• Det gis tilskudd til følgende nye kommunale fiskerihavneanlegg. Geiderøya i Flekkerøy får 1706250kroner

• Agder Teater er i budsjettforslaget ført opp med en økning på nærmere 2 millioner kroner i 2007. Av dette foreslås 1 million kroner til driften av teatrets utescene i Fjæreheia.

• Kristiansand Symfoniorkester er foreslått med en økning på 1,9 millioner kroner.

• Nettsted for unge kunstnere, ”Trafo.no”, får en økning på 0,3 millioner kroner.

• Det foreslås at Opera Sør i Kristiansand 0,4 millioner kroner, Agder naturmuseum og botaniske hage får 0,2 millioner kroner og Fullriggeren Sørlandet får 0,1 millioner kroner.

Alle beløp i 1000 kroner

• Det foreslås en bevilgning på 685,1 millioner kroner til Høgskolen i Agder. I forbindelse med at ABIOK-utdanningene (anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreft- og barnesykepleie) blir endret fra oppdragsfinansierte utdanninger til ordinære høgskolestudier, er det foreslått å overføre 3,1 millioner kroner til Høgskolen i Agder. Disse midlene er overført fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 732. Videre er det lagt inn helårsvirkning av seks doktorgradsstillinger opprettet i 2006-budsjettet.

• Det foreslås en bevilgning på 11,3 millioner kroner til Mediehøgskolen Gimlekollen.

• Det foreslås en bevilgning på 9,1 millioner kroner til Ansgar teologiske høgskole.

• Bevilgning til oppfølging av ”Handlingsplanen for universell utforming 2005-09” videreføres på samme nivå som i 2006, det vil si 20 millioner kroner. Ressurskommune for dette er Kristiansand.

• Det foreslås en økt bevilgning til miljøovervåking med 7,3 millioner kroner, herunder overvåking av tareskogen.

• Økt bevilgning til kalking med 18 millioner kroner iforhold til saldert budsjett. Dette innebærer at kalkingsposten blir på samme nivå som etter revidert nasjonalbudsjett 2006.

• Innenfor den foreslåtte investeringsrammen for E18 Kristiansand - Stavanger - Bergen er det avsatt 15 millioner kroner i bompengemidler fra Listerpakken til å gjennomføre planlagte trafikksikkerhetstiltak på eksisterende E39 i tilknytning til OPS-prosjektet Handeland - Feda. Beløpet skal også dekke Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon.

• For riksveger utenom stamvegnettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 140 millioner kroner, medregnet 15 millioner kroner til forsøket med alternativ organisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen og 80 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det regnet med at Vest-Agder får stilt til disposisjon 93 millioner kroner i bompenger fra Listerpakken.

• Til prosjektet riksveg 465 Kjørrefjord - Ulland er det lagt opp til å bruke 110 millioner kroner. Av dette er 88 millioner kroner bompenger.

• Innenfor de ordinære riksvegmidlene prioriteres også mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. Forsøksmidlene for Kristiansandsregionen vil bli brukt til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på tiltak for kollektivtrafikken.

• Rassikringsmidlene prioriteres i sin helhet til prosjektet riksveg 43 Aunevik - Bukkesteinen som åpnes for trafikk i desember i år.

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene” er det foreslått 107,2 millioner kroner. Samferdselsdepartementet legger opp til at Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan søke om midler fra ordningen.

• Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Kommunene i Vest-Agder vil tilhøre følgende avgiftssoner:

Sone I: Alle kommuner som ikke er nevnt under

Sone Ia (fribeløpssonen): Sirdal, Hægebostad, Audnedal, Åseral

Tabell: Avgiftssatsene før omleggingen i 2004 og satsene fra 2007 med Regjeringens forslag

*Foretak lokalisert i sone Ia kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket skulle ha betalt med en sats på 14,1 prosent når opp til fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke det årlige fribeløpet pr. foretak fra 270000 til 530000 kroner under forutsetning av at EU-kommisjonens forslag til økt grense for såkalt bagatellmessig støtte blir vedtatt.

