Skattereformen

Prosessen så langt

Regjeringen Bondevik II satte 11. januar 2002 ned et ekspertutvalg ledet av tidligere finansminister Arne Skauge som skulle vurdere endringer i inntekts- og formuesskatten. Utvalget avga sin innstilling – NOU 2003: 9 Skatteutvalget – til Finansdepartementet 6. februar 2003. Innstillingen ble deretter sendt på en bred høring.

26. mars 2004 la Regjeringen frem en stortingsmelding om skattereform – St.meld. nr. 29 (2003-2004) (skattemeldingen). På bakgrunn av Stortingets behandling av skattemeldingen (se Innst. S. nr. 232 (2003-2004), ble det lagt frem lovforslag i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) sammen med statsbudsjettet for 2005. Størstedelen av lovendringene knyttet til skattereformen ble deretter vedtatt høsten 2004.

I tillegg ble det 8. september 2004 satt ned et offentlig utvalg som skulle vurdere særskilt om skattleggingen av eiere av enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.) skulle knyttes til uttak av overskuddet fra foretaket. Utvalget, som ble ledet av advokat Marianne Iversen, avga sin innstilling NOU 2005: 2 Uttaksutvalget til Finansdepartementet 12. januar 2005. Utvalgets forslag ble fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005), og lovendringer ble vedtatt våren 2005.

I tillegg til dette er skattereformen fulgt opp med endringer i skattesatsene vedtatt i budsjettet for 2005, og i forslaget fra regjeringen Bondevik II til skattesatser for 2006.

Hovedelementene i skattereformen:

Skattereformen bygger på en videreføring av skattesatsen på 28 prosent for selskapsoverskudd og annen kapitalinntekt og den progressive beskatningen av arbeidsinntekter. Delingsmodellen, som skulle fungere som en ”bro” mellom beskatningen av personer og selskaper, har ikke fungert etter hensikten, og blir opphevet. I stedet er det vedtatt en skjermingsmetode, hvor den delen av nærings- og selskapsinntekten som overstiger en beregnet risikofri avkastning på den investerte kapitalen, skattlegges enten etter de progressive satsene som gjelder for arbeidsinntekt, eller som alminnelig inntekt både når den opptjenes i selskapene og når den utbetales til selskapseierne.

For aksjeselskaper gjøres dette ved at overskuddet skattlegges som alminnelig inntekt på selskapets hånd. I tillegg skattlegges aksjeutbytte slik at den delen av utbyttet som overstiger en beregnet risikofri avkastning, skattlegges som alminnelig inntekt hos personlige aksjonærer.

Tilsvarende regler er gitt for deltakerlignede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.). Her skattlegges selskapsoverskuddet løpende som alminnelig inntekt på deltakernes hånd, samtidig som den delen av utdelt overskudd som overstiger risikofri avkastning, også skattlegges som alminnelig inntekt hos selskapsdeltakerne.

Samlet gir dette en skatt på selskapsoverskudd som deles ut til fysiske personer på 48,16 prosent, både for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper.

For selvstendig næringsdrivende som driver virksomheten sin gjennom enkeltpersonforetak, skal det som etter den tidligere delingsmodellen beregnes en personinntekt som skattlegges med de progressive satsene som gjelder for arbeidsinntekter (trygdeavgift og toppskatt). Også her skjermes en beregnet risikofri avkastning på kapitalen. Den delen av kapitalen som er finansiert ved låneopptak skjermes gjennom fradrag for faktiske gjeldsrenter.

Likebehandling av faktiske arbeidsinntekter forutsetter at forskjellene i marginalskatt på lønnsinntekter og aksjeinntekter reduseres tilstrekkelig når delingsmodellen avvikles fra 2006. I skattemeldingen ble det lagt til grunn at toppskattesatsene reduseres til henholdsvis 7 og 12 pst. i trinn 1 og trinn 2. I 2005 ble toppskattesatsene redusert med henholdsvis 1,5 og 4 prosentpoeng i trinn 1 og trinn 2. For 2006 foreslår Regjeringen å redusere satsene med ytterligere 5 og 3,5 prosentpoeng til henholdsvis 7 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. I tillegg foreslås det å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 16 G (om lag 971000 kroner). Disse endringene er i tråd med Skaugeutvalgets forslag. Marginalskatten på lønnsinntekt (inkl. arbeidsgiveravgift) blir dermed 49,9 pst. i trinn 1 og 54,3 pst. i trinn 2, jf. tabell nedenfor.

