| Arbeidsledighet
|
Det brukes to ulike mål på arbeidsledigheten.
Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt
måles
i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse
(AKU) og omtales ofte som AKU-ledigheten. I AKU, som er en utvalgsundersøkelse,
spør Statistisk sentralbyrå hver måned
et representativt utvalg av befolkningen mellom 15 og 74 år
om deres tilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende
personer skal regnes som arbeidsledige, kreves det ifølge AKU
at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe
seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene,
og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av
de neste to ukene.
Registrerte arbeidsledige
måles
av NAV. Bl.a. må man registrere seg som arbeidsledig hos
NAV for å kunne motta dagpenger. AKU-ledigheten er det
mest relevante målet når en sammenlikner arbeidsledighetsnivåer
mellom land, fordi arbeidskraftundersøkelsene i ulike land
benytter den samme metoden for å innhente data.
| Arbeidsmarkedstiltak
|
Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes
mulighet til å komme i arbeid gjennom bl.a. oppfølging,
kvalifisering, arbeidserfaring og bedring av arbeidsevnen.
| Arbeidsstyrke
|
Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte personer og arbeidssøkere
uten arbeidsinntekt (arbeidsledige) i Statistisk sentralbyrås
arbeidskraftundersøkelse (AKU).
| Bokført
|
En bokført verdi er likelydende med regnskapsført verdi.
Bokførte verdier er avhengig av hvilket regnskapsprinsipp
som benyttes, og kan avvike fra virkelige verdier. Når
en eiendel kjøpes, vil den normalt bokføres til
innkjøpspris.
| Bruttonasjonalprodukt (BNP)
|
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede
verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenlikninger av
den materielle levestandarden ser en ofte på BNP pr. innbygger,
justert for forskjeller i kjøpekraften.
| BNP for Fastlands-Norge
|
BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien,
det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i oljevirksomheten og utenriks
sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen holdes oljevirksomheten
og utenriks sjøfart vanligvis utenom, blant annet fordi
produksjonen i disse sektorene viser store svingninger, uten at
det i særlig grad påvirker behovet for arbeidskraft.
| Budsjettbalanse
|
Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter
og utgifter. For å vurdere budsjettets innretning foretas
det korrigeringer av budsjettbalansen. De vanligste korrigerte målene
er:
| A) Den oljekorrigerte budsjettbalansen
|
Ved omtale av budsjettpolitikken blir det ofte fokusert på den
oljekorrigerte budsjettbalansen, det vil si budsjettbalansen utenom
inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten.
| B) Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen
|
Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen gir et mål
for den underliggende utviklingen i den oljekorrigerte budsjettbalansen.
Utviklingen i den oljekorrigerte budsjettbalansen påvirkes
ikke bare av budsjettpolitikken, men også av konjunktursituasjonen,
regnskapsmessige omlegginger og enkelte andre forhold. Ved beregningen
av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres
det for slike forhold.
| Budsjettpolitikk (finanspolitikk)
|
Hovedmålet med budsjettpolitikken er å styre
bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige
investeringer og overføringer slik at vi over tid får
mest mulig velferd. Budsjettpolitikken skal også, sammen
med pengepolitikken, bidra til en stabil økonomisk utvikling,
og den må være opprettholdbar over tid. Budsjettpolitikken bestemmer
sammensetningen og nivået på statens utgifter
og inntekter, herunder skatter og avgifter. Sentrale begreper i
omtalen av budsjettpolitikken er budsjettbalanse, det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet, den underliggende utgiftsveksten,
og Handlingsregelen (Retningslinjer for budsjettpolitikken).
| Revidert nasjonalbudsjett
|
Revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram for Stortinget i første
halvdel av mai i budsjettåret. Dette er en revisjon av
det opprinnelige budsjettet, og behandles normalt av Stortinget
i midten av juni.
| Nysaldert budsjett
|
Mot slutten av budsjettåret, det vil si normalt i månedsskiftet
november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett.
Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet
legges fram påfølgende vår, vanligvis
i slutten av april.
| Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond – Utland
|
Etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland
ble lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Retningslinjene
er i samsvar med rapporten fra Graverutvalget (NOU 2003:22). Staten
skal gjennom sitt eierskap av Pensjonsfondet – Utland ivareta
to etiske forpliktelser: Forpliktelsen til å sikre at også kommende
generasjoner får del i oljeformuen, og forpliktelsen til å respektere
grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten
til selskapene fondet investerer i.
| Etikkrådet for Statens pensjonsfond – Utland (tidligere
Petroleumsfondets etiske råd)
|
Rådet skal gi Finansdepartementet råd om konkrete
selskaper som bør utelukkes fra fondet i henhold til de
etiske retningslinjene. Norges Banks hovedstyre vedtok 15. desember
2004 prinsipper for eierskapsutøvelse i samsvar med de
etiske retningslinjene. Disse bygger i hovedsak på FNs
Global Compact og OECDs prinsipper for eierskapsutøvelse
og for multinasjonale selskaper.
| Finansdepartementets råd for investeringsstrategi (Strategirådet)
|
Finansdepartementets råd for investeringsstrategi i
Statens pensjonsfond – Utland ble opprettet 29. september
2005. Strategirådet er et faglig råd for departementet
i spørsmål knyttet til den langsiktige, overordnede
investeringsstrategien for fondet. Rådets vurderinger og
anbefalinger vil være med på å danne
grunnlag for Finansdepartementets beslutninger om retningslinjene
for fondets plasseringer. Rådet vil behandle spørsmål
og problemstillinger på anmodning fra departementet og kan
også fremme egne forslag.
| Folketrygdfondet
|
Folketrygdfondet ble opprettet i forbindelse med innføringen
av folketrygden våren 1968. Etableringen av Statens pensjonsfond
i 2006 synliggjorde skillet mellom Folketrygdfondet som navn på forvaltningsorganisasjonen
og navn på den forvaltede kapitalen. Det er nå vedtatt
at Folketrygdfondet skal etableres som særlovselskap fra
1. januar 2008. Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond – Norge
på vegne av Finansdepartementet. Se omtale av Statens pensjonsfond.
| Generasjonsregnskap
|
Metode for å belyse generasjonsmessige fordelingsvirkninger
av budsjettpolitikken. Det tas utgangspunkt i den langsiktige budsjettskranken for
offentlig forvaltning; hvis nåverdien av offentlig formue
og inntekter er lavere enn nåverdien av offentlige utbetalinger,
må budsjettet på sikt strammes inn. I beregningene
tas det blant annet hensyn til hvordan inntekter og utgifter er
fordelt på ulike poster i offentlig forvaltnings budsjett,
anslag for offentlig forvaltnings nettoformue, fordeling av skatter
og offentlige overføringer og tjenester etter alder og
kjønn, samt antakelser om befolkningsutviklingen. Inndekningsbehovet
defineres i disse beregningene som hvor mye budsjettet må styrkes i
dag for at framtidige generasjoner ikke skal få økt skattebyrde.
| Handelspartnere
|
Gruppen Norges viktigste handelspartnere er en sammenveiing av
de landene som er viktigst for utviklingen i norsk eksport og konkurranseevne.
Når det gjelder størrelser knyttet til utviklingen i
den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst,
arbeidsledighet, renter og valutakurs omfatter gruppen Norges viktigste
handelspartnere alle EU-15-landene unntatt Luxembourg, samt Sveits,
USA, Canada, de fem asiatiske landene; Japan, Sør-Korea,
Taiwan, Thailand og Singapore og de tre østeuropeiske landene;
Polen, Ungarn og Tsjekkia. Landene som inngår i dette aggregatet
og deres respektive vekter er basert på konkurransevekter
fra OECD.
For anslag på BNP-vekst og markedsvekst hos handelspartnerne
gjøres imidlertid beregningene på bakgrunn av
de 25 største mottakerne av tradisjonelle norske eksportvarer
i 2005. Denne landsammensetningen avviker noe fra den som er nevnt
over. Kina, Russland, Tyrkia, Brasil og Island kommer inn i tallgrunnlaget,
mens Taiwan, Thailand, Tsjekkia og Ungarn går ut.
| Handlingsregelen (Retningslinjer for budsjettpolitikken)
|
St.meld. nr. 29 (2000 – 2001) Retningslinjer for den økonomiske
politikken trakk opp følgende retningslinjer for budsjettpolitikken
som et flertall i Stortinget sluttet seg til (handlingsregelen):
-
Petroleumsinntektene fases gradvis
inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland (anslått
til 4 prosent av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret).
