• Innsatsen i Tromsø for å gjøre torsk til en betydelig oppdrettsart videreføres, og tilskuddet til Fiskeriforskning foreslås økt reelt med 6,6 millioner kroner for å dekke full innfasing av driftskostnader og husleie knyttet til avlsstasjonen på Kraknes.
• Det foreslås satt av 3,5 millioner kroner til å styrke markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø.
• Grunnbevilgningen til Fiskeriforskning videreføres.
• Fiskeri- og kystdepartementet har de tre årene gitt til sammen 12 millioner kroner i tilskudd til etableringen av en marin biobank i Tromsø (MarBank), og derigjennom fulgt opp forpliktelsene til etableringen av biobanken. Biobanken åpnes høsten 2005. For å sikre driften i oppstartsfasen legger Fiskeri- og kystdepartementet opp til å gi et tilskudd på 2 millioner kroner til drift av banken i 2006.
• Det foreslås satt av 5 millioner kroner til programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT).
• Fiskeri- og kystforvaltningen gir en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelverksendringer og lignende.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket.
• Tilskudd til selfangst videreføres i budsjettet for 2006.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavner i Stakkvik i Karlsøy kommune, Torsken i Torsken kommune, Oldervik i Tromsø kommune og Rødsand i Tranøy kommune.
• Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16, omfattende Troms fylke og nordre del av Nordland fylke, videreutvikles med en distriktsstab på Elvegårdsmoen, Bjerkvik.
• 337 skvadron (kystvakthelikoptrene) er besluttet videreført på Bardufoss flystasjon.
• Fra 1.1.2006 blir det opprettet et namsfogdkontor i Tromsø og Karlsøy kommune som administrativt er lagt under politidistriktet. Namsfogdkontoret vil overta de sivile rettspleieoppgavene fra det kommunale forliksrådet.
• Tilskuddet til museene er foreslått styrket med 1,5 millioner kroner. Tilskuddet er foreslått likt fordelt mellom tre av museene (Midt-Troms Museum, Perspektivet og Nordnorsk Kunstmuseum). Tromsø Symfoniorkester er foreslått en økning i statstilskuddet for 2006 på 2,2 millioner kroner til i alt nærmere 11 millioner kroner. Hålogaland Teater får en økning på i alt 6,9 millioner kroner til drift i nytt teaterhus – samlet statstilskudd i 2006 på 30 millioner kroner.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Blå-grønn matallianse – NOFIMA AS
  I forbindelse med arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blågrønne sektoren er det vedtatt å etablere et holdingselskap for den næringsrettede FoU-virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med datterselskap i Bergen, Ås og Tromsø. Selskapene dannes ut fra Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS, samt relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. For å legge til rette for etableringen fra senest 1. januar 2007, er NOFIMA AS (Norsk Fiskeri- og Matforskning AS) etablert i 2005.
• Verneplan for rike lauvskoger i Troms gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.
• Vern av Øvre Dividal (utvidelse av eksisterende verneområde) og Sørdalen/Isdalen er planlagt gjennomført i tråd med Nasjonalparkplanen.
• Sjøkartlegging langs norskekysten fortsetter ytterst i Lofoten, Kvænangen, rundt Nordkapp og Varangerfjorden.
• Økt bevilgning til MAREANO-programmet med 7,9 millioner kroner. MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil være i nordområdene.
• Forebyggingstiltak på rovvilt er økt med 5 millioner kroner fra 32 millioner til 37 millioner kroner.
• For ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en samlet statlig investeringsramme på til sammen 88 millioner kroner, medregnet 33 millioner kroner som er oppført under den særlige budsjettposten ”Rassikring”. I tillegg er det regnet med om lag 36 millioner kroner i drivstoffavgift fra ”Tromsøpakke 2”. De ordinære riksvegmidlene, det vil si 55 millioner kroner, vil bli brukt til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. Innenfor ”Tromsøpakke 2” vil midlene i 2006 i all hovedsak gå til utbedring av Langnestunnelen.
• Rassikringsmidlene, 33 millioner kroner, vil bli brukt til å fullfinansiere arbeidene på prosjektet riksveg 91 Ura og til statlig andel til prosjektet fylkesveg 294 Isbergan. I tillegg prioriteres mindre tiltak på E6.
• Til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene er det foreslått 150 millioner kroner i 2006. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen.
• Det foreslås en bevilgning på ca. 1,122 milliarder kroner til Universitetet i Tromsø. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til 20 nye doktorgradsstillinger ved dette universitetet. Videre er det lagt inn resterende bevilgning til stillinger opprettet i 2005-budsjettet. Det vil bli opprettet 30 nye studieplasser i odontologi fra høsten 2005, og kapasiteten vil gradvis bygges opp.
• Det foreslås en bevilgning på 105,9 millioner kroner til Høgskolen i Harstad.
• Det foreslås en bevilgning på 232,4 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø. Budsjettrammen er foreslått økt med 1,14 millioner kroner knyttet til utvidelse av jordmorutdanningen.
• Departementet foreslår å videreføre 4,5 millioner kroner til Norwegian Aviation College (NAC) til flygerutdanning i Tromsø/Bardufoss i budsjettet for 2006.
• Det er foreslått ei løyving på 125,95 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.
• Fylket er omfatta av kompensasjonen etter omlegginga av den differensierte arbeidsgivaravgifta i form av næringsretta utviklingstiltak. Midlane vil bli fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2006. Departementet legg opp til ei vidareføring av det arbeidet som vart gjennomført i fylka i 2004 og 2005.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,0 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 0,2 prosent. Kommunene i Troms anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Veksten i kroner per innbygger er imidlertid noe høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til at kommunene i Troms likevel har en lavere prosentvis nominell vekst er at kommunene i Troms har et betydelig høyere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet.

Andre forhold som forklarer veksten i de frie inntektene i forhold til landsgjennomsnittet er:

• kommunene i Troms taper noe på oppgaveendringer, innlemminger m.m. i overgangsordningen i inntektssystemet
• kommunene i Troms taper på økning i skatteandelen og avvikling av ekstraordinært skjønn
• kommunene i Troms tjener på kompensasjon for omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (ordinært skjønn)

Det er visse forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2005 til 2006. I underkant av 5 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst.

I Troms har 8 av 25 kommuner en vekst tilsvarende eller høyere enn landsgjennomsnittet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 110 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Troms har utgiftskorrigerte frie inntekter under 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Kvæfjord, Ibestad, Nordreisa og Kvænangen ser det imidlertid ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 37 254 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent i 2006, som er 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

• Troms fylkeskommune taper noe på endringer i kriteriedata
• Troms fylkeskommune taper på avvikling av ekstraordinært skjønn og økt skatteandelen
• Troms fylkeskommune tjener på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen

Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 3,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 276 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.