Det vises til svar på spørsmål nr. 126 hvor det vises til bl.a. tabell 3.1. Vi kjenner til denne tabellen og tekstboksen, men skulle gjerne hatt noe nærmere forklaring på nøyaktig matematisk hvordan disse tallene kommer frem, særlig med hensyn på aktivitetskorrigeringer. Vi har forstått at det ikke er noen stor stab med et kjent modellverktøy som utfører aktivitetskorrigeringene. Det bes opplyst hvorvidt denne forståelse medfører riktighet.
Som det framgår av boks 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2008 brukes det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som mål på den underliggende bruken av petroleumsinntekter over stats�1F;budsjettet. For å komme fra det oljekorrigerte til det strukturelle, oljekorrigerte budsjett�1F;under�1F;skuddet korrigeres det bl.a. for virkningene på budsjettet av at konjunkturene avviker fra en normalsituasjon. I beregningene tas det hensyn til at skattegrunnlagene avviker fra sine trend�1F;nivåer, samt at utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunktursituasjonen.
Beregningene av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet inngår som en integrert del av arbeidet med de makro�1F;økonomiske analysene som Finansdepartementet foretar av utviklingen i norsk økonomi i forbindelse med nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Den makro�1F;økonomiske modellen MODAG, som er utviklet og vedlikeholdes av Statistisk sentralbyrå, er et viktig verktøy i dette arbeidet. Videre er anslagene avhengig av rapporteringer fra fagdepartementene og detaljerte vurderinger av foreliggende konjunkturstatistikk.
Anslagene for utviklingen i de enkelte skattebasene og i utbetalingene av ledighetstrygd er usikre. Det er også usikkerhet forbundet med å skille mellom konjunkturelle og strukturelle endringer i offentlige inntekter og utgifter. Usikkerheten er blant annet knyttet til at makroøkonomiske anslag må gjøres på grunnlag av foreløpig og ufullstendig informasjon om den økonomiske utviklingen. Anslagene for det konjunkturelle bidraget til budsjettbalansen kan derfor bli revidert over tid, i lys av ny og mer fullstendig informasjon om den økonomiske utviklingen. Det er likevel helt nødvendig å lage anslag for konjunkturutslaget i budsjettet. Dersom en ikke tar hensyn til at skatteinntektene er forbigående lave i en lavkonjunktur og forbigående høye i en høykonjunktur, ville en måtte kutte i utgiftene eller øke skattesatsene i dårlige tider, mens man kunne øke utgiftene eller redusere skattesatsene i gode tider. Med en slik innretning ville budsjettpolitikken bidra til å forsterke svingingene i økonomien. De budsjettpolitiske retningslinjene og aktivitets�1F;korrigeringen av budsjettet tar sikte på å unngå denne typen medsyklisk budsjettpolitikk.
Også en rekke andre land bruker et mål på den strukturelle budsjettbalansen som utgangspunkt for vurderinger av finanspolitikken. I tillegg offentliggjør OECD og EU jevnlig standardiserte anslag for medlemslandenes strukturelle budsjettunderskudd. Disse anslagene er gjennomgående basert på mer aggregerte beregninger enn Finansdepartementets opplegg for Norge. I Finans�1F;departementets beregninger knyttes aktivitetskorreksjonen til utviklingen i de enkelte skatte- og avgiftsgrunnlagene, samt utbetalingene av ledighetstrygd. For en nærmere redegjørelse vises det til Finansdepartementets dokumentasjon fra 2005 som kan lastes ned fra departementets hjemmeside:
HYPERLINK http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/red/2005/0037/ddd/word/254599-notat_om_aktivitetskorrigeringer_endelig_versjon_rnb05.doc
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/red/2005/0037/ddd/word/254599-notat_om_aktivitetskorrigeringer_endelig_versjon_rnb05.doc.