• Bevilgningen til brannsikring foreslås økt med 1 million kroner til 11,9 millioner kroner i 2008. Midlene vil bli benyttet til å bedre brannsikkerheten i 50 tette trehusmiljøer. Dette vil bl.a. omfatte Røros, Gamlebyen i Fredrikstad og Grip. Røros vil for øvrig være ferdig sikret mot brann i løpet av 2008.
• Det foreslås å bevilge 2 millioner kroner til den nyopprettede lokale forvaltningsordningen i Reinheimen, bl.a. til arbeidet med lokal forvaltningsplan.
• Bevilgningen til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap foreslås økt med 2 millioner kroner. Kommunene i de to verdensarvområdene har utarbeidet en analyse og et forslag til tiltaksplan med et bredt spekter av tiltak for å ivareta kulturlandskapet.
• I løpet av høsten 2007 og 2008 er det planlagt vernevedtak for Smøla.
• I løpet av høsten 2007 og 2008 er det planlagt vernevedtak i forbindelse med verneplan for sjøfugl Møre og Romsdal.
• Det foreslås at planen for nedkjempelse av Gyrodactylus salaris blir ført videre med tanke på å sette i gang konkrete utryddingstiltak så snart som mulig i Romsdalsregionen. Planlegging med sikte på nedkjemping i hele regionen er i gang, og arbeidet vil fortsette i 2008.
• Operaen i Kristiansund får en økning på 1,4 millioner kroner i budsjettforslaget for 2008. Av museene foreslås det økninger til Kulturkvartalet med 0,3 millioner kroner (herav 0,1 million kroner til kunstinnkjøp), Nynorsk kultursentrum 1 million kroner og Sunnmøre Museum 0,6 millioner kroner. Til prøveordningen med kulturkort for ungdom foreslås det 0,5 millioner kroner i 2008.
• Det foreslås en bevilgning på 138 millioner kroner til Høgskolen i Molde. Videre er det lagt inn halvårsvirkning av to stipendiatstillinger fra høsten 2008.
• Det foreslås en bevilgning på 211,1 millioner kroner til Høgskolen i Volda. Videre er det lagt inn halvårsvirkning av to stipendiatstillinger fra høsten 2008.
• Det foreslås en bevilgning på 149,5 millioner kroner til Høgskolen i Ålesund Videre er det lagt inn halvårsvirkning av en stipendiatstilling fra høsten 2008.
• Det foreslås å bevilge 8000 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF i 2008.
• Regjeringa gjer framlegg om ei rekkje investeringar og tiltak på riksvegnettet i Møre og Romsdal, både på stamvegane og på andre riksvegar.
• Til E39 Ålesund - Trondheim (Kjelbotn - Klett) er det foreslått ei statleg investeringsramme på 14,6 millionar kroner for 2008. I tillegg er det rekna med 80 millionar kroner i forskott til stamvegprosjektet E39 Renndalen – Staurset bru. Dei statlege midlane vil i all hovudsak bli nytta til trafikksikringstiltak.
• 82,5 millionar kroner er sett av til E39 på strekninga frå Renndalen i Møre og Romsdal til Staurset bru i Sør-Trøndelag i budsjettforslaget. Av dette beløpet er 80 millionar kroner forskott frå Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommunar. Tiltaka er i hovudsak utviding av vegbreidda, utbetring av kurvar og sanering av avkøyrsler. Det er lagt opp til anleggsstart i november/desember 2007, og prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i 2010.
• I budsjettforslaget blir det vist til at det er planlagd ei utviding av Krifastprosjektet, på E39. – Ei slik utviding skal skje gjennom forlenging av eksisterande bompengeinnkrevjing. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saka, går det fram av budsjettforslaget.
• Til stamvegen E136 Dombås - Ålesund er det foreslått ei statleg investeringsramme på 13 millionar kroner. Midlane vil bli nytta til mindre investeringstiltak, med hovudvekt på bygging av gang- og sykkelvegar og tiltak for å gjere trafikken tryggare.
• Til stamvegen riksveg 70 Oppdal - Kristiansund er det foreslått ei statleg investeringsramme på 4,5 millionar kroner. Midlane skal nyttast til trafikksikringstiltak og planlegging.
• Til øvrige riksvegar, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det foreslått ei statleg investeringsramme på 226,6 millionar kroner. Av dette skal 18,8 millionar kroner nyttast til rassikring. I tillegg er det rekna med at Møre og Romsdal får stilt til rådvelde 318 millionar kroner i bompengar, forskott og tilskott frå lokalt hald.
• Innanfor denne ramma er det lagt opp til å nytte 159 millionar kroner til fullfinansiering av Eiksundsambandet, på riksveg 653. I dette beløpet inngår 44,1 millionar kroner i statlege refusjonar til bompengeselskapet. Det er lagt opp til at prosjektet skal opnast for trafikk i februar 2008.
• Til prosjektet riksveg 64 Atlanterhavstunnelen er det sett av 245 millionar kroner til vidareføring av arbeidet på riksveg 64 Atlanterhavstunnelen, medrekna 65 millionar kroner i forskott. Ordninga med alternativ bruk av ferjetilskott inngår i finansieringa av prosjektet. Det er no lagt opp til trafikkopning tidleg i 2009.
• Det foreslåas at Arbeidet på riksveg 662 ved Haukabøen i Molde kommune blir ført vidare, og det blir finansiert med lokale forskott og tilskott.
• 16,5 millionar kroner er ført opp til Imarsundprosjektet på riksveg 680. Beløpet skal nyttast som statleg tilbakebetaling til bompengeselskapet i 2008. Imarsundprosjektet blei opna for trafikk i januar i år.
• Det foreslåas at rassikringsmidlane vil bli nytta til fullfinansiering av prosjektet riksveg 62 Fresvika – Jordalsgrenda. Det blir no rekna med at prosjektet skal opnast for trafikk i desember i år.
