• Den næringsrettede forskningsaktiviteten innenfor marin sektor samles i et eget holdingsselskap. Interimselskapet NOFIMA AS danner grunnlaget for det endelige holdingselskapet. Hovedkontoret ligger i Tromsø og har tre underliggende datterselskap i Bergen, Ås og Tromsø. Det foreslås å bevilge 2 millioner kroner til driftskostnader for selskapet i 2007.

• Tilskuddet til torskeavlsprogrammet i regi av Fiskeriforskning videreføres på samme nivå som i 2006.

• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg, Vannvåg i Karlsøy får 612000 kroner og Oksfjordhamn i Nordreisa får 1 610750

• Følgende fiskerihavneanlegg får tilsagn for utbetaling i 2008. Oksfjordhamn i Nordreisa får 2049250 kroner, Vengsøy i Tromsø får 750000 kroner og Sørkjosen i Nordreisa får 890000 kroner

• Hæren gis prioritet i forhold til bevilgninger i budsjettforslaget for 2007. Dette er for at den skal kunne bygges opp mot de mål inneværende langtidsplan forutsetter, samt styrke evnen til norsk deltagelse i flernasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi. For å oppnå dette er det nødvendig å øke struktur og aktivitet i Hæren, og særlig styrke personellutholdenheten. Denne økningen vil i hovedsak skje gjennom en oppbemanning av de operative miljøene i midt-Troms for derigjennom å øke Hærens operative kapasiteter. I forbindelse med styrkingen av Hæren er det identifisert behov for eiendommer, bygg og anlegg ved Skjold garnison. Dette behovet vil bli dekket gjennom en kombinasjon av fleksible løsninger på Skjold og bruk av ledig kapasitet på Bardufoss.

• Det er inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt som åpner for sammenknytning av skytefeltene Mauken og Blåtind i midt-Troms. Arbeidet med etablering av korridoren mellom skytefeltene fortsetter i 2007.

• På grunn av et økt behov for gode undervisningslokaler i et av Hærens kjerneområder, vil det på Setermoen bli igangsatt arbeider med nytt undervisnings- og ledelsesbygg. Ledelsesbygget skal ivareta et udekket behov for hensiktsmessige arbeidsplasser for integrert ledelse av kompanier og bataljoner, samt klasserom for undervisning.

• Det er foreslått en økning på 3,1 millioner kroner til Hålogaland Teater i 2007.

• Aja Samisk Senter er oppført med 1,5 millioner kroner til planlegging av byggeprosjekt.

• Tromsø Symfoniorkester er foreslått en økning på 0,9 millioner kroner.

• Det foreslås en økning til Midt-Troms Museum på 0,6 millioner kroner, Nord-Troms Museum 0,5 millioner kroner og Trondarnes Distriktsmuseum nærmere 0,6 millioner kroner.

• Nord-norsk fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms museum får en økning på 0,4 millioner kroner.

• Nordnorsk Kunstmuseum får en økning på 0,6 millioner kroner og Perspektivet Museum 0,2 millioner kroner.
  
  
• Det foreslås et tilskudd til FilmCamp Målselv på 1,5 millioner kroner for 2007.

• Landsdelsmusikerordningen (som også omfatter fylkene Troms og Finnmark) økes med i alt 3,5 millioner kroner. Av økningen er 2 millioner kroner øremerket styrking av Festspillene Turne (samarbeidsorganisasjon for konsert- og turnevirksomhet). '

Alle beløp i 1000-kroner

• Lønnstillegget til førskolelærere i Nord-Troms foreslås videreført på samme måte som i 2006.

• Det foreslås en bevilgning på ca.1,144 milliarder kroner til Universitetet i Tromsø (UiT). I forbindelse med oppbygging av tannlegeutdanning ved UiT er bevilgningen foreslått økt med 19,2 millioner kroner. I forbindelse med at regjeringen vil styrke de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk (REK) er det foreslått en bevilgning til UiT på 1,2 millioner kroner. Videre er det lagt inn helårsvirkning av 30 doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 106,5 millioner kroner til Høgskolen i Harstad.

• Det foreslås en bevilgning på 242,3 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø. I statsbudsjettet for 2006 ble det foreslått å opprette 15 studieplasser i visuell kunstutdanning ved Høgskolen i Tromsø. Det er foreslått bevilget 1,8 millioner kroner i helårsvirkning og videreføring av disse studieplassene i 2007. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 5,4 millioner kroner til Høgskolen i Tromsø. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732.

• Det er foreslått økt bevilgning til oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet med 10 millioner kroner.

• Verneplan for rike lauvskoger i Troms gjennomføres innenfor fylkesvise verneplaner.

• Videreføring avbevilgning til MAREANO-programmet med 23,6 millioner kroner. Målet er å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2005-2010 vil være i nordområdene.

• Tilskudd til forskningsinstitutter i Polarmiljøsenteret, driftstilskudd til Polarmiljøsenteret AS og et tilskudd til Polaria i Tromsø, til sammen 7 millioner kroner i 2007.

