• I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringa å auke tilskotet til Den Nye Opera med 5,5 millionar, til vel 12,3 millionar kroner. I dette tilskotet er det lagt inn 2,2 millionar kroner til vidareføring av Ad Opera-prosjektet, som til no har fått støtte frå Norsk kulturråd.

• Bergen Internasjonale Teater (BIT) får auka tilskotet med om lag 2,1 millionar kroner, til vel 3,3 millionar. Tilskotet inkluderer støtte til Oktoberdans og Meteor. Denne budsjettauken gir BIT økonomisk ramme til å drive forsøk og utvikling i eigen regi. For Bergen kunsthall aukar tilskotet med vel 1,1 million kroner, til om lag 4,2 millionar kroner. Museumssenteret i Hordaland får ein auke på om lag 1,4 millionar kroner, til nær 8,2 milionar kroner. Bergen Rockaktører (Brak) får ein auke på 300 000 kroner, til 1 million kroner.

• Regjeringa foreslår også å løyve 0,5 millionar kroner til Bergen Vitensenter for å frigjere spelemidlar i samband med at Den kulturelle skulesekken skal utvidast til den vidaregåande skulen.

• Regjeringen foreslår å tildele 60 millioner kroner i startbevilgning til nybygg ved Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Nybygget vil samle odontologiutdanningen og tannpleierutdanningen, og vil gi plass til tannlegevakt og sentralklinikk for Bergen, den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland og et odontologisk kompetansesenter for Vest-Norge.
  
• Regjeringen foreslår at det blir satt i gang et nytt bygg for samlokalisering av Høgskolen i Bergen på Kronstad i 2010.
  
• Regjeringen foreslår å etablere 23 nye stipendiatstillinger og 7 post.dok.stillinger ved Universitetet i Bergen. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  
• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Norges Handelshøyskole. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  
• Regjeringen foreslår å etablere 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bergen. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  
• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Stord/Haugesund. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.
  
• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til:
• Høgskolen i Bergen med 5,832 millioner kroner.
• Høgskolen i Stord/Haugesund med 1,670 millioner kroner.
• Kunsthøgskolen i Bergen med 0,597 millioner kroner.
• Norges Handelshøgskole med 2,162 millioner kroner.
• Universitetet i Bergen med 33,003 millioner kroner.
• Bergen Arkitekt Skole med 0,077 millioner kroner.
• Betanien diakonale høgskole med 0,145 millioner kroner.
• Haraldsplass diakonale høgskole med 0,147 millioner kroner.
• Norsk lærerakademi, bachelor- og masterstudier med 0,255 millioner kroner.
• Norsk lærerakademi, lærerskolen med 0,315 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Hordaland.

• 20 millionar kroner er foreslått til E39 Vågsbotn – Hylkje i Bergen kommune. Anleggsarbeidet skal etter planen ta til hausten 2009, og ein ventar at prosjektet kan opnast for trafikk i 2011. Prosjektet omfattar ei om lag 1,7 kilometer lang strekning ved Vågsbotn. Om lag 1,2 kilometer skal leggjast i ny trasé, medrekna om lag 0,6 kilometer i tunnel. På resten av strekninga følgjer ein i hovudsak eksisterande veg. Prosjektet skal byggjast som tofelts veg, og det er planlagt to kryss på strekninga. I tillegg kjem arbeid med å utvide eksisterande rundkøyring i Vågsbotn, omlegging av lokalvegsystemet og bygging av gang- og sykkelveg.

• 29 millionar kroner er foreslått til prosjektet E39 Romarheimsdalen (Gammelsæter – Nipetjørn). Anleggsarbeidet tok til hausten 2005, og prosjektet blei opna for trafikk i september 2008. Midlane i 2009 vil mellom anna bli nytta til å betale tilbake omdisponerte midlar frå andre vegprosjekt for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2008. Midlane skal elles gå til restarbeid og sluttoppgjer.

