Hva innebærer ordningen med momskompensasjon for kommunesektoren, og i hvilken grad påvirker den de enkelte kommunenes økonomi?
I 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på tilnærmet alle anskaffelser av varer og tjenester.

Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom kommunal forvaltning og private virksomheter ved at kommuner i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiften gir dermed kommunene et økonomisk motiv til å produsere merverdiavgiftspliktige tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift framfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift fra andre. Kompensasjonsordningen motvirker denne konkurransevridningen.

For i noen grad å motvirke nye konkurransevridninger mellom kommunalt produserte tjenester og tilsvarende tjenester produsert av private, ble også private og ideelle virksomheter som produserer tjenester som kommunen eller fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for, omfattet av den generelle kompensasjonsordningen.

Innføringen av den generelle kompensasjonsordningen skulle i utgangspunktet være provenynøytral for staten. For kommune ble ordningen finansiert gjennom en engangsreduksjon i kommunenes rammetilskudd. Reduksjonen tilsvarte det antatte kompensasjonsbeløpet i innføringsåret.

Ved innføringen av den generelle kompensasjonsordningen knyttet det seg betydelig usikkerhet til det anslåtte kompensasjonsbeløpet. Dette skyldtes at de historiske dataene om belastet merverdiavgift for de kompensasjonsberettigede ikke framgikk av statistikken. For de fleste kommuner framgikk dette heller ikke av lokale systemer. Det skulle derfor foretas en ny vurdering når 2004-tallene forelå.

Samlet merverdiavgiftskompensasjon i 2004 utgjorde vel 9,3 mrd. kroner. Dette tilsvarte anslaget som lå til grunn for uttrekket. Forutsetningen om at ordningen skulle være provenynøytral, var dermed oppfylt. Kommunene kom samlet sett litt bedre ut enn anslått, mens fylkeskommunene samlet sett kom noe dårligere ut enn anslått. Ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det derfor vedtatt å overføre 50 mill. kroner fra kommunenes til fylkeskommunenes rammetilskudd. I tillegg mottok kommunesektoren ytterligere 457 mill. kroner i skjønnsmidler i forbindelse med etterberegningene knyttet til de kommunevise utslagene.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) at den så behov for en vurdering av den generelle kompensasjonsordningen. Det tas sikte på å komme tilbake med en gjennomgang av ordningen i kommuneproposisjonen for 2008.

Hva innebærer ordningen med momskompensasjon for kommunesektoren, og i hvilken grad påvirker den de enkelte kommunenes økonomi?
I 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Dette innebærer at kommunene får tilbakebetalt merverdiavgiften på tilnærmet alle anskaffelser av varer og tjenester.

Merverdiavgiftssystemet medfører konkurransevridninger mellom kommunal forvaltning og private virksomheter ved at kommuner i hovedsak er utenfor merverdiavgiftssystemet og dermed ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiften gir dermed kommunene et økonomisk motiv til å produsere merverdiavgiftspliktige tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift framfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift fra andre. Kompensasjonsordningen motvirker denne konkurransevridningen.

For i noen grad å motvirke nye konkurransevridninger mellom kommunalt produserte tjenester og tilsvarende tjenester produsert av private, ble også private og ideelle virksomheter som produserer tjenester som kommunen eller fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for, omfattet av den generelle kompensasjonsordningen.

Innføringen av den generelle kompensasjonsordningen skulle i utgangspunktet være provenynøytral for staten. For kommune ble ordningen finansiert gjennom en engangsreduksjon i kommunenes rammetilskudd. Reduksjonen tilsvarte det antatte kompensasjonsbeløpet i innføringsåret.

Ved innføringen av den generelle kompensasjonsordningen knyttet det seg betydelig usikkerhet til det anslåtte kompensasjonsbeløpet. Dette skyldtes at de historiske dataene om belastet merverdiavgift for de kompensasjonsberettigede ikke framgikk av statistikken. For de fleste kommuner framgikk dette heller ikke av lokale systemer. Det skulle derfor foretas en ny vurdering når 2004-tallene forelå.

