• Videreføring av driften av Loran C-stasjonen Værlandet (Askvoll kommune) ut 2009.

• Regjeringen foreslår å utvide Vik fengsel med 14 nye plasser.

• Regjeringen mener redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør bedres. Det arbeides derfor med en anbudsinvitasjon for etablering av en redningshelikopterbase i Florø med tilstedevakt fra oppstart.

• Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er foreslått økt med nærmere 0,6 millioner kroner, mens Sogn og Fjordane Teater får en økning på 0,9 millioner kroner.

• Bokbyen i Fjærland får en økning på 0,1 millioner kroner.

• De Heibergske Samlinger, Sogn Folkemuseum får en økning på 0,6 millioner kroner og Sogn og Fjordane kunstmuseum 0,3 millioner kroner. De øvrige museene i fylket har fått en økning på mellom 0,1 og 0,2 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås en bevilgning på 212,8 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 1 millioner kroner til Høgskolen i Sogn og Fjordane. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

• Verneplan for edellauvskog gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Det foreslås en bevilgning til nasjonalparksenterne Jostedalen nasjonalparksenter, Breheimsenteret og Norsk bremuseum.

• Videreføring av stavkirkeprogrammene ved Borggund, Hopperstad, Urnes og Kaupanger stavkirke.

• Innanfor investeringsramma for E39 Bergen - Oslo med tilknytingar er det lagt til grunn 45 millionar kroner til utbygging av riksveg 5 mellom Førde og Florø, som blei gjort ferdig i 2005. Av dette beløpet er 40 millionar kroner statleg tilbakebetaling av forskott som tidlegare er mottatt frå lokalt hald. På E39-strekninga prioriterer ein elles mindre investeringstiltak, med hovudvekt på tiltak for å gjere trafikken tryggare.

• 90 millionar kroner er sett av til prosjektet E16 Borlaug - Voldum. Prosjektet omfattar 8,5 kilometer ny veg i Lærdalen, medrekna 1,9 kilometer tunnel og tre bruer. Prosjektet vil føre til ei innkorting av E16 med om lag to kilometer, og det skal etter planen opnast for trafikk hausten 2008.

• For stamvegstrekningen riksveg7/riksveg 52 Hønefoss - Gol - Borlaug er det for 2007 foreslått ei statleg investeringsramme på 10 millionar kroner. Midlane vil bli nytta til mindre investeringstiltak, med hovudvekt på mindre utbetringar og tiltak for å gjere trafikken tryggare.

• Til riksvegar utanom stamvegnettet, er det foreslått ei statleg investeringsramme på 142 millionar kroner. Av dette beløpet er 107 millionar kronar omfatta av forsøket med oppgåvedifferensiering knytt til samferdsel i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet), medan 35 millionar kroner er foreslått løyvd over den særlege posten ”Rassikring”. Midlane på denne budsjettposten kjem i tillegg til at det også innanfor ordinære riksvegløyvingar vil bli brukt vesentlege midlar til utbyggingstiltak som fører til rassikringsgevinst. I tillegg er det rekna med at Sogn og Fjordane får stilt til disposisjon 37 millionar kroner i bompengar.

• Innanfor fylkesforsøket prioriterer Vestlandsrådet og fylkeskommunen å føre vidare arbeidet med rassikring av Stedjeberget på riksveg 55. Dette prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i mars 2007. I tillegg skal rassikringa førast vidare på riksveg 617, på strekninga Gotteberg - Kapellneset nord for Måløy. Prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i oktober 2007.

• Rassikringsmidlane er prioritert til prosjektet Fatlaberget på riksveg 55. I alt 62 millionar kroner er sett av til dette prosjektet, medrekna 37 millionar kroner i bompengar. Det er elles lagt opp til å starte rassikringa av riksveg 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi – Stølsneset) hausten 2007. Dette er ei framskunding i høve til handlingsprogrammet for 2006-2009. Anleggstarten er avhengig av at Vestlandsrådet går inn for å omprioritere midlar slik at prosjektet kan fullfinansierast innanfor planleggingsramma til rassikring for 2006-2015.

• Regjeringa har gått inn for at Årdal kommune skal få høve til å forskottere arbeidet med rassikring av riksveg 53 ved Naustbukttunnelen. På grunn av budsjettsituasjonen meiner Samferdseldepartementet at tilbakebetaling fra staten først kan skje seint i perioden 2010 - 2015. Dersom Årdal kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune sluttar seg til dette opplegget, er det venta at anleggsarbeidet kan ta til hausten 2007.

• Ordninga med regionalt differensiert arbeidsgivaravgift blir gjeninnført frå 1. januar 2007. Kommunane i Sogn og Fjordane vil liggje i desse avgiftssonene:

Sone Ia (fribeløpssona): Førde, Sogndal, Flora
Sone II: Alle kommunar med unntak av Førde, Flora og Sogndal

Tabell over avgiftssatsane før omlegginga i 2004 og satsane frå 2007 med forslaget til Regjeringa.

*Føretak i sone Ia kan betale arbeidsgjevaravgift med ein sats på 10,6 prosent til differansen mellom det føretaket faktisk betalar og det føretaket skulle ha betalt med ein sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringa foreslår at størrelsen på det årlege fribeløpet pr. føretak blir auka frå 270000 til 530000 kroner under føresetnad av at EU-kommisjonen vedtek å auke grensa for bagatellstøtte.

• Dei områda som ikkje får gjeninnført satsane i 2003 fullt ut, blir omfatta av ei kompensasjonsordning. Dette inneber blant anna at fylket får tildelt midlar over kapittel 551, post 61 – næringsretta midlar til regional utvikling. Midla blir fordelte når departementet har rekna ut den fylkesvise kostnadsauken for 2007.
• Det er gjort framlegg om ei løyving på 70,41 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Sogn og Fjordane

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Sogn og Fjordane anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,3 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Sogn og Fjordane er noe lavere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis, er i første rekke endringer i selskapskatten. Også effekt av overgangsordningen for momskompensasjon og endringer i kriteriedata trekker ned.

I Sogn og Fjordane har åtte av 26 kommuner lik eller høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Bremanger kommune kommer best ut med en vekst på 6,3 prosent, mens Aurland kommer dårligst ut med en negativ vekst på 1,5 prosent. Så vel den relativt sterke veksten for Bremanger som den svake veksten for Aurland, kan forklares med endringer i selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sogn og Fjordane i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 101 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sogn og Fjordane hadde 16 av 26 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Flora, Aurland og Førde kan det imidlertid se ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde i gjennomsnitt 40 632 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Sogn og Fjordane fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,3 prosent i 2007, som er 1,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. Dette kan blant annet forklares ved at:

• Sogn og Fjordane fylkeskommune taper på overgangsordningen knyttet til sykehusreformen.
• Sogn og Fjordane fylkeskommune vinner på endringer i utgiftsutjevningen, og her særlig økning av utgiftsbehovet og endringer i korreksjonsordningen

Finansielle indikatorer

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 0,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 6 097 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2890 kroner.