• 41,5 millionar kroner i statlege midlar er sett av for å finansiere delar av attståande løyvingar til den allereie gjennomførte ombygginga av ferjekaiene Halhjem og Sandvikvåg på E39.

• 10 millioner kroner i statlege midlar er sett av for å finansiere allereie gjennomført arbeid på E39 over Stord. Prosjektet blir finansiert ved ein kombinasjon av statlege løyvingar og bompengar. – Samferdselsdepartementet viser til at det står att å løyve 40 millionar kroner til den vidare utbygginga av E39 over Stord. Eventuelle auka statlege rammer til utbygginga må vurderast i samband med Nasjonal transportplan 2010-2019 og påfølgjande handlingsprogram. På dette grunnlaget sluttar Samferdselsdepartementet seg til søknaden om å forlengje innkrevjingsperioden med fire år, går det fram av budsjettforslaget.

• Innanfor den statlege investeringsramma for E134 Drammen – Haugesund er det sett av 74 millionar kroner til prosjektet E134 Haukelitunnelane. Prosjektet omfattar tiltak som vil gi ei frihøgd på 4,2 meter i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen. Dette arbeidet er no ferdig. Men det står att å montere og brannsikre PE-skum. I tillegg skal installasjonane for styring og overvaking av Haukeli- og Røldalstunnelen skiftast ut. Det er lagt opp til å fullføre attståande arbeid i 2009. Midlane i 2009 vil bli nytta til å betale tilbake mellombels omdisponerte midlar frå andre prosjekt for å sikre at prosjektet blir fullført i 2008.

• Til riksveg 13 Jøsendal – Voss, på stamvegnettet, er det foreslått ei statleg investeringsramme på 16 millionar kroner. Midlane skal fullt ut nyttast til mindre investeringstiltak, i hovudsak til å delfinansiere rassikringa av riksveg 13 på strekninga Bugjelet- Brimnes.

• Det er lokalpolitisk tilslutnad til ei Vossepakke som omfattar prosjekta Øvre Granvin - Voss grense og Mønshaug – Palmfoss på riksveg 13 og tunnel bak Vossevangen på E16 og nokre mindre tiltak. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført. På grunn av kostnadsauke treng ein ei ny vurdering av finansieringsplanen for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil kome med ein eigen proposisjon om utbygging og finansiering av prosjektet når det ligg føre tilstrekkelege avklaringar.

• Til ”øvrige riksvegar”, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det for 2009 foreslått ei samla investeringsramme på 363 millionar kroner, medrekna 45 millionar kroner til rassikring. I tillegg er det lagt til grunn at Hordaland får til rådvelde 1 963 millionar kroner i bompengar, tilskott og forskott.

• Innanfor Bergensprogrammet er det rekna med 1 047 millionar kroner til å vidareføre arbeidet med Bybanen. Av dette beløpet er 1 018 millionar kroner bompengar. Til riksveg 557 Ringveg vest er det sett av 259 millionar kroner, og av dette beløpet er 237 millionar kroner bompengar. I tillegg er det rekna med 100 millionar kroner i bompengar til planlegging av andre byggjetrinn for desse to prosjekta. Det er i alt rekna med 1 371 millionar kroner til Bergensprogrammet i 2009.

• Utanfor Bergensområdet er det lagt til grunn 495 millionar kroner til prosjektet Hardangerbrua på riksveg7/riksveg 13, fordelt med 395 millionar kroner i lokale tilskott og 100 millionar kroner i bompengar. Anbodsprosessen for prosjektet er no sett i gang, og det er lagt opp til å starte anleggsarbeidet på brua vinteren/våren 2009.

• Under føresetnad om tilslutnad frå Stortinget blir det lagt opp til å starte utbygginga av ny ferjekai på Årsnes og utbygging av riksveg 551 mellom Løfallstrand og Årsnes.

