Helse og velferd

  • Gjør Regjeringen noe i forhold til organdonasjon?
    Regjeringen har som mål å styrke innsatsen for å øke antallet donorer av organer. De regionale helseforetakene har i 2006 rapportert om status for donoransvarlige leger i sykehusene. Nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet vil følge opp rapporteringen gjennom oppfølgingsmøter med de enkelte sykehus.

    Det er nedsatt to arbeidsgrupper for å styrke kompetansen hos helsepersonell i intensivavdelinger og for å styrke oppmerksomheten om organdonasjon i sykehusene. Departementet vil i oppdragsdokumentene 2007 be regionale helseforetak sørge for at de donoransvarlige leger gis bedre rammebetingelse enn i dag for å kunne ivareta denne oppgaven. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å dokumentere ressursbruk til organdonasjon og donoransvarlig lege sett i forhold til hva dagens finansieringsordninger faktisk dekker. Sosial- og helsedirektoratet er videre bedt om å komme med evt. forslag til tiltak i lys av de funn som gjøres.

    Stiftelsen Organdonasjon
    Det ytes tilskudd til Stiftelsen Organdonasjon. Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge, og for at tilgjengelige organer skal bli benyttet. Stiftelsen driver et betydelig opplysningsarbeid overfor befolkningen og media for at flest mulig skal ta stilling til organdonasjon. Bevilgningen foreslås økt med 0,5 millioner kroner.

    Norsk ressursgruppe for organdonasjon – NOROD
    Gruppen ble etablert i 1992 og består av helsepersonell fra flere donorsykehus og fra transplantasjonsmiljøet ved Rikshospitalet. Målsettingen er å øke tilgangen til organer for transplantasjon gjennom opplæring, rådgiving og bevisstgjøring av helsepersonell ved de 28 sykehus som er godkjent for organdonasjon. Bevilgningen forslås økt med 0,6 millioner kroner.

    Les mer i kapittel 728.70 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva er status for Finnmarksloven?

    Finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Hoveddelen av loven trådte i kraft 1. juli 2006. Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler ansvaret for oppfølgingen av loven. Styret for Finnmarkseiendommen startet sitt arbeid 1. januar 2006. Grunnen ble overført 1. juli 2006.

    Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var det at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen. Justisdepartementet arbeider med sikte på at kommisjonen skal være opprettet til 1. januar 2007 og domstolen noen tid senere. Utkast til forskrifter for kommisjonen og domstolen ble sendt på høring 26. juni 2006.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 9 Samene.

    Finnmarksloven ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Hoveddelen av loven trådte i kraft 1. juli 2006. Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler ansvaret for oppfølgingen av loven. Styret for Finnmarkseiendommen startet sitt arbeid 1. januar 2006. Grunnen ble overført 1. juli 2006.

    Et sentralt element i den brede enigheten om finnmarksloven var det at det skal opprettes en kommisjon som skal kartlegge kollektive og private bruks- og eierrettigheter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark. Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen. Justisdepartementet arbeider med sikte på at kommisjonen skal være opprettet til 1. januar 2007 og domstolen noen tid senere. Utkast til forskrifter for kommisjonen og domstolen ble sendt på høring 26. juni 2006.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 9 Samene.

  • Hva gjør Regjeringen for å avskaffe fattigdom i Norge?

    Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle mulighet til å delta i arbeidslivet.

    Regjeringen legger sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er vedlagt som utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 en styrking av innsatsen mot fattigdom med om lag 710 millioner kroner. Det foreslås tiltak på budsjettområdene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og politidepartementet.

    Regjeringen vil legge til rette for at flere kommer i arbeid og færre blir støtt ut av arbeidsmarkedet, og legger høsten 2006 frem en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller.

    Regjeringen vil som et ledd i handlingsplan mot fattigdom føre en målrettet politikk med tiltak slik at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 følgende tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for de mest vanskeligstilte:

    • styrking av landsomfattende arbeidsmarkedssatsing for å motvirke fattigdom (144 millioner kroner)
    • kvalifiseringsprogram for utsatte grupper (53 millioner kroner)
    • styrking og utvidelse av program for basiskompetanse i arbeidslivet (10 millioner kroner)
    • styrking av opplæringen innenfor kriminalomsorgen (10 millioner kroner).

    Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert i eget voksenliv. Regjeringen vil iverksette tiltak for å sikre deltakelse og inkludering av utsatte barn og unge og styrke arbeidet rettet mot sårbare grupper av barn og unge. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 følgende tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge:

    • styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (10 millioner kroner)
    • tiltak for ungdom i risikosonen (5 millioner kroner)
    • kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom (10 millioner kroner)
    • tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre (15 millioner kroner).

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 i tillegg følgende tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte:

    • økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold (200 millioner kroner)
    • varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud (10 millioner kroner)
    • månedlige vedtak i bostøtten (7,5 millioner kroner)
    • reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger (230 millioner kroner)
    • styrke lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende (5 millioner kroner).

    Regjeringen legger parallelt med Handlingsplan mot fattigdom fram en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. En forsterket innsats for å fremme integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen er avgjørende for å forebygge og bekjempe fattigdom.

    Les mer om tiltak mot fattigdom, sentrale utviklingstrekk i lavinntekt og levekår for utsatte grupper mv. i Handlingsplan mot fattigdom i vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Se også nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, del I (punkt 2.2.1).

    Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle mulighet til å delta i arbeidslivet.

    Regjeringen legger sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er vedlagt som utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 en styrking av innsatsen mot fattigdom med om lag 710 millioner kroner. Det foreslås tiltak på budsjettområdene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og politidepartementet.

    Regjeringen vil legge til rette for at flere kommer i arbeid og færre blir støtt ut av arbeidsmarkedet, og legger høsten 2006 frem en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller.

    Regjeringen vil som et ledd i handlingsplan mot fattigdom føre en målrettet politikk med tiltak slik at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 følgende tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for de mest vanskeligstilte:

    • styrking av landsomfattende arbeidsmarkedssatsing for å motvirke fattigdom (144 millioner kroner)
    • kvalifiseringsprogram for utsatte grupper (53 millioner kroner)
    • styrking og utvidelse av program for basiskompetanse i arbeidslivet (10 millioner kroner)
    • styrking av opplæringen innenfor kriminalomsorgen (10 millioner kroner).

    Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert i eget voksenliv. Regjeringen vil iverksette tiltak for å sikre deltakelse og inkludering av utsatte barn og unge og styrke arbeidet rettet mot sårbare grupper av barn og unge. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 følgende tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge:

    • styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (10 millioner kroner)
    • tiltak for ungdom i risikosonen (5 millioner kroner)
    • kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom (10 millioner kroner)
    • tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre (15 millioner kroner).

    Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 i tillegg følgende tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte:

    • økning av satsnivået i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold (200 millioner kroner)
    • varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud (10 millioner kroner)
    • månedlige vedtak i bostøtten (7,5 millioner kroner)
    • reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger (230 millioner kroner)
    • styrke lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende (5 millioner kroner).

    Regjeringen legger parallelt med Handlingsplan mot fattigdom fram en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. En forsterket innsats for å fremme integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen er avgjørende for å forebygge og bekjempe fattigdom.

    Les mer om tiltak mot fattigdom, sentrale utviklingstrekk i lavinntekt og levekår for utsatte grupper mv. i Handlingsplan mot fattigdom i vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Se også nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, del I (punkt 2.2.1).

  • Hva gjør Regjeringen for å bedre behandlingstilbudet til folk med psykiske lidelser?

    Regjeringen prioriterer psykisk helse og gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse høyt. I statsbudsjettet for 2007 foreslås det bevilget 700 millioner kroner til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. Med den foreslåtte opptrappingen er Regjeringen godt i rute i forhold til å realisere den økonomiske delen av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det gjenstår nå vel to år av opptrappingsplanens periode; dvs. 2007 og 2008.

    Les mer i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon kapittel 743.

    Regjeringen prioriterer psykisk helse og gjennomføringen av opptrappingsplanen for psykisk helse høyt. I statsbudsjettet for 2007 foreslås det bevilget 700 millioner kroner til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. Med den foreslåtte opptrappingen er Regjeringen godt i rute i forhold til å realisere den økonomiske delen av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det gjenstår nå vel to år av opptrappingsplanens periode; dvs. 2007 og 2008.

    Les mer i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon kapittel 743.

  • Hva gjør Regjeringen for å bekjempe arbeidsledigheten?

    Det har vært et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi i over tre år, drevet av økt internasjonalt aktivitetsnivå, høye oljeinvesteringer og lave renter. God inntektsutvikling og sysselsettingsvekst har gitt økt privat konsum. Dette har bidratt til et lavt nivå på ledigheten.

    Arbeids- og velferdsetaten driver målrettet rådgiving og oppfølging av arbeidssøkere. I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs. Det gjennomføres arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet som langtidsledige, ungdom og innvandrere. Dette skal øke deres mulighet for overgang til arbeid. Regjeringen innfører også en oppfølgingsgaranti for ungdom og forsterket innsats overfor innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet i 2007. Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked

    Det har vært et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi i over tre år, drevet av økt internasjonalt aktivitetsnivå, høye oljeinvesteringer og lave renter. God inntektsutvikling og sysselsettingsvekst har gitt økt privat konsum. Dette har bidratt til et lavt nivå på ledigheten.

    Arbeids- og velferdsetaten driver målrettet rådgiving og oppfølging av arbeidssøkere. I tråd med anbefalinger fra både OECD og norsk forskning satses det sterkere på korte, arbeidsrettede arbeidsmarkedstiltak og ulike former for jobbsøkerkurs. Det gjennomføres arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet som langtidsledige, ungdom og innvandrere. Dette skal øke deres mulighet for overgang til arbeid. Regjeringen innfører også en oppfølgingsgaranti for ungdom og forsterket innsats overfor innvandrere og andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet i 2007. Se nærmere omtale i St.prp. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked

  • Hva gjør Regjeringen for å dekke behov for arbeidskraft i næringer med mangel på arbeidskraft?

    Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingsveksten sterk. Dette innebærer et godt arbeidsmarked for arbeidssøkere og andre som tilbyr sin arbeidskraft. Samtidig er det innen visse sektorer utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

    En hovedstrategi for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger vil være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til de lokale NAV-kontorene skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand. Arbeids- og velferdsetaten gir råd og informasjon om arbeidsmarkedet, følger opp arbeidssøkere og tilbyr arbeidsmarkedstiltak for å kvalifisere og mobilisere tilgjengelig arbeidskraft.

    Samtidig er det behov for tilgang på arbeidskraft fra utlandet. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for at arbeidskraftsmobiliteten fra EØS-området kan skje i ordnede former. Det er blant annet vedtatt å videreføre overgangsordningene for arbeidssøkere fra de nye EU/EØS-landene i inntil tre år fra 1. mai 2006. Regjeringen vil i løpet av denne perioden foreta en ny vurdering, blant annet på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked, bedre sikkerhet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår og endringer i overgangsordningene i andre land.