• Norsk Polarinstitutt får en driftsbevilgning i 2007 på i overkant av 100 millioner kroner. En del av disse midlene brukes også til oppdrag og tilstedeværelse på Svalbard.

• Det foreslås en bevilgning til Hati nasjonalparksenter.

• Rovviltregion 8 Troms og Finnmark: Bevilgning til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er, for hele landet, økt med 7 millioner kroner fra 37 millioner til 44 millioner kroner.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Pilotkommune Tromsø.

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på til sammen 95 millioner kroner, medregnet 25 millioner kroner som er oppført under den særlige budsjettposten ”Rassikring”. I tillegg er det regnet med om lag 44 millioner kroner i drivstoffavgift fra ”Tromsøpakke 2”.

• En vesentlig del av de ordinære riksvegmidlene, det vil si 95 millioner kroner, vil bli brukt til å videreføre arbeidene med utbedring av riksveg 867 på strekningen Samamoa - Ervik i Harstad. I tillegg er det satt av midler til oppfølging av Tromsøpakke 2, der utbedringen av Langnestunnelen ventes fullført i september 2007. I tråd med tidligere behandling i Stortinget er 3 millioner kroner øremerket til Tromsøpakke 2 som kompensasjon for innkreving av merverdiavgiften på drivstoffavgiften. Kompensasjonen er forutsatt nyttet til å styrke satsingen på gang- og sykkelvegtiltak. Drivstoffavgiften vil i sin helhet bli brukt til utbedring av Langnestunnelen, går det fram av budsjettforslaget.

• Rassikringsmidlene, 25 millioner kroner, vil bli brukt til tiltak på fylkesvegnettet. I 2007 prioriteres statlige tilskudd til videreføring av prosjektene fylkesveg 294 Isbergan og fylkesveg 347 Arnøy (første byggetrinn).

• I budsjettforslaget blir det vist til at perioden med innkreving av drivstoffavgift i Tromsø utløper ved utgangen av juni 2008. Det er lokal tilslutning til å forlenge innkrevingsperioden med fire år. Samferdselsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

• I forslaget til statsbudsjett for Samferdselsdepartementets blir det vist til at det lenge har vært stor usikkerhet knyttet til den årlige driften av Senjafergene. - Senjafergene inngår ikke i riksvegferjedriften. Ein vil derfor invitere til en dialog med Troms og Nordland fylkeskommuner for å kartlegge muligheten for forutsigbare ordninger for driften av Senjafergene.

• I budsjettforslaget fra regjeringen er det lagt til grunn at maksimaltakstane skal settes med 20 prosent for reiser på de strekningene i Nord-Troms og Finnmark der staten kjøper flyrutetenester. En slik takstreduksjon vil i dette området bidra til å redusere den betydelige forskjellen det i dag er mellom prisene på de ikke-bedriftsøkonomisk lønnsomme flyrutene og prisene på andre ruter.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene” er det foreslått 107,2 millioner kroner. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen. I 2007 vil ordningen bli evaluert, blant annet med sikte på å belyse i hvilken grad den er et velegnet statlig virkemiddel for å påvirke transportutviklingen i byområdene, eller om andre tiltak er bedre egnet. Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere om ordningen skal videreføres, også etter 2007.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Troms vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone IV: Alle kommuner som ikke er i sone IVa eller sone V
Sone IVa: Tromsø
Sone V: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 145,75 millionar kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd.

Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Troms

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 4,5 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 2,8 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Det er stor variasjon mellom kommunene i Troms når det gjelder vekst i frie inntekter fra 2006 til 2007. Storfjord kommune har en vekst på 6,8 prosent, mens Berg kommune har negativ vekst fra 2006 til 2007 (RNB-nivå).

Den relativt høye veksten for Storfjord kommune skyldes hovedsakelig endringer i kriteriedata som slår ut i utgiftsutjevningen for kommunen. Den negative veksten til Berg kommune henger sammen med en sterk nedgang i kriteriet ”Beregnet reisetid” (som følge av ny vei).

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 110 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen kommuner i Troms har utgiftskorrigerte frie inntekter under 106 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelige mellom kommunene.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier således noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Troms hadde i 2005 et netto driftsresultat på 1,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i tilfellene Kvæfjord, Ibestad, Nordreisa og Kvænangen ser det imidlertid ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelser er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 41 203 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Troms fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 5,7 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten på 4,0 prosent.

Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,5 prosent i 2007 (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap er veksten 4,3 prosent. Prisveksten for 2007 anslås til 3,5 prosent.

Veksten i Troms fylkeskommune er noe lavere enn gjennomsnittet beregnet fra RNB-nivå. Dette skyldes at fylkeskommunen taper noe på overgangsordningen, og at Troms får en relativt stor nedgang i skjønnstilskuddet.

Finansielle indikatorer

Troms fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 4,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 624 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.