Samlet merverdiavgiftskompensasjon i 2004 utgjorde vel 9,3 mrd. kroner. Dette tilsvarte anslaget som lå til grunn for uttrekket. Forutsetningen om at ordningen skulle være provenynøytral, var dermed oppfylt. Kommunene kom samlet sett litt bedre ut enn anslått, mens fylkeskommunene samlet sett kom noe dårligere ut enn anslått. Ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det derfor vedtatt å overføre 50 mill. kroner fra kommunenes til fylkeskommunenes rammetilskudd. I tillegg mottok kommunesektoren ytterligere 457 mill. kroner i skjønnsmidler i forbindelse med etterberegningene knyttet til de kommunevise utslagene.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) at den så behov for en vurdering av den generelle kompensasjonsordningen. Det tas sikte på å komme tilbake med en gjennomgang av ordningen i kommuneproposisjonen for 2008.

Tromsø, Bodø og noen av de kommunene i Sør-Norge som hadde minst satsreduksjon i 2003, får ikke gjeninnført 2003-ordningen fullt ut.

Tromsø og Bodø får en generell, lav sats på 7,9 prosent. Dette er noe høyere enn i 2003, men fortsatt godt under satsen på 14,1 prosent i sone I.

I de kommunene i Sør-Norge som ikke får gjeninnført en generell, lav sats, vil ordningen med lav avgift innenfor et fribeløp bli opprettholdt. Størrelsen på fribeløpet er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte. Grensen for bagatellmessig støtte blir trolig utvidet fra 1. januar 2007. I tråd med dette foreslår Regjeringen å utvide det årlige fribeløpet innenfor avgiftsordningen i de aktuelle kommunene i Sør-Norge til 530 000 kroner.

Både i Bodø, Tromsø og i de kommunene som ikke får gjeninnført generell, lav sats, vil 2003-satsen bli videreført for fiskeri- og landbruk.

Omlegginga av arbeidsgiveravgiften vil være provenynøytral slik at de områdene som får en avgiftsøkning sammenliknet med 2003 blir kompensert.

Økt avgiftsinnbetaling i kommunal sektor vil bli kompensert over skjønnstilskuddet.

Kompensasjon for økt avgiftsinnbetaling i privat sektor blir gitt i form av næringsrettede midler til regional utvikling. Ordningen med nasjonal transportstøtte blir ikke videreført etter 2007. Kommunal- og regionaldepartementet vil åpne for at fylkeskommunene kan iverksette og finansiere en regional transportstøtteordning innenfor rammen av midlene på kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling.

Tromsø, Bodø og noen av de kommunene i Sør-Norge som hadde minst satsreduksjon i 2003, får ikke gjeninnført 2003-ordningen fullt ut.

Tromsø og Bodø får en generell, lav sats på 7,9 prosent. Dette er noe høyere enn i 2003, men fortsatt godt under satsen på 14,1 prosent i sone I.

I de kommunene i Sør-Norge som ikke får gjeninnført en generell, lav sats, vil ordningen med lav avgift innenfor et fribeløp bli opprettholdt. Størrelsen på fribeløpet er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte. Grensen for bagatellmessig støtte blir trolig utvidet fra 1. januar 2007. I tråd med dette foreslår Regjeringen å utvide det årlige fribeløpet innenfor avgiftsordningen i de aktuelle kommunene i Sør-Norge til 530 000 kroner.

Både i Bodø, Tromsø og i de kommunene som ikke får gjeninnført generell, lav sats, vil 2003-satsen bli videreført for fiskeri- og landbruk.

Omlegginga av arbeidsgiveravgiften vil være provenynøytral slik at de områdene som får en avgiftsøkning sammenliknet med 2003 blir kompensert.

Økt avgiftsinnbetaling i kommunal sektor vil bli kompensert over skjønnstilskuddet.

