Norsk økonomi er nå inne i en høykonjunktur. Dette har etter hvert gitt seg utslag i arbeidsmarkedet. En klar nedgang i sykefraværet og en overgang fra deltids- til heltidsarbeid har imidlertid begrenset bedriftenes behov for nyansettelser. Dette har medført en noe lavere økning i antall sysselsatte personer enn oppgangen i produksjonen isolert sett skulle tilsi. Veksten i personsysselsettingen ser nå ut til å tilta. Personsysselsettingen var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall mer enn 11 000 personer høyere i første halvår i år enn i annet halvår i fjor. Bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. En økning i tilgangen på ledige stillinger trekker i samme retning. Siden årsskiftet er summen av registrert helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 6000 personer. Det anslås nå en sysselsettingsvekst på 12 000 personer i år og 18 000 personer neste år. Arbeidsledigheten antas å avta gradvis gjennom annet halvår 2005 og videre gjennom 2006. På årsbasis

anslås AKU-ledigheten til 4,5 prosent i 2005 og 4,1 prosent i 2006.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, avsnitt 2.6.

Norsk økonomi er nå inne i en høykonjunktur. Dette har etter hvert gitt seg utslag i arbeidsmarkedet. En klar nedgang i sykefraværet og en overgang fra deltids- til heltidsarbeid har imidlertid begrenset bedriftenes behov for nyansettelser. Dette har medført en noe lavere økning i antall sysselsatte personer enn oppgangen i produksjonen isolert sett skulle tilsi. Veksten i personsysselsettingen ser nå ut til å tilta. Personsysselsettingen var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall mer enn 11 000 personer høyere i første halvår i år enn i annet halvår i fjor. Bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. En økning i tilgangen på ledige stillinger trekker i samme retning. Siden årsskiftet er summen av registrert helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 6000 personer. Det anslås nå en sysselsettingsvekst på 12 000 personer i år og 18 000 personer neste år. Arbeidsledigheten antas å avta gradvis gjennom annet halvår 2005 og videre gjennom 2006. På årsbasis

anslås AKU-ledigheten til 4,5 prosent i 2005 og 4,1 prosent i 2006.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, avsnitt 2.6.

Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til å sikre høyest mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, gitt at man samtidig skal ha full sysselsetting og langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Et lands konkurranseevne er nært knyttet til evnen til å skape og opprettholde lønnsomme næringer. En lønnsom næring må kunne hevde seg i konkurransen med utenlandske næringer på produktmarkedet og med andre norske næringer i arbeidsmarkedet.

Mål for relative kostnader brukes ofte som konkurranseevneindikator for enkeltnæringer. Dersom kostnadsveksten i Norge er høyere enn hos våre handelspartnere vil dette over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes, og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, både direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Et mål på den kostnadsmessige konkurranseevnen er forholdet mellom timelønnskostnadene i Norge og hos handelspartnerne regnet i felles valuta. De relative lønnskostnadene i industrien bedret seg i 2003 og 2004 som følge av lavere timelønnskostnadsvekst samt en svekkelse av kronen. For 2003 og 2004 sett under ett var nedgangen i de relative timelønnskostnadene i industrien på 5,9 prosent. De relative timelønnskostnadene er imidlertid fortsatt på et høyt nivå etter flere år med høy kostnadsvekst.

Se nærmere omtale av konkurranseevne og kronekurs.

Et lands konkurranseevne uttrykker evnen til å sikre høyest mulig avlønning av innsatsfaktorene i samfunnet, gitt at man samtidig skal ha full sysselsetting og langsiktig balanse i utenriksøkonomien. Et lands konkurranseevne er nært knyttet til evnen til å skape og opprettholde lønnsomme næringer. En lønnsom næring må kunne hevde seg i konkurransen med utenlandske næringer på produktmarkedet og med andre norske næringer i arbeidsmarkedet.

Mål for relative kostnader brukes ofte som konkurranseevneindikator for enkeltnæringer. Dersom kostnadsveksten i Norge er høyere enn hos våre handelspartnere vil dette over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes, og at de sektorene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter taper markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene, både direkte og indirekte via leveranser fra andre sektorer, være den dominerende kostnadskomponenten. Et mål på den kostnadsmessige konkurranseevnen er forholdet mellom timelønnskostnadene i Norge og hos handelspartnerne regnet i felles valuta. De relative lønnskostnadene i industrien bedret seg i 2003 og 2004 som følge av lavere timelønnskostnadsvekst samt en svekkelse av kronen. For 2003 og 2004 sett under ett var nedgangen i de relative timelønnskostnadene i industrien på 5,9 prosent. De relative timelønnskostnadene er imidlertid fortsatt på et høyt nivå etter flere år med høy kostnadsvekst.