    For å øke omfanget av rekruttering fra EØS-området legges det videre opp til en styrking av Arbeids- og velferdsetatens arbeid knyttet til EURES-tjenesten (EURopean Employment Services) i 2007. En av hovedoppgavene til denne tjenesten er å betjene norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra andre EØS-land. Videre foreslås det å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet for å redusere saksbehandlingstiden for søknader fra faglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2.5 Arbeidsmarkedspolitikk og Resultatområde 2 Arbeidsmarked

    Arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingsveksten sterk. Dette innebærer et godt arbeidsmarked for arbeidssøkere og andre som tilbyr sin arbeidskraft. Samtidig er det innen visse sektorer utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

    En hovedstrategi for å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger vil være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til de lokale NAV-kontorene skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand. Arbeids- og velferdsetaten gir råd og informasjon om arbeidsmarkedet, følger opp arbeidssøkere og tilbyr arbeidsmarkedstiltak for å kvalifisere og mobilisere tilgjengelig arbeidskraft.

    Samtidig er det behov for tilgang på arbeidskraft fra utlandet. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for at arbeidskraftsmobiliteten fra EØS-området kan skje i ordnede former. Det er blant annet vedtatt å videreføre overgangsordningene for arbeidssøkere fra de nye EU/EØS-landene i inntil tre år fra 1. mai 2006. Regjeringen vil i løpet av denne perioden foreta en ny vurdering, blant annet på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked, bedre sikkerhet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår og endringer i overgangsordningene i andre land.

    For å øke omfanget av rekruttering fra EØS-området legges det videre opp til en styrking av Arbeids- og velferdsetatens arbeid knyttet til EURES-tjenesten (EURopean Employment Services) i 2007. En av hovedoppgavene til denne tjenesten er å betjene norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra andre EØS-land. Videre foreslås det å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet for å redusere saksbehandlingstiden for søknader fra faglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2.5 Arbeidsmarkedspolitikk og Resultatområde 2 Arbeidsmarked

  • Hva gjør Regjeringen for å få flere innvandrere i arbeid?

    Innvandrere er en ressurs for det norske arbeidslivet. Det er samtidig en utfordring for det norske arbeidslivet å gjøre bedre nytte av innvandrernes arbeidskraft. Innvandrere har en ledighetsprosent som er tre ganger så høy som befolkningen for øvrig. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 9 prosent i 2. kvartal 2005 til 7,3 prosent i 2. kvartal 2006. I befolkningen ellers gikk den registrerte ledigheten ned fra 2,9 til 2,1 prosent. Blant innvandrere gikk andelen sysselsatte opp fra 56,6 prosent i 4.kvartal 2004 til 57,5 prosent i 4.kvartal 2005. I hele befolkningen var det en marginal økning fra 69,3 til 69,4 prosent i samme periode.

    Det er mange årsaker til at innvandrere har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers. Blant annet skyldes dette at grupper blant innvandrere har svakere kvalifikasjoner i forhold til kravene som stilles i norsk arbeidsliv. Det skyldes også at innvandrere oftere rammes av diskriminerende mekanismer i arbeidslivet. Mangel på nettverk og holdninger til kvinners deltakelse i arbeidslivet er også blitt pekt på som årsaker. Til tross for variasjoner, ser innvandrernes tilknytning til arbeidslivet ut til å variere avhengig av landbakgrunn og til dels avhengig av botid i landet.

    Det er et mål å redusere ledigheten og øke sysselsettingen blant innvandrere. Innvandrerkvinnene skal prioriteres. Det er allerede igangsatt en rekke tiltak på en bred front. På den ene siden tiltak som kvalifiserer og tilpasser nyankomne innvandrernes kompetanse til det norske arbeidsmarkedet. På den andre siden tiltak som bidrar til å bedre arbeidslivets evne til å inkludere innvandrerne, og hindrer utstøtning. Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere har som et hovedmål å styrke de nyankomnes mulighet til raskt å komme i arbeid eller utdanning. Den tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og tilbyr kvalifisering som er individuelt tilpasset den enkeltes behov.

    Fra og med 1. september 2005 er det innført rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ny sjanse er forsøk med lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og derfor er avhengig av sosialhjelp. Prosjektene legger vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid for personer med behov for grunnleggende kvalifisering. Innvandrere er prioritert målgruppe ved inntak på arbeidsmarkedstiltak.

    Diskrimineringsloven har som mål å bekjempe diskriminering og fremme likestilling i et bredere og mer langsiktig perspektiv. Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Fra 1. januar 2006 ble det også etablert et særskilt håndhevingsapparat for likestilling og diskriminering, ved et Likestillings- og diskrimineringsombud og en Likestillings- og diskrimineringsnemnd. Disse organene håndhever flere lovverk med diskrimineringsvern, herunder diskrimineringsloven. Regjeringen har et spesielt fokus på rekruttering til arbeidslivet, og samarbeider blant annet med arbeidslivets parter om en aktiv rekrutteringspolitikk.

    Regjeringens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har som sentrale mål å bidra til at innvandrerne raskest mulig bidrar med sine ressurser i samfunnet, at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn på etnisk grunnlag og at innvandrere og etterkommere får like muligheter som andre i samfunnet. Handlingsplanen inneholder tiltak på en bred front, herunder en betydelig forsterking av den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked og Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

    Innvandrere er en ressurs for det norske arbeidslivet. Det er samtidig en utfordring for det norske arbeidslivet å gjøre bedre nytte av innvandrernes arbeidskraft. Innvandrere har en ledighetsprosent som er tre ganger så høy som befolkningen for øvrig. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 9 prosent i 2. kvartal 2005 til 7,3 prosent i 2. kvartal 2006. I befolkningen ellers gikk den registrerte ledigheten ned fra 2,9 til 2,1 prosent. Blant innvandrere gikk andelen sysselsatte opp fra 56,6 prosent i 4.kvartal 2004 til 57,5 prosent i 4.kvartal 2005. I hele befolkningen var det en marginal økning fra 69,3 til 69,4 prosent i samme periode.

    Det er mange årsaker til at innvandrere har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers. Blant annet skyldes dette at grupper blant innvandrere har svakere kvalifikasjoner i forhold til kravene som stilles i norsk arbeidsliv. Det skyldes også at innvandrere oftere rammes av diskriminerende mekanismer i arbeidslivet. Mangel på nettverk og holdninger til kvinners deltakelse i arbeidslivet er også blitt pekt på som årsaker. Til tross for variasjoner, ser innvandrernes tilknytning til arbeidslivet ut til å variere avhengig av landbakgrunn og til dels avhengig av botid i landet.

    Det er et mål å redusere ledigheten og øke sysselsettingen blant innvandrere. Innvandrerkvinnene skal prioriteres. Det er allerede igangsatt en rekke tiltak på en bred front. På den ene siden tiltak som kvalifiserer og tilpasser nyankomne innvandrernes kompetanse til det norske arbeidsmarkedet. På den andre siden tiltak som bidrar til å bedre arbeidslivets evne til å inkludere innvandrerne, og hindrer utstøtning. Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere har som et hovedmål å styrke de nyankomnes mulighet til raskt å komme i arbeid eller utdanning. Den tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og tilbyr kvalifisering som er individuelt tilpasset den enkeltes behov.

    Fra og med 1. september 2005 er det innført rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ny sjanse er forsøk med lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og derfor er avhengig av sosialhjelp. Prosjektene legger vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid for personer med behov for grunnleggende kvalifisering. Innvandrere er prioritert målgruppe ved inntak på arbeidsmarkedstiltak.

    Diskrimineringsloven har som mål å bekjempe diskriminering og fremme likestilling i et bredere og mer langsiktig perspektiv. Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Fra 1. januar 2006 ble det også etablert et særskilt håndhevingsapparat for likestilling og diskriminering, ved et Likestillings- og diskrimineringsombud og en Likestillings- og diskrimineringsnemnd. Disse organene håndhever flere lovverk med diskrimineringsvern, herunder diskrimineringsloven. Regjeringen har et spesielt fokus på rekruttering til arbeidslivet, og samarbeider blant annet med arbeidslivets parter om en aktiv rekrutteringspolitikk.

    Regjeringens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen har som sentrale mål å bidra til at innvandrerne raskest mulig bidrar med sine ressurser i samfunnet, at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn på etnisk grunnlag og at innvandrere og etterkommere får like muligheter som andre i samfunnet. Handlingsplanen inneholder tiltak på en bred front, herunder en betydelig forsterking av den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked og Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

  • Hva gjør Regjeringen for å følge opp granskingen av Utendingsdirektoratet (UDI)?

    Granskingen av UDI avdekket utfordringer på en rekke områder knyttet til rolleforståelse, styringsforhold, departementets tilsynsrolle og forhold knyttet til kvalitetssikring av vedtak og etablering av praksis i UDI.

    Rapporten fra granskingskommisjonen viser at et for stort press på å få ned saksbehandlingstiden kan gå utover kvaliteten på saksbehandlingen, og kan føre til at det fattes uriktige vedtak. Dette har synliggjort et behov for ikke bare å fokusere på saksbehandlingstid, men også sikre at saksbehandlingen har tilstrekkelig kvalitet og at den skjer i overensstemmelse med regelverket og internasjonale konvensjoner. Det er videre viktig å sikre at det er samsvar mellom politiske mål og prioriteringer og praksis i utlendingssaker.

    Konklusjonene og anbefalingene fra granskingskommisjonen følges opp i departementet og direktoratet. Arbeidet tar også utgangspunkt i statsrådens redegjørelser for Stortinget våren 2006 og kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling (Innst. S. nr. 237 (2005-2006)). Oppfølgingen vil fokusere på:

    1. rolleforståelse i departement og direktorat
    2. styringssystem og rutiner for styringsdialogen mellom departement og UDI med sikte på klargjøring og forbedringer
    3. departementets kapasitet og kompetanse i styringen av UDI
    4. formkrav til UDIs rapportering og departementets tilbakemeldinger spesielt i forhold til praksis og praksisendringer
    5. departementets rolle og oppgaver knyttet til kravet om å påse at UDI har en forsvarlig internkontroll
    6. saksbehandlingstider, nødvendig kvalitet og god håndtering av saksmengden i UDI
    7. strategisk ledelse, intern kommunikasjon, kultur, verdier og etikk.

    Mange av granskingskommisjonens funn samsvarer med vurderinger som allerede har vært gjort, og tiltak er iverksatt.

    Det vil fortløpende bli implementert tiltak for en mer rasjonell og målrettet styring av UDI. Dette skal gi grunnlag for en bedre styringsdialog og samhandling mellom AID og UDI. Dette skal sikre gjennomføring av den politikken departementet legger til grunn. Styringsdialogen mellom AID og UDI skal være godt forankret i avklarte roller og med en felles forståelse for hvordan departementet styrer, hvilke styringsmekanismer som nyttes, hva som styres, hvilke mål som skal nås, og hvordan dette forventes fulgt opp i UDI. Arbeidet skal også bidra til bedre kvalitetssikring knyttet til saksbehandlingsprosesser i direktoratet, praksis og rammeverk for internkontroll.

    Det tas sikte på en ferdigstillelse av arbeidet innen sommeren 2007.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2.8 Utlendingsforvaltningen og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

    Granskingen av UDI avdekket utfordringer på en rekke områder knyttet til rolleforståelse, styringsforhold, departementets tilsynsrolle og forhold knyttet til kvalitetssikring av vedtak og etablering av praksis i UDI.

