetene. Som et ledd i arbeidet med å skape en mer formålstjenelig utdanningsstruktur, samt legge til rette for kvalitet og god ressursutnyttelse, foreslår departementet en budsjettreduksjon som svarer til innsparingen en får ved å legge ned studiestedet Sandane ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Videre foreslås det å nedlegge ingeniørutdanningen ved høyskolen, dette med bakgrunn i sviktende rekruttering og små fagmiljøer.
• I løpet av 2006 vil ca. 30 prosent av innbyggerne og kommunene i Sogn og Fjordane kunne bruke og ta i mot byggesøknader elektronisk. Alle søkere i Sogn og Fjordane kan bruke ByggSøk til å fylle ut byggesøknader på Internett, skrive ut og sende kommunen.
• Det er foreslått ei løyving på 64,21 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen (i de fleste tilfeller er dette økonomiplanen). Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,4 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,6 prosent. Kommunene i Sogn og Fjordane anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Viktige forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Sogn og Fjordane er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er:

• kommunene i Sogn og Fjordane vinner samlet sett noe på endringene i utgiftsutjevningen

I Sogn og Fjordane har 13 av 26 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Det er visse forskjellen kommunene i mellom. Om lag 4,5 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sogn og Fjordane i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter 103 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sogn og Fjordane hadde 20 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Flora, Aurland og Førde kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 40638 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent i 2006, som identisk med landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

• Sogn og Fjordane fylkeskommune tjener på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen og momskompensasjonen, men taper noe øvrige overgangordninger.
• Sogn og Fjordane fylkeskommune vinner på endringer i utgiftsutjevningen, og her særlig økning av utgiftsbehovet og endringer i korreksjonsordningen

Finansielle indikatorer

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 280 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2172 kroner.