Se nærmere omtale av konkurranseevne og kronekurs.

Veksten i konsumprisene (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, særlig som følge av økte priser på transporttjenester og vekst i husleiene. Høyere bensinpriser og noe mindre nedgang i prisene på importerte konsumvarer trekker også KPI opp. Konsumprisene var i august 1,9 prosent høyere enn ett år tidligere. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,3 prosent fra august 2004 til august i år. Moderat lønnsvekst og styrkingen av kronen gjennom det siste året ventes å bidra til at konsumprisveksten blir relativt lav både i år og neste år. Det ventes likevel at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester vil ta seg noe opp framover. Veksten i husleiene forventes etter hvert å tilta som følge av en gradvis økning i rentenivået. Samtidig vil høyere bensinpriser etter hvert kunne påvirke inflasjonen via økte transportkostnader. Det er lagt til grunn en fortsatt nedgang i prisene på importerte konsumvarer i 2006, men anslaget er følsomt for den videre utviklingen i kronekursen. Det foreslåtte avgiftsopplegget, som blant annet innebærer at matmomsen økes fra 11 til 13 prosent, bidrar isolert sett til å trekke prisvesten opp. Energiprisene forventes samlet sett å stige i takt med gjennomsnittet av andre priser fra 2005 til 2006. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 prosent i 2005 og 1½ prosent i 2006. Veksten i KPI anslås til 1½ prosent i 2005 og 1¾ prosent i 2006.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, avsnitt 2.7.

Veksten i konsumprisene (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, særlig som følge av økte priser på transporttjenester og vekst i husleiene. Høyere bensinpriser og noe mindre nedgang i prisene på importerte konsumvarer trekker også KPI opp. Konsumprisene var i august 1,9 prosent høyere enn ett år tidligere. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,3 prosent fra august 2004 til august i år. Moderat lønnsvekst og styrkingen av kronen gjennom det siste året ventes å bidra til at konsumprisveksten blir relativt lav både i år og neste år. Det ventes likevel at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester vil ta seg noe opp framover. Veksten i husleiene forventes etter hvert å tilta som følge av en gradvis økning i rentenivået. Samtidig vil høyere bensinpriser etter hvert kunne påvirke inflasjonen via økte transportkostnader. Det er lagt til grunn en fortsatt nedgang i prisene på importerte konsumvarer i 2006, men anslaget er følsomt for den videre utviklingen i kronekursen. Det foreslåtte avgiftsopplegget, som blant annet innebærer at matmomsen økes fra 11 til 13 prosent, bidrar isolert sett til å trekke prisvesten opp. Energiprisene forventes samlet sett å stige i takt med gjennomsnittet av andre priser fra 2005 til 2006. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 prosent i 2005 og 1½ prosent i 2006. Veksten i KPI anslås til 1½ prosent i 2005 og 1¾ prosent i 2006.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, avsnitt 2.7.

