• Det gis en bevilgning til oppstart av utdypingsarbeidene i Brevikstrømmen på 5 millioner kroner.

• Prøveprosjektet med privat fangetransport i Telemark, Vestfold og Buskerud ble avviklet høsten 2006 og skal videreføres med ansatte i justissektoren.

• Det foreslås et investeringstilskudd på 5 millioner kroner til Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan, i tillegg til en økning av driften med 0,4 millioner kroner.

• Til Teater Ibsen foreslås det en økning på vel 1 million kroner.

• Vest-Telemark Museum får en økning på 0,6 millioner kroner, og Telemark Museum 0,4 millioner kroner.

• Det er foreslått en økning på 0,15 millioner kroner til Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival.

Alle beløp i 1000-kroner

• Det foreslås en bevilgning på 423,2 millioner kroner til Høgskolen i Telemark. Videre er det lagt inn helårsvirkning av en doktorgradsstilling opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås å videreføre stavkirkeprogrammet med restaureringsarbeid ved Eidsborg og Heddal stavkirker.

• Det foreslås en bevilgning til Hardangervidda nasjonalparksenter.
• Det foreslås også en ny bevilgning til drift av Møsvatn villreinsenter (under utredning).

• Verneplan for Oslofjorden, delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden gjennomføres .

• Det foreslås økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner, herunder overvåking av tareskogen.

• Det foreslås å gi bevilgninger til pilotprosjektene: Miljøvennlig byutvikling, Notodden, sentrumsutvikling og Skien, byomforming.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommune er Porsgrunn.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner i forhold til saldert budsjett. Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert nasjonalbudsjett 2006.

• Arbeidet med å øke frihøyden i Haukelitunnelene, på E134 Drammen - Haugesund, forutsettes videreført i 2007.

• Til stamvegstrekningen riksveg 36 Seljord - Eidanger er det foreslått en statlig investeringsramme på 14 millioner kroner. Midlene vil i all hovedsak bli nyttet til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

• Til riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 96 millioner kroner til forsøket med oppgavedifferensiering knyttet til samferdsel i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Det legges opp til anleggsstart på delstrekningen Eklund - Sannidal, som inngår i utbedringen av riksveg 38 Innfartsvegen til Kragerø. BTV-rådet prioriterer ellers mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

• Innenfor forslaget til investeringsbudsjett for Jernbaneverket er det satt av midler til blant annet planlegging som gjelder innkorting av Vestfoldbanen mellom Farriseidet og Porsgrunn (Eidangertunnelen).

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Telemark vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Nome, Drangedal, Hjartdal
Sone II: Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord, Tinn

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 48,84 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Telemark

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,0 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,1 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

I Telemark har ni av 18 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Hjartdal og Sauherad har høyest vekst med henholdsvis 7,5 prosent og 6,9 prosent, mens Tokke har lavest vekst med 0,8 prosent. Den høye veksten i Hjartdal og Sauherad skyldes at begge kommunene har fått økt ordinært skjønnstilskudd og (især for Hjartdal) endringer i kriteriedata. Den svake veksten til Tokke skyldes primært endringer i selskapsskatten. Kommunen taper også noe på bruk av nye kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Kommunene i Telemark hadde i 2005 frie inntekter, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Ni av fylkets 18 kommuner ligger på eller over landsgjennomsnittet av utgiftskorrigerte inntekter, men variasjonene er betydelige.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Telemark hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 28 678 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kr.

Telemark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1 prosent i 2007, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. At veksten for Telemark fylkeskommune er noe høyere enn landsgjennomsnittet kan forklares med endringer i utgiftsutjevningen inkludert korreksjonsordningen og kriteriedata.

Finansielle indikatorer

Telemark fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 2,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 3 764 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kr.