Kompensasjon for økt avgiftsinnbetaling i privat sektor blir gitt i form av næringsrettede midler til regional utvikling. Ordningen med nasjonal transportstøtte blir ikke videreført etter 2007. Kommunal- og regionaldepartementet vil åpne for at fylkeskommunene kan iverksette og finansiere en regional transportstøtteordning innenfor rammen av midlene på kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling.

Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Miljøavgifter har fått en større rolle i de fleste OECD-landene. På slutten av 1980-årene begynte man å interessere seg for hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensende atferd. Nye, miljørelaterte avgifter er innført, og en del eksisterende, fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har de imidlertid fått følge av flere land. Sammenliknet med andre OECD-land er Norge langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO₂-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevareemballasje.

Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og på den måten motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. En miljøavgift vil derfor bidra til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, samtidig som avgiften bidrar til å finansiere offentlige utgifter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Miljøavgifter har fått en større rolle i de fleste OECD-landene. På slutten av 1980-årene begynte man å interessere seg for hvordan økonomiske instrumenter, i særdeleshet avgifter, kunne spille en større rolle for å redusere forurensende atferd. Nye, miljørelaterte avgifter er innført, og en del eksisterende, fiskale avgifter er blitt omdefinert helt eller delvis til miljøavgifter.

Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har de imidlertid fått følge av flere land. Sammenliknet med andre OECD-land er Norge langt framme i bruken av miljøavgifter. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO₂-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, dieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevareemballasje.

Prisene på drivstoff varierer en del og avhenger blant annet av internasjonale tilbuds- og etterspørselsforhold, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold.

I august 2006 var gjennomsnittlig pris på bensin (95 oktan blyfri) 12,27 kroner pr. liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå). Av dette utgjør merverdiavgiften 2,45 kroner pr. liter. For 2006 er bensinavgiften på lavsvovlet bensin 4,10 kroner pr. liter mens CO₂-avgiften er 0,79 kroner pr. liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 60 prosent av utsalgsprisen på bensin.

I august 2006 var gjennomsnittlig pris på diesel (avgiftspliktig) 11,25 kroner pr. liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå). Av dette utgjør merverdiavgiften 2,25 kroner pr. liter. For 2006 er dieselavgiften på lavsvovlet diesel 2,97 kroner pr. liter mens CO₂-avgiften er 0,53 kroner liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 51 prosent av prisen på diesel.

Prisene på drivstoff varierer en del og avhenger blant annet av internasjonale tilbuds- og etterspørselsforhold, råoljepris og nasjonale og lokale konkurranseforhold.

I august 2006 var gjennomsnittlig pris på bensin (95 oktan blyfri) 12,27 kroner pr. liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå). Av dette utgjør merverdiavgiften 2,45 kroner pr. liter. For 2006 er bensinavgiften på lavsvovlet bensin 4,10 kroner pr. liter mens CO₂-avgiften er 0,79 kroner pr. liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 60 prosent av utsalgsprisen på bensin.

I august 2006 var gjennomsnittlig pris på diesel (avgiftspliktig) 11,25 kroner pr. liter (Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt og Statistisk sentralbyrå). Av dette utgjør merverdiavgiften 2,25 kroner pr. liter. For 2006 er dieselavgiften på lavsvovlet diesel 2,97 kroner pr. liter mens CO₂-avgiften er 0,53 kroner liter. Avgiftene til staten utgjør dermed om lag 51 prosent av prisen på diesel.

Budsjettforslaget for 2007 innebærer 2 milliarder kroner i netto skatte- og avgiftsskjerpelser påløpt i 2007.

Med forslaget styrkes fordelingsprofilen i skattesystemet. De med bruttoinntekt under 400 000 kroner vil i gjennomsnitt få redusert skatt, mens de med bruttoinntekt over 400 000 kroner vil få økt skatt.

