CO₂ er en fargeløs, luktfri og usynlig gass. CO₂ er bygd opp av karbon (C) og oksygen (O). Det er ikke CO₂-utslipp vi ser når røyk siver fra fabrikkpiper og fra bilenes eksosrør – den røyken skyldes andre gasser eller er vanndamp.

Lokal CO₂-forurensning er normalt ikke farlig på grunn av lave konsentrasjoner. Det er kun ved svært høye konsentrasjoner at CO₂ blir helseskadelig.

Globalt fører mange små og mellomstore utslipp av ulik CO₂-konsentrasjon til klimaendringer. Problemet med CO₂-utslippene er at konsentrasjonen av CO2 øker i atmosfæren og vi får en økt drivhuseffekt. Hvor på jorden utslippene skjer, har liten betydning for klimaendringen. Det avgjørende er den totale mengden av CO₂ som slippes ut på kloden.

CO₂ er en fargeløs, luktfri og usynlig gass. CO₂ er bygd opp av karbon (C) og oksygen (O). Det er ikke CO₂-utslipp vi ser når røyk siver fra fabrikkpiper og fra bilenes eksosrør – den røyken skyldes andre gasser eller er vanndamp.

Lokal CO₂-forurensning er normalt ikke farlig på grunn av lave konsentrasjoner. Det er kun ved svært høye konsentrasjoner at CO₂ blir helseskadelig.

Globalt fører mange små og mellomstore utslipp av ulik CO₂-konsentrasjon til klimaendringer. Problemet med CO₂-utslippene er at konsentrasjonen av CO2 øker i atmosfæren og vi får en økt drivhuseffekt. Hvor på jorden utslippene skjer, har liten betydning for klimaendringen. Det avgjørende er den totale mengden av CO₂ som slippes ut på kloden.

Kraftforbruket i 2006 var om lag 122 TWh. Med normale temperaturer ville forbruket blitt 126 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland.

Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3500 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det teoretisk overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene til utlandet.

NorNed-kablen til Nederland vil bli ferdigstilt og satt i drift 1. november 2007, med en kapasitet på 700 MW.

Kraftforbruket i 2006 var om lag 122 TWh. Med normale temperaturer ville forbruket blitt 126 TWh. I år med normale temperatur- og nedbørsforhold har den norske kraftbalansen i dag et underskudd. Dette underskuddet dekkes inn ved hjelp av tilknytningene til det nordiske kraftmarkedet. Det norske kraftsystemet er knyttet til Sverige, Danmark, Finland og Russland.

Overføringskapasiteten for strøm til Sverige er om lag 3500 MW og til Danmark om lag 1000 MW. Overføringskapasitetene til Finland og Russland er små, og til Russland brukes den kun til import. Ved maksimal kapasitetsutnyttelse kan det teoretisk overføres kraft opp mot 20 TWh/år over overføringsforbindelsene til utlandet.

NorNed-kablen til Nederland vil bli ferdigstilt og satt i drift 1. november 2007, med en kapasitet på 700 MW.

For 2008 er det lagt til grunn en oljepris på 360 kroner per fat.

For 2007 er det til sammenligning lagt til grunn en oljepris på 400 kroner per fat.

For 2008 er det lagt til grunn en oljepris på 360 kroner per fat.

For 2007 er det til sammenligning lagt til grunn en oljepris på 400 kroner per fat.

Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 283 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.

Det budsjetteres med et utbytte fra Statnett SF på 283 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Utbyttet utgjør 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.

Det budsjetteres med et utbytte fra StatoilHydro ASA på 15 773 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA i 2007 og en andel av utbyttet fra Norsk Hydro i 2007. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2007 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2008.

Det budsjetteres med et utbytte fra StatoilHydro ASA på 15 773 millioner kroner for regnskapsåret 2007. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA i 2007 og en andel av utbyttet fra Norsk Hydro i 2007. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2007 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling våren 2008.

Sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ble gjennomført 1. oktober 2007. Staten eier 62,5 prosent av aksjene i StatoilHydro ASA. Stortinget har gitt Olje- og energidepartementet fullmakt til å kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 67 prosent.

Sammenslåingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ble gjennomført 1. oktober 2007. Staten eier 62,5 prosent av aksjene i StatoilHydro ASA. Stortinget har gitt Olje- og energidepartementet fullmakt til å kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA slik at statens eierandel over tid økes til 67 prosent.

Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 120,7 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2006 var om lag 119,3 TWh.

Vindkraftproduksjonen i 2006 var på om lag 0,6 TWh.

Produksjon av vannkraft i år med normale nedbørsforhold er om lag 120,7 TWh/år. Den faktiske vannkraftproduksjonen i 2006 var om lag 119,3 TWh.

Vindkraftproduksjonen i 2006 var på om lag 0,6 TWh.

Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 122,7 TWh. Samlet el-produksjon i 2006 var 121,1 TWh.

Samlet elektrisitetsproduksjon i år med normale nedbørsforhold er om lag 122,7 TWh. Samlet el-produksjon i 2006 var 121,1 TWh.

I 2008 regner vi med å produsere om lag 254 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres mer enn 90 prosent. I eksportverdi utgjør dette om lag 460 milliarder kroner.

I 2008 regner vi med å produsere om lag 254 millioner Sm3 o.e., av dette eksporteres mer enn 90 prosent. I eksportverdi utgjør dette om lag 460 milliarder kroner.

Det foreslås totalt bevilget om lag 1 125 millioner kroner til CO₂-håndtering i budsjettet for 2008.

Det foreslås bevilget 935 millioner kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad. Midlene skal blant annet dekke planlegging og forberedelse av fullskala fangstanlegg for CO₂ på Kårstø, testanlegg for CO₂-fangst på Mongstad og transport og lagringsløsninger for fanget CO₂ fra Kårstø og Mongstad.

Videre foreslås det bevilget 60 millioner kroner til drift av statsforetaket Gassnova SF og totalt 130,3 millioner kroner til CLIMIT-programmet som skal bidra til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-hånteringsteknologi for gasskraft. CLIMIT finansieres dels med midler fra avkastningen på Fondet for miljøvennlig gassteknologi som disponeres av Gassnova SF og dels med midler som disponeres av Norges forskningsråd.

Det foreslås totalt bevilget om lag 1 125 millioner kroner til CO₂-håndtering i budsjettet for 2008.

Det foreslås bevilget 935 millioner kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad. Midlene skal blant annet dekke planlegging og forberedelse av fullskala fangstanlegg for CO₂ på Kårstø, testanlegg for CO₂-fangst på Mongstad og transport og lagringsløsninger for fanget CO₂ fra Kårstø og Mongstad.

Videre foreslås det bevilget 60 millioner kroner til drift av statsforetaket Gassnova SF og totalt 130,3 millioner kroner til CLIMIT-programmet som skal bidra til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-hånteringsteknologi for gasskraft. CLIMIT finansieres dels med midler fra avkastningen på Fondet for miljøvennlig gassteknologi som disponeres av Gassnova SF og dels med midler som disponeres av Norges forskningsråd.

Bruken av bioenergi var om lag 16 TWh/år i 2006.

Vedfyring utgjorde om lag 6-7 TWh, men vedforbruket varierer betydelig fra år til år, blant annet på grunn av svingninger i elektrisitetsprisen, og påvirker derfor også den samlede bruken av bioenergi.

Varme- og elproduksjon i treforedlingsindustri, sagbrukssektor og trevareindustri utgjorde om lag 7 TWh/år.

De siste 2-3 TWh ble levert av avfall (herunder avfall til fjernvarmeproduksjon), deponigass, etc.

Bruken av bioenergi var om lag 16 TWh/år i 2006.

Vedfyring utgjorde om lag 6-7 TWh, men vedforbruket varierer betydelig fra år til år, blant annet på grunn av svingninger i elektrisitetsprisen, og påvirker derfor også den samlede bruken av bioenergi.

Varme- og elproduksjon i treforedlingsindustri, sagbrukssektor og trevareindustri utgjorde om lag 7 TWh/år.

De siste 2-3 TWh ble levert av avfall (herunder avfall til fjernvarmeproduksjon), deponigass, etc.

Investeringene (inklusive leteinvesteringer) er forventet å bli om lag 117 milliarder kroner i 2008. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 27 milliarder kroner i 2008.

Investeringene (inklusive leteinvesteringer) er forventet å bli om lag 117 milliarder kroner i 2008. Statens andel av investeringene gjennom ordningen med SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) anslås til 27 milliarder kroner i 2008.

