Familie, oppvekst og utdanning

  • Blir det full barnehagedekning i 2008?

    Et stort flertall av kommunene har nådd målet om full barnehagedekning. Regjeringen vil i 2008 prioritere arbeidet med at full barnehagedekning nås i de kommunene som ennå ikke har etablert tilstrekkelig med barnehageplasser.

    Det er vanskelig å anslå etterspørselen etter barnehageplasser og det er derfor usikkerhet knyttet til hvor mange nye plasser det er behov for. På bakgrunn av måltallet for 2007 og prognoser for forventet etterspørsel i 2008, anslås det at det vil være behov for å etablere 7 700 nye heltidsplasser i 2008. Dette vil gi rom for 3900 flere barn i barnehage i 2008. Det legges bevilgningsmessig til rette for at om lag 255 000 barn vil ha et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Regjeringens budsjettforslag legger med dette til rette for at full barnehagedekning skal nås i løpet av 2008.

    For at målet om full barnehagedekning skal bli innfridd, er Regjeringen helt avhengig av felles innsats og godt samarbeid med både kommunale og private aktører. Kommunene har etter barnehageloven plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser

    Et stort flertall av kommunene har nådd målet om full barnehagedekning. Regjeringen vil i 2008 prioritere arbeidet med at full barnehagedekning nås i de kommunene som ennå ikke har etablert tilstrekkelig med barnehageplasser.

    Det er vanskelig å anslå etterspørselen etter barnehageplasser og det er derfor usikkerhet knyttet til hvor mange nye plasser det er behov for. På bakgrunn av måltallet for 2007 og prognoser for forventet etterspørsel i 2008, anslås det at det vil være behov for å etablere 7 700 nye heltidsplasser i 2008. Dette vil gi rom for 3900 flere barn i barnehage i 2008. Det legges bevilgningsmessig til rette for at om lag 255 000 barn vil ha et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Regjeringens budsjettforslag legger med dette til rette for at full barnehagedekning skal nås i løpet av 2008.

    For at målet om full barnehagedekning skal bli innfridd, er Regjeringen helt avhengig av felles innsats og godt samarbeid med både kommunale og private aktører. Kommunene har etter barnehageloven plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser

  • Blir Lånekassens støttesatser prisjustert?

    Ja, som i fjor prisjusterer regjeringen alle Lånekassens støttesatser og inntekts- og formuesgrenser. Satsene justeres med 2,5 prosent, tilsvarende den forventede økningen i konsumprisindeksen. Basisstøtten for studenter i høyere utdanning i undervisningsåret 2008-09 blir dermed 85 000 kroner.

    Ja, som i fjor prisjusterer regjeringen alle Lånekassens støttesatser og inntekts- og formuesgrenser. Satsene justeres med 2,5 prosent, tilsvarende den forventede økningen i konsumprisindeksen. Basisstøtten for studenter i høyere utdanning i undervisningsåret 2008-09 blir dermed 85 000 kroner.

  • Er det endringer i adopsjonsstøtten?

    Tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, 38 320 kroner per barn, foreslås videreført med samme sats i 2008.

    Ordningen ytes adoptivforeldre som har fått forhåndssamtykke fra norske myndigheters til adopsjon fra utlandet. Bakgrunnen for tilskuddsordningen er de høye kostnadene ved adopsjoner fra utlandet. Det er derfor viktig å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjoner knyttet til foreldrenes økonomi.

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter ordningen. Stortinget fastsetter størrelsen på tilskuddet hvert år.

    Tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, 38 320 kroner per barn, foreslås videreført med samme sats i 2008.

    Ordningen ytes adoptivforeldre som har fått forhåndssamtykke fra norske myndigheters til adopsjon fra utlandet. Bakgrunnen for tilskuddsordningen er de høye kostnadene ved adopsjoner fra utlandet. Det er derfor viktig å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjoner knyttet til foreldrenes økonomi.

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter ordningen. Stortinget fastsetter størrelsen på tilskuddet hvert år.

