• Videreføring av Loran C-stasjonen Berlevåg ut 2009.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg. Bergsfjord i Loppa får 146000 kroner, - Kjøllefjord i Lebesby får 300000 kroner og Vardø 1700 000 kroner

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008, Skjånes i Gamvik får 550000 kroner, Breivikbotn i Hasvik 240000 kroner, Havøysund i Måsøy 644000 kroner og Kiberg i Vardø 1400000 kroner

• Til utbygging av trafikksentralen i Vardø foreslås det bevilget 19,7 millioner kroner i tråd med investeringsplanen. 2007 er første driftsår for trafikksentralen, og driftskostnadene forslås derfor økt med 5,5 millioner kroner.

• Aktiviteten knyttet til grensevakten i Sør-Varanger opprettholdes på dagens nivå også i 2007.

• Det foreslås rehabilitering av mur og pusskader på Vardøhus festning.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene og Domstoladministrasjonen med til sammen 10 millioner kroner til etablering og drift av Finnmarkskommisjonen med virkning fra 1. januar 2007 samt etablering av Utmarksdomstolen for Finnmark.

• Det er ført opp et investeringstilskudd på 20 millioner kroner til Østsamisk museum i Neiden.

• Til et monument for trolldomsdømte i Vardø foreslås bevilget 1 million kroner.

• Stellaris Danseteater får i budsjettforslaget en økning på 0,3 millioner kroner.

• Varanger Museum og Museene for kystkultur og gjenreising får hver en økning på 0,6 millioner kroner.

• Alta Museum og Sør-Varanger Museum – Grenselandmuseet får 0,1- 0,2 millioner kroner i økning.

• Det foreslås et tilskudd til Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg på om lag samme nivå som for 2006, det vil si om lag 3,4 millioner kroner i tilskudd til kortfilmproduksjoner og cirka 2,7 millioner kroner i driftstilskudd.

• Landsdelsmusikerordningen (som også omfatter fylkene Troms og Finnmark) økes med i alt 3,5 millioner kroner. Av økningen er 2 millioner kroner øremerket styrking av Festspillene Turne (samarbeidsorganisasjon for konsert- og turnevirksomhet).

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås å bevilge 11,9 millioner kroner til Sametinget. Bevilgningen er tilskudd til samiske barnehager, samiske barn i norske barnehager og informasjons- og utviklingsarbeid. Bevilgningen er prisjustert i forhold til budsjettet for 2006.

• Lønnstillegget til førskolelærere i Finnmark foreslås videreført på samme måte som i 2006.

• Det foreslås en bevilgning på 171,2 millioner kroner til Høgskolen i Finnmark.

• Det foreslås en bevilgning på 55,9 millioner kroner til Samisk høgskole/Sàmi allaskuvla. I forbindelse med statsbudsjettet for 2006, ble det gitt startbevilgning til Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. I budsjettet for 2007 foreslås det en bevilgning på 15,7 millioner kroner til utstyr til den delen av bygget som skal brukes av enheter under Kunnskapsdepartementet. Nordisk ministerråd skal trappe ned finansieringen av Nordisk-samisk institutt. Nedtrappingen skjer over en periode på fire år, og 2007 er det tredje året med nedtrapping. Totalt skal det norske bidraget til Nordisk-samisk institutt økes med 3,7 millioner kroner i perioden 2005–2007. Tildelingen ble økt med 1,2 millioner kroner både i 2005 og 2006. Det er foreslått en ytterligere bevilgningsøkning på 1,2 millioner kroner i 2007.

• I budsjettet for 2007 er det satt av 7,7 millioner kroner over Reindriftens utviklingsfond til Verdiskapingsprogrammet for reindrift.

• Økt bevilgning til oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet med 10 millioner kroner.

• Verneplan for rike lauvskoger i Finnmark gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Verneplan for myr gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Det foreslås bevilgning til nasjonalparksentre: Øvre Pasvik nasjonalparksenter og Stabbursnes naturhus og museum.

• Verdiskapingsprogrammet, som har til hensikt å stimulere til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og næringsliv, vil ha en ramme på i alt 18 millioner kroner. Tre pilotprosjekter er igangsatt, herunder Hamningberg fiskevær på Varangerhalvøya.

• Bevilgningen for å styrke fjellrevbestanden opprettholdes på samme nivå som i 2006. Arbeidet med fjellreven videreføres med utgangspunkt i Handlingsplan for fjellrev. Blant annet pågår det et forsøk med rødrevkontroll på Varangerhalvøya, der målsettingen er å få redusert rødrevbestanden slik at rødrevens konkurranse med fjellreven på Varangerhalvøya blir mindre.

• Videreføring av bevilgning til MAREANO-programmet med 23,6 millioner kroner. Målet er å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil være i nordområdene.

• Rovviltregion 8 Troms og Finnmark: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Det foreslås bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommuner Båtsfjord og Berlevåg.

• For stamvegstrekningen E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger foreslås det en statlig investeringsramme på 80 millioner kroner for 2007. Innenfor denne rammen videreføres arbeidet med å utbedre E6 på strekningen Langnesbukta - Jansnes, vest for Alta. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, i hovedsak trafikksikkerhetstiltak

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 70 millioner kroner. I tillegg er det regnet med at Finnmark får stilt til disposisjon 8,5 millioner kroner i forskudd til mindre investeringstiltak, fordelt med 3,9 millioner kroner fra Lebesby kommune, 1,6 millioner kroner fra Porsanger kommune og 3 millioner kroner fra Båtsfjord kommune.

• Innenfor denne samlede rammen prioriteres arbeidene med utbyggingen av riksveg 888 til Nordkyn til helårsveg. Strekningene Smielvdalen - Hopseidet og Bekkarfjord - Ørretvatn ventes åpnet for trafikk i august 2007. Hele utbyggingen av riksveg 888 vil da være fullført. Dette betyr en framskynding i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2006 - 2009. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

• I budsjettforslaget er det lagt til grunn at maksimaltakstene skal settes ned med 20 prosent for reiser på de strekningene i Nord-Troms og Finnmark der staten kjøper flyrutetjenester. En slik takstreduksjon vil i dette området bidra til å redusere den betydelige forskjellen det i dag er mellom prisene på de ikke-bedriftsøkonomisk lønnsomme flyrutene og prisene på andre ruter.

• Nullsatsen for arbeidsgiveravgiften vil opprettholdes i alle kommunene i Finnmark.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 116,69 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særleg på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Finnmark har fem av 19 kommuner høyere enn eller prosentvis lik vekst som landsgjennomsnittet. Totalt sett har fylkene i Finnmark en noe lavere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Tilskuddsnivået i Finnmark ligger likevel godt over landsgjennomsnittet.

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2006 til 2007. Lebesby kommune har en vekst på 8,3 prosent, mens Gamvik kommune har en vekst på 2,3 prosent (RNB-nivå). Lebesby og Gamvik vinner/taper i hovedsak på endringer i kriteriedata. Gamvik kommune taper også noe i overgangsordningen.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 125 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Finnmark har utgiftskorrigerte frie inntekter lavere enn 116 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent. Kommunene i Finnmark hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Vadsø, Kautokeino og Karasjok ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 46 917 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4 prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,3 prosent. Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Finnmark fylkeskommune har en relativt høy vekst, og dette skyldes hovedsakelig at Finnmark tjener på endringer i utgiftsutjevningen inkludert korreksjonsordningen, samt saker i tabell C, ”Enkeltsaker utenfor overgangsordningen”.

Finansielle indikatorer

Finnmark fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 1,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 293 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.