• I budsjettforslaget er det vist til at Samferdselsdepartementet og NSB i 2007 har blitt samde om at NSB i samarbeid med Rauma Utviklingsselskap sommaren 2008 skal lansere eit turistkonsept på Raumabanen. Endringa fører ikkje til auke i beløpet for statleg kjøp av persontransporttenester, og det er eit klart mål at turistkonseptet gjer at drifta på Raumabanen i sommarperioden blir sjølvfinansiert, seinast innan rammeavtalen for 2007-2010 utløpar.
• Det er lagt opp til en bevilgning på 110,10 millioner kroner (100,19 millioner kroner i 2007) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Midlene skal bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig på områdene kompetanseheving, utvikling av lokale og regionale næringsmiljø, omstilling, entreprenørskap, nyetablering og innovasjon i næringslivet og utvikling av attraktive regioner og sentra. Bevilgningen inkluderer midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst).
• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2008.
• I løpet av våren 2008 vil det bli starta eit arbeid for å opprette eit etatsmuseum for Kystverket etter ein nettverksmodell. I budsjettforslaget blir løyvinga til kystkultur styrka med 3 millionar kroner til dette formålet. Koordinator for etatsmuseet blir fyrmuseet på Lindesnes. Det er føresett at lokal og regional delfinansiering kjem på plass, slik at også dei tre andre einingane i nettverket (Tungenes fyr i Rogaland og samlinga i Dalsfjorden i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland) kan utviklast vidare. Modellen legg til grunn ei statleg finansiering på 6 millionar kroner, medan det på lokalt og regionalt nivå er føresett bidrag på til saman 4 millionar kroner.
• NOFIMA etablerast 1. januar 2008 som eit næringsretta forskingsinstitutt, ved samanslåing av Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS. Det nye forskingsinstituttet vil ved etableringa ha om lag 400 tilsette. Instituttet sitt hovedkontor er i Tromsø, og selskapet har tre forskingsutførande dotterselskap på Ås, i Bergen og i Tromsø. Fiskeriforskning si avdeling i Tromsø og dagens Akvaforsk utgjer dotterselskapet med hovudkontor i Tromsø. Dette dotterselskapet inkluderer også forskingsstasjonane på Sunndalsøre og Averøy som i dag ligg i Akvaforsk. Aktiviteten ved dagens lokalitetar vil bli vidareført.
• Det foreslås å sette av 11 millioner kroner til utdypning av farled i Røyrasundet, Herøy kommune.
• Staten vil medvirke til å sikre døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden (Åknes, Tafjord) og andre steder der det er behov for det. Regjeringen vil også komme tilbake til hvordan overvåking av skredfarlige områder skal organiseres på nasjonalt nivå, herunder lokalisering av overvåkingsarbeidet.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2007-2008 er på landsbasis 5,0 prosent. Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter økt med cirka 2,2 milliarder kroner. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2007 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er 2,2 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil sektorens frie inntekter i 2008 øke med anslagsvis 3,8 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2008 på 4,2 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten på fylkesnivå inkluderer ufordelte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008
Fra 2007-2008 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,9 prosent (fra RNB-nivå 2007). Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,8 prosent.

I Møre og Romsdal har 21 av 36 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Norddal kommune med 12,5 prosent, mens Sandøy kommune har lavest vekst med 0,3 prosent.

Den sterke veksten for Norddal kommune skyldes hovedsakelig at kommunen mottar regionaltilskudd i 2008, i motsetning til i 2007, i tillegg til at kommunen har stor økning i selskapsskatten.

Den svake veksten for Sandøy kommune skyldes hovedsakelig at kommunen har stor nedgang i selskapsskatten.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov
Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2006 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 14 av 37 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet (i 2006). Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2006 et netto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,2 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 31 000 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2006. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 26 500 kroner.

Møre og Romsdal fylke
 

Vekst i frie inntekter fra 2007-2008
Møre og Romsdal fylke anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4 prosent i 2008 (fra RNB-nivå 2007), som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,7 prosent. Dette kan blant annet forklares med at:

• Møre og Romsdal fylkeskommune tjener på endringer i utgiftsutjevningen.
• Møre og Romsdal fylkeskommune taper på endringer i overgangsordningen og på endringer i saker utenfor overgangsordningen.

Finansielle indikatorer
Møre og Romsdal fylke hadde i 2006 et netto driftsresultat på 5,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 5,3 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 3 400 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 3 400 kroner.