  • Er det endringer i barnetrygden?

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2007. Dette innebærer at den ordinære barnetrygden også i 2008 blir 11 640 kroner per barn per år til og med måneden før barnet fyller 18 år. Ett småbarnstillegg på 7 920 kroner per år gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget foreslås opprettholdt på 3 840 kroner per barn per år.

    Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2007. Dette innebærer at den ordinære barnetrygden også i 2008 blir 11 640 kroner per barn per år til og med måneden før barnet fyller 18 år. Ett småbarnstillegg på 7 920 kroner per år gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Finnmarkstillegget og Svalbardtillegget foreslås opprettholdt på 3 840 kroner per barn per år.

  • Er det endringer i bidragsordningen?

    Det vil bli foretatt enkelte forskriftsendringer i 2008, på grunnlag av Stortingets behandling av bidragsmeldingen.

    Det vil bli foretatt enkelte forskriftsendringer i 2008, på grunnlag av Stortingets behandling av bidragsmeldingen.

  • Er det endringer i kontantstøtten?

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2007. Dette innebærer at full kontantstøtte også i 2008 blir 39 636 kroner per barn per år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

    Kontantstøttesatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2007. Dette innebærer at full kontantstøtte også i 2008 blir 39 636 kroner per barn per år. Dersom det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid i barnehage, gis delvis kontantstøtte etter gitte satser.

  • Er det endringer i pappapermisjonen?

    Fedrekvoten utgjør 6 uker og foreslås videreført uendret i 2008. Stønadsperioden ved fødsel utgjør totalt 44 uker med 100 prosent inntektskompensasjon eller 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon. Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 41 og 51 uker.

    Fedrekvoten utgjør 6 uker og foreslås videreført uendret i 2008. Stønadsperioden ved fødsel utgjør totalt 44 uker med 100 prosent inntektskompensasjon eller 54 uker med 80 prosent inntektskompensasjon. Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 41 og 51 uker.

  • Hva blir foreldrebetalingen i barnehage i 2008?

    Regjeringen foreslår en nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2008 på 2 330kroner per måned og 25 630kroner på årsbasis. Dette tilsvarer en reell nedgang i foreldrebetalingen på om lag 100 kroner per måned for en heltidsplass fra 2007 til 2008.

    Regjeringen foreslår videre å øke tillegget i fradraget for pass og stell av barn for hvert barn utover det første fra 5 000 kroner til 15 000kroner. Tiltaket vil bidra til reduserte utgifter til barnepass for foreldre med flere barn i barnehage, hos godkjent dagmamma eller i skolefritidsordning.

    Regjeringen foreslår en nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2008 på 2 330kroner per måned og 25 630kroner på årsbasis. Dette tilsvarer en reell nedgang i foreldrebetalingen på om lag 100 kroner per måned for en heltidsplass fra 2007 til 2008.

    Regjeringen foreslår videre å øke tillegget i fradraget for pass og stell av barn for hvert barn utover det første fra 5 000 kroner til 15 000kroner. Tiltaket vil bidra til reduserte utgifter til barnepass for foreldre med flere barn i barnehage, hos godkjent dagmamma eller i skolefritidsordning.

  • Hva er Likestillings- og diskrimineringsombudets oppgaver?

    Ombudet skal jobbe for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering,og nedsatt funksjonsevne.Ombudet håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Ombudet skal videre påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

    Ombudet skal være en pådriver for økt likestilling i samfunnet ved blant annet å være premissleverandør for utformingen av politikken på området. Videre skal ombudet drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

    Ombudets virksomhet skal evalueres i 2008.

    Ombudet skal jobbe for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering,og nedsatt funksjonsevne.Ombudet håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Ombudet skal videre påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

    Ombudet skal være en pådriver for økt likestilling i samfunnet ved blant annet å være premissleverandør for utformingen av politikken på området. Videre skal ombudet drive opplysningsarbeid mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan arbeidslivets parter, skoler og foreninger søke råd og veiledning hos ombudet. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

    Ombudets virksomhet skal evalueres i 2008.

