Hovedtrekkene i pressepolitikken foreslås videreført. Produksjonstilskuddet til dagsaviser foreslås til 244,3 millioner kroner - en videreføring av det nominelle nivå for 2005.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om pressestøtte

Hovedtrekkene i pressepolitikken foreslås videreført. Produksjonstilskuddet til dagsaviser foreslås til 244,3 millioner kroner - en videreføring av det nominelle nivå for 2005.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om pressestøtte

Det er i budsjettforslaget for 2006 lagt inn en økning på 44 millioner kroner til styrking og utvikling av museene over hele landet, og den landsomfattende museumsreformen vil i 2006 fortsette på femte året. Etter de planene som opprinnelig ble skissert, skulle reformen i hovedsak vært fullført etter fem år, men det ligger nå an til at prosessen vil fortsette utover dette tidsrommet, selv om betydelige resultater til nå er oppnådd.

Det er allerede i ferd med å avtegne seg et tydelig museumslandskap, i tråd med abm-meldingens målsetting om færre og sterkere enheter i hvert fylke. Antallet selvstendige museer som direkte eller indirekte har nytt godt av statlige driftsmidler over kulturbudsjettet, var på sitt høyeste nærmere 350, mens den omfattende samorganiseringen som hittil er gjennomført, har brakt antallet ned i 97 konsoliderte museumsinstitusjoner. Antallet tidligere statsstøttede museer som foreløpig ikke har falt på plass innenfor en konsolidert struktur, er siste året redusert med over 50 enheter, og det gjenstår nå et titall museer.

Hovedutfordringen videre er å sikre god kvalitet og framdrift i de pågående prosessene med konsolidering og nettverksbygging. Dette vil kreve fortsatt økonomisk stimulans fra statlig hold, samtidig som reformens faglige tyngdepunkt må understrekes. De konsoliderte enhetene skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlingene til beste for samfunnet og det alminnelige publikum.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om museumsreformen

Det er i budsjettforslaget for 2006 lagt inn en økning på 44 millioner kroner til styrking og utvikling av museene over hele landet, og den landsomfattende museumsreformen vil i 2006 fortsette på femte året. Etter de planene som opprinnelig ble skissert, skulle reformen i hovedsak vært fullført etter fem år, men det ligger nå an til at prosessen vil fortsette utover dette tidsrommet, selv om betydelige resultater til nå er oppnådd.

Det er allerede i ferd med å avtegne seg et tydelig museumslandskap, i tråd med abm-meldingens målsetting om færre og sterkere enheter i hvert fylke. Antallet selvstendige museer som direkte eller indirekte har nytt godt av statlige driftsmidler over kulturbudsjettet, var på sitt høyeste nærmere 350, mens den omfattende samorganiseringen som hittil er gjennomført, har brakt antallet ned i 97 konsoliderte museumsinstitusjoner. Antallet tidligere statsstøttede museer som foreløpig ikke har falt på plass innenfor en konsolidert struktur, er siste året redusert med over 50 enheter, og det gjenstår nå et titall museer.

Hovedutfordringen videre er å sikre god kvalitet og framdrift i de pågående prosessene med konsolidering og nettverksbygging. Dette vil kreve fortsatt økonomisk stimulans fra statlig hold, samtidig som reformens faglige tyngdepunkt må understrekes. De konsoliderte enhetene skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlingene til beste for samfunnet og det alminnelige publikum.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om museumsreformen

Dansens Hus har drift med regelmessige danseforestillinger i midlertidige lokaler i Oslo. Dansens Hus arbeider med å realisere planer om permanente lokaler fra høsten 2006. I budsjettforslaget for 2006 er det lagt inn midler til husleie, drift og kapitalkostnader for kjøp av møbler og teknisk utstyr til nye lokaler.

Dansens Hus har drift med regelmessige danseforestillinger i midlertidige lokaler i Oslo. Dansens Hus arbeider med å realisere planer om permanente lokaler fra høsten 2006. I budsjettforslaget for 2006 er det lagt inn midler til husleie, drift og kapitalkostnader for kjøp av møbler og teknisk utstyr til nye lokaler.

