• I kulturbudsjettet for 2009 foreslår regjeringa ei auke i løyvinga til Sunnmøre Museum på vel 1,5 millionar kroner. Samstundes blir tilskotet til Atlanterhavsparken avvikla og lagt inn i tilskotet til Sunnmøre Museum. Dette inneber at tilskotet til Sunnmøre Museum aukar med vel 3,2 millionar kroner. Det er også lagt inn forslag om 500 000 kroner til Romsdalsmuseet. Det er vidare foreslått ei auke i løyvinga til Nynorsk kultursentrum på 1 million, slik at tilskotet til saman blir nærare 10,1 millionar kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Molde. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Volda. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Ålesund. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Molde med 1,010 millioner kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Volda med 3,079 millioner kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Ålesund med 2,279 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Møre og Romsdal.

• Til E39 Ålesund – Trondheim (Kjelbotn – Klett) er det foreslått ei statleg investeringsramme på 128 millionar kroner for 2009. I tillegg er det rekna med 77 millionar kroner i bompengar og forskott. Innanfor denne ramma fører ein vidare prosjektet Renndalen – Staurset. Det er dessutan lagt til grunn at 60 millionar kroner i bompengemidlar skal setjast av til utviding av bompengeprosjektet Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast), med mellom anna prosjektet Knutset - Høgset på E39 i Gjemnes kommune. I tillegg er det prioritert ein del mindre investeringstiltak på E39 i Møre og Romsdal, med hovudvekt på mindre utbetringar.

• Til saman 82 millionar kroner er sett av til prosjektet E39 Renndalen i Møre og Romsdal – Staurset i Sør-Trøndelag. Prosjektet omfattar utbetring av eksisterande veg over ei strekning på om lag 14 kilometer på fylkesgrensa mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Tiltaka er i hovudsak utviding av vegbreidda, utbetring av kurvar og sanering av avkøyrsler. Anleggsarbeidet tok til i mars 2008, og prosjektet skal etter planen opnast for trafikk hausten 2010. Av dei foreslåtte midlane i 2009 skal 17 millionar stillast til rådvelde av Møre og Romsdal fylkeskommune som forskott. I tillegg er det lagt til grunn 20 millionar kroner i statlege refusjonar til Sør-Trøndelag fylkeskommune for midlar som blei forskotterte i 2008.

• 75 millionar kroner er for 2009 sett av til prosjektet E39 Kvivsvegen. Prosjektet omfattar omlegging av E39 i ny trasé gjennom Kviven, med bygging av vel 17 kilometer ny veg frå Grodås i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane til Geitvika i Volda kommune i Møre og Romsdal og om lag 3 kilometer sidevegar og 1,5 kilometer gang- og sykkelveg. I prosjektet inngår mellom anna ein tunnel på om lag 6,5 kilometer og tre korte tunnelar og to bruer. Prosjektet vil gi ferjefri stamveg mellom Nordfjord og Sunnmøre og knyte saman ein større bu- og arbeidsmarknadsregion. Samferdselsdepartementet legg til grunn at prosjektet skal fullfinansierast med statlege midlar. Det er lagt opp til anleggsstart i løpet av 2008 ved at ein startar bygging av vegen fram til den lange tunnelen og ved at ein sprengjer ut forskjeringane. Hovudarbeida på anlegget tar til sommaren 2009, og prosjektet skal etter planen opnast for trafikk i 2012. Av dei midlane som er foreslåtte for 2009 er 23 millionar kroner forskott frå Kvivsvegen AS, og staten skal seinare betale forskott tilbake til selskapet.

• Til prosjektet riksveg 70 Brunneset – Øygarden er det ført opp 15 millionar kroner. Prosjektet omfattar bygging av ein tunnel og utbetring av eksisterande veg på ei om lag 4,6 kilometer lang strekning i Tingvoll kommune. Bygging av gang- og sykkelveg ved Øygarden, i krysset mellom E39 og riksveg 70, inngår også i prosjektet. I tråd med handsaming i Stortinget, skal prosjektet finansierast ved ein kombinasjon av statlege midlar og bompengar. Anleggsarbeidet skal ta til i juni 2009, og det er venta at prosjektet skal opnast for trafikk i 2011. Beløpet for 2009 skal fullt ut dekkjast ved midlar som er stilte til rådvelde frå bompengeselskapet.