-
Det legges vekt på å jevne ut svingninger
i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse
og lav arbeidsledighet.
De budsjettpolitiske retningslinjene skal sørge for en
jevn og forsvarlig innfasing av oljeinntektene til et nivå som
er opprettholdbart på lang sikt. Ved å knytte
bruken av oljeinntekter til det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
reduseres risikoen for at budsjettpolitikken skal forsterke konjunktursvingningene
i norsk økonomi. Dette er i tråd med praksis internasjonalt,
og i overensstemmelse med anbefalinger fra IMF og OECD. Ved særskilt
store endringer i fondskapitalen eller i faktorer som påvirker
det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra ett år
til det neste, må innfasingen av petroleumsinntekter fordeles
over flere år, basert på anslag på realavkastningen
i Statens pensjonsfond – Utland noen år fram i
tid.
| Inndekningsbehov
|
Beregnet behov for finanspolitiske innstramminger – i
dag eller på et senere tidspunkt – for å oppnå langsiktig
balanse i offentlige budsjetter.
| Konsumprisindeksen
|
Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen
for et bredt utvalg av varer og tjenester. Den 15. i hver måned
innhenter Statistisk sentralbyrå (SSB) prisobservasjoner
for et stort antall varer og tjenester. Prisene på de varene og
tjenestene som er inkludert i KPI vektes i indeksen etter fordelingen
av forbruket ifølge SSBs forbruksundersøkelse.
| Kronekursen
|
En valutakurs er prisen på et lands valuta målt
mot andre lands valuta. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor
mange enheter utenlandsk valuta en må betale for én
norsk krone. En styrking av kronen betyr at én krone blir
mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta og kronekursen
stiger. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen
og eurokursen, dvs. hvor mange kroner en må betale for
henholdsvis én dollar eller én euro.
| Lønnsglidning
|
Se Årslønn.
| Lønnsoverheng
|
Se Årslønn.
| Pengepolitikken
|
Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift
av 29. mars 2001. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den
norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra
til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken
skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon
og sysselsetting.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Norges Banks
operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar
med dette rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over
tid er nær 2½ prosent. I St.meld. nr. 29 (2000 – 2001)
står det at det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel
vil ligge innenfor et intervall på +/-
ett prosentpoeng rundt målet. Dersom prisstigningen i en
periode avviker vesentlig fra målet, skal Norges Bank sette
renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes
tilbake til målet, slik at en unngår unødige
svingninger i produksjon og sysselsetting.
| Påløpt
|
Påløpt verdi angir en opptjent, men ikke betalt verdi.
Betalingen bokføres ved betaling. Et eksempel kan være
påløpt rente: Rentebetalinger på obligasjonslån
betales gjerne på regelmessige termintidspunkter. Neste
rentebetaling vil påløpe fra den forrige terminbetalingen.
Midt mellom to terminbetalinger vil påløpt rente
være halvparten av en normal terminbetaling.
| Referanseporteføljen for Statens pensjonsfond
|
Finansdepartementets valg av investeringsstrategi avgjør
langt på vei forventet avkastning av fondet og hvor stor
risiko som er knyttet til investeringene. Særlig viktig
er valget av vekter for geografiske regioner og aktivaklasser. Investeringsstrategien
er nedfelt i en referanseportefølje satt sammen av aksje-
og obligasjonsindekser fra de fleste av de landene fondet investeres
i. Indeksene inneholder representative utvalg av verdipapirer, og
utviklingen til indeksene reflekterer i stor grad markedsutviklingen
i landene.
| Relativ volatilitet
|
Det er fastsatt en ramme for relativ volatilitet for Statens
pensjonsfond – Utland og for Statens pensjonsfond – Norge.