Det er viktig å føre en økonomisk politikk som skaper grunnlag for trygge arbeidsplasser. Regjeringens økonomiske politikk har lagt til rette for lettelser i pengepolitikken. Styringsrenten er nå 5 prosentpoeng lavere enn da Regjeringen overtok høsten 2001, og rentedifferansen overfor utlandet er kraftig redusert. Politikken har bidratt til å dempe presset mot krona. Sammen med oppgang i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for to år siden. Lave renter og høy inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel, og både det private forbruket og boliginvesteringene vokser nå sterkt. Sysselsettingen tar seg opp, og en økning i antall ledige stillinger utlyst i media tyder på at sysselsettingsveksten vil tilta. Det anslås at ledigheten vil avta ytterligere fra 4,7 prosent i 2. kvartal i år til i 4,5 prosent som gjennomsnitt for 2005 og videre til 4,1 prosent i 2006. På langt sikt er det først og fremst arbeidsmarkedets virkemåte som bestemmer ledighetsnivået. Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for at arbeidssøkere raskest mulig skal komme i arbeid. For å stimulere til aktiv jobbsøking stiller Aetat krav til blant annet dokumentasjon av at de arbeidsledige faktisk søker arbeid, at det utarbeides handlingsplaner og at arbeidsledige deltar på arbeidsmarkedstiltak. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 ordinære tiltaksplasser i 2006, fordelt på 12 700 plasser i første halvår, som er en videreføring av nivået i inneværende halvår, og 8 000 plasser i andre halvår. Nivået for andre halvår vil bli vurdert på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. Prioriterte grupper vil være langtidsledige, ungdom og innvandrere. For å motvirke utstøting fra arbeidsmarkedet vil det settes inn særskilte tiltak overfor langtidsmottakere av dagpenger og arbeidssøkere som mottar ventestønad.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Det er viktig å føre en økonomisk politikk som skaper grunnlag for trygge arbeidsplasser. Regjeringens økonomiske politikk har lagt til rette for lettelser i pengepolitikken. Styringsrenten er nå 5 prosentpoeng lavere enn da Regjeringen overtok høsten 2001, og rentedifferansen overfor utlandet er kraftig redusert. Politikken har bidratt til å dempe presset mot krona. Sammen med oppgang i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for to år siden. Lave renter og høy inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel, og både det private forbruket og boliginvesteringene vokser nå sterkt. Sysselsettingen tar seg opp, og en økning i antall ledige stillinger utlyst i media tyder på at sysselsettingsveksten vil tilta. Det anslås at ledigheten vil avta ytterligere fra 4,7 prosent i 2. kvartal i år til i 4,5 prosent som gjennomsnitt for 2005 og videre til 4,1 prosent i 2006. På langt sikt er det først og fremst arbeidsmarkedets virkemåte som bestemmer ledighetsnivået. Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for at arbeidssøkere raskest mulig skal komme i arbeid. For å stimulere til aktiv jobbsøking stiller Aetat krav til blant annet dokumentasjon av at de arbeidsledige faktisk søker arbeid, at det utarbeides handlingsplaner og at arbeidsledige deltar på arbeidsmarkedstiltak. Samlet foreslås det et gjennomsnittlig nivå på om lag 10 400 ordinære tiltaksplasser i 2006, fordelt på 12 700 plasser i første halvår, som er en videreføring av nivået i inneværende halvår, og 8 000 plasser i andre halvår. Nivået for andre halvår vil bli vurdert på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. Prioriterte grupper vil være langtidsledige, ungdom og innvandrere. For å motvirke utstøting fra arbeidsmarkedet vil det settes inn særskilte tiltak overfor langtidsmottakere av dagpenger og arbeidssøkere som mottar ventestønad.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 65,9 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2006, en reell økning på 1,9 milliarder kroner i forhold til 2005. Anslaget på det strukturelle underskuddet er vel 12 milliarder kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2006. Dette innebærer nesten en halvering av merbruken av oljeinntekter i forhold til 2005. Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 77,0 milliarder kroner i 2006.

Se nærmere omtale av strukturelt, oljekorrigert underskudd og budsjettbalanse.

Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til å bruke 65,9 milliarder kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i 2006, en reell økning på 1,9 milliarder kroner i forhold til 2005. Anslaget på det strukturelle underskuddet er vel 12 milliarder kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2006. Dette innebærer nesten en halvering av merbruken av oljeinntekter i forhold til 2005. Det oljekorrigerte underskuddet anslås til 77,0 milliarder kroner i 2006.

Se nærmere omtale av strukturelt, oljekorrigert underskudd og budsjettbalanse.

Den første overføringen til Petroleumsfondetskjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2005 1 183,9 milliarder kroner. Det anslås at fondet vil øke til 1 335 milliarder kroner fram til årsskiftet 2005/2006. Utviklingen i finansmarkedene og i oljeprisutviklingen bidrar til å gjøre anslaget usikkert. Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, kapittel 3.5.

Den første overføringen til Petroleumsfondetskjedde våren 1996, etter et overskudd i statsregnskapet for 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Fondet utgjorde ved utgangen av første halvår 2005 1 183,9 milliarder kroner. Det anslås at fondet vil øke til 1 335 milliarder kroner fram til årsskiftet 2005/2006. Utviklingen i finansmarkedene og i oljeprisutviklingen bidrar til å gjøre anslaget usikkert. Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, kapittel 3.5.

Petroleumsfondetsmidler er i sin helhet investert i utlandet. Retningslinjene for investering av Petroleumsfondet er fastsatt med sikte på å maksimere fondets internasjonale kjøpekraft på lang sikt, hensyn tatt til akseptabel risiko. Fondet er investert med sikte på å oppnå en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Midlene investeres bredt, både med hensyn til land og aktivatyper. Om lag 40 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 60 prosent er investert i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. Investeringene i obligasjoner er fordelt med 55 prosent i Europa, 35 prosent i Nord-Amerika og 10 prosent i Asia og Oceania. Investeringene i aksjer er fordelt med om lag 50 prosent i Europa og resten i øvrige regioner.