  • Hva gjør Regjeringen for å øke deltagelsen i barnehage for 4- og 5-åringer i områder med en høy andel innvandrere?

    Det ble i statsbudsjettet for 2007 bevilget 26,5 millioner kroner for å etablere en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle femåringer i områder i Groruddalen og i Søndre Nordstrand bydel i Oslo. Ordningen er en videreføring av forsøket i Stovner bydel i Oslo som det ble bevilget 10 millioner kroner til i 2006. I tillegg ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2007 bevilget 9,8 millioner kroner til gratis kjernetid for alle fireåringene i alle bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand fra 1. august 2007.

    I 2008 ønsker Regjeringen å videreføre ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Det foreslås bevilget ytterligere 23,5 millioner kroner, slik at ordningen skal omfatte både femåringene og fireåringene i Groruddalen og Søndre Nordstrand i hele 2008. Til sammen er det satt av 50 millioner kroner til gratis kjernetid i barnehage.

    Formålet med tiltaket er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. En viktig målsetting med forsøket er også å sikre en målrettet oppfølging av de foresatte, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen.

    Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

    Det ble i statsbudsjettet for 2007 bevilget 26,5 millioner kroner for å etablere en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle femåringer i områder i Groruddalen og i Søndre Nordstrand bydel i Oslo. Ordningen er en videreføring av forsøket i Stovner bydel i Oslo som det ble bevilget 10 millioner kroner til i 2006. I tillegg ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2007 bevilget 9,8 millioner kroner til gratis kjernetid for alle fireåringene i alle bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand fra 1. august 2007.

    I 2008 ønsker Regjeringen å videreføre ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Det foreslås bevilget ytterligere 23,5 millioner kroner, slik at ordningen skal omfatte både femåringene og fireåringene i Groruddalen og Søndre Nordstrand i hele 2008. Til sammen er det satt av 50 millioner kroner til gratis kjernetid i barnehage.

    Formålet med tiltaket er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. En viktig målsetting med forsøket er også å sikre en målrettet oppfølging av de foresatte, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen.

    Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

  • Hva gjør Regjeringen for å sikre homofiles og lesbiskes rettigheter?

    Regjeringens innsats for å sikre lesbiskes og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering videreføres. Som for 2007 foreslås det å avsette  12,4 millioner kroner i 2008 til dette viktige arbeidet.

    Midlene foreslås til tilskudd til homopolitiske organisasjoner og til ulike tiltak, aktiviteter og prosjekter. I tillegg vil det bli satt i gang forskning om homofiles og lesbiskes levekår. På bakgrunn av blant annet erfaringskonferansen om politikken overfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som ble arrangert høsten 2007, utvikles og iverksettes det nye tiltak innen flere sektorer, som samles i en tiltaksplan.

    Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par har vært på høring, og lovforslaget skal etter planen sendes til Stortinget før jul.

    Regjeringens innsats for å sikre lesbiskes og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering videreføres. Som for 2007 foreslås det å avsette  12,4 millioner kroner i 2008 til dette viktige arbeidet.

    Midlene foreslås til tilskudd til homopolitiske organisasjoner og til ulike tiltak, aktiviteter og prosjekter. I tillegg vil det bli satt i gang forskning om homofiles og lesbiskes levekår. På bakgrunn av blant annet erfaringskonferansen om politikken overfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som ble arrangert høsten 2007, utvikles og iverksettes det nye tiltak innen flere sektorer, som samles i en tiltaksplan.

    Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par har vært på høring, og lovforslaget skal etter planen sendes til Stortinget før jul.

  • Hva gjør Regjeringen for å styrke kompetansen og tilbudet i familievernet?

    Familievernets kjerneoppgaver består i behandling og rådgivning ved vansker, konflikter eller kriser i familien, samt mekling. Som en del av Regjeringens helhetlige familiepolitikk vil familievernet fortsatt spille en viktig rolle.

