• Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2009 eit investeringstilskot til Hamsunsenteret på 16 millionar kroner. Det er også forslag om auke på 1,5 millionar kroner til Bodø Sinfonietta. Det er sett av 6,5 millionar kroner som skal gå til etablering av eit Nordnorsk symfoniorkester, Arctic Orchestra. Det nye orkesteret skal byggje på dei profesjonelle musikarmiljøa i m.a. Tromsø Symfoniorkester, Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, Bodø Sinfonietta og Forsvarets Musikkorps Nord-Norge.

• Av andre vesentlege satsingar kan nemnast Nordnorsk Kunstnersenter, som får auka tilskotet med vel 1,1 millionar kroner til 4,7 millionar kroner, Musikkteatret i Bodø som får auka tilskotet med 500 000 kroner til vel 1,7 millionar kroner.

• Regjeringen foreslår, som en del av satsingen på økt rekruttering, å tildele fem øremerkede stillinger til nordområdeforskning knyttet til Norges Forskningsråds virksomhet mot nordområdene. Forskningsrådet vil fordele stillingene ut fra kvalitet på prosjektetog relevans for nordområdesatsingen.

• Regjeringen foreslår å etablere 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bodø. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Bodø med 6,189 millioner kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Narvik med 1,264 millioner kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Nesna med 0,851 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Nordland.

• Innenfor investeringsrammen for E6 Trondheim – Fauske, med tilknytninger, legges det opp til å videreføre prosjektet riksvei 80 Røvika – Strømsnes. Det legges ellers opp til å starte utbedringen av E6 ved Majavatn i Grane kommune.

• 50 millioner kroner er foreslått til E10 Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast). Prosjektet ble åpnet for trafikk i desember 2007, og omfatter bygging av om lag 30 kilometer ny vei fra Raftsundet til Gullesfjordbotn, der den nye veien knyttes til eksisterende E10. Midlene i 2009 vil bli brukt til restarbeider og til å betale tilbake omdisponerte midler fra andre prosjekter for å sikre rasjonell anleggsdrift i 2007 og 2008.

• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 120 millioner kroner, medregnet 24 millioner kroner til rassikring. I tillegg er det regnet med at Nordland får stilt til disposisjon 60 millioner kroner i bompenger.

• Innenfor veipakke Salten videreføres prosjektet riksvei 17 Tverlandet – Godøystraumen i Bodø kommune. I alt legges det opp til å bruke 114 millioner kroner til dette prosjektet i 2009, medregnet 60 millioner kroner i bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2009.

• Det er prioritert statlige midler til prosjektet riksvei 78 Toventunnelen, med tilknytningsveier. Prosjektet omfatter bygging av ny riksvei 78 på den om lag 27 kilometer lange strekningen mellom Holand og Leirosen i Vefsn og Leirfjord kommuner, medregnet tunnel gjennom Toven. For å bedre tilknytningen til E6 inngår opprusting av eksisterende fylkesvei mellom Drevja og E6 ved Ømmervatn. I tillegg inngår utbedring av eksisterende riksvei 78 på en kort strekning like nord for Mosjøen (Halsøya – Hjartåstunnelen). Prosjektet vil føre til en vesentlig reduksjon av transportavstanden mellom Sandnessjøen og Mosjøen/Mo i Rana. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet (Vegpakke Helgeland fase 1). Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering av Vegpakke Helgeland fase 1 når det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det skal blant annet gjennomføres en ekstern kvalitetssikring av prosjektet.

• Innenfor budsjettforslaget for 2009 er det ellers satt av midler til fullfinansiering av prosjektet riksvei 808 Finneidfjord – Lakshusnes – Åsen som ble åpnet for trafikk i 2007. I tillegg fullfinansieres byggingen av ny ferjekai på Røst, som ble åpnet for trafikk i august 2008.

• Rassikringsmidlene vil bli nyttet til å fullfinansiere prosjektet E10 Fjøsdalen i Lofoten. Prosjektet ble åpnet for trafikk i mars 2008. I tillegg prioriteres midler til rassikringstiltak på E10 Reinebringen i Lofoten.