    Rapporten fra granskingskommisjonen viser at et for stort press på å få ned saksbehandlingstiden kan gå utover kvaliteten på saksbehandlingen, og kan føre til at det fattes uriktige vedtak. Dette har synliggjort et behov for ikke bare å fokusere på saksbehandlingstid, men også sikre at saksbehandlingen har tilstrekkelig kvalitet og at den skjer i overensstemmelse med regelverket og internasjonale konvensjoner. Det er videre viktig å sikre at det er samsvar mellom politiske mål og prioriteringer og praksis i utlendingssaker.

    Konklusjonene og anbefalingene fra granskingskommisjonen følges opp i departementet og direktoratet. Arbeidet tar også utgangspunkt i statsrådens redegjørelser for Stortinget våren 2006 og kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling (Innst. S. nr. 237 (2005-2006)). Oppfølgingen vil fokusere på:

    1. rolleforståelse i departement og direktorat
    2. styringssystem og rutiner for styringsdialogen mellom departement og UDI med sikte på klargjøring og forbedringer
    3. departementets kapasitet og kompetanse i styringen av UDI
    4. formkrav til UDIs rapportering og departementets tilbakemeldinger spesielt i forhold til praksis og praksisendringer
    5. departementets rolle og oppgaver knyttet til kravet om å påse at UDI har en forsvarlig internkontroll
    6. saksbehandlingstider, nødvendig kvalitet og god håndtering av saksmengden i UDI
    7. strategisk ledelse, intern kommunikasjon, kultur, verdier og etikk.

    Mange av granskingskommisjonens funn samsvarer med vurderinger som allerede har vært gjort, og tiltak er iverksatt.

    Det vil fortløpende bli implementert tiltak for en mer rasjonell og målrettet styring av UDI. Dette skal gi grunnlag for en bedre styringsdialog og samhandling mellom AID og UDI. Dette skal sikre gjennomføring av den politikken departementet legger til grunn. Styringsdialogen mellom AID og UDI skal være godt forankret i avklarte roller og med en felles forståelse for hvordan departementet styrer, hvilke styringsmekanismer som nyttes, hva som styres, hvilke mål som skal nås, og hvordan dette forventes fulgt opp i UDI. Arbeidet skal også bidra til bedre kvalitetssikring knyttet til saksbehandlingsprosesser i direktoratet, praksis og rammeverk for internkontroll.

    Det tas sikte på en ferdigstillelse av arbeidet innen sommeren 2007.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2.8 Utlendingsforvaltningen og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

  • Hva gjør Regjeringen for å fremme likestilling for kvinner med innvandrerbakgrunn?

    Et inkluderende samfunn forutsetter likestilling mellom kjønnene. Dobbel diskriminering er en reell problemstilling for kvinner med innvandrerbakgrunn. De kan oppleve å bli utsatt for diskriminering, både som kvinner og som innvandrere.

    Arbeid for økt likestilling er gjennomgående i alt regjeringens arbeid. Arbeid og egen inntekt gir økonomisk selvstendighet og valgmuligheter for individet og familien. Regjeringen vil utvikle tiltak slik at kvinner kan kvalifisere seg for deltakelse i arbeidsliv og samfunnet for øvrig, blant annet gjennom kvinnerettede arbeidsmarkedstiltak.

    For å fremme likestilling for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn, vil regjeringen motarbeide handlinger og tradisjoner, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som fratar unge mennesker retten til å bestemme over seg selv og sitt eget liv. Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge slike overgrep, gjennom målrettet innsats og gjennom å støtte innvandreres egen innsats.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

    Et inkluderende samfunn forutsetter likestilling mellom kjønnene. Dobbel diskriminering er en reell problemstilling for kvinner med innvandrerbakgrunn. De kan oppleve å bli utsatt for diskriminering, både som kvinner og som innvandrere.

    Arbeid for økt likestilling er gjennomgående i alt regjeringens arbeid. Arbeid og egen inntekt gir økonomisk selvstendighet og valgmuligheter for individet og familien. Regjeringen vil utvikle tiltak slik at kvinner kan kvalifisere seg for deltakelse i arbeidsliv og samfunnet for øvrig, blant annet gjennom kvinnerettede arbeidsmarkedstiltak.

    For å fremme likestilling for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn, vil regjeringen motarbeide handlinger og tradisjoner, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som fratar unge mennesker retten til å bestemme over seg selv og sitt eget liv. Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge slike overgrep, gjennom målrettet innsats og gjennom å støtte innvandreres egen innsats.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

  • Hva gjør Regjeringen for at innvandrerbefolkningen skal delta mer i det norske samfunnet?

    Arbeid er nøkkelen til inkludering og deltakelse. Samtidig vil regjeringen bidra til at innvandrerbefolkningen også deltar på andre av samfunnets arenaer. I tillegg til tiltak for å øke deltakelse i arbeidslivet, har Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen tiltak på områdene oppvekst, utdanning og språk, likestilling og deltakelse, som alle bidrar til økt samfunnsdeltakelse.

    Regjeringen ønsker å ta i bruk innvandreres egne ressurser og erfaringer, og vil i større grad involvere organisasjoner som organiserer innvandrere og deres etterkommere. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeid med inkludering og deltakelse, og for bekjempelse av rasisme og diskriminering. I 2007 øker regjeringen tilskuddet til frivillige organisasjoner og virksomheter som arbeider for inkludering, jf. Handlingsplan for integrering og inkludering. Regjeringen ønsker å benytte tilgangen til innvandrernes ressurser på en effektiv måte og å kunne opprette dialog med aktuelle innvandrerorganisasjoner på kort varsel. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal derfor opprette et register over lokale innvandrerorganisasjoner, og skal ha økt fokus på kontakt og dialog med ulike innvandrermiljøer.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

    Arbeid er nøkkelen til inkludering og deltakelse. Samtidig vil regjeringen bidra til at innvandrerbefolkningen også deltar på andre av samfunnets arenaer. I tillegg til tiltak for å øke deltakelse i arbeidslivet, har Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen tiltak på områdene oppvekst, utdanning og språk, likestilling og deltakelse, som alle bidrar til økt samfunnsdeltakelse.

    Regjeringen ønsker å ta i bruk innvandreres egne ressurser og erfaringer, og vil i større grad involvere organisasjoner som organiserer innvandrere og deres etterkommere. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeid med inkludering og deltakelse, og for bekjempelse av rasisme og diskriminering. I 2007 øker regjeringen tilskuddet til frivillige organisasjoner og virksomheter som arbeider for inkludering, jf. Handlingsplan for integrering og inkludering. Regjeringen ønsker å benytte tilgangen til innvandrernes ressurser på en effektiv måte og å kunne opprette dialog med aktuelle innvandrerorganisasjoner på kort varsel. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal derfor opprette et register over lokale innvandrerorganisasjoner, og skal ha økt fokus på kontakt og dialog med ulike innvandrermiljøer.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

  • Hva gjør Regjeringen for barn og unge med innvandrerbakgrunn?

    Regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet støtter Europarådets ungdomskampanje ”All Different – All Equal” som foregår i alle Europarådets medlemsland fra juni 2006-oktober 2007. Målet med kampanjen er å oppmuntre til og legge til rette for at unge mennesker kan delta i oppbyggingen av fredelige samfunn, med vekt på respekt, toleranse og forståelse for ulikheter.

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir midler til ulike prosjekter rettet mot barn og unge, bl.a. prosjektet Ungdom, kultur og mestring (UNGKUL) som undersøker hvordan faktorer knyttet til migrasjon påvirker utvikling av emosjonelle og adferdsmessige problemer gjennom barne- og ungdomsårene hos barn og unge med innvandrerbakgrunn (Nasjonalt folkehelseinstitutt). Et større prosjekt i 2007 vil være ikke-vestlige innvandreres og etterkommeres levekår (Statistisk sentralbyrå).

    Arbeids- og inkluderingsministeren og finansministeren tok, i februar 2006, initiativ til et møte med ungdom med muslimsk bakgrunn for å få deres synspunkter på striden om karikaturtegningene av profeten Muhammed. Som et resultat av dette møtet ble det etablert et dialogforum mellom regjeringen og representanter for ulike ungdomsorganisasjoner.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

    Regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet støtter Europarådets ungdomskampanje ”All Different – All Equal” som foregår i alle Europarådets medlemsland fra juni 2006-oktober 2007. Målet med kampanjen er å oppmuntre til og legge til rette for at unge mennesker kan delta i oppbyggingen av fredelige samfunn, med vekt på respekt, toleranse og forståelse for ulikheter.

    Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir midler til ulike prosjekter rettet mot barn og unge, bl.a. prosjektet Ungdom, kultur og mestring (UNGKUL) som undersøker hvordan faktorer knyttet til migrasjon påvirker utvikling av emosjonelle og adferdsmessige problemer gjennom barne- og ungdomsårene hos barn og unge med innvandrerbakgrunn (Nasjonalt folkehelseinstitutt). Et større prosjekt i 2007 vil være ikke-vestlige innvandreres og etterkommeres levekår (Statistisk sentralbyrå).

    Arbeids- og inkluderingsministeren og finansministeren tok, i februar 2006, initiativ til et møte med ungdom med muslimsk bakgrunn for å få deres synspunkter på striden om karikaturtegningene av profeten Muhammed. Som et resultat av dette møtet ble det etablert et dialogforum mellom regjeringen og representanter for ulike ungdomsorganisasjoner.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 6 Integrering og mangfold.

  • Hva gjør Regjeringen for de rusmiddelavhengige og for å forebygge rusmiddelproblemer?
    Regjeringens betydelige satsing på kommunene og sykehussektoren er fundamentet for styrkingen av rusfeltet. Tilbudet til rusmiddelavhengige skal være en del av det ordinære tiltaksapparatet. Også satsingene på fattigdom, bolig og psykisk helse, vil ha innvirkning på rusfeltet. På noen områder er det likevel behov for særskilte tiltak, og Regjeringen ferdigstiller høsten 2006 en opptrappingsplan for rusfeltet.

    For 2007 foreslås det bevilget 50 millioner kroner til spesifikke tiltak på rusfeltet:

    • Styrking av rusmiddelforskningsprogram i NFR, 3 millioner kroner, jf. kapittel 701.50 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Styrking av kompetanseutvikling i kommunene basert på regionprosjektet, veileder i rusmiddelpolitisk handlingsplan og strategi for tidlig intervensjon, 2 millioner kroner, jf. kapittel 718.21 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Utviklingsarbeid særskilt knyttet til gravide i LAR, 2 millioner kroner, jf. kapittel 726.70 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Økt behandlingskapasistet/avrusing, 9 millioner kroner, jf. kapittel 732, postene 70–75 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), 10 millioner kroner, jf. kapittel 732.70–75 og 77 og kapittel 2755.70 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Videreutdanning i rusfaglig kompetanse for sosial- og helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen og politiet, og evaluering av private rusinstitusjoner, 9 millioner kroner, jf. kapittel 761.21 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Styrking og erfaringsspredning av arbeidet med lavterskeltiltak og LAR-tiltak i kommunene, 7 millioner kroner, jf. kapittel 761.63 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Kompetansetiltak i samarbeid med KS og kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, 3 millioner kroner, jf. kapittel 761.77 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Rusmestringsenheter i fengsler, 5 millioner kroner, jf. Ot.prp. nr. 1 for Justis- og politidepartementet.
    Regjeringens betydelige satsing på kommunene og sykehussektoren er fundamentet for styrkingen av rusfeltet. Tilbudet til rusmiddelavhengige skal være en del av det ordinære tiltaksapparatet. Også satsingene på fattigdom, bolig og psykisk helse, vil ha innvirkning på rusfeltet. På noen områder er det likevel behov for særskilte tiltak, og Regjeringen ferdigstiller høsten 2006 en opptrappingsplan for rusfeltet.