• Rassikringsmidlane vil i hovudsak bli nytta til å fullføre prosjektet Ulvundsøyne på riksveg 13 i Myrkedalen i Voss kommune. Prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i januar 2009. Ein skal dessutan halde fram med rassikringa på strekninga Bugjelet – Brimnes, på riksveg 13. I tillegg til midlar frå den særlege budsjettposten for rassikring blir prosjektet finansiert med forskott frå Eidjord kommune og statlege midlar frå stamvegramma.

• 100 millionar kroner er avsett til å vidareføre arbeidet med dobbeltspor Bergen stasjon – Fløen ved opninga av Ulrikstunnelen. Denne strekninga er 1,3 kilometer lang og utbygginga vil føre til auka kapasitet for jernbanetransporten. Utbygginga til dobbeltspor, medrekna utskifting av signalanlegget, gjer det mogeleg å auke frekvensen for tog til og frå Bergen stasjon.

• Over vedlikehaldsbudsjettet til Jernbaneverket vil det bli løyvd om lag 90 millionar kroner til ekstra tiltak for fornying av Bergensbanen og Dovrebanen for å unngå saktekøyring.

• Til ”Belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområda” er det på landsbasis foreslått 323,4 millionar kroner. Ordninga har som formål å påverke transportutviklinga i dei større byområda, slik at fleire vel kollektivtransport framfor eigen bil. Bergen og åtte andre byområde vil i 2009 vere omfatta av ordninga, og vil dermed bli inviterte til å søkje om å få løyva midlar frå ordninga. Ved løyving av midlar vil det bli lagt avgjerande vekt på utviklinga i kollektivtransporten og personbilbruken dei siste åra. I tråd med ”Klimaforliket” (Innst.S.nr. 145 (2007-2008) skal halve løyvinga bli reservert byområde som inngår forpliktande avtalar med staten om å ta i bruk verkemiddel som verkar reduserande på bilbruken.

• Regjeringen foreslår at Helse Vest RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 243 millioner kroner, til å lette omstillinger med 94 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 136 millioner kroner, til pensjoner med 680 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 26 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom ktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Satsingen på Bergen som Sjøforsvarets hovedbase fortsetter. Haakonsvern orlogsstasjon er Sjøforsvarets hovedbase. I tråd med vedtatt langtidsplan vil ytterligere virksomhet konsentreres til Haakonsvern i 2009. Generalinspektøren for Sjøforsvaret med stab flytter fra Oslo og befalskolen for Sjøforsvaret flyttes fra Horten til Bergen. På sikt skal også Sjøforsvarets rekruttutdanning ved KNM Harald Haarfagre på Madla flyttes til Bergen. Samling av all Sjøforsvarets utdanningsvirksomhet til Bergen øker muligheten for å skape og opprettholde et moderne utdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlag innen alle relevante områder.

• Parallelt med videreutvikling av eksisterende struktur, vil innfasing av fregatter av Fridtjof Nansen-klasse og missiltorpedobåter av Skjold-klasse ha hovedprioritet i Sjøforsvaret i 2009. Dette vil medføre fortsatt høy aktivitet ved Sjøforsvarets baser i Bergen.

• I forbindelse med omlegging i Sjøheimevernet (SHV) vil også SHV-kommandoen og én SHV-gruppe lokaliseres til Haakonsvern.

• På Haakonsvern er det i 2009 satt av ca. 290 millioner kroner til ulike byggeprosjekter, blant annet logistikksenter, til Kysteskadrens driftsstab, militært treningsanlegg og til infrastruktur og fjernvarme. Utover allerede godkjente Eiendom, bygg og anlegg-prosjekter ved Haakonsvern er det i perioden 2009-12 planlagt å starte opp prosjekter i Bergensområdet med en samlet størrelse på ca. 770 millioner kroner.

• Alliert treningssenter Sør (ATS/S) og Bømoen leir ved Voss legges ned i 2009 i forbindelse med opprettelsen av det nye allierte treningssenteret (ATS) på Porsangermoen.