Rammen for relativ volatilitet er et risikostyringsverktøy
som setter en grense for hvor mye markedsrisiko Norges Bank og Folketrygdfondet
kan ta i den operative forvaltningen. Forskjellen mellom faktiske
investeringer og referanseporteføljen kan defineres som
en differanseportefølje, og standardavviket til avkastningen
av differanseporteføljen omtales som relativ volatilitet.
| Statens pensjonsfond
|
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005
nr. 123 som en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Formålet med Statens pensjonsfond
er å understøtte statlig sparing for finansiering
av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige
hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland
(tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond – Norge
(tidligere Folketrygdfondet).
| Statens pensjonsfond – Norge
|
Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond – Norge stammer
i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen
av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen
av midlene legges løpende til fondet, og det er ingen overføringer
mellom fondet og statsbudsjettet eller mellom fondet og Statens
pensjonsfond – Utland.
Statens pensjonsfond – Norge forvaltes av Folketrygdfondet.
| Statens pensjonsfond – Utland
|
Oppbyggingen av kapital i Pensjonsfondet – Utland er
for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser
i Nordsjøen til finansielle fordringer utenfor Norge. Inntektene
i fondet er definert som statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto
finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets
utgifter består av en årlig overføring
til statskassen etter vedtak i Stortinget. Overføringen
dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik det anslås
i nysaldert budsjett.
Statens pensjonsfond – Utland forvaltes av Norges Bank.
| Sysselsetting
|
Sysselsetting måles vanligvis i antall personer eller antall
utførte timeverk. Antall sysselsatte personer er i Statistisk
sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) definert
som antall personer i alderen 15–74 år som utførte
inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i den uken personene
blir spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig
fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie,
lønnet permisjon med videre, er også definert
som sysselsatte. Også nasjonalregnskapet gir tall for sysselsatte
personer. Her måles alle sysselsatte i norske bedrifter.
Antall utførte timeverk er definert som antall timeverk
utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid
og eksklusive fravær på grunn av ferie, sykdom,
permisjon og lignede.
| Sysselsettingsfrekvensen
|
Sysselsettingsfrekvensene uttrykker andelen av en befolkningsgruppe
som er sysselsatte.
| Underliggende utgiftsvekst
|
Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst er en indikator for
volumveksten i statsbudsjettets utgifter fra ett år til
det neste, og er således en sentral størrelse
i budsjettpolitikken. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten
holdes statsbudsjettets utgifter til petroleumsvirksomheten, renter og
dagpenger til arbeidsledige utenom. For å gjøre utgiftene
fra et år til det neste sammenliknbare justeres det i tillegg
for enkelte ekstraordinære endringer og regnskapsmessige
forhold.
| Undersysselsatte
|
Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som forsøker å få lengre
arbeidstid ved å kontakte NAV, annonsere selv, spørre
nåværende arbeidsgiver eller lignende. Vedkommende
må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.
| Tariffmessig lønnsøkning
|
Se Årslønn.
| Yrkesfrekvensen
|
Yrkesfrekvensen for en aldersgruppe er andelen av befolkningen
i denne aldersgruppen som er i arbeidsstyrken. I internasjonale
sammenlikninger brukes ofte yrkesfrekvensen for aldersgruppen 16 – 64 år
som mål på befolkningens yrkesaktivitet
| Årslønn
|
Årslønn for en lønnstakergruppe, slik
den beregnes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene,
er definert som gjennomsnittlig årslønn for arbeidstakere
som utfører et fullt, avtalefestet årsverk. Godtgjørelse
for overtid samt effekter av arbeidskonflikter og variasjoner i
antall virkedager mv. er holdt utenfor. Veksten i årslønn bestemmes
av overhenget fra året før, bidrag fra tillegg
gjennom året forhandlet fram ved sentrale og bransjevise
forhandlinger og bidrag fra lønnsglidning gjennom året.
-
Lønnsoverhenget
er
forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året
og gjennomsnittet for året.
-
Tariffmessig lønnsøkning
er
lønnsøkning som følger av sentrale eller
forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes
organisasjoner.
-
Lønnsglidning
framkommer
beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning og
tariffmessig lønnsøkning. Lønnsglidningen påvirkes
bl.a. av forhandlinger i den enkelte bedrift (lokale forhandlinger)
og endret sammensetning av arbeidsstokken.