Nasjonalmuseet ble etablert som egen stiftelse 1. juli 2003, og Riksutstillinger ble integrert i museet med virkning fra 1. juli 2005. Fem institusjoner er nå forent i en ny og enhetlig organisasjonsstruktur.

Den store utfordringen for Nasjonalmuseet de kommende årene er å finne løsninger på de bygningsmessige behovene. Våren 2005 flyttet museet store deler av personalet samt bibliotek og dokumentasjonsarkiv til Kristian Augusts gate 23, noe som har frigitt arealer i Nasjonalgalleriet til utstillings- og formidlingstiltak. Dette er et første skritt på veien til å gi museet tilfredsstillende lokaler med hovedbase i Tullinløkka-området.

Kultur- og kirkedepartementet har utført et omfattende utredningsarbeid for å få oversikt over Nasjonalmuseets totale bygningsbehov og hvordan eksisterende bygninger i Tullinløkka-området kan brukes i kombinasjon med et nybygg. Departementet vil arbeide videre med de nødvendige planprosessene.

Nasjonalmuseet for kunst

Nasjonalmuseet ble etablert som egen stiftelse 1. juli 2003, og Riksutstillinger ble integrert i museet med virkning fra 1. juli 2005. Fem institusjoner er nå forent i en ny og enhetlig organisasjonsstruktur.

Den store utfordringen for Nasjonalmuseet de kommende årene er å finne løsninger på de bygningsmessige behovene. Våren 2005 flyttet museet store deler av personalet samt bibliotek og dokumentasjonsarkiv til Kristian Augusts gate 23, noe som har frigitt arealer i Nasjonalgalleriet til utstillings- og formidlingstiltak. Dette er et første skritt på veien til å gi museet tilfredsstillende lokaler med hovedbase i Tullinløkka-området.

Kultur- og kirkedepartementet har utført et omfattende utredningsarbeid for å få oversikt over Nasjonalmuseets totale bygningsbehov og hvordan eksisterende bygninger i Tullinløkka-området kan brukes i kombinasjon med et nybygg. Departementet vil arbeide videre med de nødvendige planprosessene.

Nasjonalmuseet for kunst

Etter lovgivningen er det kommunene som har ansvaret for kirkebyggenes drift og vedlikehold. For å stimulere kommunene til bedre å ivareta kirkene, ble det i statsbudsjettet for 2005 innført en rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirker. Staten dekker med dette kommunens renteutgifter ved investeringer i kirker. Investeringsrammen som det gis kompensasjon for, er 500 millioner kroner i 2005. Denne rammen foreslås utvidet med ytterligere 500 millioner kroner fra 2006. Også bygging av nye kirker foreslås omfattet. Kulturhistorisk verdifulle kirker skal ha prioritet i ordningen.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om kirkebygg

Etter lovgivningen er det kommunene som har ansvaret for kirkebyggenes drift og vedlikehold. For å stimulere kommunene til bedre å ivareta kirkene, ble det i statsbudsjettet for 2005 innført en rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirker. Staten dekker med dette kommunens renteutgifter ved investeringer i kirker. Investeringsrammen som det gis kompensasjon for, er 500 millioner kroner i 2005. Denne rammen foreslås utvidet med ytterligere 500 millioner kroner fra 2006. Også bygging av nye kirker foreslås omfattet. Kulturhistorisk verdifulle kirker skal ha prioritet i ordningen.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om kirkebygg

Arkivverket har fortsatt for liten kapasitet til å gjennomføre avleveringer av elektronisk arkivmateriale i det omfang som skal til for å sikre bevaringsverdig materiale for ettertiden, men kapasitetsoppbyggingen som er skissert i abm-meldingen og kulturmeldingen er påbegynt. I 2006 er det nødvendig å prioritere økte husleieforpliktelser og utstyrsanskaffelser i forbindelse med innflytting i nytt statsarkivbygg i Trondheim og økte kostnader til drift av den utvidede riksarkivbygningen i Oslo. Det er lagt inn en økning på til sammen 15 millioner kroner til Arkivverket i budsjettforslaget for 2006. Nye lokaler og nytt utstyr vil bidra til bedre rammevilkår for etatens virksomhet.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om arkiv