• Som et ledd i regjeringens satsing på forsvarsmusikken, er Forsvarets musikk styrket med 7 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Forsvarets musikk vil øke sin aktivitet i 2009 i tråd med bevilgningsøkningen. Forsvarets musikkorps Vestlandet videreføres i Bergen.

• Som et ledd i vedlikehold av nasjonale festningsverk planlegges det sikring og utbedring av murene ved Vestre Kurtine på Bergenhus festning i 2009.

• Det blir foreslått å styrkje budsjettet til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking (NIFES) med 2 millionar kroner for å fremme arbeidet med å overvake og dokumentere framandstoff i sjømat.

• Det blir foreslått å auke budsjettet til Fiskeridirektoratet med 8 millionar kroner som ledd i ei samla styrking av innsatsen mot ulovleg, uregulert og urapportert fiske på 10 millionar kroner. Auken i løyvinga gir mellom anna rom for fleire inspektørar i regionane til Fiskeridirektoratet.

• Havforskingsinstituttet har ansvaret for å koordinere MAREANO-programmet. MAREANO har som mål å kartleggje og gjennomføre grunnleggjande studiar av det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet på havbotnen og systematisere informasjonen i ein arealdatabase for norske kyst- og havområde. I budsjettet for 2009 blir det foreslått å styrkje løyvinga til MAREANO med 18,9 millionar kroner, av dette 6,3 millionar kroner over Havforskingsinstituttet sitt budsjett. Samla løyving til programmet er på 51,5 millionar kroner i 2009.

• Det blir foreslått å auke løyvinga til drifta av forskingsfartøya ved Havforskingsinstituttet i Bergen med 4 millionar kroner i 2009. Dette er for å unngå vesentlege kutt i dagens toktnivå som følgje av blant anna auka bunkerskostnader.

• Det blir gitt tilskot på 4,222 millionar kroner til kommunalt fiskerihamneanlegg i Bekkjarvik i Austevoll kommune.

• Regjeringen vil sette i gang byggingen av nye lokaler for Gulating lagmannsrett i 2009 og foreslår å bevilge 20 millioner kroner til formålet. Regjeringen er opptatt av at Gulating lagmannsrett skal ha tidsriktige og funksjonelle lokaler som legger til rette for en effektiv saksavvikling og ivaretar hensynet til sikkerhet, tilgjengelighet og åpenhet. Nye domstolslokaler vil bidra til å sikre en god utnyttelse av justissektorens ressurser. Nye Gulating lagmannsrett vil bli oppført sentralt i Rådhuskvartalet i Bergen.

• Fengselsstraff har særlige negative virkninger for barn og unge under 18 år. Vanligvis er det mellom fem og ti barn og unge i norske fengsler. Justisdepartementet planlegger etablering av et særskilt tilpasset tilbud til de yngste lovbryterne hvor alle andre alternativer til fengsel er undersøkt. Det arbeides blant annet med å etablere et slikt tilbud i Bergen. Det nye tilbudet skal i sin utforming være tilnærmet like en bolig, uten fengselspreg. Kravet til sikkerhet, de særskilte behovene som denne gruppen har og kravet til fleksibilitet, skal ivaretas gjennom en kombinasjon av bygningsmessige og bemanningsmessige tiltak. Det må etableres et tett og solid samarbeid med andre offentlige etater, blant annet med barnevern, skolemyndigheter og helsetjenesten.

• Det er et mål at stiftelsen Alternativ til vold skal ha et landsdekkende tilbud til voldsutøvere. I 2008 er det etablert/under etablering ATV-tilbud i Oslo, Sandvika, Langesund, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Drammen. I 2009 foreslås det å øke tilskuddet med 5 millioner kroner, slik at tilbudet kan utvides med ytterligere fire steder (Hedmark/Oppland, Hordaland, Nordland og Troms).