Det er et krav at finansmarkedene i landene der fondet skal investere, skal være velfungerende og likvide og ha betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Finansdepartementet fastsatte 19. november 2004 etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Samtidig ble Petroleumsfondets etiske råd opprettet. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes fra Petroleumsfondet i henhold til de etiske retningslinjene.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, kapittel 3.5.

Petroleumsfondetsmidler er i sin helhet investert i utlandet. Retningslinjene for investering av Petroleumsfondet er fastsatt med sikte på å maksimere fondets internasjonale kjøpekraft på lang sikt, hensyn tatt til akseptabel risiko. Fondet er investert med sikte på å oppnå en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Midlene investeres bredt, både med hensyn til land og aktivatyper. Om lag 40 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 60 prosent er investert i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. Investeringene i obligasjoner er fordelt med 55 prosent i Europa, 35 prosent i Nord-Amerika og 10 prosent i Asia og Oceania. Investeringene i aksjer er fordelt med om lag 50 prosent i Europa og resten i øvrige regioner.

Det er et krav at finansmarkedene i landene der fondet skal investere, skal være velfungerende og likvide og ha betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Finansdepartementet fastsatte 19. november 2004 etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Samtidig ble Petroleumsfondets etiske råd opprettet. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes fra Petroleumsfondet i henhold til de etiske retningslinjene.

Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2006, kapittel 3.5.

De siste fem årene har husholdningenes bruttogjeld økt med gjennomsnittlig 11 prosent årlig, som er klart mer enn inntektsveksten. Husholdningenes gjeldsgrad har dermed økt markert. Ved utgangen av fjoråret utgjorde husholdningenes samlede bruttogjeld knapt 170 prosent av disponibel inntekt, 40 prosentpoeng mer enn fem år tidligere. Samlet sett er husholdningenes finansielle stilling likevel relativt god, noe som skyldes at husholdningenes fordringer også har økt sterkt i denne perioden.

De siste fem årene har husholdningenes bruttogjeld økt med gjennomsnittlig 11 prosent årlig, som er klart mer enn inntektsveksten. Husholdningenes gjeldsgrad har dermed økt markert. Ved utgangen av fjoråret utgjorde husholdningenes samlede bruttogjeld knapt 170 prosent av disponibel inntekt, 40 prosentpoeng mer enn fem år tidligere. Samlet sett er husholdningenes finansielle stilling likevel relativt god, noe som skyldes at husholdningenes fordringer også har økt sterkt i denne perioden.

Norges Bank besluttet på rentemøtet 30. juni å heve styringsrenten med ¼ prosentpoeng til 2 prosent. Renten ble hevet etter å ha vært historisk lav på 1¾ prosent siden mars i fjor. I finansmarkedet ventes renten å stige med om lag ett prosentpoeng i løpet av det neste året. Renten vil fortsatt være på et relativt lavt nivå.

Den lave renten påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

• Lav rente stimulerer husholdningenes etterspørsel. Husholdninger med gjeld får reduserte utgifter, og en lav rente gjør det for disse husholdningene mindre attraktivt å spare. Lave renter trekker i tillegg ned rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig. Husholdningenes etterspørsel har vokst sterkt så langt i konjunkturoppgangen, og ventes også neste år å være en viktig drivkraft i fastlandsøkonomien. En gradvis økning i renten vil imidlertid bidra til å dempe veksten sammenliknet med inneværende år.
• I næringslivet bidrar en lav rente til reduserte renteutgifter og lavere kostnader ved nyinvesteringer. Bruttoproduktet i fastlandsbedriftene har økt betydelig i denne oppgangen, og investeringene har tatt seg opp til et høyt nivå.
• Lave renter reduserer kommunenes renteutgifter. I noen grad blir dette motvirket gjennom at kommunesektoren har langsiktig binding på deler av gjelden, og at lavere rente kan gjøre det nødvendig med større avsetninger for å dekke pensjonsforpliktelsene.
• Rentedifferansen overfor utlandet har betydning for valutakursen. En høyere rente i Norge trekker i retning av økt etterspørsel etter norske kroner, og kan dermed bidra til å styrke kronen. Den norske tremåneders pengemarkedsrenten er nå om lag lik gjennomsnittet hos våre viktigste handelspartnere. I finansmarkedet forventes rentenivået i Norge å avvike relativt lite fra gjennomsnittsnivået hos våre handelspartnere også i tiden framover.

Norges Bank besluttet på rentemøtet 30. juni å heve styringsrenten med ¼ prosentpoeng til 2 prosent. Renten ble hevet etter å ha vært historisk lav på 1¾ prosent siden mars i fjor. I finansmarkedet ventes renten å stige med om lag ett prosentpoeng i løpet av det neste året. Renten vil fortsatt være på et relativt lavt nivå.

