• Regjeringa foreslår ein auke på 1 million kroner til Sørnorsk Jazzsenter neste år. Senteret vil til saman få om lag 1,6 millionar kroner i statstilskot.

• Aust-Agder kulturhistoriske senter får auka tilskotet med 500 000 kroner til 6,3 millionar kroner, og Setesdalmuseet får ein auke på 500 000 kroner til nær 3,3 millionar kroner. I tillegg får Galleri Bomuldsfabriken ein auke på 250 000 kroner og Risør Kammermusikkfest 200 000 kroner, mens Bokbyen Skagerak får auka tilskotet med 100000 kroner.

• 17,2 millioner kroner i bompenger fra Aust-Agderpakka er avsatt til prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand. Midlene vil bli brukt til etablering av bomstasjon på ny E18, sluttoppgjør for grunnerverv og dekning av Statens vegvesens kostnader knyttet til lokal prosjektorganisasjon. I tillegg er det satt av midler til noen mindre arbeider som ikke inngår i OPS-kontrakten. Strekningen Dyreparken – Rona inngår ikke i OPS-kontrakten, og Statens vegvesens kostnader knyttet til denne strekningen finansieres derfor med statlige midler. Prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand omfatter bygging av 38 kilometer ny firefelts vei fra Øygardsdalen i Grimstad kommune til Rona i Kristiansand. Veien bygges med 20 meter veibredde og midtrekkverk. Delstrekningene Øygardsdalen – Tjoretjerra og Dyreparken – Rona ble åpnet for trafikk i juli 2008. Hele strekningen Øygardsdalen – Rona skal stå ferdig i løpet av august 2009.

• Til riksvei 9 Kristiansand – Haukeligrend er det foreslått en statlig investeringsramme på 12,1 millioner kroner for 2009. I tillegg er det regnet med 6,3 millioner kroner i bompenger fra bompengeordningen i Kristiansand til bygging av en undergang for gang- og sykkelvei på riksvei 9. Innenfor den statlige rammen prioriteres fullfinansiering av prosjektet Ose – Tveit. I tillegg prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak.

• I budsjettforslaget vises det til at det nå ikke er lokalpolitisk tilslutning til revisjon av bompengeopplegget for Setesdalspakka. Videre utbygging må derfor finansieres med statlige midler. En eventuell prioritering av gjenstående strekninger på riksvei 9 i Setesdal, inkludert strekningen Tveit S – Langeid, må følgelig vurderes i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019 og påfølgende handlingsprogram på lik linje med andre prosjekter og tiltak på stamvegnettet.

• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 56,6 millioner kroner for 2009. Av dette beløpet er 2 millioner kroner avsatt til forsøket med alternativ organisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen, mens 9,6 millioner kroner skal brukes til rassikring.

• Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveier. I tillegg prioriteres mindre utbedringer. Det legges opp til at forsøksmidlene blir nyttet til tiltak for kollektivtrafikken.

• Rassikringsmidlene er planlagt til tiltak på riksvei 9 ved Urdviki i Bygland kommune.

• Regjeringen foreslår at Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til å lette omstillinger med 271 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 390 millioner kroner, til pensjoner med 1 954 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 78 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Agder HV-distrikt 07 legges ned og integreres i et nytt HV-distrikt 08. Dette omfatter begge Agder-fylkene og Rogaland, og har distriktsstab i Vatneleieren utenfor Sandnes.

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 2 Sør-Norge. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Deler av midlene vil kunne gå til fylket.

• Det er lagt frem en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Kompetanseoppbygging er et helt sentralt element i handlingsplanen og det vil bli etablert en faglig støttetjeneste (knutepunkt) i fylkene som skal bistå offentlige virksomheter i den operative gjennomføringen.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 9 millioner kroner. På grunn av at midler til engangstiltak i 2008 er tatt ut i 2009, er det reelt sett 10 millioner kroner til nye tiltak. Midlene planlegges brukt til å sette i stand og sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner. Blant disse er Nes jernverksmuseum, Tvedestrand.

• Det foreslås en bevilgning på 29,8 millioner kroner (26,38 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inklusive inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til sørnorske kommuner som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler/ekstra skjønn Sør-Norge. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

Kommunene i Aust-Agder

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Aust-Agder anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,7 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Aust-Agder har 14 av 15 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Åmli kommune med 10,4 prosent, mens Bykle kommune har lavest vekst med 1,1 prosent.

Den sterke veksten for Åmli kommune skyldes i all hovedsak endringer i kriteriedata.

Den svake veksten for Bykle kommune skyldes hovedsakelig endringer i skatteelementene i inntektssystemet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Aust-Agder i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 96 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Aust-Agder hadde 7 av 15 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Aust-Agder hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Aust-Agder hadde i gjennomsnitt 38 489 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

Aust-Agder fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Aust-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,6 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 4,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 3 157 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.