• Til utbygging av fjernstyring på Nordlandsbanen er det foreslått i alt 144 millioner kroner, fordelt med 21 millioner kroner til strekningen Grong – Mosjøen og 123 millioner kroner til strekningen Mosjøen – Bodø. Utbyggingen er viktig for å øke kapasiteten på strekningen ved at alle kryssingsspor, medregnet stasjoner, kan tas i bruk. I tillegg vil driftskostnadene reduseres ved at dagens driftsmodell med manuell ekspedering blir avviklet. Dette vil også forenkle og effektivisere vedlikeholdet av banestrekningen. Utbyggingen av fjernstyring og GSM-R langs Nordlandsbanen fører til en vesentlig modernisering av banestrekningen. Tiltakene er viktige for sikkerheten og ventes å gi en vesentlig forbedring og mer fleksibel driftssituasjon på Nordlandsbanen, med bedre punktlighet og regularitet for alle togtyper. Særlig godstransporten ventes å ha stor nytte av prosjektet.

• For å hindre dyrepåkjørsler vil det bli gjennomført tiltak på utsatte strekninger langs Nordlandsbanen, med blant annet gjerding langs de mest utsatte strekningene.

• Innenfor den foreslåtte bevilgningen til kapasitetsøkende tiltak på jernbanenettet er det satt av midler til ombygging av sporanlegget på Fauske stasjon på Nordlandsbanen.

• I budsjettforslaget vises det til at LKAB bidrar med 15,9 millioner kroner til oppgraderingen av strømforsyningen på Ofotbanen. Det blir ellers foreslått at LKAB får anledning til å forskottere arbeidet med forlengelse av Straumsnes kryssingsspor på Ofotbanen.

• Regjeringen foreslår at Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 133 millioner kroner, til å lette omstillinger med 62 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 89 millioner kroner, til pensjoner med 447 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 17 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Nordområdene er regjeringens viktigste geografiske satsingsområde. Dette reflekteres også i den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012. I 2009 er bevilgningsnivået til alle forsvarsgrenene gitt et løft, og aktiviteten i nordområdene prioriteres. Det satses fortsatt på å legge til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. Regjeringen fortsetter satsingen på Kystvakten, gjennom videreføring av det høye bevilgningsnivået Kystvakten har fått de siste årene. Fartøysstrukturen til Kystvakten gjennomgår også en betydelig modernisering, ved at gamle fartøy erstattes av noe færre, men betydelig bedre helikopterbærende fartøy med økt rekkevidde. Dette gjør at Kystvaktens totale evne til å løse sine oppgaver forbedres. Regjeringen planlegger også å kjøpe noen av de fartøyene som nå leies. Andre viktige tiltak i 2009 er blant annet etablering av et nytt fellesoperativt hovedkvarter på Reitan, innfasing av Skjold-klasse missiltorpedobåter og nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter, styrking av Hæren og flytting av hærledelsen til Indre Troms. I tillegg prioriteres kontroll med fiskeriene i havområder hvor Norge har jurisdiksjon høyt. Innfasingen av nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er vil gi et svært moderne og styrket sjøforsvar med økt evne til tilstedeværelse i nord, for å håndheve suverenitet og rettigheter, og ivareta forpliktelser i våre havområder. Samarbeidet med Russland videreføres, herunder kontakten mellom norske og russiske militære myndigheter i nord.

• I tråd med den nylig vedtatte langtidsplanen, opprettes Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan ved Bodø i 2009. Dette er en viktig del av regjeringens nordområdesatsing. Dagens Fellesoperative hovedkvarter på Jåtta ved Stavanger og Landsdelskommando Nord på Reitan legges ned samtidig med opprettelsen av FOH. FOH vil i en overgangsfase fortsatt ha noe virksomhet på Jåtta. Virksomheten ved Jåtta overføres så raskt som mulig og i takt med oppbyggingen av virksomheten på Reitan.

• Til eiendom, bygg og anlegg på Reitan er det i perioden 2009-12 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på ca. 330 millioner kroner. Dette inkluderer blant annet boliger, befals- og mannskapsforlegninger og kommandoplass.

• Ved Bodø hovedflystasjon vil virksomheten knyttet til kampfly og luftvern videreføres. Redningshelikoptertjenesten vil videreføre døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved Bodø hovedflystasjon.

• Til byggeprosjekter ved Bodø flystasjon er det satt av ca. 35 millioner kroner i 2009.
  Utover allerede godkjente eiendomsprosjekter ved Bodø, er det i perioden 2009-12 planlagt prosjekter med en samlet størrelse på ca. 360 millioner kroner. Dette inkluderer blant annet brannstasjon, oppgradering av strømforsyning, øvelsesanlegg for varmdykking og rehabilitering av hovedrullebane.

• Aktiviteten ved Andøya flystasjon videreføres i 2009.