    For 2007 foreslås det bevilget 50 millioner kroner til spesifikke tiltak på rusfeltet:

    • Styrking av rusmiddelforskningsprogram i NFR, 3 millioner kroner, jf. kapittel 701.50 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Styrking av kompetanseutvikling i kommunene basert på regionprosjektet, veileder i rusmiddelpolitisk handlingsplan og strategi for tidlig intervensjon, 2 millioner kroner, jf. kapittel 718.21 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Utviklingsarbeid særskilt knyttet til gravide i LAR, 2 millioner kroner, jf. kapittel 726.70 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Økt behandlingskapasistet/avrusing, 9 millioner kroner, jf. kapittel 732, postene 70–75 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), 10 millioner kroner, jf. kapittel 732.70–75 og 77 og kapittel 2755.70 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Videreutdanning i rusfaglig kompetanse for sosial- og helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen og politiet, og evaluering av private rusinstitusjoner, 9 millioner kroner, jf. kapittel 761.21 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Styrking og erfaringsspredning av arbeidet med lavterskeltiltak og LAR-tiltak i kommunene, 7 millioner kroner, jf. kapittel 761.63 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Kompetansetiltak i samarbeid med KS og kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, 3 millioner kroner, jf. kapittel 761.77 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.
    • Rusmestringsenheter i fengsler, 5 millioner kroner, jf. Ot.prp. nr. 1 for Justis- og politidepartementet.
  • Hva gjør Regjeringen for funksjonshemmede?

    Regjeringen vil arbeide aktivt for å bekjempe diskriminering av funksjonshemmede og vil legge fram et forslag til en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne i form av en odelstingsproposisjon. Lovforslaget vil være en oppfølging av NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalget). Videre vil Norge delta i markeringen av Det europeiske likebehandlingsåret 2007 og tar sikte på å delta i et nytt stort EU-program for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS).

    Regjeringen vil starte arbeidet med en ny handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og på andre viktige samfunnsområder. Manglende tilgjengelighet er en viktig barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet.

    Regjeringen tar videre sikte på å revidere strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, og sikre nødvendig avlastning og bistand til familier med barn med store funksjonshemminger. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte og i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategien i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot barna og familiene, og bedre informasjon om rettigheter og tjenester.

    Personer med nedsatt funksjonsevne har en lavere sysselsettingsandel enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil iverksette tiltak for å øke innsatsen for å få flere i arbeid og vil vurdere eksisterende og nye strategier og virkemidler i den kommende stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.3.4 Personer med nedsatt funksjonsevne Resultatområde 5 Levekår.

    Regjeringen vil arbeide aktivt for å bekjempe diskriminering av funksjonshemmede og vil legge fram et forslag til en egen lov mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne i form av en odelstingsproposisjon. Lovforslaget vil være en oppfølging av NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalget). Videre vil Norge delta i markeringen av Det europeiske likebehandlingsåret 2007 og tar sikte på å delta i et nytt stort EU-program for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS).

    Regjeringen vil starte arbeidet med en ny handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og på andre viktige samfunnsområder. Manglende tilgjengelighet er en viktig barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet.

    Regjeringen tar videre sikte på å revidere strategiplan for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, og sikre nødvendig avlastning og bistand til familier med barn med store funksjonshemminger. I planen skisseres ulike strategier og tiltak for at familiene skal kunne ivareta barna på en best mulig måte og i så stor grad som mulig kunne leve et liv som andre familier. Hovedstrategien i planen er ulike tiltak for å bedre koordineringen av ulike tjenester rettet mot barna og familiene, og bedre informasjon om rettigheter og tjenester.

    Personer med nedsatt funksjonsevne har en lavere sysselsettingsandel enn befolkningen for øvrig. Regjeringen vil iverksette tiltak for å øke innsatsen for å få flere i arbeid og vil vurdere eksisterende og nye strategier og virkemidler i den kommende stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.3.4 Personer med nedsatt funksjonsevne Resultatområde 5 Levekår.

  • Hva gjør Regjeringen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet?

    Virkemidlene og ressursene som er stilt til rådighet for Arbeids- og velferdsetaten skal rettes inn mot tett oppfølging av personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som langtidsledige, innvandrere og ungdom er prioriterte ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. I tillegg skal yrkeshemmede som gjennomfører yrkesrettet attføring få tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig i attføringsløpet.

    For yrkeshemmede er det foreslått et tiltaksnivå på om lag 28000 tiltaksplasser i 2007. Dette er en økning på 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Forslaget inkluderer økt innsats både til handlingsplanen mot fattigdom og opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over folketrygden.

    For å bedre tilbudet til utsatte grupper innføres det i 2007 en oppfølgingsgaranti for unge i alderen 20-24 år som har vært helt ledig de siste tre månedene eller lenger, hvor hovedfokuset vil ligge på aktiv jobbsøking, egenaktivitet og motivasjon. Målet er å unngå langvarig passivitet og redusere risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Ungdom under 20 år uten skoleplass eller arbeid, vil få tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom gjeldende ungdomsgaranti.

    Innenfor et tiltaksnivå på om lag 11800 tiltaksplasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, styrkes også innsatsen overfor innvandrere ytterligere. Det er blant annet lagt inn midler til arbeidsrettet innsats både overfor nyankomne innvandrere i introduksjonsprogram og for innvandrere med særskilte formidlingsbehov i forbindelse med regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

    Videre er en viktig del av regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom knyttet til å få flere personer over i inntektsgivende arbeid. Økt satsing på arbeidsmarkedstiltak står derfor sentralt i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. I alt styrkes denne satsingen med 900 nye tiltaksplasser i 2007, i tillegg til videreføring av styrkingen på 200 plasser vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Samlet er det satt av om lag 4500 tiltaksplasser til innsatsen mot fattigdom i 2007.

    Regjeringen vil også i Stortingsmeldingen om Arbeid, velferd og inkludering som legges frem i løpet av høsten 2006, konkretisere og utdype den videre politikken for et mer inkluderende arbeidsliv. Allerede i 2007 settes det i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd, hvor målet er å utvikle et tilbud om deltakelse i arbeidslivet for personer som ellers vil kvalifisere for varig uførepensjon. Attføringstilbudet styrkes for brukere med særlig nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked

    Virkemidlene og ressursene som er stilt til rådighet for Arbeids- og velferdsetaten skal rettes inn mot tett oppfølging av personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som langtidsledige, innvandrere og ungdom er prioriterte ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. I tillegg skal yrkeshemmede som gjennomfører yrkesrettet attføring få tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig i attføringsløpet.

    For yrkeshemmede er det foreslått et tiltaksnivå på om lag 28000 tiltaksplasser i 2007. Dette er en økning på 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for 2. halvår 2006. Forslaget inkluderer økt innsats både til handlingsplanen mot fattigdom og opptrappingsplanen for psykisk helse. I tillegg vil mange yrkeshemmede få finansiert tiltaksdeltakelsen over folketrygden.

    For å bedre tilbudet til utsatte grupper innføres det i 2007 en oppfølgingsgaranti for unge i alderen 20-24 år som har vært helt ledig de siste tre månedene eller lenger, hvor hovedfokuset vil ligge på aktiv jobbsøking, egenaktivitet og motivasjon. Målet er å unngå langvarig passivitet og redusere risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Ungdom under 20 år uten skoleplass eller arbeid, vil få tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom gjeldende ungdomsgaranti.

    Innenfor et tiltaksnivå på om lag 11800 tiltaksplasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, styrkes også innsatsen overfor innvandrere ytterligere. Det er blant annet lagt inn midler til arbeidsrettet innsats både overfor nyankomne innvandrere i introduksjonsprogram og for innvandrere med særskilte formidlingsbehov i forbindelse med regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

    Videre er en viktig del av regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom knyttet til å få flere personer over i inntektsgivende arbeid. Økt satsing på arbeidsmarkedstiltak står derfor sentralt i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. I alt styrkes denne satsingen med 900 nye tiltaksplasser i 2007, i tillegg til videreføring av styrkingen på 200 plasser vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Samlet er det satt av om lag 4500 tiltaksplasser til innsatsen mot fattigdom i 2007.

    Regjeringen vil også i Stortingsmeldingen om Arbeid, velferd og inkludering som legges frem i løpet av høsten 2006, konkretisere og utdype den videre politikken for et mer inkluderende arbeidsliv. Allerede i 2007 settes det i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd, hvor målet er å utvikle et tilbud om deltakelse i arbeidslivet for personer som ellers vil kvalifisere for varig uførepensjon. Attføringstilbudet styrkes for brukere med særlig nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked

  • Hva skjer med avtalen om et inkluderende arbeidsliv?

    Samarbeidet med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv er videreført. En ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet 14. desember 2005 for en ny fireårsperiode (2006-2009). Videre har Regjeringen og partene i arbeidslivet 6. juni 2006 undertegnet et tillegg til IA-avtalen som konkretiserer målformuleringene i IA-arbeidet, og som tilpasser og målretter virkemiddelbruken innen IA-avtalen. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. I lys av dette ønsker regjeringen å videreføre avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

    På bakgrunn av økningen i sykefraværet fra 4. kvartal 2005 og for å styrke sykefraværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass, har Regjeringen foreslått å innføre et medfinansieringsansvar for sykepenger i hele sykepengeperioden.

    Det er nedsatt et utvalg under ledelse av statsministeren, som har fått i mandat å foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006.

    Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

    Virkemidlene som i dag ligger i IA-avtalen videreføres og omdisponeres slik partene i arbeidslivet og myndighetene blir enige om. Tjenestetilbudet til Arbeidslivssentrene i Arbeids- og velferdsetatens opprettholdes.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2 Strategiske målsettinger, Resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak og Kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform

    Samarbeidet med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv er videreført. En ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet 14. desember 2005 for en ny fireårsperiode (2006-2009). Videre har Regjeringen og partene i arbeidslivet 6. juni 2006 undertegnet et tillegg til IA-avtalen som konkretiserer målformuleringene i IA-arbeidet, og som tilpasser og målretter virkemiddelbruken innen IA-avtalen. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. I lys av dette ønsker regjeringen å videreføre avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

    På bakgrunn av økningen i sykefraværet fra 4. kvartal 2005 og for å styrke sykefraværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass, har Regjeringen foreslått å innføre et medfinansieringsansvar for sykepenger i hele sykepengeperioden.

    Det er nedsatt et utvalg under ledelse av statsministeren, som har fått i mandat å foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006.

    Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

    Virkemidlene som i dag ligger i IA-avtalen videreføres og omdisponeres slik partene i arbeidslivet og myndighetene blir enige om. Tjenestetilbudet til Arbeidslivssentrene i Arbeids- og velferdsetatens opprettholdes.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2 Strategiske målsettinger, Resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak og Kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform

  • Hva skjer med egenandelene og egenandelstaket i 2007?
    Det foreslås at egenandelene innenfor trygdens refusjonsordninger justeres om lag i tråd med forventet prisstigning. Den maksimale egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås satt opp fra 500 til 510 kroner fra 1. januar 2007. Fra samme dato foreslås egenandelen for pasienttransport satt opp fra 115 til 120 kroner per reise, det vil si fra 230 til 240 kroner tur/retur. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås satt opp 5 pst. fra 1. juli 2007, som svarer til en justering på 2,5 pst. for året.

    Egenandelstak 1, som omfatter utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og pasienttransport, foreslås satt opp fra 1615 kroner for 2006 til 1660 kroner for 2007.

    Egenandelene foreslås prisjustert med til sammen 160 millioner kroner. I samband med omlegging av trinnprissystemet for legemidler, vil pasientenes egenbetaling reduseres med vel 50 millioner kroner.

    Les mer i kapittel 2752 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

    Det foreslås at egenandelene innenfor trygdens refusjonsordninger justeres om lag i tråd med forventet prisstigning. Den maksimale egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås satt opp fra 500 til 510 kroner fra 1. januar 2007. Fra samme dato foreslås egenandelen for pasienttransport satt opp fra 115 til 120 kroner per reise, det vil si fra 230 til 240 kroner tur/retur. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås satt opp 5 pst. fra 1. juli 2007, som svarer til en justering på 2,5 pst. for året.

    Egenandelstak 1, som omfatter utgifter til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og pasienttransport, foreslås satt opp fra 1615 kroner for 2006 til 1660 kroner for 2007.

    Egenandelene foreslås prisjustert med til sammen 160 millioner kroner. I samband med omlegging av trinnprissystemet for legemidler, vil pasientenes egenbetaling reduseres med vel 50 millioner kroner.

    Les mer i kapittel 2752 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

  • Hva skjer med samenes konsultasjonsrett?

    Samenes rett til å bli konsultert i saker som berører dem direkte er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Prosedyrene ble formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i samråd med øvrige departementer utarbeidet en veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser. Veilederen finnes på Arbeids- og inkluderingsdepartementets internettsider.

    Konsultasjonsprosedyrene forplikter Regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende statlige virksomheter til å konsultere Sametinget så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Målet med konsultasjonene er at det skal oppnås enighet om forestående tiltak. I tilfeller der lovgivningen eller tiltaket får særskilt betydning for en særskilt samisk interesse eller organisasjon, kan det være nødvendig å konsultere denne interessen/organisasjonen i tillegg til Sametinget for å oppfylle ILO-konvensjonen.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 9 Samene

    Samenes rett til å bli konsultert i saker som berører dem direkte er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Prosedyrene ble formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i samråd med øvrige departementer utarbeidet en veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser. Veilederen finnes på Arbeids- og inkluderingsdepartementets internettsider.

    Konsultasjonsprosedyrene forplikter Regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende statlige virksomheter til å konsultere Sametinget så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Målet med konsultasjonene er at det skal oppnås enighet om forestående tiltak. I tilfeller der lovgivningen eller tiltaket får særskilt betydning for en særskilt samisk interesse eller organisasjon, kan det være nødvendig å konsultere denne interessen/organisasjonen i tillegg til Sametinget for å oppfylle ILO-konvensjonen.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 9 Samene

  • Hvilke endringer i sykelønnsordningeninnebærer Regjeringens forslag?

    Oppdatert 10.11.06

    I tråd med Sykefraværsutvalgets anbefalinger foreslås det å fjerne hele reduksjonen på 4 prosentenheter i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Det øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med i alt 932 mill. kroner i 2007. I Gul bok 2007 ble det foreslått å øke arbeidsgiveravgiften for denne gruppen med 1 prosentenhet, med en provenyøkning på 233 mill. kroner. Nå foreslås det å øke denne satsen for arbeidsgiveravgift med ytterligere 3 prosentenheter, tilsvarende et proveny på 699 mill. kroner. Det økte avgiftsprovenyet som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år tilsvarer merutgiftene til nye tiltak for å redusere sykefraværet. Det foreslås bl.a. en bevilgning på 604 mill. kroner til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet.

    Tiltakene som Sykefraværsutvalget har lagt fram og som nå fremmes for Stortinget, anslås isolert sett å bidra til en reduksjon av det trygdefinansierte sykefraværet på 1 prosent i 2007, tilsvarende en utgiftsreduksjon på 240 mill. kroner. Det er den samme anslåtte effekten på sykefraværet som i Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen i Gul bok 2007.

    På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets innstilling trekker Regjeringen tilbake sitt forslag om å gi arbeidsgivere medfinansieringsansvar for sykefravær i trygdeperioden og forkorte arbeidsgiverperioden med to dager. Den samlede provenyeffekten av å trekke tilbake forslaget i Gul bok anslås til i alt 2 780 mill. kroner inkludert anslått effekt på sykefraværet og redusert proveny fra arbeidsgiveravgift som følge av at arbeidsgivers medfinansiering i trygdeperioden ikke innføres.

    For nærmere omtale av oppfølgingen av Sykefraværsutvalget vises det til Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og egen pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

     


     

    Publisert 06.10.06

    I dag betaler arbeidsgiveren for de 16 første dagene av sykefraværet. Fra og med 17. dag overtar folketrygden det fulle ansvaret for sykepenger ut sykepengeperioden på ett år.

    Regjeringens forslag innebærer at arbeidsgiver også skal finansiere noe av utgiftene for resten av sykepengeperioden. Konkret foreslås det at arbeidsgiver skal dekke 20 prosent av utgiftene de første 6 månedene og 10 prosent i resten av sykepengeperioden. Dette vil delvis kompenseres gjennom å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 dager.

    Det etableres skjermingsordninger slik at økt arbeidsgiveransvar for utgiftene til sykepenger ikke skal medføre at grupper med risiko for stort sykefravær får problemer på arbeidsmarkedet. I dag eksisterer det en skjermingsordning for disse gruppene for arbeidsgivers ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Regjeringens forslag innebærer at denne skjermingsordningen utvides til også å gjelde for arbeidsgivers delansvar i trygdeperioden. Arbeidsgiver vil dermed kunne få full statlig refusjon for sykelønnen i hele sykepengeperioden. Ordningen gjelder kronisk syke som har risiko for stort samlet sykefravær og arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Man vil også skjerme personer som arbeidsgiveren ansetter etter avsluttet rehabilitering og attføring, og tidligere mottakere av uføreytelser. Gravide arbeidstakere dekkes av ordningen dersom sykefraværet er svangerskapsrelatert og omplassering ikke er mulig.

    Småbedrifter vil særlig kunne være sårbare i forhold til et delansvar for sykepenger etter arbeidsgiverperioden. For å motvirke dette foreslås det at småbedrifter med lønnsutbetalinger opptil 5 millioner kroner skal kunne forsikre sitt ansvar for sykepenger hos Arbeids- og velferdsetaten. Forsikringen dekker arbeidsgivers utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden fra og med fjerde kalenderdag til og med 14. kalenderdag. Videre dekker forsikringen arbeidsgivers delansvar i hele sykepengeperioden, det vil si 20 prosent av sykepengene opp til 6 måneder og 10 prosent i resten av sykepengeperioden.

    Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren som innen 1. november 2006 skal foreslå alternative løsninger som gir samme effekt på sykefravær og i statens kostnader for sykepenger som Regjeringens forslag. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

    Les mer om avtalen om et inkluderende arbeidsliv under ”Hva skjer med avtalen om et inkluderende arbeidsliv”.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 3.4.2 Endringer i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger og kap. 2650 Sykepenger

    Oppdatert 10.11.06

    I tråd med Sykefraværsutvalgets anbefalinger foreslås det å fjerne hele reduksjonen på 4 prosentenheter i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Det øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med i alt 932 mill. kroner i 2007. I Gul bok 2007 ble det foreslått å øke arbeidsgiveravgiften for denne gruppen med 1 prosentenhet, med en provenyøkning på 233 mill. kroner. Nå foreslås det å øke denne satsen for arbeidsgiveravgift med ytterligere 3 prosentenheter, tilsvarende et proveny på 699 mill. kroner. Det økte avgiftsprovenyet som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år tilsvarer merutgiftene til nye tiltak for å redusere sykefraværet. Det foreslås bl.a. en bevilgning på 604 mill. kroner til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet.

    Tiltakene som Sykefraværsutvalget har lagt fram og som nå fremmes for Stortinget, anslås isolert sett å bidra til en reduksjon av det trygdefinansierte sykefraværet på 1 prosent i 2007, tilsvarende en utgiftsreduksjon på 240 mill. kroner. Det er den samme anslåtte effekten på sykefraværet som i Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen i Gul bok 2007.

    På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets innstilling trekker Regjeringen tilbake sitt forslag om å gi arbeidsgivere medfinansieringsansvar for sykefravær i trygdeperioden og forkorte arbeidsgiverperioden med to dager. Den samlede provenyeffekten av å trekke tilbake forslaget i Gul bok anslås til i alt 2 780 mill. kroner inkludert anslått effekt på sykefraværet og redusert proveny fra arbeidsgiveravgift som følge av at arbeidsgivers medfinansiering i trygdeperioden ikke innføres.

    For nærmere omtale av oppfølgingen av Sykefraværsutvalget vises det til Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og egen pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

     


     

    Publisert 06.10.06

    I dag betaler arbeidsgiveren for de 16 første dagene av sykefraværet. Fra og med 17. dag overtar folketrygden det fulle ansvaret for sykepenger ut sykepengeperioden på ett år.

    Regjeringens forslag innebærer at arbeidsgiver også skal finansiere noe av utgiftene for resten av sykepengeperioden. Konkret foreslås det at arbeidsgiver skal dekke 20 prosent av utgiftene de første 6 månedene og 10 prosent i resten av sykepengeperioden. Dette vil delvis kompenseres gjennom å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 dager.

    Det etableres skjermingsordninger slik at økt arbeidsgiveransvar for utgiftene til sykepenger ikke skal medføre at grupper med risiko for stort sykefravær får problemer på arbeidsmarkedet. I dag eksisterer det en skjermingsordning for disse gruppene for arbeidsgivers ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Regjeringens forslag innebærer at denne skjermingsordningen utvides til også å gjelde for arbeidsgivers delansvar i trygdeperioden. Arbeidsgiver vil dermed kunne få full statlig refusjon for sykelønnen i hele sykepengeperioden. Ordningen gjelder kronisk syke som har risiko for stort samlet sykefravær og arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Man vil også skjerme personer som arbeidsgiveren ansetter etter avsluttet rehabilitering og attføring, og tidligere mottakere av uføreytelser. Gravide arbeidstakere dekkes av ordningen dersom sykefraværet er svangerskapsrelatert og omplassering ikke er mulig.