• For riksveg 70 Oppdal – Kristiansund er det i tillegg prioritert midlar til planlegging, medrekna ein million kroner til planlegging på den rasutsette strekninga ved Opdølstranda. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til saka i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2010-2019, går det fram av budsjettforslaget.

• Til arbeid med oppgradering av Freifjordtunnelen på riksveg 70 i Møre og Romsdal er det foreslått 37 millionar kroner i statlege midlar, innanfor midlar som er sette av for 2009 til opprusting av tunnelar på vegnettet i heile landet.

• Til stamvegen E136 Dombås – Ålesund er det foreslått ei statleg investeringsramme på 35,5 millionar kroner for 2009. Midlane er fullt ut prioritert til mindre investeringstiltak, med hovudvekt på bygging av gang- og sykkelveg langs E136 i Lesja i Oppland. I tillegg har ein prioritert ein del trafikksikringstiltak.

• Til ”øvrige riksvegar”, det vil seie riksvegar utanom stamvegnettet, er det for 2009 foreslått ei samla investeringsramme på 198,2 millionar kroner, medrekna 46,2 millionar kroner til rassikring. I tillegg er det rekna med at Møre og Romsdal får stilt til disposisjon 161 millionar kroner i bompengar, forskott og tilskott.

• Innanfor ramma er det lagt opp til å nytte 55 millionar kroner til prosjektet riksveg 653 Eiksundsambandet, medrekna 7 millionar kroner i bompengar. Prosjektet opna for trafikk i februar 2008.

• I tillegg skal ein vidareføre arbeidet på prosjektet riksveg 64 Atlanterhavstunnelen som vil bli opna for trafikk i mars 2009. Det er lagt til grunn at bompengeselskapet stiller til rådvelde 79 millionar kroner til prosjektet i 2009. Av dette beløpet er 56 millionar kroner forskott, i tråd med ordninga med alternativ bruk av ferjetilskott.

• Arbeidet på riksveg 662 ved Haukabøen i Molde kommune er venta å vere ferdig i juni 2009. Prosjektet blir finansiert med lokale forskott og tilskott.

• Det er sett av midlar til statleg tilbakebetaling til bompengeselskapet for forskottering i samband med bygging av ny bru over Straumen på riksveg 661 i Skodje kommune.

• 16 millionar kroner er ført opp til prosjektet riksveg 680 Imarsund. Midlane vil bli brukt til statleg tilbakebetaling til bompengeselskapet.

• I tillegg har ein prioritert mindre investeringstiltak på fleire strekningar, med hovudvekt på mindre utbetringar og bygging av gang- og sykkelvegar.

• Rassikringsmidlane skal nyttast til å starte prosjektet riksveg 60 Hellesylt – Strekanetunnelen i Stranda kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune har opna for å forskottere 30 – 40 millionar kroner i 2008/2009, med sikte på å framskunde prosjektet. Samferdselsdepartementet legg til grunn at Statens vegvesen tar initiativ til ein dialog med fylkeskommunen om føresetnadene for ei eventuell forskottering.

• Regjeringen foreslår at Helse Midt-Norge RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 224 millioner kroner, til å lette omstillinger med 72 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 104 millioner kroner, til pensjoner med 519 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 20 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• I budsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke tilskuddet til kystkultur med 3 millioner kroner knyttet til Kystverkets etatsmuseum. Samlet bidrag fra Fiskeri- og kystdepartementet er nå 6 millioner kroner. Museet ble opprettet i 2008 og fyrmuseet på Lindesnes er koordinator for etatsmuseet. Museet er etablert som en nettverksmodell med fire samarbeidspartnare (Fyrmuseet på Lindesnes, Tungenes fyr i Rogaland, samlinga i Dalsfjorden i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland). Modellen legger til grunn en statlig finansiering på 6 millionar kroner, mens det på lokalt og regionalt nivå forutsettes bidrag på til sammen 4 millioner kroner.

• Det blir satt av 6 millioner kroner til å sluttføre utdypingen av farleia i Røyrasundet i Herøy kommune.