Energifondet foreslås i 2008 finansiert gjennom et påslag på nettariffen i distribusjonsnettet, avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering og en bevilgning over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er på 1,0 øre/kWh og inntektene budsjetteres til om lag 740 millioner kroner i 2008. Avkastningen fra grunnfondet blir 431 millioner kroner i 2008.

I tillegg foreslås det bevilget 200 millioner kroner over statsbudsjettet. Totale inntekter til Energifondet budsjetteres til om lag 1 450 millioner kroner i 2008 (inkl. renter). Dette er en økning på om lag 660 millioner kroner eller over 80 prosent i forhold til 2007. Tilsagnsfullmakten på 400 millioner kroner foreslås videreført i 2008.

Se også egen pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

Energifondet foreslås i 2008 finansiert gjennom et påslag på nettariffen i distribusjonsnettet, avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering og en bevilgning over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er på 1,0 øre/kWh og inntektene budsjetteres til om lag 740 millioner kroner i 2008. Avkastningen fra grunnfondet blir 431 millioner kroner i 2008.

I tillegg foreslås det bevilget 200 millioner kroner over statsbudsjettet. Totale inntekter til Energifondet budsjetteres til om lag 1 450 millioner kroner i 2008 (inkl. renter). Dette er en økning på om lag 660 millioner kroner eller over 80 prosent i forhold til 2007. Tilsagnsfullmakten på 400 millioner kroner foreslås videreført i 2008.

Se også egen pressemelding fra Olje- og energidepartementet.

Det er to hovedanvendelser for naturgass:

• Energiformål
• Kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

Det er to hovedanvendelser for naturgass:

• Energiformål
• Kjemisk konvertering av naturgass til andre produkter (for eksempel metanol).

Det er i dag tre gassterminaler i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.

Vi bruker uttrykket CO₂-fangst fordi CO₂ tas ut av eksosgassen eller brenselet og lagres.

Det finnes flere teknologiske løsninger for å fange CO₂ og flere er under utvikling. Felles for dem er at de krever store investeringer og at teknologien bare har vært utprøvd i liten skala. Fangstanleggene for gasskraftverkene som er under planlegging i Norge vil bli ti til tjue ganger større enn de største som er bygget til nå. All erfaring fra bygging av store prosessanlegg viser at et så stort sprang i størrelse skaper utfordringer og tar tid å løse.

CO₂ kan fjernes på tre prinsipielt forskjellige måter med hver sine fordeler og ulemper:

1. CO₂ fanges etter forbrenning i kraftverket (post-combustion). Fangstanlegget behandler røykgassen fra kraftverket. Ulempen er at anlegget må ta seg av enorme gassmengder. Dette er den eneste metoden som er kommersielt tilgjengelig i dag.
2. CO₂ fanges før forbrenning i kraftverket (pre-combustion). Naturgass og damp reformeres til syntesegass (H₂, CO₂/CO). CO₂ fanges før det hydrogenrike brenselet brennes i gassturbinen. Fangstanlegget blir her en del av kraftverket.
3. Naturgassen brenner i gassturbinen med ren oksygen (oxy-fuel). Røykgassen vil dermed inneholde kun CO₂ og vanndamp noe som gjør at fangstanlegget kan bygges mye mindre. Oksygenet separeres fra lufta i et eget anlegg.

Det krever mye energi å håndtere CO₂. Med dagens teknologi vil et gasskraftverk med CO₂-fangst bruke 20 prosent mer brensel for hver kilowattime det produserer.

Både i Norge, EU og USA forskes og utvikles alternative fangstmetoder. Industrien og forskningsmiljøene ser etter bedre metoder til å fjerne CO₂-en som er mer effektiv og ikke minst billigere enn dagens løsninger.

Vi bruker uttrykket CO₂-fangst fordi CO₂ tas ut av eksosgassen eller brenselet og lagres.

Det finnes flere teknologiske løsninger for å fange CO₂ og flere er under utvikling. Felles for dem er at de krever store investeringer og at teknologien bare har vært utprøvd i liten skala. Fangstanleggene for gasskraftverkene som er under planlegging i Norge vil bli ti til tjue ganger større enn de største som er bygget til nå. All erfaring fra bygging av store prosessanlegg viser at et så stort sprang i størrelse skaper utfordringer og tar tid å løse.