• De områdene som ikke får gjeninnført 2003-satsene fullt ut, vil kompenseres. Dette innebærer blant annet at fylket får tildelt midler over kapittel 551, post 61 – næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2007.

• Det er gjort framlegg om ei løyving på 23,94 millionar kroner til regional over kapittel 551, post 60. Midla skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områda kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og å utvikle attraktive regionar og sentra. Inkludert i løyvinga til det enkelte fylke inngår skjønnstildelingar til å dekke den statlege løyvinga i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Fram til no har løyvingane til det grenseregionale samarbeidet gått til fylke med sekretariatsansvar for det enkelte program. Frå og med 2007 blir midlane likt fordelt mellom alle fylka som deltek i det enkelte program. Dei grenseregionale programma blir ferdigstilt hausten 2006 og deretter godkjent. Den endelege skjønnstildelinga vil skje på bakgrunn av dei innsendte og godkjente programma.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2006-2007 er på landsbasis 4,9 prosent (reelt 1,4 prosent). Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB-nivå). Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2006 økt med om lag 3 milliarder kroner. Tar en hensyn til denne skatteveksten, er vekstanslaget for sektorens frie inntekter i 2007 nominelt 3,1 prosent (anslag på regnskap). Isolert sett fører dermed den ekstra skatteinntekten i 2006 til at inntektsveksten fra 2006 til 2007 blir redusert når det regnes i forhold til anslag på regnskap. Inntektsnivået i 2007 er på linje med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Prisveksten i 2007 er anslått til 3,5 prosent.

Fra og med 2004 skulle kommuner med økonomisk ubalanse (registrert i ROBEK), ikke gis skjønn grunnet dårlig økonomi uten at dette ble knyttet til en forpliktende plan for omstilling. Fylkesmennene kan holde tilbake skjønn til utbetaling i løpet av budsjettåret, i påvente av at kommunen oppfyller de forpliktelsene som er satt i denne forpliktende planen. Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler i forbindelse med arbeidet med forpliktende plan. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling avde tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner.

Kommunene i Vest-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Fra 2006-2007 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,8 prosent (RNB-nivå). Regnet fra anslag på regnskap i 2006 er veksten 2,9 prosent.

Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 prosent (RNB-nivå). Regnet ut fra anslag på regnskap blir veksten 3,3 prosent. Prisveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.

Forhold som forklarer at veksten i de frie inntektene for kommunene i Vest- Agder er noe høyere enn veksten i de frie inntektene på landsbasis er først og fremst endringer i kriteriedata.

I Vest-Agder har sju av 15 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Kvinesdal har høyest vekst med 7,3 prosent, mens Marnardal har lavest vekst med 2,8 prosent. Den relativt høye veksten i Kvinesdal kan forklares med endringer i selskapsskatten. Den svake veksten i Marnardal kan forklares med endringer i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vest-Agder i 2005 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Fem av fylkets 15 kommuner ligger over landsgjennomsnittet i utgiftskorrigerte inntekter.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier derfor noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. I følge TBU bør netto driftsresultat over tid ligge på minst 3 prosent av driftsinntektene. Kommunene i Vest-Agder hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 3,5 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i tallene for 2005. Dette gjør at netto lånegjeld for 2005 vanskelig lar seg sammenligne med tallene for 2002 (brudd i tidsserien), men vil være sammenlignbar med andre årganger (i Sirdals tilfelle kan det imidlertid se ut som om regnskapsføringen ikke er konsistent med de øvrige, slik at pensjonsforpliktelsene er inkludert). Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vest-Agder hadde i gjennomsnitt 31834 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2005. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 24 654 kroner.

Vest-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2006-2007

Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent i 2007, som er 0,8 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. At veksten for Vest-Agder fylkeskommune er lavere enn landsgjennomsnittet kan forklares med effekten av endringer i korreksjonsordning, overgangsordning og utgiftsutjevning.

Finansielle indikatorer

Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2005 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 273 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 2 890 kroner.