Skattelettelsene til personer med lavere inntekter skyldes i hovedsak økte satser i minstefradragene for lønns- og pensjonsinntekt. Samlet netto skattelettelse for dem med inntekter mellom 150 000 og 200 000 kroner anslås til om lag 1 000 kroner i gjennomsnitt. Økningen i den nedre grensen for å betale trygdeavgift, den såkalte frikortgrensen, vil først og fremst gi lettelser til studenter og skoleelever som jobber deltid, og eventuelt andre grupper med lave inntekter.

De med høye inntekter får skatteskjerpelser. Dette skyldes både reduserte innslagspunkt i toppskatten og innstramminger i formuesskatten. Personer med bruttoinntekt over 1 millioner kroner får i gjennomsnitt om lag 6 800 kroner i skatteøkning. Av dette kommer om lag 3 200 kroner fra økt formuesskatt. Særlig vil økte ligningsverdier av aksjer øke skatten for personer med høy bruttoinntekt.

Økningen i avgifter, slik som merverdiavgift på matvarer, påvirker også fordelingen. Høyinntektsgrupper har høyere forbruk og blir derfor belastet med et høyere kronebeløp enn lavinntektsgrupper. Sett i forhold til inntekt vil høyinntektsgrupper komme bedre ut blant annet fordi de med lavere inntekter bruker en større andel av sine inntekter på nødvendighetsvarer enn de med høyere inntekter. Den økte avgiftsbelastningen som følge av økt merverdiavgift på mat er imidlertid svært liten, og Regjeringens skatteopplegg har en god fordelingsprofil også når effekten av avgiftsøkninger tas med.

Budsjettforslaget for 2007 innebærer 2 milliarder kroner i netto skatte- og avgiftsskjerpelser påløpt i 2007.

Med forslaget styrkes fordelingsprofilen i skattesystemet. De med bruttoinntekt under 400 000 kroner vil i gjennomsnitt få redusert skatt, mens de med bruttoinntekt over 400 000 kroner vil få økt skatt.

Skattelettelsene til personer med lavere inntekter skyldes i hovedsak økte satser i minstefradragene for lønns- og pensjonsinntekt. Samlet netto skattelettelse for dem med inntekter mellom 150 000 og 200 000 kroner anslås til om lag 1 000 kroner i gjennomsnitt. Økningen i den nedre grensen for å betale trygdeavgift, den såkalte frikortgrensen, vil først og fremst gi lettelser til studenter og skoleelever som jobber deltid, og eventuelt andre grupper med lave inntekter.

De med høye inntekter får skatteskjerpelser. Dette skyldes både reduserte innslagspunkt i toppskatten og innstramminger i formuesskatten. Personer med bruttoinntekt over 1 millioner kroner får i gjennomsnitt om lag 6 800 kroner i skatteøkning. Av dette kommer om lag 3 200 kroner fra økt formuesskatt. Særlig vil økte ligningsverdier av aksjer øke skatten for personer med høy bruttoinntekt.

Økningen i avgifter, slik som merverdiavgift på matvarer, påvirker også fordelingen. Høyinntektsgrupper har høyere forbruk og blir derfor belastet med et høyere kronebeløp enn lavinntektsgrupper. Sett i forhold til inntekt vil høyinntektsgrupper komme bedre ut blant annet fordi de med lavere inntekter bruker en større andel av sine inntekter på nødvendighetsvarer enn de med høyere inntekter. Den økte avgiftsbelastningen som følge av økt merverdiavgift på mat er imidlertid svært liten, og Regjeringens skatteopplegg har en god fordelingsprofil også når effekten av avgiftsøkninger tas med.

Skjermingsrenten skal sørge for at utbytteskatten ikke diskriminerer ny egenkapital som finansieringskilde fremfor andre finansieringskilder som tilbakeholdt overskudd og gjeld. Generelt vil det være tilstrekkelig at skjermingsrenten tilsvarer risikofri markedsrente etter skatt (som er investors alternative risikofrie avkastning) for at utbytteskatten skal virke nøytralt.

Dersom skjermingsrenten settes lavere enn risikofri markedsrente vil en marginal investering i aksjer gi lavere avkastning etter skatt enn det investoren kan oppnå ved å plassere risikofritt i pengemarkedet. En skjermingsrente som er for lav er derfor uheldig fordi den vil vri investeringsbeslutningene.

Dersom skjermingsrenten settes høyere enn risikofri markedsrente vil det blant annet. redusere provenyet fra utbytteskatten. En høyere skjermingsrente vil også gjøre det mer lønnsomt å omdanne reell arbeidsinntekt til kapitalinntekt, siden inntekt som rommes av skjermingsfradraget beskattes med 28 prosent og arbeidsinntekt beskattes med 54,3 prosent på marginen.

Skjermingsrenten skal sørge for at utbytteskatten ikke diskriminerer ny egenkapital som finansieringskilde fremfor andre finansieringskilder som tilbakeholdt overskudd og gjeld. Generelt vil det være tilstrekkelig at skjermingsrenten tilsvarer risikofri markedsrente etter skatt (som er investors alternative risikofrie avkastning) for at utbytteskatten skal virke nøytralt.

Dersom skjermingsrenten settes lavere enn risikofri markedsrente vil en marginal investering i aksjer gi lavere avkastning etter skatt enn det investoren kan oppnå ved å plassere risikofritt i pengemarkedet. En skjermingsrente som er for lav er derfor uheldig fordi den vil vri investeringsbeslutningene.

Dersom skjermingsrenten settes høyere enn risikofri markedsrente vil det blant annet. redusere provenyet fra utbytteskatten. En høyere skjermingsrente vil også gjøre det mer lønnsomt å omdanne reell arbeidsinntekt til kapitalinntekt, siden inntekt som rommes av skjermingsfradraget beskattes med 28 prosent og arbeidsinntekt beskattes med 54,3 prosent på marginen.

Regjeringen har i 2006 innført obligatorisk tjenestepensjon. Det er også innført en ordning med innskuddspensjon for næringsdrivende, slik at praktisk talt alle yrkesaktive er sikret en tjenestepensjonsordning enten gjennom arbeidsforhold eller næring. Dermed har en viktig begrunnelse for supplerende ordninger med gunstige skatteregler (utover tjenestepensjonsordningene) falt bort.

De gunstige skattereglene for tjenestepensjonsordninger i Norge gjør at innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fører til ytterligere skattelettelser for slike ordninger. Målet med de nye ordningene har imidlertid ikke vært å øke omfanget av spareordninger med gunstig skattebehandling, men å gi alle yrkesaktive en rett, og delvis plikt, til å ha slike ordninger. Utvidelsene er derfor delvis finansiert gjennom innskjerpelser i skattereglene for andre spareordninger med gunstig skattebehandling.

Etter avviklingen av skattefavorisering av individuelle pensjonsavtaler (IPA) og livrente, har vi et mer oversiktlig system for skattebehandling av pensjonssparing i Norge, der gunstig skattebehandling forutsetter at sparingen tilfredsstiller krav spesifisert i innskuddspensjons- eller tjenestepensjonsloven. Dette innebærer at Regjeringen i større grad enn tidligere benytter den gunstige skattebehandlingen som virkemiddel for å sikre at pensjonsordningene er utformet i tråd med pensjonspolitiske mål.

Endringene i skattereglene for pensjonsordninger er beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer.

Regjeringen har i 2006 innført obligatorisk tjenestepensjon. Det er også innført en ordning med innskuddspensjon for næringsdrivende, slik at praktisk talt alle yrkesaktive er sikret en tjenestepensjonsordning enten gjennom arbeidsforhold eller næring. Dermed har en viktig begrunnelse for supplerende ordninger med gunstige skatteregler (utover tjenestepensjonsordningene) falt bort.

De gunstige skattereglene for tjenestepensjonsordninger i Norge gjør at innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fører til ytterligere skattelettelser for slike ordninger. Målet med de nye ordningene har imidlertid ikke vært å øke omfanget av spareordninger med gunstig skattebehandling, men å gi alle yrkesaktive en rett, og delvis plikt, til å ha slike ordninger. Utvidelsene er derfor delvis finansiert gjennom innskjerpelser i skattereglene for andre spareordninger med gunstig skattebehandling.

Etter avviklingen av skattefavorisering av individuelle pensjonsavtaler (IPA) og livrente, har vi et mer oversiktlig system for skattebehandling av pensjonssparing i Norge, der gunstig skattebehandling forutsetter at sparingen tilfredsstiller krav spesifisert i innskuddspensjons- eller tjenestepensjonsloven. Dette innebærer at Regjeringen i større grad enn tidligere benytter den gunstige skattebehandlingen som virkemiddel for å sikre at pensjonsordningene er utformet i tråd med pensjonspolitiske mål.

Endringene i skattereglene for pensjonsordninger er beskrevet i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer.

Hensikten med dokumentavgiften er å skaffe staten inntekter, på samme måte som for eksempel merverdiavgiften. Avgiften er ikke ment å dekke statens kostnader i forbindelse med tinglysing.

Hensikten med dokumentavgiften er å skaffe staten inntekter, på samme måte som for eksempel merverdiavgiften. Avgiften er ikke ment å dekke statens kostnader i forbindelse med tinglysing.

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på NO_x-utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften skal bidra til å oppfylle Norges NO_x-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen, som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft. Norge må redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NO_x) med 20-25 pst. sammenlignet med utslippsframskrivningene i 2010 for å oppfylle protokollen. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende.

Avgiftssatsen foreslås satt til 15 kroner pr. kg NO_x-utslipp fra 1. januar 2007. Analysene av kostnadene ved å gjennomføre tiltak som reduserer NOx-utslippene tyder imidlertid på at det er behov for å øke satsen fram mot 2010 for å sikre oppfyllelse av Gøteborgprotokollen. En vil derfor vurdere om avgiften skal økes og/eller utvides i kommende budsjetter.

Berørte næringer blir kompensert for NO_x-avgiften. Det foreslås blant annet. å øke tilskuddene til finansiering av NO_x-reduserende tiltak på skip og fiskefartøy (NOx RED-programmet). Utviklingen i NOx-utslippene vil bli fulgt nøye med henblikk på å sikre at avgiften og kompensasjonstiltakene bidrar til tilstrekkelig måloppnåelse og ­­­­­­overgang ­­­­til ny teknologi innenfor de berørte næringer.

Se nærmere omtale i Pressemelding om NO_x

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på NO_x-utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften skal bidra til å oppfylle Norges NO_x-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen, som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft. Norge må redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NO_x) med 20-25 pst. sammenlignet med utslippsframskrivningene i 2010 for å oppfylle protokollen. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende.

Avgiftssatsen foreslås satt til 15 kroner pr. kg NO_x-utslipp fra 1. januar 2007. Analysene av kostnadene ved å gjennomføre tiltak som reduserer NOx-utslippene tyder imidlertid på at det er behov for å øke satsen fram mot 2010 for å sikre oppfyllelse av Gøteborgprotokollen. En vil derfor vurdere om avgiften skal økes og/eller utvides i kommende budsjetter.

Berørte næringer blir kompensert for NO_x-avgiften. Det foreslås blant annet. å øke tilskuddene til finansiering av NO_x-reduserende tiltak på skip og fiskefartøy (NOx RED-programmet). Utviklingen i NOx-utslippene vil bli fulgt nøye med henblikk på å sikre at avgiften og kompensasjonstiltakene bidrar til tilstrekkelig måloppnåelse og ­­­­­­overgang ­­­­til ny teknologi innenfor de berørte næringer.

Se nærmere omtale i Pressemelding om NO_x

Regjeringen foreslår at CO₂-utslipp erstatter slagvolum som en av de tre komponentene i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Avgiften blir dermed fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets CO₂-utslipp, vekt og effekt.