Tabell Høyeste marginalskatt på lønnsinntekt, næringsinntekt og aksjeinntekt

1992-regler

2004-regler

2005-regler

Forslag 2006

Høyeste marginalskatt på lønnsinntekt, inkl. arbeidsgiveravgift

- Trinn 1

53,1

55,6

54,3

49,9

- Trinn 2

56,1

64,7

61,5

54,3

 

 

 

 

Høyeste marginalskatt på næringsinntekt, høy trygdeavgift 10,7 pst.1

- Trinn 1

48,2

52,2

50,7

45,7

- Trinn 2

48,8

55,3

54,2

50,7

 

 

 

 

 

Høyeste marginalskatt på primærnæringsinntekt, trygdeavgift 7,8 pst.1

- Trinn 1

45,3

49,3

47,8

42,8

- Trinn 2

48,8

55,3

51,3

47,8

 

 

 

 

Høyeste marginalskatt på utbytte og uttak

 

28,0

28,0

28,0

48,2

1 T.o.m. 2004 var trygdeavgiften 7,8 pst. for næringsinntekter over 12 G.

Kilde: Finansdepartementet.

For aksjeselskaper som eier aksjer i andre aksjeselskaper er det vedtatt en fritaksmetode, hvor aksjeutbytte og aksjegevinster ikke skattlegges, og det gis ikke fradrag for aksjetap. Fritaksmetoden skal gjelde både for norske selskapsaksjonærer og for selskapsaksjonærer hjemmehørende i andre EØS-land. Fritaksmetoden skal ikke gjelde for aksjeinntekter fra lavskatteland utenfor EØS, og heller ikke dersom et norsk selskap har mindre enn 10 prosent eierandel i et selskap hjemmehørende utenfor EØS.

I skattemeldingen foreslo Regjeringen å halvere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes ned med sikte på avvikling. Formuesskatten gir svært ulik skattebelastning avhengig av hvordan formuen er plassert og svekker incentivene til sparing og investering. Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med om lag 1,9 milliarder kroner påløpt i 2006.

I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Regjeringen viderefører dette arbeidet som startet i forbindelse med budsjettet for 2005. Særregler snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen i skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene ved skattlegging. Regjeringen foreslår enkelte innstramminger i 2006 som samlet beløper seg til om lag 1,3 mrd. kroner påløpt. Forslagene omfatter blant annet økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC. I tillegg foreslår Regjeringen på nytt å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Som et ledd i skattereformen er også fordelsbeskatningen på egen bolig og fritidsbolig opphevet, med virkning fra inntektsåret 2005.

Nedenfor følger en oversikt over de viktigste systemendringene i forbindelse med skattereformen:

Skattereformen - de viktigste systemendringene

Tidligere regler

Nye regler

I kraft

Aksjeinntekter opptjent av norsk personlig aksjonær

Aksjeutbytte fra norsk selskap: Formell skatteplikt, men full godtgjørelse, som innebærer at utbyttet i praksis ikke skattlegges på aksjonærens hånd.

Aksjeutbytte fra utenlandsk

selskap: Full skatteplikt, fradrag i norsk skatt for kildeskatt på utbyttet betalt til den staten hvor selskapet er hjemmehørende.

Aktive aksjonærer skattlegges i tillegg etter delingsmodellen, med progressiv skatt (trygdeavgift og toppskatt) på en beregnet arbeidsdel av selskapets overskudd, uavhengig av om overskuddet ble delt ut som utbytte.

Aksjegevinst er alltid skattepliktig inntekt, og tap på aksjer fradragsberettiget.

