• I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringa ein auke i tilskotet på 2,5 millionar kroner til Rock City Namsos. Tilskotet til Nord-Trøndelag Teater aukar med 1,5 millionar til 7,3 millionar, Stiklestadmusea får 1,5 millionar kroner i auke, i alt 18,5 millionar kroner, og Steinvikholmen musikkteater aukar med 500 000 kroner til om lag 2,5 millionar kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800 000 kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Nord-Trøndelag med 3,396 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Nord-Trøndelag.

• 150 millioner kroner er foreslått til å starte prosjektet Gevingåsen jernbanetunnel mellom Hommelvik i Sør-Trøndelag og Hell i Nord-Trøndelag. Utbyggingen vil gi 1,7 kilometer kortere linje i forhold til dagens trasé, om lag fem minutter kortere kjøretid på strekningen Trondheim – Steinkjer og fører dessuten til økt kapasitet for togtrafikken på strekningen Hommelvik – Hell. I tillegg reduseres behovet for vedlikehold på denne strekningen. Tidspunkt for start av prosjektet må sees i sammenheng med Avinors utvidelse av Trondheim lufthavn, Værnes, og behov for sprengstein til utfylling av flyplassen. Den direkte nytten av mest mulig samtidig utbygging av disse to prosjektene får kostnadsmessige og praktiske følger i form av kort transportavstand for deponering av masse fra tunnelen.

• I budsjettforslaget blir det vist til at det er lokalpolitisk tilslutning til å videreføre bompengeinnkrevingen på prosjektet E6 Trondheim – Stjørdal for å bygge endeparsellene Nidelv bru – Grillstad i Trondheim kommune og Værnes – Kvithammar i Stjørdal kommune. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført. På grunn av økte kostnader er Statens vegvesen i dialog med lokale myndigheter for å avklare om det er behov for ny behandling av finansieringsplanen. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer, går det fram av budsjettforslaget.

• 40 millioner kroner er foreslått til prosjektet E6 gjennom Steinkjer (Vist – Jevika – Selli). Prosjektet omfatter bygging av vel 12 kilometer ny vei gjennom Steinkjer. Deler av prosjektet er tidligere åpnet for trafikk, og den gjenstående delen av prosjektet ventes åpnet for trafikk i juli 2009. På E6 prioriteres ellers mindre investeringstiltak, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveier. Det legges blant annet opp til å bygge midtrekkverk på strekningen Helltunnelen – Værnes (to kilometer). Det blir dessuten lagt opp til å fullføre arbeidene med å utbedre E6 på strekninger mellom Hotran og Gråmyra i Nord-Trøndelag, medregnet bygging av to kilometer midtrekkverk på gjenstående strekninger.

• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 118 millioner kroner, medregnet 18 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det regnet med at Nord-Trøndelag får stilt til disposisjon 7 millioner kroner i bompenger.

• Innenfor denne rammen er det satt av midler til å videreføre arbeidene på riksvei 769 Lænn – Sørenget som startet for forskutterte midler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Videre prioriteres oppfølging av Namdalsprosjektet, med videreføring av prosjektet riksvei 769 Spillum – Namdalsvegen, som ventes åpnet for trafikk i oktober 2009. I tillegg er det satt av midler til statlige refusjoner, fullfinansiering av prosjektet 769 Høknes – Orientkrysset, bygging av gang- og sykkelveier og trafikksikkerhets- og miljøtiltak. For neste år legges det opp til å bruke 82 millioner kroner til Namdalsprosjektet. Av dette beløpet er 7 millioner kroner bompenger.

• Rassikringsmidlene vil bli nyttet for å dekke kostnader i forbindelse med tidligere gjennomførte rassikringstiltak på riksvei 74, riksvei 720 og riksvei 771.

