• Det foreslås en økning til Setesdalsmuseet på 0,6 millioner kroner. Galleri Bomuldsfabriken 0,3 millioner kroner. Aust-Agder kulturhistoriske senter 0,3 millioner kroner. Næs Jernverksmuseum 0,15 millioner kroner, Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum og Bokbyen ved Skagerrak får en økning på 0,1 millioner kroner hver.
• Det foreslås et tilskudd til Kortfilmfestivalen i Grimstad på om lag samme nivå som for 2006, det vil si 2 millioner kroner.
• Rovviltregion 2 Sør-Norge: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner kroner
• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommune er Risør.
• Det foreslås økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner, herunder overvåking av tareskogen .
• Det foreslås økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert nasjonalbudsjett 2006.

Alle beløp i 1000-kroner

• Til riksveg 9 Kristiansand - Haukeligrend er det foreslått en statlig investeringsramme på 10 millioner kroner for 2007. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til mindre investeringstiltak innenfor Setesdalspakka, i hovedsak mindre utbedringer.
• Til dekning av Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon og grunnerverv for prosjektet E18 Grimstad - Kristiansand er det avsatt i alt 32 millioner kroner. Beløpet finansieres ved 27 millioner kroner i bompengemidler fra Aust-Agderpakka og 5 millioner kroner over statsbudsjettet. Prosjektet omfatter bygging av 38 kilometer ny firefelts veg fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand kommune. Vegen bygges med 20 meter vegbredde og midtrekkverk. Prosjektet skal gjennomføres som et prøveprosjekt for OPS-ordningen (offentlig-privat samarbeid). Deler av strekningen er planlagt åpnet for trafikk sommeren 2008, mens resten av prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i 2009.
• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 50 millioner kroner, medregnet 5 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen. Midlene prioriteres i all hovedsak til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer. Forsøksmidlene vil bli nyttet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger.
• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Aust-Agder vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Iveland, Gjerstad, Vegårshei, Åmli’

Sone II: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

* Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 27,50 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Aust-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 prosent. Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,1 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Ni av 15 kommuner i Aust-Agder har en vekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Variasjonen i vekst kommunene imellom er betydelig. Forskjellen mellom kommunen med høyest og med lavest vekst er på 8,2 prosentpoeng. Bykle og Åmli kommuner oppnår den høyeste forventede veksten med henholdsvis 11,8 prosent og 10,1 prosent, mens Bygland forventes å få lavest vekst med 3,5 prosent. Bykle får ikke utbetalt rammetilskudd som følge av at det beregnede trekk i inntektsutjevningen hvert år er større enn beregnet rammetilskudd. Vekst for Bykle beror derfor på økte skatteinntekter. Den høye veksten i Åmli kan forklares med endringer i kriteriedata. Den relativt lave veksten for Bygland skyldes i stor grad endringer i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Aust-Agder i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Sju av fylkets 15 kommuner har utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet. Bykle er i en særstilling med 222 prosent av landsgjennomsnittet på grunn av betydelige kraftinntekter. Med unntak av Bykle og Valle som har høye skatteinntekter, mottar alle kommunene med utgiftskorrigerte inntekter over landsgjennomsnittet regionaltilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 29 975 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Aust-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,4 prosent i 2007, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. At veksten for Aust-Agder fylkeskommune er høyere enn landsgjennomsnittet kan forklares med bruk av nyere kriteriedata og endringer i utgiftsutjevningen inkludert korreksjonsordningen.

Finansielle indikatorer

Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent.