KLIMA - satsinger for 2008

Det er avsatt betydelige summer til jernbane, fornybar energi og CO2-håndtering i regjeringens budsjettforslag for 2008. Samtidig vris avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning.

En offensiv klimapolitikk innebærer en omlegging av produksjon og forbruk i mer bærekraftig retning. For å stimulere til mer klimavennlig atferd blant bedrifter og husholdninger har Regjeringen foreslått et stramt kvotesystem og utvidelse av CO2-avgiften som til sammen innebærer at over 70 prosent av klimagassutslippene fra norsk territorium er regulert

På Miljøverndepartementets budsjett kommer oppfølging av klimameldingen til syne ved økte bevilgninger på flere departementers budsjett. Økningen på klimatiltak er ca 10,7 millioner kroner. Dette går til sektorvise klimahandlingsplaner, internasjonale klimaforhandlinger, klimakampanje og til det nasjonale klimaregnskapet. Se egen pressemelding fra Miljøverndepartementet.

Reduserte utslipp av klimagasser vil også være et viktig tema i satsing på samarbeid med de største byene for å utvikle ”Framtidens byer”, med hovedvekt på å redusere klimautslipp i byene. Det vil bli avsatt 11,7 millioner kroner til dette formålet.

Under har vi samlet noen av de viktigste klimasatsingene for 2008. Oversikten er ikke gjensidig utelukkende, og noen tiltak kan være omtalt flere steder.

 

Viktige klimasatsinger på Finansdepartementets område:

 

Autodieselavgift
Bensin- og autodieselavgiften skal begge prise de eksterne kostnadene ved bruk av motorvogn, herunder ulykker, kø, støy, veislitasje og lokale utslipp til luft. Avgiftsdifferansen mellom bensin og autodiesel, som i 2007 er 1,15 kroner pr. liter for drivstoffavgiftene og 0,26 kroner pr. liter for CO2-avgiften, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene.

For å motvirke miljømessig uheldige avgiftstilpasninger, bør avgiftsforskjellene mellom bensin og autodiesel utjevnes over tid. Regjeringen foreslår derfor å øke autodieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering med virkning fra 1. januar 2008.

Økt CO2-avgift for innenriks luftfart
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart med 10 øre pr. liter, slik at avgiften tilsvarer 255 kroner pr. tonn CO2 for 2008. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har utslippene fra innenlands flytrafikk økt med 20 prosent fra 1990 til 2005.

Grunnavgift på fyringsolje
Hensynet til likebehandling av ulike energibærere tilsier at elektrisitet og mineralolje bør ilegges en energiavgift på samme nivå. På denne bakgrunn foreslås det å øke grunnavgiften på fyringsolje mv. med 40,5 øre pr. liter utover prisjustering, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften. Dette vil stimulere til mer miljøvennlig energibruk. Økt avgift på fyringsolje vil bedre konkurranseevnen til ny, fornybar energi relativt til fyringsolje.

Regjeringen foreslår å innføre en lav sats på 12 øre pr. liter for treforedlingsindustrien. Dette har sammenheng med at det foreslås å fjerne CO2-avgiften for landbasert industri for virksomheter som omfattes av kvotesystemet. Treforedlingsindustrien er fritatt for fyringsoljeavgift, og Finansdepartementet legger til grunn at EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte innebærer at det må innføres en avgift på nivå med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv.

Fra 2007 ble det innført fritak fra el-avgift for skinnegående transport. For å sikre likebehandling av mineralolje og elektrisitet foreslår Regjeringen å innføre fritak fra grunnavgift på fyringsolje for skinnegående transport.

Økt vrakpant
Sammen med omleggingen av engangsavgiften gir forslaget om differensiering av årsavgiften gode incentiver til å anskaffe miljøvennlige biler. For å framskynde utrangeringen av de mest forurensende kjøretøyene foreslås det også at vrakpanten midlertidig økes med 3 500 kroner til 5 000 kroner for dieselkjøretøyene med høyest utslipp av partikler og NOX. Økningen tidsbegrenses til vraking i 2008. Ordningen gjelder bare de kjøretøyene det ble betalt årsavgift for i 2007, og omfatter om lag 30 000 kjøretøy. En ekstraordinært forhøyet vrakpant er et målrettet tiltak for å få ned utslippene av partikler og NOX fra kjøretøy på kort sikt.

Årsavgiften differensieres etter miljøkjennetegn
Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO2-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftsgrunnlag. Siden dieselbiler jevnt over har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, kom disse gunstig ut av omleggingen. Samtidig forårsaker de nyeste dieselbilene i gjennomsnitt noe mer lokal forurensing i form av høyere utslipp av partikler og NOX enn de nyeste bensinbilene. I St.prp. nr 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak varslet Regjeringen at den tok sikte på å legge fram forslag til en miljødifferensiering av årsavgiften i budsjettet for 2008.

Det er særlig dieselkjøretøy uten partikkelfilter som gir store lokale utslipp. Det foreslås derfor en miljødifferensiering av årsavgiften slik at dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en årsavgift som er 430 kroner høyere enn for andre kjøretøy. Mens dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter og bensinbiler får en lettelse i årsavgiften på 330 kroner etter prisjustering, får dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter en avgiftsøkning på 100 kroner utover prisjustering.

Nasjonalt kvotesystem
For å redusere klimagassutslippene er det i tillegg til CO2-avgiften innført et nasjonalt kvotesystem for handel med CO2-kvoter. Det legges til grunn at det norske kvotesystemet vil bli tilknyttet EUs kvotesystem. For perioden 2008-2012 vil det norske kvotehandelssystemet omfatte om lag 40 prosent av klimagassutslippene og omfatte utslippskilder som i dag er ilagt CO2-avgift. Regjeringen foreslår at CO2-avgiften fjernes for landbasert industri som får kvoteplikt. Utviklingen i kvoteprisen vil dermed være avgjørende for hvilke utslippsreduserende tiltak det vil være lønnsomt for bedriftene å gjennomføre. CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten blir omfattet av kvotesystemet, og blir ikke tildelt noen vederlagsfrie kvoter. Regjeringen foreslår å redusere CO2-avgiften slik at klimakostnadene for petroleumssektoren blir om lag uendret. Det foreslås at CO2-avgiften reduseres tilsvarende antatt kvotepris i EUs kvotesystem.

Norge utvider kvoteprogrammet
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av klimakvoter som er gyldige for å oppfylle Kyoto-avtalen fra 100 millioner kroner til 500 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å øke fullmakten til å inngå kontrakter om levering i framtidige år fra 100 millioner kroner til 3 600 millioner kroner.

 

 

Viktige klimasatsinger på Olje- og energidepartementets område:

 

Energifondet
Energifondet er etablert som finansieringskilde for omlegging av energibruk og energiproduksjon. Fondet forvaltes av Enova SF.

Energifondet foreslås i 2008 finansiert gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet, avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering og en bevilgning over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er på 1,0 øre/kWh og inntektene budsjetteres til om lag 740 millioner kroner i 2008. Grunnfondet vil i 2008 gi en avkastning på 431 millioner kroner. I tillegg foreslås det bevilget 200 millioner kroner over statsbudsjettet.

Totale inntekter til Energifondet budsjetteres til om lag 1 450 millioner kroner i 2008 (inkludert renter). Dette er en økning på om lag 660 millioner kroner eller over 80 prosent i forhold til 2007. Tilsagnsfullmakten på 400 millioner kroner foreslås videreført i 2008.

Regjeringen vil foreslå å øke fondskapitalen i grunnfondet med 10 milliarder kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 milliarder kroner innen 2012.

Les mer i St.prp. nr. 1 og pressemelding om satsingen på fornybar energi fra Olje- og energidepartementet.

 

CO2-håndtering
Det foreslås totalt bevilget 935 millioner kroner til videre arbeid med CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Midlene skal blant annet dekke planlegging og forberedelse av fullskala fangstanlegg for CO2 på Kårstø, testanlegg for CO2-fangst på Mongstad og transport og lagringsløsninger for fanget CO2 fra Kårstø og Mongstad.

Man bruker uttrykket CO2-fangst, og ikke CO2-rensing, fordi CO2 tas ut av eksosgassen eller brenselet og lagres. Det finnes flere teknologiske løsninger for å fange CO2 og flere er under utvikling. Felles for dem er at de krever store investeringer, og at teknologien bare har vært utprøvd i liten skala. CO2 kan fjernes på tre prinsipielt forskjellige måter:

  • CO2 fanges etter forbrenning i kraftverket (post-combustion)
  • CO2 fanges før forbrenning i kraftverket (pre-combustion)
  • Naturgassen brenner i gassturbinen med rent oksygen (oxy-fuel)

Les mer i St.prp. nr. 1, pressemelding om CO2-håndtering fra Olje- og energidepartementet og gassnova.no.

 

Energibruk og energiproduksjon - omlegging
Det foreslås bevilget 690,5 millioner kroner over statsbudsjettet i 2008 til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Bevilgningen fordeler seg med 631 millioner kroner i overføringer til Energifondet, 30 millioner kroner til infrastruktur for naturgass og 29,5 millioner kroner til deltakelse i internasjonale programmer og gjennomføring av bygningsdirektivet.

Tilsagnsfullmakten på 400 millioner kroner foreslås videreført i 2008.

I tillegg anslås inntektene fra påslaget på nettariffen (1,0 øre/kWh) til om lag 740 millioner kroner i 2008. Samlede inntekter til Energifondet (inkl. renter) anslås til om lag 1 450 millioner kroner.

Les mer i St.prp. nr. 1 og pressemelding om satsingen på fornybar energi fra Olje- og energidepartementet.

 

Enova SF
Statsforetaket Enova SF er etablert for å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova er satt til å forvalte midlene fra Energifondet, og skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Foretaket skal ha en markedsnær pådriverrolle i utviklingen av tjenester og produkter knyttet til energibruk og tilgang på miljøvennlig energi. Enova har ca. 40 ansatte og har kontorer i Trondheim.

Fra 2008 vil Enova forvalte en ny støtteordning for fornybar elektrisitet. Dette betyr at Enovas arbeidsområde blir utvidet til også å omfatte vannkraftanlegg.

 

Forskning innen petroleum og energi
Det foreslås totalt bevilget 468,3 millioner kroner til forskning og utvikling i 2008 over Olje- og energidepartementets (OED) budsjett.

Av dette går 259 millioner kroner til petroleumsforskning i regi av Norges forskningsråd. Innenfor energi- og vassdragssektoren foreslås det bevilget 188,5 millioner kroner til forskning og utvikling, hvorav 168,5 millioner kroner disponeres av Norges Forskningsråd og 20 millioner kroner av Norges vassdrags- og energidirektorat. Videre forslås det avsatt 11 millioner kroner til delfinansiering av egenandel ved EU-prosjekter i det syvende rammeprogram.


I tillegg til bevilgningen over OEDs budsjett vil om lag 149 millioner kroner fra avkastningen på Fondet for forskning og nyskaping bli brukt til forskning med relevans innen petroleum og energi.

Bevilgningene til SEAPOP-programmet foreslås videreført med 2,4 millioner kroner på OEDs budsjett.

Les mer i St.prp. nr. 1 fra Olje- og energidepartementet.

 

Gassnova SF
Statsforetaket Gassnova ble stiftet 3. juli 2007. Etableringen av Gassnova SF tar utgangspunkt i forvaltningsorganet Gassnova, som ble opprettet 1. januar 2005, jf. St.prp. nr. 49 (2006-2007) Om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad og Innst. S. nr. 205 (2006-2007).

Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO2), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO2-håndtering. Videre skal foretaket gi råd til OED i spørsmål vedrørende CO2-håndtering og legge til rette for at statens deltakelse i CO2-håndteringsprosjekter kan nyttiggjøres best mulig av staten eller statlig eide enheter. Gassnova skal for øvrig bidra til gjennomføring av CLIMIT-programmet.

Det foreslås et administrasjonsbudsjett for Gassnova SF på 60 millioner kroner i 2008, hvorav 10 millioner kroner knytter seg til administrasjon av CLIMIT-programmet.

Gassnova SF er lokalisert i Porsgrunn.

Les mer i St.prp. nr. 1 fra Olje- og energidepartementet.

 

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 milliarder kroner. Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av satsingen på fornybar energi og energieffektivisering. Fondet vil i 2008 gi en avkastning på 431 millioner kroner. Avkastningen overføres til Energifondet som disponeres av Enova SF.

Regjeringen vil foreslå å øke fondskapitalen i grunnfondet med 10 milliarder kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 milliarder kroner innen 2012.

Les mer i St.prp. nr. 1 og pressemelding om satsingen på fornybar energi fra Olje- og energidepartementet.

 

Miljøvennlig gassteknologi - CLIMIT
Det er etablert et nasjonalt program for å bidra til utvikling av teknologi for gasskraft med CO2-håndtering, CLIMIT. Programmet skal dekke hele kjeden fra langsiktig, kompetanseoppbyggende forskning til å støtte prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologi­utvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

Programmet finansieres dels med midler disponert av Gassnova SF og dels med midler disponert av Forskningsrådet. Prosjekt­porteføljen vil i særlig grad være innrettet mot teknologiløsninger for fangst av CO2 på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Videre prioriteres utvikling av kunnskap og løsninger for sikker og pålitelig lagring av CO2 i geologiske formasjoner.

Det foreslås bevilget om lag 140 millioner kroner for 2008 til utvikling av miljøvennlig gassteknologi. Av dette er om lag 92 millioner kroner knyttet til Gassnovas aktiviteter for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier. I tillegg bevilges det 48,5 millioner kroner til forskning og utvikling knyttet til miljøvennlig gasskraftteknologi gjennom Forskningsrådet.

Les mer i St.prp. nr. 1 fra Olje- og energidepartementet.

 

 

Viktige klimasatsinger på Samferdselsdepartementets område:

 

Belønningsordning for kollektivtransport
Regjeringa gjer framlegg om å løyve 161,7 millionar kroner til ”Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda”, og ønskjer å utvide ordninga til å omfatte Drammen, Skien/Porsgrunnsområdet og Fredrikstad/Sarpsborgområdet, i tillegg til byområda som alt er med, det vil seie Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø.

Les meir i Statsbudsjettet og i pressemelding frå Samferdselsdepartementet om kollektivtransport.


Forskning på biodrivstoff
Over budsjettet til Samferdselsdepartementet vil Regjeringa nytte 29,4 millionar kroner til RENERGI, eit forskingsprogram som utviklar løysingar for meir miljøvenleg transport, mellom anna basert på biodrivstoff.

Les meir i Statsbudsjettet og i pressemelding frå Samferdselsdepartementet om miljøvenleg transport.

Forskning innen transport og kommunikasjon
Regjeringen foreslår at det over Samferdselsdepartementets budsjett for 2008 skal bevilges i alt 170 millioner kroner til forskning, utredning og utvikling. En stor del av midlene går til Norges forskningsråds programmer Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT), som skal bidra til at Norge blir ledende i å utvikle og bruke kunnskap som fremmer innovasjon og verdiskaping i et IKT-basert nettverkssamfunn, og til RENERGI, et program som utvikler løsninger for mer miljøvennlig transport.

Les mer i Statsbudsjettet og i pressemelding fra Samferdselsdepartementet om forsking.

Mer til gang- og sykkelvegar
Til bygging av gang- og sykkelvegar langs eksisterande veg er det lagt til grunn at det i 2008 skal brukast til saman 590 millionar kroner, medrekna 250 millionar kroner i bompengar. Dei statlege midlane aukar frå 2007 med 41 prosent til 340 millionar kroner. I tillegg kjem utbygging av gang- og sykkelvegar som del av nyanlegg på vegnettet, og som dermed blir finansiert ved hjelp av ordinære riksvegløyvingar og i somme tilfelle også ved hjelp av bompengar.

Les meir i Statsbudsjettet og i pressemelding frå Samferdselsdepartementet om gang- og sykkelvegar.

Bred kollektivsatsing
Regjeringa går inn for at det over budsjettet til Samferdselsdepartementet for 2008 skal nyttas i alt 10,2 milliardar kroner til tiltak for kollektivtrafikken. I tillegg kjem 710 millionar kroner frå innkrevjing av bompengar. Dei samla kollektivmidlane på over 10,9 milliardar kroner innanfor budsjettet til Samferdselsdepartementet er 460 millionar kroner eller 4,4 prosent meir enn for 2007.

Midlane er fordelte slik:

  • 1, 6 milliardar kroner til statlege kjøp av persontransport med tog
  • 5,8 milliardar kroner til investeringar, drift og vedlikehald på jernbanenettet
  • 900 millionar kroner til kollektivtiltak finansiert ved bruk av ”vegmidlar” - 190 millionar kroner over budsjettet for riksveginvesteringar og 710 millionar kroner i bompengar
  • 234 millionar kroner som særskilt tilskott til kollektivtransport - 162 millionar kroner til ”Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda”, 20 millionar kroner til demonstrasjonsprosjekt for betre kollektivtransport i distrikta, og 52 millionar kroner i tilskott til kommunar og fylkeskommunar til tiltak for å gjere kollektivtransporten meir tilgjengeleg
  • 1,5 milliardar kroner til statleg kjøp av riksvegferjetenester
  • 288 millionar kroner til statleg kjøp av sjøtransporttenester Bergen – Kirkenes
  • 501 millionar kroner til statleg kjøp av flyrutetenester på strekningar der drifta ikkje er bedriftsøkonomisk lønsam.

Les meir i Statsbudsjettet og i pressemelding frå Samferdselsdepartementet om kollektivtransport.

 

Miljøvenleg drivstoff
Regjeringa vil finansiere forsking og utvikling som kan drive fram meir miljøvenleg teknologi og alternative drivstoff, som til dømes biodrivstoff, el-drift, naturgass og hydrogen. Regjeringa vil mellom anna auke løyvingane til RENERGI, eit program i regi av Noregs forskingsråd som utviklar løysingar for meir miljøvenleg transport. For 2008 vil regjeringa bruke 29,4 millionar kroner til dette programmet over Samferdselsdepartementets budsjett.

Les meir i statsbudsjettet og i pressemelding frå Samferdselsdepartementet om miljøvenleg transport.

 

Viktige klimasatsinger på Utenriksdepartementets område:

 


Klima og miljø - utviklingssamarbeid
I 2007 styrket Regjeringen innsatsen for miljø og bærekraftig utvikling over bistandsbudsjettet med 355 millioner kroner. I 2008 vil Regjeringen øke innsatsen med ytterligere 480 millioner kroner, hvorav 400 millioner kroner skal settes av til et ekstra krafttak på klima. Innsatsen på de øvrige temaområdene i Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid styrkes med en økning på 80 millioner kroner. 5 millioner kroner av økningen skal dessuten gå til vannforvaltning, biologisk mangfold og kapasitetsbygging i Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, Ukraina og Moldova.

Forslaget til økningen på klimatiltak i 2008 foreslås fordelt langs følgende tre hovedlinjer:

  • 130 millioner kroner til opptrapping av det bilaterale samarbeidet med fokus på tilpasningstiltak og ren energi i Afrika. Klimatiltak i Mellom-Amerika (regionale tiltak) og i Amazonas området vil også stå sentralt. Klimasamarbeidet med Kina, India og Indonesia styrkes.
  • 100 millioner kroner til satsing på klimaforskning, faglig samarbeid og næringsliv. Tiltak rettet inn mot ren energi, Den grønne utviklingsmekanismen og samarbeid om karbonfangst og -lagring i utviklingsland vil stå sentralt.
  • 170 millioner kroner til satsing på nye multilaterale initiativ om klima og ren energi, blant annet gjennom FN-systemet og utviklingsbankene, herunder karbonpartnerskap for å bekjempe avskoging og nye former for karbonfinansieringsinitiativ. Regjeringen foreslår å øke bidragene til klimafondene under FNs klimakonvensjon.

Massiv støtte til klimatiltak er også viktig for å stimulere utviklingslandenes vilje og evne til å slutte seg til et framtidig regime for utslippsreduksjoner etter utløpet av Kyoto-protokollen i 2012. Klimasatsingen i utviklingssamarbeidet er ledd i oppfølgingen av Regjeringens internasjonale klimastrategi.

 

Viktige klimasatsinger på Forsvarsdepartementets område:


 
Forsvaret skal legge vekt på tiltak som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og utslipp av NOx. Fremtidsrettede løsninger, beste tilgjengelig teknologi og beste praksis for å sikre miljøeffektive løsninger, herunder høy energieffektivitet ved anskaffelse og modernisering av eiendom, bygg og anlegg, skal ligge til grunn ved gjennomføring av investeringer og aktiviteter i Forsvaret.

Program for ENØK i Forsvaret omfatter driftstiltak i energiledelsesprogrammet og investeringstiltak for oppgradering av energitekniske anlegg for å redusere energiforbruket og redusere driftskostnadene, herunder oppgradering av strømforsyning og etablering av fjernvarme- og bioenergianlegg. Program for ENØK i Forsvaret vil bli videreført i 2008.

Bruk av fossilt brensel til oppvarming skal vurderes, og en planmessig overgang fra bruk av oljekjeler til fornybar energi skal forbredes og igangsettes. Program Energiledelse i Forsvaret har målsetting om å konvertere 55 GWh til fornybar energi i perioden 2007–2010. I tillegg planlegges energiforbruket i Forsvaret i perioden redusert med 83 GWh årlig.

 __________________

Nytt av 23. januar 2008:

For å stimulere til utslippsreduksjoner innførte regjeringen en NOx-avgift på 15 kroner pr. kilo utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften omfatter større fiskefartøy og andre skip, større motorer, kjeler og turbiner i industrien og fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg.

Da Stortinget behandlet avgiften, ble det besluttet at virksomheter kunne få avgiftsfritak dersom de omfattes av en miljøavtale med staten om NOx-reduserende tiltak med klart fastsatte mål.

Det er nå inngått avtale mellom staten og 14 næringsorganisasjoner. Les mer på Miljøverndepartementets nettside.

___________________