• Fiskeri- og kystforvaltningen gir en saksbehandlingsgaranti på tre måneder, som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelverksendringer o.l.
• Det gis tilsagn om tilskudd til utbygging av fiskerihavn i Stavern i Larvik kommune.
• Arbeidet med farleden i Svelvikstrømmen videreføres.
• Fiskerimuseenes Nettverksråd er et nettverk av fiskerimuseer langs hele kysten. Det gis også i 2006 tilskudd til drift av nettverket.
• Fra 1.1.2006 blir det opprettet et namsfogdkontor i Tønsberg og Nøtterøy kommune som administrativt som er organisert under politidistriktet. Namsfogdkontoret vil overta de sivile rettspleieoppgavene fra det kommunale forliksrådet.

Noen kulturtiltak:
Tilskudd til en del tiltak fastsettes først etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2006. For disse tiltakene er det kun ført opp foreløpige beløp for 2006, og tiltakene er markert med hvit bakgrunn. Tall oppgitt i 1 000 kroner.

• Økt bevilgning til skjøtsel og vedlikehold av automatisk fredete kulturminner med 3 millioner kroner, herunder Kaupangundersøkelsen.
• Til stamvegprosjektet E 18 Kopstad – Gulli er avsatt i alt 335 millioner kroner, fordelt med 145 millioner kroner i statlige riksvegbevilgninger og 190 millioner kroner i bompengemidler. Prosjektet omfatter bygging av 12 kilometer firefelts veg med 29 meter bredde. Utbyggingen fører til at E18 får sammenhengende firefelts standard mellom Eik i Buskerud og Tønsberg i Vestfold. Anleggsarbeidene tok til i august 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2007.
• Til ”øvrige riksveger”, det vil si riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 51,3 millioner kroner til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). I tillegg er det regnet med at Vestfold får stilt til disposisjon 227 millioner kroner i bompenger til videreføring av Tønsbergpakken. Arbeidene på prosjektet riksveg 311 Ringveg øst–vest og gang- og sykkelveg langs riksveg 308 mellom Kjøpmannskjær og Verdens ende vil bli videreført i 2006. Forutsatt avklaring av endelig løsning, legges det i tillegg opp til å starte arbeidene med ny trafikkløsning for Sykehuset i Vestfold, i Tønsberg. Den statlige rammen er prioritert til mindre investeringstiltak og bygging av gang- og sykkelveger, går det fram av budsjettforslaget.
• Det foreslås en bevilgning på 262,4 millioner kroner til Høgskolen i Vestfold. I forbindelse med opptrappingsplanen for doktorgradsstillinger er det lagt inn midler til tre nye stillinger. Det er også lagt inn resterende bevilgning til en stilling opprettet i 2005-budsjettet. Det foreslås å bevilge 55 millioner kroner til videreføring av byggeprosjektet for å samlokalisere høyskolen på Bakkenteigen. Budsjettrammen er økt med 1,2 millioner kroner til vitenskapelig utstyr til fagområdet mikroteknologi ved denne høyskolen.
• Det er foreslått ei løyving på 5,4 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551 post 60. Midlane skal medverke til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet.

Anslag på vekst i frie inntekter (regnet fra anslag på regnskap)

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,4 prosent. Veksten er da regnet fra anslag på regnskap for 2005.

Prisveksten 2005-2006 er anslått til 2,8 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette knyttes til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Vestfold

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Fra 2005-2006 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,3 prosent.

Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 3,8 prosent. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 2,8 prosent, gir det en reell vekst på 1,0 prosent. Kommunene i Vestfold anslås å få en vekst i de frie inntektene som er 0,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Vestfold er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er at kommunene:

• Taper noe mindre enn landsgjennomsnittet på endringen i selskapsskatt og avviklingen av ekstraordinært skjønn.

Ni av Vestfolds 14 kommune har en større vekst enn landsgjennomsnittet. Det er en viss forskjell i veksten kommunene imellom. Kommunen med høyest vekst har 4,8 prosent, mens kommunen med lavest vekst har 2,7 prosent.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2004 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Kun en kommune i Vestfold hadde utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge rundt 3 prosent. av driftsinntektene. Kommunene i Vestfold hadde i 2004 et netto driftsresultat på 1,3 prosent. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2004. Dette gjør at netto lånegjeld for 2004 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 20 104 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2004. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 22 228 kroner.

Vestfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2005-2006

Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent. i 2006, som er 1,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,0 prosent.

At veksten for Vestfold fylkeskommune er lavere enn landsgjennomsnittet kan forklares ved at:

• Vestfold fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen.
• Vestfold fylkeskommune taper også noe på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregningen av utgiftsutjevningen.
• Vestfold fylkeskommune taper noe på omleggingen av korreksjonsordningen for statlige og frittstående skoler og på økningen i utgiftsbehovet.

Finansielle indikatorer

Vestfold fylkeskommune hadde i 2004 et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 3 330 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 172 kroner.