Arkivverket har fortsatt for liten kapasitet til å gjennomføre avleveringer av elektronisk arkivmateriale i det omfang som skal til for å sikre bevaringsverdig materiale for ettertiden, men kapasitetsoppbyggingen som er skissert i abm-meldingen og kulturmeldingen er påbegynt. I 2006 er det nødvendig å prioritere økte husleieforpliktelser og utstyrsanskaffelser i forbindelse med innflytting i nytt statsarkivbygg i Trondheim og økte kostnader til drift av den utvidede riksarkivbygningen i Oslo. Det er lagt inn en økning på til sammen 15 millioner kroner til Arkivverket i budsjettforslaget for 2006. Nye lokaler og nytt utstyr vil bidra til bedre rammevilkår for etatens virksomhet.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om arkiv

Hovedmålet i norsk filmpolitikk er å sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud. For å få til dette er det fortsatt nødvendig med omfattende støtte til film og andre audiovisuelle medier. Norsk filmfond forvalter de statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon. Regjeringen foreslår å bevilge 230,1 millioner kroner til Norsk filmfond, en økning på 17 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. Høyere publikumsoppslutning, mer kostnadseffektive produksjoner og mer privat investeringskapital har vært og er de viktigste målene for filmstøtten siden omleggingen i 2001. Disse målene er langt på vei nådd. En viktig årsak til dette er en kraftig økning i produksjonsvolumet. Et fortsatt høyt produksjonsvolum vil bidra til ytterligere kompetanseoppbygging og profesjonalisering av bransjen, noe som igjen vil bidra til å heve kvaliteten på norske audiovisuelle produksjoner ytterligere og sikre høy publikumsoppslutning.

Virkemidlene for den statlige filmpolitikken ble lagt om i 2001. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA har godkjent det nåværende regelverket fram til februar 2007. Det er forutsatt at virkemidlene og regelverket evalueres før ny godkjenning. Denne evalueringen blir gjennomført i nært samarbeid med bransjen. Eventuelle forslag til endringer i virkemidlene som følge av evalueringen vil bli sendt på bred høring før de legges fram for Stortinget høsten 2006.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om film

Hovedmålet i norsk filmpolitikk er å sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud. For å få til dette er det fortsatt nødvendig med omfattende støtte til film og andre audiovisuelle medier. Norsk filmfond forvalter de statlige tilskuddsordningene til filmproduksjon. Regjeringen foreslår å bevilge 230,1 millioner kroner til Norsk filmfond, en økning på 17 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. Høyere publikumsoppslutning, mer kostnadseffektive produksjoner og mer privat investeringskapital har vært og er de viktigste målene for filmstøtten siden omleggingen i 2001. Disse målene er langt på vei nådd. En viktig årsak til dette er en kraftig økning i produksjonsvolumet. Et fortsatt høyt produksjonsvolum vil bidra til ytterligere kompetanseoppbygging og profesjonalisering av bransjen, noe som igjen vil bidra til å heve kvaliteten på norske audiovisuelle produksjoner ytterligere og sikre høy publikumsoppslutning.

Virkemidlene for den statlige filmpolitikken ble lagt om i 2001. EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA har godkjent det nåværende regelverket fram til februar 2007. Det er forutsatt at virkemidlene og regelverket evalueres før ny godkjenning. Denne evalueringen blir gjennomført i nært samarbeid med bransjen. Eventuelle forslag til endringer i virkemidlene som følge av evalueringen vil bli sendt på bred høring før de legges fram for Stortinget høsten 2006.