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 1 Vest-Norge. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Deler av midlene vil kunne gå til fylket.

• Bevilgningen til bevaring av villaksen er økt med 21,5 millioner kroner. Genbankvirksomheten vil bli vurdert styrket ut fra økningen, og anlegget i Eidfjord er aktuell i den sammenheng.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 9 millioner kroner. På grunn av at midler til engangstiltak i 2008 er tatt ut i 2009, er det reelt sett 10 millioner kroner til nye tiltak. Midlene planlegges brukt til istandsetting og til å sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner. Blant disse er Norsk trikotasjemuseum og tekstilsenter i Salhus og Norges vassdrags- og industristadmuseum (Tyssedal kraftanlegg) i Tyssedal.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de tre fartøyvernsentrene med 3,0 millioner kroner. Fartøyvernsentrene, herunder Hardanger fartøyvernsenter, fungerer som kompetansesenter for restauring og vedlikehold av fartøy. Økningen skal sette fartøyvernsentrene bedre i stand til å bidra til langsiktig ivaretakelse av fartøyene.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det pågår et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, hvorav fire berører Hordaland: Oddaprosessen, Odda kommune, Perler i Nordsjøløypa, som omfatter Fjell, Sund og Øygarden kommuner, Nærøyfjorden verdensarvpark som inkluderer Aurland, Lærdal, Vik og Voss kommuner og Norsk tradisjonsfisk som har følgende geografiske nedslagsfelt: Sandviken i Bergen kommune i Hordaland samt Seløy i Herøy kommune i Nordland, Leinøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal, Haugesund i Rogaland og Kårhamn i Hammerfest kommune i Finnmark.

• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor det engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 4 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Vinkjelleren i Bergen.

• Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 5 millioner kroner til å sette i stand og sikre Bryggen i Bergen.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med en økning på nær 14 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprosjektet ”Framtidens byer”. Bergen er en av de 13 byene som tar del i dette prosjektet.

• Arbeidet med fangst, transport og sikker lagring av CO2 fortsetter som planlagt neste år. I statsbudsjettet for 2009 foreslås det bevilget over 1850 millioner kroner til arbeidet med prosjektene på Mongstad og Kårstø, forskning og teknologiutvikling og internasjonalt arbeid med CO2-håndtering. Regjeringen foreslår en bevilgning på 920 millioner kroner for å dekke statens andel av investeringer i forbindelse med testsenteret på Mongstad. Testsenteret for CO2-fangst på Mongstad vil utvikle løsninger og vinne kunnskap som kan redusere både kostnader og risiko knyttet til storskala CO2-fangst.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie i 2009, en dobling av nivået fra 2008. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Ved å doble bevilgningen til 60 millioner kroner i 2009, vil om lag 17 000 nettkunder bli omfattet av ordningen. Dette er en økning i nettkunder på mer enn 240 prosent.

• Ordningen med husleietvistutvalg foreslås utvidet til å omfatte Trondheim og Bergen , samtidig som Regjeringen foreslår at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus gjøres permanent. Husleietvistutvalgeter et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig.

• Det foreslås en bevilgning på 79,2 millioner kroner (74,47 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inklusive inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til sørnorske kommuner som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler/ekstra skjønn Sør-Norge. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Hordaland har 24 av 33 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Ullensvang kommune med 13,6 prosent, mens Eidfjord kommune har lavest vekst med 0,3 prosent.

Den sterke veksten for Ullensvang kommune skyldes i hovedsak at kommunen mottar nytt distriktstilskudd Sør-Norge. Kommunen tjener også på endringer i kriteriedata.

Den svake veksten for Eidfjord kommune skyldes i all hovedsak endringer i skatteelementene i inntektssystemet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hordaland i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Hordaland hadde 14 av 33 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Hordaland hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 23 520 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

 

Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Hordaland fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 1,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 161 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.