Brev fra Etikkrådet 7. september 2007
Vi viser til brev fra Finansdepartementet 16. august 2007 der
Etikkrådet bes om å vurdere om utleie av eiendom
til selskap som Pensjonsfondet – Utland allerede har trukket
sine investeringer ut av pga. brudd på fondets etiske retningslinjer,
vil være i strid med de etiske retningslinjene.
Grunnlaget for å utelukke investeringer fra fondets
investeringsmulighet er å unngå å medvirke til
grovt uetiske handlinger eller unnlatelser gjennom fondets investeringer.
Spørsmålet er om man gjennom utleie til et selskap
med uetisk virksomhet kan sies å medvirke til denne virksomheten.
Medvirkning er drøftet flere steder i forarbeidene til
de etiske retningslinjene. Under overskriften «Medvirkning
og avgrensning av selskapers ansvar» i NOU 22:03 heter
det blant annet
*
:
«For å medvirke til en handling må handlingen kunne
forventes av investoren. Det må være en form for
systematikk eller årsakssammenheng mellom selskapets virksomhet
og handlingene en ikke ønsker å medvirke til.
Investeringer i et selskap kan ikke regnes som medvirkning til handlinger
man umulig kunne forvente eller kjenne til eller forhold som heller
ikke selskapet en investerer i har nevneverdig kontroll over.»
Avsnittet beskriver rekkevidden av det etiske medvirkningsansvaret
for investor og selskap. Det sies eksplisitt at investor ikke kan
sies å medvirke til forhold som ligger utenfor kontroll
for selskapet man er investert i. Dette forutsetter at heller ikke selve
selskapet kan anses å medvirke til normbrudd som ligger
utenfor selskapets kontroll. Poenget er at det må være
noe å klandre selskapet for før utelukkelse kan
vurderes.
Når det gjelder eiendom, vil utleier i enkelte tilfeller
kunne være medansvarlig for uetiske handlinger som foretas
av leietaker. Hvis man for eksempel oppretter eiendomsselskaper
som et rent skalkeskjul for uetisk virksomhet, kan det tenkes at
dette vil føre til utelukkelse. Normalt vil imidlertid
en utleier verken ha kunnskap om eller nevneverdig innflytelse over
virksomheten til sine leietakere.
De etiske retningslinjene legger opp til at bare grove brudd
på etiske normer skal føre til utelukkelse. Det
er også lagt opp til at medvirkningsansvaret ikke skal
trekkes for langt. I en drøftelse av medvirkningsansvaret
ved produksjon av komponenter til våpen som er i strid
med retningslinjene, står det i NOU 22:03
*
blant annet:
«Utgangspunktet for vurderingen må være begrunnelsen
for den negative filtreringen. Begrunnelsen for å utelukke
visse våpentyper er at Norge gjennom Petroleumsfondet ikke skal
medvirke til at slike våpen blir fremstilt. Trekkes medvirkningsansvaret
for langt ut i indirekte forbindelser, vil dette føre til
ansvarspulverisering og utvanning ved at «nesten alle» regnes
som medvirkere. Det vil føre til at det etiske argumentet
mot medvirkning vil miste sin kraft.»
Selv om dette avsnittet omhandler våpenkomponenter,
er det rimelig å legge tilsvarende betraktning til grunn
for også andre leveranser som er nødvendige for
et selskaps virksomhet, men som ikke i seg selv bidrar til uetiske
forhold. Poenget er ikke å utelukke så mange selskaper
som mulig, men å utelukke de selskapene som er nærmest
til å bære ansvaret for uetiske handlinger. For
at retningslinjene skal ha gjennomslagskraft, må begrunnelsen
for utelukkelse være tydelig og vise en direkte sammenheng
mellom selskapets egne valg og den uetiske aktiviteten.
Etikkrådets mandat sier at rådet skal vurdere selskaper.
Eiendomsselskaper er derfor gjenstand for samme vurdering opp mot
de etiske retningslinjene som alle andre selskaper. Det utelukkes ikke
at utleier kan anses som medansvarlig for leietakers handlinger
som er i strid med retningslinjene, men det vil være avhengig
av eiendomsselskapets forbindelse til selskapet som driver uetisk. Eiendomsinvesteringer
må derfor vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og utleie
til selskaper som er utelukket på bakgrunn av de etiske
retningslinjene, vil normalt ikke kvalifisere for uttrekk.
Med hilsen
Eli Lund
Seniorrådgiver