    Et av virkemidlene for å styrke det forebyggende familiearbeidet er økt informasjon om samliv, samlivsproblemer og hjelpetilbud i den anledning.

    Store og vedvarende konflikter mellom foreldrene i forbindelse med samlivsbrudd skaper problemer for barna. En god og målrettet meklingsordning vil gi foreldrene hjelp til å løse konflikter og inngå gode avtaler. Barne- og likestillingsdepartementet har tildelt midler til et prosjekt i regi av Universitetet i Oslo. Målet er å utvikle metoder for mekling i saker som er særlig konfliktfylte. Prosjektet startet i 2007 og videreføres i 2008.

    Andre tiltak som skal igangsettes eller videreføres, er spredning av kompetanse og kunnskap om tilbud til familier med voldsproblematikk, og styrking av kompetanse for behandling og rådgivning for homofile og lesbiske par og familier. Andre sentrale satsingsområder er utvikling av forbedret faglig metodikk i terapeutisk og forebyggende arbeid med minoritetsetniske familier, og tiltak for å tilpasse familievernets tilbud mer til menns behov. Igangsatte tiltak i familievernet for å styrke mannens rolle og funksjon i samliv og omsorg for barn, vil bli videreført.

    Familievernets kjerneoppgaver består i behandling og rådgivning ved vansker, konflikter eller kriser i familien, samt mekling. Som en del av Regjeringens helhetlige familiepolitikk vil familievernet fortsatt spille en viktig rolle.

    Et av virkemidlene for å styrke det forebyggende familiearbeidet er økt informasjon om samliv, samlivsproblemer og hjelpetilbud i den anledning.

    Store og vedvarende konflikter mellom foreldrene i forbindelse med samlivsbrudd skaper problemer for barna. En god og målrettet meklingsordning vil gi foreldrene hjelp til å løse konflikter og inngå gode avtaler. Barne- og likestillingsdepartementet har tildelt midler til et prosjekt i regi av Universitetet i Oslo. Målet er å utvikle metoder for mekling i saker som er særlig konfliktfylte. Prosjektet startet i 2007 og videreføres i 2008.

    Andre tiltak som skal igangsettes eller videreføres, er spredning av kompetanse og kunnskap om tilbud til familier med voldsproblematikk, og styrking av kompetanse for behandling og rådgivning for homofile og lesbiske par og familier. Andre sentrale satsingsområder er utvikling av forbedret faglig metodikk i terapeutisk og forebyggende arbeid med minoritetsetniske familier, og tiltak for å tilpasse familievernets tilbud mer til menns behov. Igangsatte tiltak i familievernet for å styrke mannens rolle og funksjon i samliv og omsorg for barn, vil bli videreført.

  • Hva gjør Regjeringen med skolefritidsordningen?

    Regjeringen ønsker å utvide skoledagen for å gi elevene bedre utbytte av opplæringen, medvirke til sosial utjevning og redusere behovet for skolefritids­ordningen.

    Departementet vil videreføre samarbeidet med Norges Idrettsforbund og Olympiske komité og Helse- og omsorgsdepartementet om modeller for samarbeid mellom lokale idrettslag og SFO.

    Regjeringen ønsker å utvide skoledagen for å gi elevene bedre utbytte av opplæringen, medvirke til sosial utjevning og redusere behovet for skolefritids­ordningen.

    Departementet vil videreføre samarbeidet med Norges Idrettsforbund og Olympiske komité og Helse- og omsorgsdepartementet om modeller for samarbeid mellom lokale idrettslag og SFO.

  • Hva gjøres for å fange opp de barna som har dårlig språkutvikling, slik at også disse kan begynne på skolen med tilstrekkelige norskkunnskaper?

    Det ble i 2007 bevilget 10 millioner kroner til en videreføring av forsøksordningen med systematisk språkkartlegging av alle fireåringer på helsestasjonene, som ble igangsatt i 12 kommuner i 2006. Tiltaket foreslås videreført med 10 millioner kroner i 2008. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er ansvarlig for ordningen.

    Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige norskkunnskaper og/eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig. Barna i målgruppen får da bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Midlene brukes til å prøve ut språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på alle barn ved fireårskontrollen på helsestasjon, og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet.

    Erfaringer viser at en av de største utfordringene ligger i å kartlegge barnas morsmål når dette er et annet enn norsk. Andre store utfordringer er bruk av tolk i møte med barn, å ha tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn, og å etablere gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehage og ulike oppfølgingstjenester i forbindelse med de barna som trenger oppfølging. Disse forholdene skal vektlegges når forsøket videreføres i 2008. Forsøksordningen vil bli evaluert.

    Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62

    Det ble i 2007 bevilget 10 millioner kroner til en videreføring av forsøksordningen med systematisk språkkartlegging av alle fireåringer på helsestasjonene, som ble igangsatt i 12 kommuner i 2006. Tiltaket foreslås videreført med 10 millioner kroner i 2008. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er ansvarlig for ordningen.

    Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige norskkunnskaper og/eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig. Barna i målgruppen får da bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Midlene brukes til å prøve ut språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på alle barn ved fireårskontrollen på helsestasjon, og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet.

    Erfaringer viser at en av de største utfordringene ligger i å kartlegge barnas morsmål når dette er et annet enn norsk. Andre store utfordringer er bruk av tolk i møte med barn, å ha tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn, og å etablere gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehage og ulike oppfølgingstjenester i forbindelse med de barna som trenger oppfølging. Disse forholdene skal vektlegges når forsøket videreføres i 2008. Forsøksordningen vil bli evaluert.

    Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62

  • Hvem får frukt og grønt i skolen?

    Ordningen med frukt og grønt gjelder for ungdomskoler (8.-10. trinn) og kombinerte skoler (1.-10. trinn). Regjeringen foreslår å bevilge 218 millioner kroner i 2008 til gratis frukt og grønt.

    Midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene.

    Det vil bli fremmet forslag om lovfesting av ordningen.

    Ordningen med frukt og grønt gjelder for ungdomskoler (8.-10. trinn) og kombinerte skoler (1.-10. trinn). Regjeringen foreslår å bevilge 218 millioner kroner i 2008 til gratis frukt og grønt.

    Midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene.

    Det vil bli fremmet forslag om lovfesting av ordningen.

  • Hvilke tiltak vil bli gjennomført mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap?

    Det vil bli gitt informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

    Bufdir har utredet tiltaket i 2007 og skal sette i gang prøveprosjekt i noen kommuner i 2008.

    Handlingsplanen mot tvangsekteskap ble lagt fram 29. juni 2007 og omfatter 40 tiltak. For 2008 foreslås det bevilget 70 millioner kroner til gjennomføring av planen, herav 20 millioner kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak med særlig vekt på skolens rolle, utenriksstasjonenes rolle, behov for trygge bo- og behandlingstilbud og styrking av offentlig forankring og samordning. Frivillige organisasjoner vil også få økt støtte.

    En ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse blir lagt fram høsten 2007. Regjeringen vil styrke innsatsen og foreslår 18 millioner kroner til gjennomføring av tiltakene i den nye handlingsplanen. Den nye handlingsplanen vil legge særlig vekt på tiltak som kan forbedre de offentlige tjenesters innsats for å forebygge at kjønnslemlestelse finner sted. Barneverns-, helsestasjons- og skolehelsetjenesten er her særlig aktuelle.

    I 2007 ble det igangsatt et kartleggingsprosjekt på kjønnslemlestelsesfeltet som skal få fram opplysninger om antatt omfang, om relevante yrkesgrupper følger den avvergelsesplikt de er pålagt etter loven samt gode forebyggende tiltak. Rapporten skal være ferdig mai 2008 med en delrapport i februar 2008.

    Det er planlagt at spørsmålet vedrørende obligatoriske kliniske underlivsundersøkelser av jenter vil bli endelig vurdert når resultatene fra kartleggingsprosjektet i regi av Institutt for Samfunnsforskning foreligger tidlig i 2008.