Den lave renten påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

• Lav rente stimulerer husholdningenes etterspørsel. Husholdninger med gjeld får reduserte utgifter, og en lav rente gjør det for disse husholdningene mindre attraktivt å spare. Lave renter trekker i tillegg ned rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig. Husholdningenes etterspørsel har vokst sterkt så langt i konjunkturoppgangen, og ventes også neste år å være en viktig drivkraft i fastlandsøkonomien. En gradvis økning i renten vil imidlertid bidra til å dempe veksten sammenliknet med inneværende år.
• I næringslivet bidrar en lav rente til reduserte renteutgifter og lavere kostnader ved nyinvesteringer. Bruttoproduktet i fastlandsbedriftene har økt betydelig i denne oppgangen, og investeringene har tatt seg opp til et høyt nivå.
• Lave renter reduserer kommunenes renteutgifter. I noen grad blir dette motvirket gjennom at kommunesektoren har langsiktig binding på deler av gjelden, og at lavere rente kan gjøre det nødvendig med større avsetninger for å dekke pensjonsforpliktelsene.
• Rentedifferansen overfor utlandet har betydning for valutakursen. En høyere rente i Norge trekker i retning av økt etterspørsel etter norske kroner, og kan dermed bidra til å styrke kronen. Den norske tremåneders pengemarkedsrenten er nå om lag lik gjennomsnittet hos våre viktigste handelspartnere. I finansmarkedet forventes rentenivået i Norge å avvike relativt lite fra gjennomsnittsnivået hos våre handelspartnere også i tiden framover.

Statens petroleumsfond er opprettet for å underbygge de langsiktige hensynene ved bruken av petroleumsinntektene. Inntektene i Statens petroleumsfond er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Ved etableringen av fondet i 1990 ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. Den årlige overføringen fra fondet går i tråd med dette til å finansiere det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Petroleumsfondet bidrar på denne måten også til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter.

Petroleumsfondet er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra Petroleumsvirksomheten er basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen av kapital i Statens petroleumsfond er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle plasseringer utenfor Norge. Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer mye, blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Petroleumsfondet og handlingsregelen legger imidlertid til rette for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende innbetalingene til staten. Ved å investere en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten i utlandet, legges det samtidig til rette for å stabilisere valutakursen og for at det kan opprettholdes en differensiert næringsstruktur. På denne måten ivaretar petroleumsfondsmekanismen viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn.

Staten har uavhengig av Petroleumsfondet betydelige eierandeler i norske selskaper, både gjennom direkte eierskap og gjennom Folketrygdfondet. Ved utgangen av første halvår 2005 var for eksempel 32 prosent av selskapskapitalen som er notert på Oslo Børs, eid av staten direkte.

Det vises for øvrig til rapporten fra den uavhengige ekspertgruppen som har vurdert anvendelser av Norges kapitalstyrke, jf. kapittel 3.5.3 i Nasjonalbudsjettet 2005 og til omtale av Petroleumsfondet i kapittel 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2006.

Statens petroleumsfond er opprettet for å underbygge de langsiktige hensynene ved bruken av petroleumsinntektene. Inntektene i Statens petroleumsfond er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Ved etableringen av fondet i 1990 ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. Den årlige overføringen fra fondet går i tråd med dette til å finansiere det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Petroleumsfondet bidrar på denne måten også til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter.

Petroleumsfondet er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra Petroleumsvirksomheten er basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen av kapital i Statens petroleumsfond er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle plasseringer utenfor Norge. Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer mye, blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Petroleumsfondet og handlingsregelen legger imidlertid til rette for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende innbetalingene til staten. Ved å investere en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten i utlandet, legges det samtidig til rette for å stabilisere valutakursen og for at det kan opprettholdes en differensiert næringsstruktur. På denne måten ivaretar petroleumsfondsmekanismen viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn.

Staten har uavhengig av Petroleumsfondet betydelige eierandeler i norske selskaper, både gjennom direkte eierskap og gjennom Folketrygdfondet. Ved utgangen av første halvår 2005 var for eksempel 32 prosent av selskapskapitalen som er notert på Oslo Børs, eid av staten direkte.

Det vises for øvrig til rapporten fra den uavhengige ekspertgruppen som har vurdert anvendelser av Norges kapitalstyrke, jf. kapittel 3.5.3 i Nasjonalbudsjettet 2005 og til omtale av Petroleumsfondet i kapittel 3.5 i Nasjonalbudsjettet 2006.