Kultur- og kirkedepartementets nettside om film

Etter vedtak i Stortinget ble Riksutstillinger integrert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 1. juli 2005. I forbindelse med at Nasjonalmuseet fikk ansvaret for å overta og videreutvikle Riksutstillingers formidlingsarbeid, ble museet også gitt i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for landsdekkende formidling av kunst. Handlingsplanen, som ble framlagt 1. juli 2005, er laget i samarbeid mellom Nasjonalmuseet, det tidligere Riksutstillinger og en rekke aktører innenfor kunstformidlingsfeltet. Planen legger opp til en styrket satsing på den landsdekkende kunstformidlingen. Nasjonalmuseet vil videreføre arbeidsoppgavene til Riksutstillinger, men satser samtidig på å utvide den landsdekkende formidlingen til å omfatte et bredere spekter av kunstuttrykk fra ulike genrer og tidsepoker. Nasjonalmuseet legger også opp til å skape et bredt og aktivt nettverk av aktører over hele landet som kan samarbeide om den videre satsingen på landsdekkende kunstformidling.

Etter vedtak i Stortinget ble Riksutstillinger integrert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 1. juli 2005. I forbindelse med at Nasjonalmuseet fikk ansvaret for å overta og videreutvikle Riksutstillingers formidlingsarbeid, ble museet også gitt i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for landsdekkende formidling av kunst. Handlingsplanen, som ble framlagt 1. juli 2005, er laget i samarbeid mellom Nasjonalmuseet, det tidligere Riksutstillinger og en rekke aktører innenfor kunstformidlingsfeltet. Planen legger opp til en styrket satsing på den landsdekkende kunstformidlingen. Nasjonalmuseet vil videreføre arbeidsoppgavene til Riksutstillinger, men satser samtidig på å utvide den landsdekkende formidlingen til å omfatte et bredere spekter av kunstuttrykk fra ulike genrer og tidsepoker. Nasjonalmuseet legger også opp til å skape et bredt og aktivt nettverk av aktører over hele landet som kan samarbeide om den videre satsingen på landsdekkende kunstformidling.

Spørsmålet om arkiv og dokumentasjon av pop- og rockmusikk er vurdert. Nasjonalbiblioteket er landets største musikkbibliotek. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at arkiv- og dokumentasjonsfunksjonen for pop og rock bør ivaretas av Nasjonalbiblioteket. Med basis i pliktavleveringsloven, som også omfatter lydfestinger og kringkastingsmateriale, skal institusjonen motta alle allment tilgjengelige dokumenter med relevans for populærmusikkområdet. Nasjonalbiblioteket har også betydelige samlinger (eldre) musikkrelatert materiale. Departementet vil be Nasjonalbiblioteket om å føre en dialog med relevante aktører innenfor populærmusikkfeltet med sikte på å sikre (eldre) private samlinger samt å fange opp særlige formidlingsbehov knyttet til denne musikksjangeren.

Spørsmålet om arkiv og dokumentasjon av pop- og rockmusikk er vurdert. Nasjonalbiblioteket er landets største musikkbibliotek. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at arkiv- og dokumentasjonsfunksjonen for pop og rock bør ivaretas av Nasjonalbiblioteket. Med basis i pliktavleveringsloven, som også omfatter lydfestinger og kringkastingsmateriale, skal institusjonen motta alle allment tilgjengelige dokumenter med relevans for populærmusikkområdet. Nasjonalbiblioteket har også betydelige samlinger (eldre) musikkrelatert materiale. Departementet vil be Nasjonalbiblioteket om å føre en dialog med relevante aktører innenfor populærmusikkfeltet med sikte på å sikre (eldre) private samlinger samt å fange opp særlige formidlingsbehov knyttet til denne musikksjangeren.