• Til utbygging av fjernstyring på Nordlandsbanen er det foreslått i alt 144 millioner kroner, fordelt med 21 millioner kroner til strekningen Grong – Mosjøen og 123 millioner kroner til strekningen Mosjøen – Bodø. Utbyggingen er viktig for å øke kapasiteten på strekningen ved at alle kryssingsspor, medregnet stasjoner, kan tas i bruk. I tillegg vil driftskostnadene reduseres ved at dagens driftsmodell med manuell ekspedering blir avviklet. Dette vil også forenkle og effektivisere vedlikeholdet av banestrekningen. Utbyggingen av fjernstyring og GSM-R langs Nordlandsbanen fører til en vesentlig modernisering av banestrekningen. Tiltakene er viktige for sikkerheten og ventes å gi en vesentlig forbedring og mer fleksibel driftssituasjon på Nordlandsbanen, med bedre punktlighet og regularitet for alle togtyper. Særlig godstransporten ventes å ha stor nytte av prosjektet.

• Innenfor den foreslåtte bevilgningen på 115 millioner kroner til tiltak ved jernbanestasjoner og trafikknutepunkter er det satt av midler til blant annet å videreføre og avslutte ombyggingstiltakene ved Verdal stasjon på Nordlandsbanen.

• For å hindre dyrepåkjørsler vil det bli gjennomført tiltak på utsatte strekninger langs Nordlandsbanen, med blant annet gjerding langs de mest utsatte strekningene.

• Regjeringen foreslår at Helse Midt-Norge RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 224 millioner kroner, til å lette omstillinger med 72 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 104 millioner kroner, til pensjoner med 519 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 20 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Det gis 1,715 millioner kroner i tilskudd til kommunalt fiskerihavneanlegg på Utvorda i Flatanger kommune.

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 millioner kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 6 Midt-Norge. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er planlagt vernevedtak for områder med skogvern på statsgrunn, blant annet i Trøndelag.

• Bevilgningen til bevaring av villaksen er økt med 21,5 millioner kroner. En betydelig del av økningen vil bli brukt til tiltak mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdragene.

• Satsing på helhetlig forvaltning av norske havområder, herunder arbeidet med en forvaltningsplan for Norskehavet er styrket ytterligere med til sammen 3 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2009.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 9 millioner kroner. På grunn av at midler til engangstiltak i 2008 er tatt ut i 2009, er det reelt sett 10 millioner kroner til nye tiltak. Midlene skal brukes til å sette i stand og sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner, herunder Spillum dampsag og høvleri i Namsos.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, hvorav ett er i Nord-Trøndelag: Pilegrimsleden. Pilegrimsleden berører også Sør-Trøndelag og Oppland.

• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokalverdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 4 millioner kroner. Midlene er planlagt brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Steinvikholm borgruin, Tautra klosterruin og Munkeby i Levanger.

• I 2009 vil Olje- og energidepartementet gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat gi bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt gi bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag. Regjeringen foreslår å styrke bistanden til NVE på til sammen om lag 108 millioner kroner til statlig skredbistand. Nord - Trøndelag berøres av denne ordningen.

• Det foreslås en bevilgning på 98,0 millioner kroner (93,54 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inkludert inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner kroner i ekstra skjønnsmidler til kommuner i Sør-Norge som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler/ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

Kommunene i Nord-Trøndelag

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Nord-Trøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 9,8 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Nord-Trøndelag har alle kommunene, bortsett fra Røyrvik kommune, en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Høylandet (14,8 prosent), Snåsa (13,7 prosent), Overhalla (13,7 prosent) og Grong (13,2 prosent) kommuner. Røyrvik kommune har lavest vekst med 2,1 prosent.

Den sterke veksten for kommunene Høylandet, Snåsa, Overhalla og Grong skyldes i stor grad utvidingen av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til også å inkludere kommunene i Namdalen. I tillegg tjener alle kommunene på endringene i kriteriedata.

Den svake veksten for Røyrvik kommune skyldes at kommunen mottar betydelig mindre i ordinært skjønn i 2009 enn i 2008.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nord-Trøndelag i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Nord-Trøndelag hadde 12 av 24 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nord-Trøndelag hadde i gjennomsnitt 38 803 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Nord-Trøndelag fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,7 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 1,8 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 5,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 034 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.