CO₂-utslipp er mer framtidsrettet som avgiftsgrunnlag enn slagvolum, blant annet. fordi CO₂-utslipp ikke er knyttet til en bestemt teknologi. Hensikten med endringene er å motivere til kjøp av biler med lave CO₂-utslipp, samtidig som en opprettholder en gunstig fordelingsprofil på avgiften.

Arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning vil fortsette i de kommende budsjettene. I 2008-budsjettet tar en sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyene.

Se også egen temaside om bilavgifter

Regjeringen foreslår at CO₂-utslipp erstatter slagvolum som en av de tre komponentene i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Avgiften blir dermed fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets CO₂-utslipp, vekt og effekt.

CO₂-utslipp er mer framtidsrettet som avgiftsgrunnlag enn slagvolum, blant annet. fordi CO₂-utslipp ikke er knyttet til en bestemt teknologi. Hensikten med endringene er å motivere til kjøp av biler med lave CO₂-utslipp, samtidig som en opprettholder en gunstig fordelingsprofil på avgiften.

Arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning vil fortsette i de kommende budsjettene. I 2008-budsjettet tar en sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyene.

Se også egen temaside om bilavgifter

Statens inntekter knyttet til kraftsektoren består av flere deler: el-avgift, merverdiavgift på strømforbruk, overskudds- og grunnrentebeskatning av kraftselskaper, samt utbytte fra statlige eierandeler. Kommunene mottar også inntekter knyttet til kraftproduksjon.

De samlede inntektene fra merverdiavgiften og el-avgiften vil ikke øke når kraftprisen øker, slik mange medieoppslag gir inntrykk av. Når kraftprisene øker, vil husholdninger og andre avgiftspliktige reagere med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil gå ned. Merverdiavgiftsinntektene fra strøm vil isolert sett øke når kraftprisen øker. Det er imidlertid slik at statens samlede merverdiavgiftsinntekter bestemmes av det samlede kjøpet av varer og tjenester. Dersom husholdningenes samlede utgifter til forbruk ikke øker vil normalt ikke statens samlede inntekter fra merverdiavgiften øke.

Det er riktig at staten trolig vil få økte inntekter fra beskatning av kraftselskapenes overskudd og økte utbytter gjennom statens eierandeler i Statkraft. Men dette fører ikke til økte kraftpriser for forbruker, det sørger bare for at fellesskapet får del av det ekstra overskuddet i høyprisperioder.

For mer informasjon om dette vises det til oppslag på Finansdepartementets hjemmeside.

Statens inntekter knyttet til kraftsektoren består av flere deler: el-avgift, merverdiavgift på strømforbruk, overskudds- og grunnrentebeskatning av kraftselskaper, samt utbytte fra statlige eierandeler. Kommunene mottar også inntekter knyttet til kraftproduksjon.

De samlede inntektene fra merverdiavgiften og el-avgiften vil ikke øke når kraftprisen øker, slik mange medieoppslag gir inntrykk av. Når kraftprisene øker, vil husholdninger og andre avgiftspliktige reagere med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil gå ned. Merverdiavgiftsinntektene fra strøm vil isolert sett øke når kraftprisen øker. Det er imidlertid slik at statens samlede merverdiavgiftsinntekter bestemmes av det samlede kjøpet av varer og tjenester. Dersom husholdningenes samlede utgifter til forbruk ikke øker vil normalt ikke statens samlede inntekter fra merverdiavgiften øke.

Det er riktig at staten trolig vil få økte inntekter fra beskatning av kraftselskapenes overskudd og økte utbytter gjennom statens eierandeler i Statkraft. Men dette fører ikke til økte kraftpriser for forbruker, det sørger bare for at fellesskapet får del av det ekstra overskuddet i høyprisperioder.

For mer informasjon om dette vises det til oppslag på Finansdepartementets hjemmeside.