    Det vil bli gitt informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

    Bufdir har utredet tiltaket i 2007 og skal sette i gang prøveprosjekt i noen kommuner i 2008.

    Handlingsplanen mot tvangsekteskap ble lagt fram 29. juni 2007 og omfatter 40 tiltak. For 2008 foreslås det bevilget 70 millioner kroner til gjennomføring av planen, herav 20 millioner kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak med særlig vekt på skolens rolle, utenriksstasjonenes rolle, behov for trygge bo- og behandlingstilbud og styrking av offentlig forankring og samordning. Frivillige organisasjoner vil også få økt støtte.

    En ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse blir lagt fram høsten 2007. Regjeringen vil styrke innsatsen og foreslår 18 millioner kroner til gjennomføring av tiltakene i den nye handlingsplanen. Den nye handlingsplanen vil legge særlig vekt på tiltak som kan forbedre de offentlige tjenesters innsats for å forebygge at kjønnslemlestelse finner sted. Barneverns-, helsestasjons- og skolehelsetjenesten er her særlig aktuelle.

    I 2007 ble det igangsatt et kartleggingsprosjekt på kjønnslemlestelsesfeltet som skal få fram opplysninger om antatt omfang, om relevante yrkesgrupper følger den avvergelsesplikt de er pålagt etter loven samt gode forebyggende tiltak. Rapporten skal være ferdig mai 2008 med en delrapport i februar 2008.

    Det er planlagt at spørsmålet vedrørende obligatoriske kliniske underlivsundersøkelser av jenter vil bli endelig vurdert når resultatene fra kartleggingsprosjektet i regi av Institutt for Samfunnsforskning foreligger tidlig i 2008.

  • Hvordan er utslaget av den resultatbaserte undervisningskompo-nenten i finansieringssystemet?

    Universitetene og høyskolene har hatt en økning i antallet avlagte studiepoeng fra 2006 til 2007. Som følge av dette økes uttellingen i den resultatbaserte komponenten med 42,4 millioner kroner for sektoren samlet i 2008.

    Universitetene og høyskolene har hatt en økning i antallet avlagte studiepoeng fra 2006 til 2007. Som følge av dette økes uttellingen i den resultatbaserte komponenten med 42,4 millioner kroner for sektoren samlet i 2008.

  • Hvordan kan jeg ta del i EUs program for livslang læring (LLP)?

    Som elev eller student kan du delta i utvekslingsprogrammene under LLP; enten du tar voksenopplæring, går i grunnskolen, på videregående skole, yrkesfaglige skoler, høyskoler eller universiteter. Det er også åpent for alle ansatte i disse institusjonene, og institusjonene kan selv delta i for eksempel partnerskap og nettverk eller i felles prosjekter.

    Representanter for arbeidslivet, organisasjoner som er ansvarlige for organisering og formidling av utdanning og opplæring på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, forskningssentre og organ som tilbyr veiledningstjenester innen utdanningssektoren kan også være med i LLP.

    Kontakt Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) for informasjon om søknadsprosedyrer osv. www.siu.no.

  • Hvorfor er det etablert en hjelpetelefon for incestutsatte?

    Erfaring viser at det er stort behov for en egen telefontjeneste rettet mot incestutsatte og deres pårørende. Barne- og likestillingsdepartementet mener det er viktig at denne gruppen har en egen hjelpetelefon. I august 2006 ble det derfor åpnet en hjelpetelefon for incestutsatte. Det er Incestsenteret i Vestfold som er ansvarlig for driften. Dette er en landsdekkende og døgnåpen telefontjeneste for incestutsatte og deres pårørende. Både kvinner og menn, barn og ungdom, kan ringe telefonen. Telefontjenesten er statlig finansiert. For 2008 er det derfor foreslått å bevilge om lag tre millioner kroner til drift av telefontjenesten.