• Det blir gitt tilskudd til følgende kommunale fiskerihavneanlegg: 1,35 millioner kroner til fiskerikai i Nordvik i Smøla kommune og 5,32 millioner kroner til fiskerikai i Sandshamn i Sande kommune.

• Bevilgningen til forvaltning av naturdelen i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan (Nordland) øker med 2 millioner kroner.

• I forbindelse med verneplan for sjøfugl Møre og Romsdal er det i løpet av høsten 2008 eller 2009 planlagt vernevedtak for Smøla

• Bevilgningen til bevaring av villaks er økt med 21,5 millioner kroner. Genbankvirksomheten vil bli vurdert styrket ut fra økningen. Anlegget på Haukvik er aktuell i den sammenheng.

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 1 Vest-Norge. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Deler av midlene vil kunne gå til fylket.

• Satsing på helhetlig forvaltning av norske havområder, herunder arbeidet med en forvaltningsplan for Norskehavet, er styrket med til sammen 3 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2009.

• Oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann vil gi en omlegging av norsk vannforvaltning. Hele landet er inndelt i vannregioner etter vassdrags- og nedbørsfelt. Budsjettøkning foreslås på 18 millioner kroner og vil i hovedsak bli brukt til styrket overvåking av vannforekomstene og styrking av forvaltningsarbeidet hos fylkesmennene.

• Det er lagt frem en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Kompetanseoppbygging er et helt sentralt element i handlingsplanen og det vil bli etablert en faglig støttetjeneste (knutepunkt) i fylkene som skal bistå offentlige virksomheter i den operative gjennomføringen.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det pågår et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, hvorav to berører Møre og Romsdal; strekningen fra Bud til Kristiansund som omfatter kommunene Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund, samt Norsk tradisjonsfisk som har følgende geografiske nedslagsfelt: Leinøy i Herøy kommune, samt Seløy i Herøy kommune i Nordland, Kårhamn i Hammerfest kommune, Finnmark, Sandviken i Bergen kommune, Hordaland, og Haugesund i Rogaland.

• Regjeringen vil fremdeles medvirke til overvåkingen av skredutsatte fjellpartier i Storfjorden. Staten har tidligere gitt tilskudd på til sammen 74 millioner kroner til investeringer i sikringstiltak, undersøkelser og overvåkning av disse skredutsatte fjellpartiene. Med dette har regjeringen hjulpet til med å bygge opp et av de mest avanserte overvåkningssystemer i verden. Regjeringen følger nå opp ved å gi et tilskudd på 10 millioner kroner i 2009 for å sikre en døgnkontinuerlig overvåkning av de skredutsatte fjellene.
  
  
• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie i 2009, en dobling av nivået fra 2008. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Ved å doble bevilgningen til 60 millioner kroner i 2009, vil om lag 3 800 nettkunder bli omfattet av ordningen. Dette er en økning i nettkunder på 65 prosent.
  
  
• I 2009 vil Olje- og energidepartementet gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat gi bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt gi bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag. Regjeringen foreslår å styrke bistanden til NVE på til sammen om lag 108 millioner kroner til statlig skredbistand. Møre og Romsdal berøres av denne ordningen.

• Det foreslås en bevilgning på 120,7 millioner kroner (110,10 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inkludert inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner kroner i ekstra skjønnsmidler til kommuner i Sør-Norge som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler/ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Kommunene i Møre og Romsdal 

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,7 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Møre og Romsdal har 25 av 36 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Sandøy kommune med 12,7 prosent, mens Norddal og Halsa kommuner har lavest vekst med 4,6 prosent.

Den sterke veksten for Sandøy kommune skyldes først og fremst at kommunen i 2009, i motsetning til i 2008, får småkommunetilskudd. Grunnen til dette er endringen av skattegrensen fra å være 110 prosent av landsgjennomsnittet siste tilgjengelige skatteår, til å bli 120 prosent av landsgjennomsnittet i snitt gjennom de siste tre skatteår.

Den svake veksten for Norddal kommune skyldes i hovedsak at kommunen taper på omleggingene som gjelder skatteelementene i inntektssystemet.

Den svake veksten for Halsa kommune skyldes først og fremst at kommunen taper på endringene i kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 14 av 37 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 33 768 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

 

Møre og Romsdal fylkeskommune 

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Møre og Romsdal fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,3 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var

4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 472 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.