• I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringa å setje av 4,5 millionar kroner til ei ny eining der Glomdalsmuseet, Norsk Skogmuseum, Domkirkeodden, Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal og Nordøsterdalsmuseet inngår. Organisasjonen Musea i Hedmark og Hedmark fylkeskommune har teke initiativ til å utgreie eit fylkesmuseum.

• I tillegg får Norsk Skogfinsk Museum auka tilskotet med 500 000 kroner, til vel 2 millionar kroner. Tilskotet til Nordøsterdalsmuseet aukar med 619 000 kroner, til vel 3,3 millionar kroner.

• Tilskotet til Hedmark Teater er auka med 2 millionar kroner til utvikling av scenekunst i Hedmark og Oppland. Det er ein føresetnad for utbetaling av tilskotet at etableringa av Teater Innlandet blir gjennomført med tilslutning frå dei to fylkeskommunane. Ringsakeroperaen får ein auke på 500 000 kroner, til vel 2,4 millionar kroner, Ungdomssymfonikarane får ein auke på 0,2 millionar kroner og Festspela i Elverum får ein auke i løyvinga på 0,3 millionar kroner, til 2 millionar kroner totalt i 2009.

• Regjeringen foreslår å etablere 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Hedmark. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Hedmark med 6,643 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Hedmark.

• Til sammen 500 millioner kroner er for 2009 foreslått til de to E6-strekningene Hovinmoen – Dal i Akershus og Skaberud - Kolomoen i Hedmark. Prosjektene omfatter første etappe av den planlagte utbyggingen av E6 til firefelts vei mellom Gardermoen og Kolomoen. Strekningen Skaberud – Kolomoen er 12 kilometer lang. Fra Skaberud til Skavabakken blir veibredden 20 meter. Videre nordover til Kolomoen blir samlet veibredde noe større som følge av at avstanden mellom kjørebanene blir tilpasset terrenget. Utbyggingen skal finansieres ved en kombinasjon av statlige bevilgninger og bompenger. Anleggsarbeidene startet i desember 2007, og begge strekningene er planlagt åpnet for trafikk i desember 2009. Av det foreslåtte beløpet på 500 millioner kroner forutsettes 360 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

• I budsjettforslaget blir det elles vist til at Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av riksvei 2 på strekningen Kongsvinger – Slomarka så snart det foreligger planavklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på prosjektet i løpet av 2009, forutsatt en snarlig avklaring fra Riksantikvaren.

• 51,4 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for riksvei 3 Kolomoen - Ulsberg. Midlene vil bli brukt til å videreføre arbeidene med breddeutvidelse på strekningen Søndre Bjorå bro – Atna. I tillegg prioriteres mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 53 millioner kroner. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på mindre utbedringer. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og midler til planlegging.

• Regjeringen foreslår at Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til å lette omstillinger med 271 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 390 millioner kroner, til pensjoner med 1 954 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 78 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Østerdalen garnison videreføres i 2009 som et av Hærens to tyngdepunkt. I tråd med arbeidet for å bedre den operative virksomheten, har regjeringen styrket Hæren betydelig de senere årene. Regjeringen viderefører denne linjen også i 2009, og Hærens budsjett økes reelt med 87 millioner kroner. Hæren har dermed fått en bevilgningsvekst på 767 millioner kroner over 4 år. Regjeringen legger derved blant annet til rette for en fortsatt økning av Hærens bemanning, spesielt i nord men også ved Østerdalen garnison.

• I Østerdalen garnison, herunder Rena og Terningmoen leire, er det i 2009 avsatt ca. 140 mill. kroner til forlegninger for befal og vervede (fase 2), til befalsboliger og Rena tekniske verksted. Utover ovennevnte allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter i garnisonen, er det i perioden 09-12 planlagt å starte opp prosjekter med en samlet størrelse på ca 260 mill. kroner og som bl.a. inkluderer garasjer til Hærens reaksjonsstyrker.

• Arbeidene for å ferdigstille Regionfelt Østlandet (RØ) fortsetter i 2009. Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom ulike enheter. De planlagte anleggene omfatter blant annet skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager og anlegg for øving av strid i bebygd område. Arbeidet med prøve- og forsøksanleggene vil ferdigstilles i 2009. Det vil også bli arbeidet med baneanlegget i angrepsfelt nord, og planleggingen av langdistanseplasser vil bli videreført. Som følge av at Regionfelt Østlandet er tatt i bruk, vil Hjerkinn skytefelt ikke benyttes fra 2009.

• I Rena leir benyttes vannbåren varme, og det er dermed lagt godt til rette for å bruke bioenergi som energikilde. Bioenergisatsningen i leiren videreføres i henhold til planen i 2009.

• Forsvaret har tatt over Bæreia ved Kongsvinger, og vil benytte stedet til velferds- og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner. Det vil i 2009 bli utarbeidet en plan for fremtidig bruk av stedet.

• Som et ledd i satsingen på utbedring av nasjonale festningsverk, er det ved Kongsvinger festning planlagt å starte sikrings-/utbedringsarbeider på murene ved Kongens batteri, Wedels batteri og i Sortiport Sør. Utover dette er det planlagt å renovere en kaserne til bruk for kurs- og konferanser i perioden 2009-12.

• Kriminalomsorgen vil igangsette planlegging og prosjektering av overgangsbolig på Hamar. Overgangsboliger er et ledd i den gradvise tilbakeføringen av innsatte til samfunnet, med faglig kompetanse som særlig ivaretar behovet for bo-, arbeids- og sosialtrening.

• Regjeringen vil ha en mer effektiv straffesakskjede og øker derfor opptaket til politiet. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 økes dette til 552 studenter. Dette er det høyeste opptaket av studenter som har vært ved Politihøgskolen. Kapasiteten ved Politihøgskolens kurs- og øvingssenter på Kongsvinger vil i den forbindelse bli utvidet slik at inntil 150 førsteårsstudenter kan utdannes der.

• Det er et mål at stiftelsen Alternativ til vold skal ha et landsdekkende tilbud til voldsutøvere. I 2008 er det etablert/under etablering ATV-tilbud i Oslo, Sandvika, Langesund, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Drammen. I 2009 foreslås det å øke tilskuddet med 5 millioner kroner, slik at tilbudet kan utvides med ytterligere fire steder (Hedmark/Oppland, Hordaland, Nordland og Troms).

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 5 Hedmark. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Noe av midlene vil kunne gå til fylket.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 9 millioner kroner. På grunn av at midler til engangstiltak i 2008 er tatt ut i 2009, er det reelt sett 10 millioner kroner til nye tiltak. Midlene planlegges brukt til å sette i stand og sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner. Det er blant annet Folldal gruver i Folldal og Klevfoss Cellulose- og papirfabrikk på Løten.

• Det foreslås en bevilgning på 73,3 millioner kroner (68,51 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inklusive inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene og ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,1 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Hedmark har 19 av 22 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Åmot kommune med 13,1 prosent, mens Hamar kommune har lavest vekst med 5,7 prosent.

7 kommuner i Hedmark vil få det nye distriktstilskudd Sør-Norge.

Den sterke veksten for Åmot kommune skyldes at kommunen mottar det nye distriktstilskudd Sør-Norge i 2009, samt omlegging av skatteelementene i inntektssystemet og endring av kriteriedata.

Den svake veksten for Hamar kommune skyldes flere forhold, blant annet endringer i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hedmark hadde 8 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Hedmark hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 27 514 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

 

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,2 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 1,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Hedmark fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 970 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.