CO₂ kan fjernes på tre prinsipielt forskjellige måter med hver sine fordeler og ulemper:

1. CO₂ fanges etter forbrenning i kraftverket (post-combustion). Fangstanlegget behandler røykgassen fra kraftverket. Ulempen er at anlegget må ta seg av enorme gassmengder. Dette er den eneste metoden som er kommersielt tilgjengelig i dag.
2. CO₂ fanges før forbrenning i kraftverket (pre-combustion). Naturgass og damp reformeres til syntesegass (H₂, CO₂/CO). CO₂ fanges før det hydrogenrike brenselet brennes i gassturbinen. Fangstanlegget blir her en del av kraftverket.
3. Naturgassen brenner i gassturbinen med ren oksygen (oxy-fuel). Røykgassen vil dermed inneholde kun CO₂ og vanndamp noe som gjør at fangstanlegget kan bygges mye mindre. Oksygenet separeres fra lufta i et eget anlegg.

Det krever mye energi å håndtere CO₂. Med dagens teknologi vil et gasskraftverk med CO₂-fangst bruke 20 prosent mer brensel for hver kilowattime det produserer.

Både i Norge, EU og USA forskes og utvikles alternative fangstmetoder. Industrien og forskningsmiljøene ser etter bedre metoder til å fjerne CO₂-en som er mer effektiv og ikke minst billigere enn dagens løsninger.

Store, naturlige forekomster av CO₂ finnes i berggrunnen mange steder på jorden. Derfor er det nærliggende å ty til den samme løsningen for å begrense de menneskeskapte CO₂-utslipp til atmosfæren. Norge har mer enn ti års erfaring i geologisk lagring av CO₂. 1 million tonn CO₂ har blitt lagret per år under Nordsjøen. Fra 2007 skal 0,7 millioner tonn CO2 lagres under Barentshavet som en del av Snøhvit-prosjektet.

Lagringen av CO₂ må være sikker slik at man unngår muligheten for lekkasje. Porøse formasjoner dypt nede i grunnen med faste, ugjennomtrengelige lag over seg er velegnede lagringsplasser.

For å forstå hvordan en bergart kan lagre store mengder CO₂ kan du fylle et vannglass med sand. Etterpå kan du helle vann over. Da vil du se at selv om glasset er fylt med sand, kan du fylle 20-30 prosent av glassets volum med vann. Nede i berggrunnen er slike sandsteiner fylt med vann. Vannet kan erstattes med CO₂.

CO₂ kan skilles ut fra røykgassen i kraftverk eller fra andre industriutslipp og deretter transporteres med skip eller i rørledning til en lagringsplass på kontinentalsokkelen. Her bores en brønn ca én kilometer ned i grunnen. CO₂ som er gjort flytende under høyt trykk, pumpes inn i bergarten. Lagrene må overvåkes og følges opp for at vi skal være sikre på at CO₂-en holder seg på plass.

Store, naturlige forekomster av CO₂ finnes i berggrunnen mange steder på jorden. Derfor er det nærliggende å ty til den samme løsningen for å begrense de menneskeskapte CO₂-utslipp til atmosfæren. Norge har mer enn ti års erfaring i geologisk lagring av CO₂. 1 million tonn CO₂ har blitt lagret per år under Nordsjøen. Fra 2007 skal 0,7 millioner tonn CO2 lagres under Barentshavet som en del av Snøhvit-prosjektet.

Lagringen av CO₂ må være sikker slik at man unngår muligheten for lekkasje. Porøse formasjoner dypt nede i grunnen med faste, ugjennomtrengelige lag over seg er velegnede lagringsplasser.

For å forstå hvordan en bergart kan lagre store mengder CO₂ kan du fylle et vannglass med sand. Etterpå kan du helle vann over. Da vil du se at selv om glasset er fylt med sand, kan du fylle 20-30 prosent av glassets volum med vann. Nede i berggrunnen er slike sandsteiner fylt med vann. Vannet kan erstattes med CO₂.

CO₂ kan skilles ut fra røykgassen i kraftverk eller fra andre industriutslipp og deretter transporteres med skip eller i rørledning til en lagringsplass på kontinentalsokkelen. Her bores en brønn ca én kilometer ned i grunnen. CO₂ som er gjort flytende under høyt trykk, pumpes inn i bergarten. Lagrene må overvåkes og følges opp for at vi skal være sikre på at CO₂-en holder seg på plass.