    Småbedrifter vil særlig kunne være sårbare i forhold til et delansvar for sykepenger etter arbeidsgiverperioden. For å motvirke dette foreslås det at småbedrifter med lønnsutbetalinger opptil 5 millioner kroner skal kunne forsikre sitt ansvar for sykepenger hos Arbeids- og velferdsetaten. Forsikringen dekker arbeidsgivers utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden fra og med fjerde kalenderdag til og med 14. kalenderdag. Videre dekker forsikringen arbeidsgivers delansvar i hele sykepengeperioden, det vil si 20 prosent av sykepengene opp til 6 måneder og 10 prosent i resten av sykepengeperioden.

    Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren som innen 1. november 2006 skal foreslå alternative løsninger som gir samme effekt på sykefravær og i statens kostnader for sykepenger som Regjeringens forslag. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

    Les mer om avtalen om et inkluderende arbeidsliv under ”Hva skjer med avtalen om et inkluderende arbeidsliv”.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 3.4.2 Endringer i arbeidsgivernes ansvar for sykepenger og kap. 2650 Sykepenger

  • Hvilke endringer skjer i ordningen "Tolk på arbeidsplass"?

    Ordningen "Tolk på arbeidsplass" ble innført som fast ordning i 2001 (etter å ha vært et prosjekt siden 1999). Ordningen innebærer at hørselshemmede og døvblinde kan overføre sine individuelle rettigheter til sin arbeidsgiver, som ansetter tolk som arbeider på de hørselshemmedes og døvblindes arbeidsplass. Arbeids- og velferdsetaten refunderer utgiftene til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonspremie bedriftene får som følge av dette.

    Tiltaket blir fra 1. januar 2007 endret slik at det legges administrativt under hjelpemiddelsentralene, som overtar arbeidsgiveransvaret for tolkene som er ansatt i de forskjellige bedriftene. Tolkene skal fortsatt fysisk oppholde seg i virksomhetene som har inngått avtale. De brukerne som i dag er med i ordningen skal fortsatt få et like godt tilbud om tolkehjelp. Denne endringen vil gi en mer effektiv utnyttelse av tolkeressursene og omleggingen vil føre til at Arbeids- og velferdsetaten kan styrke tilbudet om tolking på arbeidsplass også for brukere/arbeidsplasser som per i dag ikke er med i ordningen. Arbeids- og velferdsetaten vil med dette kunne gi et mer likeverdig tilbud om tolkehjelp i arbeidslivet uavhengig av om brukeren arbeider på en arbeidsplass som er med i ordningen eller ikke. Endringen vil ikke medføre merutgifter for folketrygden.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

    Ordningen "Tolk på arbeidsplass" ble innført som fast ordning i 2001 (etter å ha vært et prosjekt siden 1999). Ordningen innebærer at hørselshemmede og døvblinde kan overføre sine individuelle rettigheter til sin arbeidsgiver, som ansetter tolk som arbeider på de hørselshemmedes og døvblindes arbeidsplass. Arbeids- og velferdsetaten refunderer utgiftene til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonspremie bedriftene får som følge av dette.

    Tiltaket blir fra 1. januar 2007 endret slik at det legges administrativt under hjelpemiddelsentralene, som overtar arbeidsgiveransvaret for tolkene som er ansatt i de forskjellige bedriftene. Tolkene skal fortsatt fysisk oppholde seg i virksomhetene som har inngått avtale. De brukerne som i dag er med i ordningen skal fortsatt få et like godt tilbud om tolkehjelp. Denne endringen vil gi en mer effektiv utnyttelse av tolkeressursene og omleggingen vil føre til at Arbeids- og velferdsetaten kan styrke tilbudet om tolking på arbeidsplass også for brukere/arbeidsplasser som per i dag ikke er med i ordningen. Arbeids- og velferdsetaten vil med dette kunne gi et mer likeverdig tilbud om tolkehjelp i arbeidslivet uavhengig av om brukeren arbeider på en arbeidsplass som er med i ordningen eller ikke. Endringen vil ikke medføre merutgifter for folketrygden.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

  • Hvor mange asylsøkere kommer til Norge?

    De siste årene har det vært en vesentlig nedgang i antallet asylsøkere til Norge, herunder antallet grunnløse søknader. Nedgangen i antall asylsøkere fortsatte i 2005, da om lag 5400 personer søkte asyl. Utviklingen i første halvår av 2006 viser at antall søkere ligger på om lag samme nivå som i 2005. Nærmere 2400 har søkt per 1. juli.

    Av sakene som ble realitetsbehandlet i 2005, endte 55 prosent med avslag og 10 prosent ble innvilget asyl. I tillegg fikk 16 prosent opphold av andre beskyttelsesgrunner og 19 prosent opphold på humanitært grunnlag. Av sakene som ble behandlet i første halvår 2006, ble 46 prosent avslått, mens 10 prosent ble innvilget asyl. I tillegg fikk 21 prosent opphold på grunn av andre beskyttelsesbehov og 23 prosent på humanitært grunnlag. I 2005 ble 74 prosent av asylsakene realitetsbehandlet i Norge, 17 prosent ble behandlet etter Dublin-forordningen og 9 prosent trukket/henlagt. I 1. halvår 2006 var tilsvarende tall 66, 18 og 15 prosent.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor- arbeids og sosialsektoren og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

    De siste årene har det vært en vesentlig nedgang i antallet asylsøkere til Norge, herunder antallet grunnløse søknader. Nedgangen i antall asylsøkere fortsatte i 2005, da om lag 5400 personer søkte asyl. Utviklingen i første halvår av 2006 viser at antall søkere ligger på om lag samme nivå som i 2005. Nærmere 2400 har søkt per 1. juli.

    Av sakene som ble realitetsbehandlet i 2005, endte 55 prosent med avslag og 10 prosent ble innvilget asyl. I tillegg fikk 16 prosent opphold av andre beskyttelsesgrunner og 19 prosent opphold på humanitært grunnlag. Av sakene som ble behandlet i første halvår 2006, ble 46 prosent avslått, mens 10 prosent ble innvilget asyl. I tillegg fikk 21 prosent opphold på grunn av andre beskyttelsesbehov og 23 prosent på humanitært grunnlag. I 2005 ble 74 prosent av asylsakene realitetsbehandlet i Norge, 17 prosent ble behandlet etter Dublin-forordningen og 9 prosent trukket/henlagt. I 1. halvår 2006 var tilsvarende tall 66, 18 og 15 prosent.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor- arbeids og sosialsektoren og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

  • Hvor mye mer penger får sykehusene?
    Det foreslås 1,646 milliarder kroner mer til drift av sykehusene sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette skal 1,0 milliard kroner dekke økte pensjonskostnader. Budsjettforslaget legger til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007.

    Det foreslås dessuten å trappe opp bevilgningene til helse­foretakene med til sammen 1 milliard 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helse­foretakene isolert sett kan gjenanskaffe om lag 80 pst. av bygg og utstyr som de overtok i 2002.

    Les mer i kapittel 732 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

    Det foreslås 1,646 milliarder kroner mer til drift av sykehusene sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette skal 1,0 milliard kroner dekke økte pensjonskostnader. Budsjettforslaget legger til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007.

    Det foreslås dessuten å trappe opp bevilgningene til helse­foretakene med til sammen 1 milliard 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helse­foretakene isolert sett kan gjenanskaffe om lag 80 pst. av bygg og utstyr som de overtok i 2002.

    Les mer i kapittel 732 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

  • Hvordan vil Regjeringen sikre at flere innsatte rusmiddelavhengige får behandling og oppfølging?
    Det er et mål i større grad å tilby innsatte med rusmiddelproblemer et tilpasset behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres og kan være aktuelt for enkelte domfelte rusmiddelavhengige. Flere rusmestringsenheter og et forsterket samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten og kriminalomsorgen, jf. nylig utsendt rundskriv fra Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, skal bidra til dette.

    Les mer i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon kapittel 726 post 70.

    Det er et mål i større grad å tilby innsatte med rusmiddelproblemer et tilpasset behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres og kan være aktuelt for enkelte domfelte rusmiddelavhengige. Flere rusmestringsenheter og et forsterket samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten og kriminalomsorgen, jf. nylig utsendt rundskriv fra Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, skal bidra til dette.

    Les mer i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon kapittel 726 post 70.

  • Hvorfor øker ikke Regjeringen arbeidsmarkedstiltakene for ordinære arbeidssøkere?

    For å møte den høye etterspørselen etter arbeidskraft, legges det opp til at flere skal formidles til ordinært arbeid, eventuelt gjennom veiledning og oppfølging. Arbeidsmarkedstiltak settes inn overfor ordinære arbeidssøkere dersom jobbsøking og formidlingsinnsats ikke fører frem. Arbeidsmarkedstiltak innrettes mot utsatte grupper for å øke arbeidssøkernes mulighet på arbeidsmarkedet.

    For 2007 er det planlagt et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Dette er en økning i forhold til nivået i 2. halvår 2006. Dette vil komme utsatte grupper på arbeidsmarkedet til gode, herunder langtidsledige, ungdom og innvandrere.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked

    For å møte den høye etterspørselen etter arbeidskraft, legges det opp til at flere skal formidles til ordinært arbeid, eventuelt gjennom veiledning og oppfølging. Arbeidsmarkedstiltak settes inn overfor ordinære arbeidssøkere dersom jobbsøking og formidlingsinnsats ikke fører frem. Arbeidsmarkedstiltak innrettes mot utsatte grupper for å øke arbeidssøkernes mulighet på arbeidsmarkedet.

    For 2007 er det planlagt et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Dette er en økning i forhold til nivået i 2. halvår 2006. Dette vil komme utsatte grupper på arbeidsmarkedet til gode, herunder langtidsledige, ungdom og innvandrere.

    Se nærmere omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet Resultatområde 2 Arbeidsmarked

  • Jeg får et annet kolesterolsenkende legemiddel enn det foretrukne simvastatin. Må jeg slutte å bruke dette og bytte?

    Legen skal forskrive simvastatin (foretrukket legemiddel) til deg ved neste legebesøk dersom det ikke er tungtveiende medisinske årsaker til at du skal ha noe annet. Dette bør du ta opp med legen din.

    Les mer i kapittel 2751 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

    Legen skal forskrive simvastatin (foretrukket legemiddel) til deg ved neste legebesøk dersom det ikke er tungtveiende medisinske årsaker til at du skal ha noe annet. Dette bør du ta opp med legen din.

    Les mer i kapittel 2751 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

  • Korleis skal vi gi ungdom og vanskeligstilte lågare bustadutgifter?
    Det er viktig at kommunane legg til rette for at førstegangsetablerarar og vanskelegstilte kan skaffe seg bustad. Eit sentralt verkemiddel for kommunane i dette arbeidet er startlånet som blei innført i 2003. Ordninga med startlån gir husstandar som har låge eller usikre inntekter, lite eller ingen eigenkapital og som ikkje får lån i privat bank, høve til å skaffe seg ein ny eller brukt bustad. Husbanken har ei sentral oppgåve i å hjelpe kommunane i sine bustadsosiale oppgåver med kompetanse, rådgiving og økonomiske verkemiddel best mogeleg. Bustadstønaden, som er eit av dei viktigaste verkemidlane for vanskelegstilte, skal styrkjast ytterlegare.

