- Siden vi foreslår å øke skatten på aksjeformue vil de rikeste få en betydelig høyere skatteskjerpelse enn dette gjennomsnittsbeløpet, sier statssekretær Geir Axelsen.

De rikeste i Norge har først og fremst inntekter fra kapital, i stor grad aksjer, og de eier mye formue. Derfor var en av de klareste kursendringene i skattepolitikken etter regjeringsskiftet at vår Regjering valgte å opprettholde formuesskatten og forsterke denne skattens sosiale profil. De forrige regjeringspartiene ønsket å gradvis avvikle formuesskatten.

I forbindelse med 2006-budsjettet fikk Regjeringen kritikk fordi det ble gitt skattelettelser til mange med høye lønninger (arbeidsinntekt). Grunnen til at dette skjedde var gjennomføringen av skattereformen som innebar utjevning av skattesatsene for arbeid og kapital. Skattesatsene på lønn ble satt ned, mens skattesatsene på kapital ble satt opp. Tanken var at likt inntektsnivå bør skattes noenlunde likt. Men i tillegg var det viktig å unngå at de med høyest lønn klarte å omgå de høye skattesatsene på arbeidsinntekt ved å omdanne lønn til kapitalinntekt og dermed slippe unna med mye lavere skatt.

- En viktig del av skattereformen var innføringen av utbytteskatt som gjorde at høyeste skattesats for kapitalinntekter økte fra 28 til over 48 prosent. Tatt i betraktning at de rikeste i stor grad lever av kapitalinntekter, og har store formuer, er det derfor ikke bagateller i fordelingspolitikken at vi innførte utbytteskatten og forsterket formuesskattens fordelingsprofil, sier Axelsen.

Ut fra statistikk som viser sammensetning av inntekt og formue på ulike inntektsnivå kan vi anslå at en person med 5 millioner i inntekt i 2006 får en skattelettelse på lønnsdelen av inntekten på 21000 kroner. Men på kapitaldelen av inntekten får han en skatteskjerpelse (i snitt) på hele 260000 kroner. Og når vi også tar hensyn til at en typisk 5-millioners skatteyter har formue, vil formuesskatten øke med 12900 kroner slik at vedkommende kommer ut med netto 251900 kroner i skatteskjerpelse (jf. s. 75, tabell 2.12 i Tilleggsproposisjonen for 2006-budsjettet).

Ser vi på de hundre rikeste i Norge vil for eksempel en gjennomsnittlig person fra denne gruppen få om lag 30000 kroner i lettelse på lønnsbeskatningen av denne Regjeringen i 2006. Men på grunn av endringene i formuesskatten fikk han eller hun samtidig en skatteskjerpelse på 1 million kroner. Bondevik-Regjeringens siste budsjett ville gitt denne personen nær 1 million kroner i skattelettelse!

Endringene som gjøres i formuesskatten i 2007-budsjettet vil gi ytterligere høyere skatt for denne gruppen .

1 million i skatteøkning er ikke nødvendigvis dramatisk for de rikeste i landet. Det er riktig. Regjeringen har ikke som mål å ”flå de rikeste”, men vi vil at de i større grad skal yte etter evne til fellesskapet. Og derfor vil vi fortsette der vi har begynt – med å forbedre den sosiale profilen i skattesystemet. Det er åpenbart fortsatt svakheter, og vi vil arbeide med å tette hull og hindre at det oppstår nye. Men det er helt urimelig og urettferdig å beskylde oss for å ikke stå for en slik klar profil i skattepolitikken.

Kilde: Finansdepartementet, Regjeringens tilleggsproposisjon for 2006-budsjettet (s. 73, tabell 2.10) og Statsbudsjettet for 2007