• Arbeidet med utdyping av Strand havn i Osen kommune skal startes opp i 2007

• Følgende farledstiltak skal iverksettes i 2007; Buholmråsa i Osen kommune, - Sandviksberget i Osen og utdyping av innseilingen i Ulvan, Hitra skal sluttføres

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008; Sandnesvågen i Bjugn får 937500 kroner

• Det foreslås en bevilgning til rehabilitering av mur og pusskader på Kristiansten festning i Trondheim.
• Trondheim Symfoniorkester får en økning i tilskuddet på vel 3 millioner kroner i budsjettforslaget.
• Trondheim Jazzorkester er ført opp med et tilskudd på 1 million kroner i 2007.
• Til videre arbeid med og utvikling av et opplevelsessenter for pop og rock er det satt av i alt vel 3 millioner kroner i 2007.
• Trøndelag Teater foreslås økt med 2,25 millioner kroner,
• Teaterhuset Avant Garden støttes med 0,4 millioner kroner, Birka med 0,25 millioner kroner og Ungdommens kulturmønstring med 0,7 millioner kroner.
• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum får en økning på 1,5 millioner kroner. Trondheim Kunstmuseum 0,6 millioner kroner. De øvrige museene i fylket får en økning fra 0,1 til 0,5 millioner kroner.
• Det foreslås et tilskudd til Midtnorsk filmsenter på om lag samme nivå som for 2006, det vil si i overkant av 1,5 millioner kroner.

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås en bevilgning på 2,685 milliarder kroner til Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet (NTNU). I 2006 ble det bevilget 100 millioner kroner til kjøp av utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim. Det er foreslått å bevilge nye 42 millioner kronerr til dette i budsjettet for 2007. I forbindelse med at regjeringen vil styrke de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk (REK) er det foreslått en bevilgning til NTNU på 0,4 millioner kroner. Videre er det lagt inn helårsvirkning av 68 doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning til Artsdatabanken ved NTNU på 12,8 millioner kroner. Dette innebærer en økning på 3 millioner kroner i 2007 over kapittel 255 post 71.

• Det foreslås en bevilgning på 544,1 millioner kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 7,3 millioner kroner til Høgskolen i Sør Trøndelag. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn helårsvirkning av to doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag skal starte opp en treårig yrkesfaglærerutdanning som et samarbeidsprosjekt. Det er foreslått å bevilge 0,8 millioner kroner til dette formålet.

• Det foreslås en bevilgning på 61,4 millioner kroner til Dronning Mauds Minne Høgskole.

• Bevilgningen for å styrke fjellrevbestanden opprettholdes på samme høye nivå som i 2006. Arbeidet vil i all hovedsak følge Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan, blant annet innfanging og avl for senere utsetning, rødrevkontroll og foring av fjellrev i tillegg til overvåking. En del av dette prosjektet er avlsstasjon på Oppdal.

• Rovviltregion 6 Midt-Norge: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Det forslås en bevilgning til pilotprosjektene Miljøvennlig byutvikling og Trondheim, byomforming.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Trondheim er pilotkommune for planen.

• Grunnkapitalen i Kulturminnefondet foreslås økt med 200 million kroner. Fondskapitalen blir da på 1 milliard kroner.

• 233 millioner kroner er avsatt til stamvegprosjektet E6 Nordre avlastningsveg i Trondheim, fordelt med 215 millioner kroner i statlige midler og 18 millioner kroner i bompengemidler. Prosjektet omfatter bygging av ny veg fra Marienborg i tunnel til Ilsvika/Bynesvegen og videre langs havna fra Ila til Lademoen. Nordre avlastningsveg legges i kulvert under Skansenløpet. På Brattøra er vegen tilpasset godsterminalen for jernbanen. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2009.