    Erfaring viser at det er stort behov for en egen telefontjeneste rettet mot incestutsatte og deres pårørende. Barne- og likestillingsdepartementet mener det er viktig at denne gruppen har en egen hjelpetelefon. I august 2006 ble det derfor åpnet en hjelpetelefon for incestutsatte. Det er Incestsenteret i Vestfold som er ansvarlig for driften. Dette er en landsdekkende og døgnåpen telefontjeneste for incestutsatte og deres pårørende. Både kvinner og menn, barn og ungdom, kan ringe telefonen. Telefontjenesten er statlig finansiert. For 2008 er det derfor foreslått å bevilge om lag tre millioner kroner til drift av telefontjenesten.

  • Når får alle gratis læremidler i videregående skole?

    Fra høsten 2009 får alle i videregående skole gratis læremidler.

    Ordningen ble innført for videregående trinn 2 (Vg2) høsten 2007, og videreføres for videregående trinn 3 (Vg3) høsten 2008. Høsten 2009 skal ordningen også omfatte videregående trinn 1 (Vg1).

    Regjeringen foreslår 223 millioner kroner for å videreføre ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring i 2008. I tillegg bevilges det 40 millioner kroner gjennom Statens lånekasse for utdanning til ikke-behovsprøvd utstyrsstipend til elever i videregående trinn 3.

    Fra høsten 2009 får alle i videregående skole gratis læremidler.

    Ordningen ble innført for videregående trinn 2 (Vg2) høsten 2007, og videreføres for videregående trinn 3 (Vg3) høsten 2008. Høsten 2009 skal ordningen også omfatte videregående trinn 1 (Vg1).

    Regjeringen foreslår 223 millioner kroner for å videreføre ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring i 2008. I tillegg bevilges det 40 millioner kroner gjennom Statens lånekasse for utdanning til ikke-behovsprøvd utstyrsstipend til elever i videregående trinn 3.

  • Øker bevilgningene til høyere utdanning?

    Det er foreslått en nominell vekst på vel 1,2 milliard kroner til høyere utdanning i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Pris- og lønnvekst er kompensert med 4,3 prosent. Realveksten er anslått til 2 prosent, tilsvarende om lag 420 millioner kroner.

    Det er foreslått en nominell vekst på vel 1,2 milliard kroner til høyere utdanning i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Pris- og lønnvekst er kompensert med 4,3 prosent. Realveksten er anslått til 2 prosent, tilsvarende om lag 420 millioner kroner.

  • Opprettholdes tilbudet om samlivskurs?

    Støtten til de ordinære samlivstiltakene foreslås videreført på samme nivå som i 2007. Godt samliv! finansieres fra 2008 gjennom rammetilskudd til kommunene.

    Støtten til de ordinære samlivstiltakene foreslås videreført på samme nivå som i 2007. Godt samliv! finansieres fra 2008 gjennom rammetilskudd til kommunene.

  • Styrkes rettighetene til selvstendig næringsdrivende?

    Regjeringen foreslår at selvstendig næringsdrivende gis rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent inntektskompensasjon (opp til 6G) uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet. Endringen foreslås å gjelde fra 1. juli 2008 og omfatter foreldrepenger ved fødsel og adopsjon samt svangerskapspenger.

    Regjeringen foreslår at selvstendig næringsdrivende gis rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent inntektskompensasjon (opp til 6G) uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet. Endringen foreslås å gjelde fra 1. juli 2008 og omfatter foreldrepenger ved fødsel og adopsjon samt svangerskapspenger.

  • Vil vitenskapelige høyskoler og høyskoler som har søkt om akkreditering som universitet få økt bevilgning?

    Hvis departementet godkjenner en høyskoles eller vitenskapelig høyskoles søknad om universitetsstatus, vil det i prinsippet ikke medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen.

    Hvis departementet godkjenner en høyskoles eller vitenskapelig høyskoles søknad om universitetsstatus, vil det i prinsippet ikke medføre økte bevilgninger for den aktuelle institusjonen.