    Sjå www.husbanken.no.

    Det er viktig at kommunane legg til rette for at førstegangsetablerarar og vanskelegstilte kan skaffe seg bustad. Eit sentralt verkemiddel for kommunane i dette arbeidet er startlånet som blei innført i 2003. Ordninga med startlån gir husstandar som har låge eller usikre inntekter, lite eller ingen eigenkapital og som ikkje får lån i privat bank, høve til å skaffe seg ein ny eller brukt bustad. Husbanken har ei sentral oppgåve i å hjelpe kommunane i sine bustadsosiale oppgåver med kompetanse, rådgiving og økonomiske verkemiddel best mogeleg. Bustadstønaden, som er eit av dei viktigaste verkemidlane for vanskelegstilte, skal styrkjast ytterlegare.

    Sjå www.husbanken.no.

  • Kva blir låneramma til Husbanken i 2007?

    Regjeringa foreslår ei vidareføring av Husbankens ordinære låneramme på 13,0 milliardar kroner i 2007. Låneramma er tilpassa situasjonen på bustadmarknaden. Ramma var i 2006 på 13,5 milliardar kroner. Reduksjonen kjem av avvikling av øyremerkte lånemidlar til sjukeheimsplassar, eldrebustader og rehabiliteringsheim i utlandet. Frå ordninga blei innført i 2003 har det berre blitt gitt ei tilsegn om lån og det er ingen etterspørsel no.

    Låneverksemda til Husbanken blir vidareført med særleg fokus på prioriteringa av startlån til unge og vanskelegstilte, slik at dei skal kunne etablere seg i eigen bustad. Husbanken forvaltar også grunnlånet, som skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterande bustader, finansiere bustader til vanskeligstilte og husstandar i etableringsfasen og sikre nødvendig bustadforsyning i distrikta. Lånefinansieringa av nye barnehagar har prioritet også i 2007.

    Regjeringa foreslår ei vidareføring av Husbankens ordinære låneramme på 13,0 milliardar kroner i 2007. Låneramma er tilpassa situasjonen på bustadmarknaden. Ramma var i 2006 på 13,5 milliardar kroner. Reduksjonen kjem av avvikling av øyremerkte lånemidlar til sjukeheimsplassar, eldrebustader og rehabiliteringsheim i utlandet. Frå ordninga blei innført i 2003 har det berre blitt gitt ei tilsegn om lån og det er ingen etterspørsel no.

    Låneverksemda til Husbanken blir vidareført med særleg fokus på prioriteringa av startlån til unge og vanskelegstilte, slik at dei skal kunne etablere seg i eigen bustad. Husbanken forvaltar også grunnlånet, som skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterande bustader, finansiere bustader til vanskeligstilte og husstandar i etableringsfasen og sikre nødvendig bustadforsyning i distrikta. Lånefinansieringa av nye barnehagar har prioritet også i 2007.

  • Kva er bustadtilskot?
    Utleigebustader til vanskelegstilte blir i dag finansiert med bustadtilskot og lån frå Husbanken. Tilsegnsramma for bustadtilskot blir på 614,7 millionar kroner. I tilsegnsramma vil bustadprosjekt for bustadlause, innvandrarar og andre vanskelegstilte bli prioritert. Tilskotet er sentralt for gjennomføringa av den nasjonale strategien På veg til eigen bustad for å førebyggje og motverke bustadløyse.
    Utleigebustader til vanskelegstilte blir i dag finansiert med bustadtilskot og lån frå Husbanken. Tilsegnsramma for bustadtilskot blir på 614,7 millionar kroner. I tilsegnsramma vil bustadprosjekt for bustadlause, innvandrarar og andre vanskelegstilte bli prioritert. Tilskotet er sentralt for gjennomføringa av den nasjonale strategien På veg til eigen bustad for å førebyggje og motverke bustadløyse.
  • Kva er bustønad?

    Bustønad er ei statlig økonomisk støtteordning som Husbanken administrerer. Bustønad kan du søkje om dersom husstanden din har låge inntekter og høge bustadutgifter. For å få bustønad, må det i husstanden anten vere barn under 18 år, personar over 65 år eller personar som har fått trygd eller pensjon gjennom folketrygda. I tillegg vil husstandar som får visse trygder eller langvarig sosialhjelp, ha rett til bustønad. Flyktningar på introduksjonsstønad kan også søkje bustønad. Søknad skal sendast til bustønadkontoret eller servicekontoret i kommunen din (i Oslo: bydelen). Bustønad kan frå og med 2007 søkjast kontinuerleg og det blir gjort månadlege vedtak. Bustønaden blir utbetalt ein gong i månaden.

    Regjeringa har styrkt bustønaden dei siste åra blant anna ved å fjerne arealkravet for barnefamiliar og heve bustadutgiftstaket i storbyane.

    Les meir om dette på nettsidene til Husbanken.

    Bustønad er ei statlig økonomisk støtteordning som Husbanken administrerer. Bustønad kan du søkje om dersom husstanden din har låge inntekter og høge bustadutgifter. For å få bustønad, må det i husstanden anten vere barn under 18 år, personar over 65 år eller personar som har fått trygd eller pensjon gjennom folketrygda. I tillegg vil husstandar som får visse trygder eller langvarig sosialhjelp, ha rett til bustønad. Flyktningar på introduksjonsstønad kan også søkje bustønad. Søknad skal sendast til bustønadkontoret eller servicekontoret i kommunen din (i Oslo: bydelen). Bustønad kan frå og med 2007 søkjast kontinuerleg og det blir gjort månadlege vedtak. Bustønaden blir utbetalt ein gong i månaden.

    Regjeringa har styrkt bustønaden dei siste åra blant anna ved å fjerne arealkravet for barnefamiliar og heve bustadutgiftstaket i storbyane.

    Les meir om dette på nettsidene til Husbanken.

  • Kva er grunnlån?

    1. juli 2005 blei Husbankens oppføringslån og utbetringslån slått saman til eit grunnlån. Lånet skal blant anna brukast til å finansiere bustadinvesteringar i område av landet der private bankar er tilbakehaldne med å gi kreditt på grunn av låg pantesikring. Grunnlånet skal nyttast til nye bustader, utbetring av bustader, ombygging av bygningar til bustader, og kjøp av nye og brukte utleigebustader.

    Universell utforming og miljø er sentrale tildelingskriterium for Husbankens grunnlån. Aktuelle tiltak er tilrettelegging av livsløpsstandard, installering av heis i lågblokker, universelt utforma uterom og innpassing av bustadrelaterte tiltak til lagleg tilkomst i eksisterande busetnad. Miljøtiltak er redusert energibehov som går ut over gjeldande forskriftskrav, forbetring av inneklima, radontiltak og gjenbruk/ombruk av materialar.

    1. juli 2005 blei Husbankens oppføringslån og utbetringslån slått saman til eit grunnlån. Lånet skal blant anna brukast til å finansiere bustadinvesteringar i område av landet der private bankar er tilbakehaldne med å gi kreditt på grunn av låg pantesikring. Grunnlånet skal nyttast til nye bustader, utbetring av bustader, ombygging av bygningar til bustader, og kjøp av nye og brukte utleigebustader.

    Universell utforming og miljø er sentrale tildelingskriterium for Husbankens grunnlån. Aktuelle tiltak er tilrettelegging av livsløpsstandard, installering av heis i lågblokker, universelt utforma uterom og innpassing av bustadrelaterte tiltak til lagleg tilkomst i eksisterande busetnad. Miljøtiltak er redusert energibehov som går ut over gjeldande forskriftskrav, forbetring av inneklima, radontiltak og gjenbruk/ombruk av materialar.

  • Kva er kompetansetilskot?

    Kompetansetilskotet er ei ordning som stør opp under det viktige arbeidet med å motverke fattigdom, her bustadløyse. Tilskotet skal gå til tiltak som gir auka kompetanse, større kunnskap og eit betre plangrunnlag for arbeidet med bustadspørsmål, og er spesielt retta mot det ansvaret kommunane har for vanskelegstilte grupper.

    Tilskotet skal blant anna gå til tiltak for å utvikle kommunale strategiar og lokale bustadsosiale handlingsplanar for etablering av bustad. Tilskotet skal stimulere til samarbeid mellom ulike sektorar og nivå for å redusere ulikskapar i levekår. Tiltak for utvikling av god byggjeskikk, stadsutvikling, universell utforming og ein miljøvennlig bustad- og byggjesektor er også sentrale.

    Les meir på Husbankens nettsider.

    Kompetansetilskotet er ei ordning som stør opp under det viktige arbeidet med å motverke fattigdom, her bustadløyse. Tilskotet skal gå til tiltak som gir auka kompetanse, større kunnskap og eit betre plangrunnlag for arbeidet med bustadspørsmål, og er spesielt retta mot det ansvaret kommunane har for vanskelegstilte grupper.

    Tilskotet skal blant anna gå til tiltak for å utvikle kommunale strategiar og lokale bustadsosiale handlingsplanar for etablering av bustad. Tilskotet skal stimulere til samarbeid mellom ulike sektorar og nivå for å redusere ulikskapar i levekår. Tiltak for utvikling av god byggjeskikk, stadsutvikling, universell utforming og ein miljøvennlig bustad- og byggjesektor er også sentrale.

    Les meir på Husbankens nettsider.

  • Kva er startlån?
    Startlån er eit samarbeid mellom kommunane og private bankar om lån til kjøp av bustad, refinansiering eller lån til bygging av ny bustad. Eit startlån gir unge og vanskeleegstilte med liten eller ingen eigenkapital høve til å skaffe seg ein ny eller brukt bustad. Startlånet kan givast som fullfinansiering eller topplån der andre gir grunnfinansieringa. Kommunane kan også tilby bustadtilskot til etablering til kjøp eller bygging av eigen bustad for vanskelegstilte. Husbanken har ei sentral oppgåve i å hjelpe kommunane med kompetanse, rådgiving og økonomiske verkemiddel i det bustadsosiale arbeidet.
    Startlån er eit samarbeid mellom kommunane og private bankar om lån til kjøp av bustad, refinansiering eller lån til bygging av ny bustad. Eit startlån gir unge og vanskeleegstilte med liten eller ingen eigenkapital høve til å skaffe seg ein ny eller brukt bustad. Startlånet kan givast som fullfinansiering eller topplån der andre gir grunnfinansieringa. Kommunane kan også tilby bustadtilskot til etablering til kjøp eller bygging av eigen bustad for vanskelegstilte. Husbanken har ei sentral oppgåve i å hjelpe kommunane med kompetanse, rådgiving og økonomiske verkemiddel i det bustadsosiale arbeidet.
  • Kva gjer Regjeringa for å betre forholda for einslege mindreårige asylsøkjarar?

    Barne- og likestillingsdepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere dagens tilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar og gjennomgå korleis tilbodet bør utformast i framtida. Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere kva slags barnevernstiltak som kan vere aktuelle.

    Det vil bli gjennomført tiltak for å betre situasjonen for einslege mindreårige asylsøkjarar i mottak innafor budsjettramma. Eksempelvis vil UDI styrkje det psykososiale tilbodet til bebuarar ved avdelingar for einslege mindreårige.