• Til E39 Ålesund - Trondheim (Kjelbotn - Klett) er det foreslått en statlig investeringsramme på 13 millioner kroner for 2007. I tillegg er det regnet med 9 millioner kroner i bompenger. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til å fullfinansiere arbeider som ikke inngår i OPS-kontrakten for prosjektet Øysand - Thamshamn på E39 Klett - Bårdshaug i Sør-Trøndelag. I tillegg har en prioritert midler til planlegging og til trafikksikkerhetstiltak. - Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har fattet vedtak om å forskuttere deler av kostnadene ved utbedring av E39 på strekningen Renndalen - Staurset bru, slik at utbedringen kan forseres. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til en dialog med fylkeskommunene om forutsetningene for en eventuell forsering av prosjektet.

• For stamvegen riksveg 3 Kolomoen - Ulsberg er det foreslått en statlig investeringsramme på 21 millioner kroner. Midlene vil i hovedsak bli nyttet til fullfinansiering av prosjektet Gullikstad - Ulsberg, som åpnes for trafikk i desember i år.

• 1 million kroner er avsatt til investeringsramme for riksveg 70 Oppdal – Kristiansund. Midlene vil bli brukt til planlegging.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått i alt 70 millioner kroner, medregnet 20 millioner kroner til forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Trondheim.

• Innenfor de ordinære riksvegmidlene legges det opp til å videreføre prosjektet Fjesetbakkene på riksveg 30 vest for Singsås i Midtre Gauldal. I tillegg settes det av midler til mindre investeringstiltak og planlegging.

• Innenfor forsøksmidlene for Trondheim prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikktiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

• I forslaget til investeringsbudsjett for Jernbaneverket er det avsatt 44 millioner kroner til sluttfinansiering av prosjektet med ombygging ved Brattøra godsterminal i Trondheim. Arbeidet skal være ferdig i 2007 og fører blant annet til klargjøring av areal som skal nyttes for å gjennomføre den vedtatte utbyggingen av riksvegprosjektet Nordre avlastningsveg i Trondheim.

• Forslaget til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet omfatter blant hastighetsøkende tiltak på strekningen Trondheim - Steinkjer og sporombygging (dobbeltspor) på strekningen Trondheim - Marienborg.

• Ved Heimdal stasjon vil det bli gjennomført tiltak for å bedre tilgjengeligheten til stasjonen.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene” er det foreslått å bevilge 107,2 millioner kroner. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen. I 2007 vil ordningen bli evaluert, blant annet med sikte på å belyse i hvilken grad den er et velegnet statlig virkemiddel for å påvirke transportutviklingen i byområdene, eller om andre tiltak er bedre egnet. Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere om ordningen skal videreføres, også etter 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Sør-Trøndelag vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Rissa, Selbu, Ørland, Bjugn, Midtre Gauldal, Agdenes, Meldal
Sone III: Tydal, Holtålen, Røros, Oppdal, Rennebu, Snillfjord, Hemne
Sone IV: Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra

Rennebu er flyttet fra sone II til III

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag.

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 71,91 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Sør-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Sør-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,7 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Sør-Trøndelag har en vekst som ligger nokså nær veksten på landsbasis.

Det er betydelige forskjeller mellom kommunene i anslag på vekst fra 2006 til 2007. Om lag 9,9 prosentpoeng skiller kommunen med høyest vekst fra kommunen med lavest vekst. I Sør-Trøndelag har 6 av 25 kommuner høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet. Snillfjord kommune har høyest vekst med 8,8 prosent og Tydal kommune har lavest vekst med -1,1 prosent (RNB-nivå). Tydal taper hovedsakelig på en sterk reduksjon i inntektene fra selskapsskatt. Snillfjord tjener hovedsakelig på bruk av nye kriteriedata og økt skjønnstilskudd (eksklusiv DAA).

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Sør-Trøndelag i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Sør-Trøndelag har ti av 25 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Roan kommunes tilfelle ser det imidlertid ut som regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige kommunene, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 21 691 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 4,0 prosent.

Sør-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,6 prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,8 prosent. Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har en noe sterkere vekst enn landsgjennomsnittet, noe som kan forklares ved at Sør-Trøndelag tjener mer enn landsgjennomsnittet på korreksjonsordningen, nye kriteriedata og endringer i tabell C.

Finansielle indikatorer

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 488 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2890 kroner.