Ved beregning av gevinst eller tap godskrives aksjonæren inntekt som er skattlagt i selskapet i aksjonærens eiertid, gjennom de såkalte RISK-reglene (RISK = Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital). Slik regulering gis bare for aksjer i norske selskaper.

Aksjeutbytte skattlegges etter en aksjonærmodell, med skatteplikt for den delen av utbyttet som overstiger en beregnet risikofri avkastning. Reglene om godtgjørelse oppheves

Aksjonærmodellen gjelder bare utbytte fra selskap hjemmehørende i Norge eller et annet EØS-land.

Utbytte fra selskap hjemmehørende i land utenfor EØS skattlegges som tidligere, dvs. full skatteplikt, men med fradrag i norsk skatt for kildeskatt.

Delingsmodellen oppheves.

Aksjegevinst alltid skattepliktig, og aksjetap alltid fradragsberettiget.

RISK-reglene oppheves, og gir ikke lenger opp- eller nedregulering av gevinst eller tap.

1.1.2006

Som en overgangsregel ble det for 2005 innført samme rett til godtgjørelse for utbytte fra selskap i EØS-land som for utbytte fra norsk aksjeselskap.

Aksjeinntekter opptjent av norsk aksjeselskap

Utbytte, gevinster og tap behandles som beskrevet for personlige aksjonærer ovenfor.

Aksjeutbytte og aksjegevinster er fritatt for skatt (fritaksmetoden). Motstykket er at det ikke er fradragsrett for tap på aksjer.
Fritaksmetoden gjelder ikke:

  • aksjer i selskap i lavskatteland utenfor EØS.
  • porteføljeaksjer (dvs. ved mindre enn 10 prosent eierandel) i selskap i land utenfor EØS.

For disse aksjene er det fortsatt skatteplikt for utbytte, skatt på aksjegevinster og fradragsrett for aksjetap.

Fritaksmetoden trådte ikraft 1.1.2004 for utbytte, og 26.3.2004 for aksjegevinster og -tap

Aksjeutbytte fra norsk aksjeselskap til utenlandsk aksjonær

Plikt til å svare kildeskatt til Norge på utbyttet. Skattesatsen er i utgangspunktet 25 prosent, men er redusert i en rekke skatteavtaler som Norge har inngått med andre stater.

Hvis den utenlandske aksjonæren er et aksjeselskap hjemmehørende i et EØS-land kommer fritaksmetoden til anvendelse.

Personlige aksjonærer hjemmehørende i et annet EØS-land skattlegges etter aksjonærmodellen på samme måte som norske personlige aksjonærer.

For aksjonærer utenfor EØS (både personer og selskaper) gjelder reglene om kildeskatt som tidligere.

1.1.2004

1.1.2006

(Som en overgangsregel er disse aksjonærene fritatt for kildeskatt i 2005.)

Ansvarlig selskap, kommandittselskap og andre deltakerlignede selskaper.

Selskapets overskudd skattlegges løpende som alminnelig inntekt hos deltakerne.

Aktive deltakere skattlegges i tillegg etter delingsmodellen, med progressiv skatt (trygdeavgift og toppskatt) på en beregnet arbeidsdel av selskapets overskudd, uavhengig av om overskuddet ble betalt ut til deltakerne.

Selskapets overskudd skattlegges løpende som alminnelig inntekt hos deltakerne.

Ved utdeling av selskapsoverskuddet til deltakerne, skattlegges i tillegg den delen av utdelingen som overstiger en beregnet risikofri avkastning på investeringen som alminnelig inntekt.

Delingsmodellen oppheves.

1.1.2006

Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak)

Overskuddet skattlegges løpende som alminnelig inntekt på eierens hånd.

Aktive eiere skattlegges i tillegg etter delingsmodellen med en progressiv skatt (trygdeavgift og toppskatt) på en beregnet arbeidsdel av selskapets overskudd.

Overskuddet skattlegges løpende som alminnelig inntekt på eierens hånd.

Eieren skattlegges i tillegg med en progressiv skatt (trygdeavgift og toppskatt) på løpende overskudd etter fradrag for en beregnet risikofri avkastning på kapitalen.

1.1.2006