Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler. Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning med videre, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) brukes lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, over tre år, som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler. For enslige utgjorde halvparten av medianinntekten 89 000 kroner i 2003 (OECD-skala).
Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå hadde 2,9 prosent av befolkningen en gjennomsnittlig treårsinntekt under halvparten av medianinntekten i perioden 2001-2003. Denne andelen var 2,4 prosent uten studenter. Dette tilsvarer om lag 95 000 personer.
Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og problemer. Mange har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Dette har ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold og dårlig helse. Unge enslige, barnefamilier med mange barn og innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.
Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20
Fattigdom forbindes i alminnelighet med at personer har en uakseptabel levestandard grunnet store økonomiske og materielle mangler. Fattigdom i Norge i dag er noe annet enn fattigdom historisk sett, og i internasjonal sammenheng. De aller fleste får dekket grunnleggende behov, som mat og drikke. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn en forståelse av fattigdom hvor personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning med videre, at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) brukes lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten, over tre år, som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler. For enslige utgjorde halvparten av medianinntekten 89 000 kroner i 2003 (OECD-skala).
Basert på inntektsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå hadde 2,9 prosent av befolkningen en gjennomsnittlig treårsinntekt under halvparten av medianinntekten i perioden 2001-2003. Denne andelen var 2,4 prosent uten studenter. Dette tilsvarer om lag 95 000 personer.
Fattigdom i Norge i dag rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og problemer. Mange har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. Dette har ofte sammenheng med lav utdanning, ustabile boforhold og dårlig helse. Unge enslige, barnefamilier med mange barn og innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.
Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet, programområde 09.20