    Sjå nærare omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

    Barne- og likestillingsdepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere dagens tilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar og gjennomgå korleis tilbodet bør utformast i framtida. Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere kva slags barnevernstiltak som kan vere aktuelle.

    Det vil bli gjennomført tiltak for å betre situasjonen for einslege mindreårige asylsøkjarar i mottak innafor budsjettramma. Eksempelvis vil UDI styrkje det psykososiale tilbodet til bebuarar ved avdelingar for einslege mindreårige.

    Sjå nærare omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

  • Kva gjer Regjeringa for å motverke bustadløyse?

    Eit av Regjeringa sine hovudmål er å motverke bustadløyse. I 2005 sette Regjeringa i kraft den nasjonale strategien På veg til eigen bustad der formålet er å førebyggje og motverke bustadløyse.

    Regjeringa vil i 2007 forsterke innsatsen med strategien På veg til eigen bustad. Målet er å avskaffe bustadløyse, og lokale tiltak som bidrar til dette blir prioritert i Husbankens låne- og tilskotsordningar.

    Regjeringa har som ambisjon at bustadlause skal få tilbod om varige bustader framfor mellombels tiltak som hospits. Regjeringa vil gå grundig gjennom dei statlege verkemidlane hausten 2006, og på bakgrunn av gjennomgangen vurdere tiltak som kan bidra til at folk får varig bustad.

    Bustad skal som eit utgangspunkt vere eit sjølvstendig mål for bistand. Mange vil i tillegg ha behov for tett oppfølging.

    Bustadtilskotsordninga er auka for blant anna å bidra til betre tilbod og mangfald av kommunalt disponerte bustader. Midlane skal særleg gå til tiltak for å nå måla i På veg til eigen bustad. Tiltak skal prioriterast for å skaffe varige bustadtilbod til bustadlause som i dag er vist til hospits.

    Kommunane er dei viktigaste gjennomførarane av strategien. Fleire bustadlause gjer at det er behov for eit større trykk på dette arbeidet lokalt. Regjeringa og Kommunenes Sentralforbund er derfor einige om å forhandle avtalen på nytt hausten 2006.

    Eit av Regjeringa sine hovudmål er å motverke bustadløyse. I 2005 sette Regjeringa i kraft den nasjonale strategien På veg til eigen bustad der formålet er å førebyggje og motverke bustadløyse.

    Regjeringa vil i 2007 forsterke innsatsen med strategien På veg til eigen bustad. Målet er å avskaffe bustadløyse, og lokale tiltak som bidrar til dette blir prioritert i Husbankens låne- og tilskotsordningar.

    Regjeringa har som ambisjon at bustadlause skal få tilbod om varige bustader framfor mellombels tiltak som hospits. Regjeringa vil gå grundig gjennom dei statlege verkemidlane hausten 2006, og på bakgrunn av gjennomgangen vurdere tiltak som kan bidra til at folk får varig bustad.

    Bustad skal som eit utgangspunkt vere eit sjølvstendig mål for bistand. Mange vil i tillegg ha behov for tett oppfølging.

    Bustadtilskotsordninga er auka for blant anna å bidra til betre tilbod og mangfald av kommunalt disponerte bustader. Midlane skal særleg gå til tiltak for å nå måla i På veg til eigen bustad. Tiltak skal prioriterast for å skaffe varige bustadtilbod til bustadlause som i dag er vist til hospits.

    Kommunane er dei viktigaste gjennomførarane av strategien. Fleire bustadlause gjer at det er behov for eit større trykk på dette arbeidet lokalt. Regjeringa og Kommunenes Sentralforbund er derfor einige om å forhandle avtalen på nytt hausten 2006.

  • Kvifor utvide kvoten for overføringsflyktningar?

    Storleiken på den norske kvoten for overføringsflyktningar har variert mellom 750 og 1500 plassar dei siste åra. Variasjonane heng mellom anna saman med talet på asylsøkjarar og samle evna til å busetje og integrere flyktningar. I tider med høgare busetjingsbehov enn tilgjengelege kommuneplassar er kvoten redusert. Nå er talet på asylsøkjarar lavt. Noreg kan difor ta eit større ansvar for å løyse situasjonen til flyktningar i andre delar av verda.

    Verda har i dag færre flyktningar enn på mange år, men ein større del av flyktningane har vore flyktningar i lang tid utan utsikt til løysning. I ein slik situasjon oppmoder Høgkommissæren for flyktningar landa om å ta imot fleire overføringsflyktningar i håp om å kunne avvikle noen av dei gamle flyktningsituasjonane. Regjeringa meiner at Noreg i denne situasjonen bør gjere sitt til å løyse situasjonen til fleire flyktningar.

    Med ein kvote på 1 200 plassar (200 fleire enn i 2006) er det berre Sverige som har ein større kvote. I høve til folketalet og storleiken på økonomien er Noreg størst.

    Sjå nærare omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2.7 Økt kvote for overføringsflyktninger og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

    Storleiken på den norske kvoten for overføringsflyktningar har variert mellom 750 og 1500 plassar dei siste åra. Variasjonane heng mellom anna saman med talet på asylsøkjarar og samle evna til å busetje og integrere flyktningar. I tider med høgare busetjingsbehov enn tilgjengelege kommuneplassar er kvoten redusert. Nå er talet på asylsøkjarar lavt. Noreg kan difor ta eit større ansvar for å løyse situasjonen til flyktningar i andre delar av verda.

    Verda har i dag færre flyktningar enn på mange år, men ein større del av flyktningane har vore flyktningar i lang tid utan utsikt til løysning. I ein slik situasjon oppmoder Høgkommissæren for flyktningar landa om å ta imot fleire overføringsflyktningar i håp om å kunne avvikle noen av dei gamle flyktningsituasjonane. Regjeringa meiner at Noreg i denne situasjonen bør gjere sitt til å løyse situasjonen til fleire flyktningar.

    Med ein kvote på 1 200 plassar (200 fleire enn i 2006) er det berre Sverige som har ein større kvote. I høve til folketalet og storleiken på økonomien er Noreg størst.

    Sjå nærare omtale i St.prp.nr.1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet del 1 punkt 2.2.7 Økt kvote for overføringsflyktninger og Resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

  • Kvifor vil Regjeringa leggje om budsjetteringa av kompetansetilskotet?

    Kompetansetilskotet skal bidra til å heve kompetansen i det bustad- og bygningspolitiske område. Posten er særleg viktig i arbeidet med å motverke bustadløyse, fremme universell utforming, leggje vekt på miljøomsyn og bidra positivt til kommunal planlegging.

    Ramma på ordninga har kvart år blitt fullt ut nytta. Likevel er ein stor del av gitte tilsegner ikkje blitt utbetalt same budsjettår. Bakgrunnen for dette er at det ikkje blir utbetalt tilskot før prosjekta er ferdigstilte, og dei går ofte over fleire budsjettår. Regjeringa foreslår derfor å innføre eit nytt budsjettsystem på posten som slår fast aktivitetsnivå og tilsegnsfullmakter i tillegg til ei løyving.

    I eit slikt budsjetteringssystem blir det nytta tre omgrep: aktivitetsnivå, løyving og tilsegnsfullmakt. Aktivitetsnivået, eller tilsegnsramma, er nye tilsegner som kan givast i budsjettåret. Løyvinga skal dekkje tilsegner som ein går ut frå blir utbetalte i budsjettåret, det vil seie den prosentdelen av aktivitetsnivået som ein går ut frå kjem til utbetaling, og tidlegare års tilsegner som er rekna ut å komme til utbetaling i budsjettåret. For den delen av aktivitetsnivået som kjem til utbetaling i seinare budsjettår, må det i tillegg givast ei tilsegnsfullmakt. Tilsegnsfullmakta viser statens uteståande forpliktingar på posten ved utgangen av budsjettåret.

    Kompetansetilskotet skal bidra til å heve kompetansen i det bustad- og bygningspolitiske område. Posten er særleg viktig i arbeidet med å motverke bustadløyse, fremme universell utforming, leggje vekt på miljøomsyn og bidra positivt til kommunal planlegging.

    Ramma på ordninga har kvart år blitt fullt ut nytta. Likevel er ein stor del av gitte tilsegner ikkje blitt utbetalt same budsjettår. Bakgrunnen for dette er at det ikkje blir utbetalt tilskot før prosjekta er ferdigstilte, og dei går ofte over fleire budsjettår. Regjeringa foreslår derfor å innføre eit nytt budsjettsystem på posten som slår fast aktivitetsnivå og tilsegnsfullmakter i tillegg til ei løyving.

    I eit slikt budsjetteringssystem blir det nytta tre omgrep: aktivitetsnivå, løyving og tilsegnsfullmakt. Aktivitetsnivået, eller tilsegnsramma, er nye tilsegner som kan givast i budsjettåret. Løyvinga skal dekkje tilsegner som ein går ut frå blir utbetalte i budsjettåret, det vil seie den prosentdelen av aktivitetsnivået som ein går ut frå kjem til utbetaling, og tidlegare års tilsegner som er rekna ut å komme til utbetaling i budsjettåret. For den delen av aktivitetsnivået som kjem til utbetaling i seinare budsjettår, må det i tillegg givast ei tilsegnsfullmakt. Tilsegnsfullmakta viser statens uteståande forpliktingar på posten ved utgangen av budsjettåret.

  • Tar budsjettforslaget tilstrekkelig høyde for de rapporterte kapasitetsproblemene innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige?

    Regjeringen vil også i 2007 be de regionale helseforetakene om å styrke tilbudet innen psykisk helsevern og behandling av rusmiddelavhengige slik at den prosentvise vekst innenfor rus og psykisk helse skal være sterkere enn innen somatikk. I tillegg forventes det at en budsjettmessig styrking i 2007 på 19 millioner kroner til hhv. flere avrusningsplasser og LAR, vil bidra vesentlig til økt kapasitet når det gjelder spesialisert rusbehandling i 2007.

    Les mer i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon kapittel 726 post 70.

    Regjeringen vil også i 2007 be de regionale helseforetakene om å styrke tilbudet innen psykisk helsevern og behandling av rusmiddelavhengige slik at den prosentvise vekst innenfor rus og psykisk helse skal være sterkere enn innen somatikk. I tillegg forventes det at en budsjettmessig styrking i 2007 på 19 millioner kroner til hhv. flere avrusningsplasser og LAR, vil bidra vesentlig til økt kapasitet når det gjelder spesialisert rusbehandling i 2007.

    Les mer i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon kapittel 726 post 70.

  • Vil det ikke lenger være mulig å få demens-legemidlene dekket av trygden?

    Jo - trygden vil fortsatt dekke dette tilpasienter som har tilfredsstillende effekt av legemidlene. Forslaget innebærer imidlertid at legen etter en individuell vurdering må søke trygden for at pasienten skal få legemidlet refundert.

    Les mer i kapittel 2751 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.

    Jo - trygden vil fortsatt dekke dette tilpasienter som har tilfredsstillende effekt av legemidlene. Forslaget innebærer imidlertid at legen etter en individuell vurdering må søke trygden for at pasienten skal få legemidlet refundert.

    Les mer i kapittel 2751 i Helse– og omsorgsdepartementets fagproposisjon.