Utredningen har vært på bred høring våren 2005. Etter en samlet vurdering av faglige og økonomiske hensyn legger Kultur og kirkedepartementet til grunn at det ligger klart best til rette for å opprette et opplevelsessenter for pop og rock i Schouskvartalet i Oslo. Her vil tiltaket kunne ses i sammenheng med en scene for folkemusikk og folkedans, samt nasjonal jazzscene. Oslo kommune har signalisert vilje til å medvirke økonomisk og under forutsetning av at det oppnås enighet med kommunen om at statens innsats begrenses til 60 prosent av de samlede drifts- og investeringskostnadene, vil departementet arbeide videre med prosjektet og komme tilbake til saken. Under samme forutsetning om deling av kostnader som nevnt ovenfor vil departementet også vurdere støtte til ett eller flere regionale arenaer for formidling av rock- og pophistorie.

Utredningen har vært på bred høring våren 2005. Etter en samlet vurdering av faglige og økonomiske hensyn legger Kultur og kirkedepartementet til grunn at det ligger klart best til rette for å opprette et opplevelsessenter for pop og rock i Schouskvartalet i Oslo. Her vil tiltaket kunne ses i sammenheng med en scene for folkemusikk og folkedans, samt nasjonal jazzscene. Oslo kommune har signalisert vilje til å medvirke økonomisk og under forutsetning av at det oppnås enighet med kommunen om at statens innsats begrenses til 60 prosent av de samlede drifts- og investeringskostnadene, vil departementet arbeide videre med prosjektet og komme tilbake til saken. Under samme forutsetning om deling av kostnader som nevnt ovenfor vil departementet også vurdere støtte til ett eller flere regionale arenaer for formidling av rock- og pophistorie.

Ranet ved Munch-museet i august 2004 har introdusert et trusselbilde som setter andre krav til sikkerhetstiltak enn det som til nå har vært vurdert som nødvendig. Sammen med eksterne spesialister på sikkerhetstiltak og i kontakt med politiet har ABM-utvikling kartlagt behovet for tiltak av både kortsiktig og langsiktig karakter. Som følge av behovet for ekstraordinære sikringstiltak ble det vedtatt en tilleggsbevilgning under Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2004 på 5 millioner kroner. Midlene ble fordelt til aktuelle museer, og sikkerhetstiltakene er gjennomført eller vil bli gjennomført i løpet av 2005. Hendelsen ved Munch-museet vil også få konsekvenser for sikringsplaner og sikringstiltak i nybygg og eksisterende bygg. Sikring må imidlertid også vurderes i forhold til blant annet formidling og tilgjengelighet. Det vil være viktig å øke institusjonenes bevissthet om sikringstiltak generelt.

Det er også nødvendig å sikre at utsmykkinger i offentlige bygg blir tatt hånd om på en forsvarlig måte når staten avhender bygninger. Det er i budsjettforslaget for 2006 lagt inn en økning i budsjettrammen til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for å styrke arbeidet med forvaltning og sikring av kunst produsert med statlige midler.

Ranet ved Munch-museet i august 2004 har introdusert et trusselbilde som setter andre krav til sikkerhetstiltak enn det som til nå har vært vurdert som nødvendig. Sammen med eksterne spesialister på sikkerhetstiltak og i kontakt med politiet har ABM-utvikling kartlagt behovet for tiltak av både kortsiktig og langsiktig karakter. Som følge av behovet for ekstraordinære sikringstiltak ble det vedtatt en tilleggsbevilgning under Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2004 på 5 millioner kroner. Midlene ble fordelt til aktuelle museer, og sikkerhetstiltakene er gjennomført eller vil bli gjennomført i løpet av 2005. Hendelsen ved Munch-museet vil også få konsekvenser for sikringsplaner og sikringstiltak i nybygg og eksisterende bygg. Sikring må imidlertid også vurderes i forhold til blant annet formidling og tilgjengelighet. Det vil være viktig å øke institusjonenes bevissthet om sikringstiltak generelt.

Det er også nødvendig å sikre at utsmykkinger i offentlige bygg blir tatt hånd om på en forsvarlig måte når staten avhender bygninger. Det er i budsjettforslaget for 2006 lagt inn en økning i budsjettrammen til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for å styrke arbeidet med forvaltning og sikring av kunst produsert med statlige midler.