• Kystvakt Nord videreføres på Sortland. I tråd med Regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet i nordområdene. Regjeringens forslag for 2009 legger til rette for å videreføre satsingen og det høye bevilgningsnivået.

• Utdanning av marinejegere vil fortsette ved Ramsund orlogsstasjon. I perioden 2009-12 er det planlagt eiendomsprosjekter med en samlet størrelse på ca. 240 millioner kroner ved Ramsund. Dette inkluderer blant annet en flerbrukshall til Marinens jegervåpen, befalsforlegning og øvingsområde.

• Det vil fortsatt legges til rette for betydelig og regelmessig alliert nærvær i våre nordområder gjennom trening og øvelser. I 2009 vil det bli gjennomført en stor fellesoperativ øvelse i Nordland/Troms, Cold Response 2009, med alliert deltagelse etter invitasjon.

• I budsjettet for 2009 foreslår regjeringa å leie inn et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med ei ramme på 74 millioner kroner. Slepefartøyet skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og fartøyet skal erstatte ett av Kystvaktens fartøy som vil fases ut av denne beredskapen i 2009. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.

• Det foreslås å starte utbyggingen av Stamsund havn i Vestvågøy kommune med 30 millioner kroner. Dette kommer som et tilegg til planrammen i Nasjonal transportplan.

• Det foreslås å bevilge 5 millioner kroner til å dekke kostnadsøkningen ved etablering av strømaggregat på Jan Mayen slik at samlet bevilgning til nye strømaggregater blir 13 millioner kroner. Kostnadsøkningen skyldes blant annet tekniske krav og stigende priser i entreprenørmarkedet.

• I budsjettet for 2009 foreslås det å øke tilskuddet til kystkultur med 3 millioner kroner knyttet til Kystverkets etatsmuseum. Samlet bidrag fra Fiskeri- og kystdepartementet er nå 6 millioner kroner. Museet ble opprettet i 2008 og koordinator for etatsmuseet er fyrmuseet på Lindesnes. Museet er etablert som en nettverksmodell med fire samarbeidspartnere (Fyrmuseet på Lindesnes, Tungenes fyr i Rogaland, samlinga i Dalsfjord i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland). Modellen legger til grunn en statlig finansiering på 6 millioner kroner, mens det på lokalt og regionalt nivå forutsettes bidrag på til sammen 4 millioner kroner.

• Det settes av 44 millioner kroner til videreføring av moloreparasjon i Laukvik i Vågan kommune.

• Det settes av 10 millioner kroner til sluttføring av utbyggingsprosjekt i fiskerihavneanlegg i Værøy.

• Det settes av 15 millioner kroner til å starte moloreparasjon i Andenes i Andøy kommune.

• Det settes av 35 millioner kroner til utbedring av farlei i innseilingen til Svolvær vestrehavn, Salttønna i Svolvær kommune.

• Det gis tilskudd til følgende kommunale fiskerihavneanlegg: 5,115 millioner kroner til kai i Nordmela i Andøy kommune, 3,765 millioner kroner til tre moloer i Tautra i Brønnøy kommune, 937000 kroner til flytebrygge i Stø i Øksnes kommune, 697000 kroner til ny kai i Ramberg i Flakstad kommune og 3,41 millioner kroner til utdypning i Hamnøy i Moskenes kommune.

• Regjeringen vil ha en mer effektiv straffesakskjede og øker derfor opptaket til politiet. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 økes dette til 552 studenter. Dette er det høyeste opptaket av studenter som har vært ved Politihøgskolen. For å møte etatens kortsiktige behov vil kapasiteten økes ved eksisterende avdelinger ved Politihøgskolen i Oslo og Bodø. Fra høsten 2009 skal 144 studenter tas opp i Bodø.

• Det er et mål at stiftelsen Alternativ til vold skal ha et landsdekkende tilbud til voldsutøvere. I 2008 er det etablert/under etablering ATV-tilbud i Oslo, Sandvika, Langesund, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Drammen. I 2009 foreslås det å øke tilskuddet med 5 millioner kroner, slik at tilbudet kan utvides med ytterligere fire steder (Hedmark/Oppland, Hordaland, Nordland og Troms).

• Bevilgningen til forvaltning av naturdelen i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap (Møre og Romsdal) øker med 2 millioner kroner.

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 7 Nordland. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• I løpet av høsten 2008 eller i 2009 er det planlagt vern av Sjunken/Misten og Lomsdal/Visten under nasjonalparkplanen.

• Bevilgningen til bevaring av villaksen er økt med 21,5 millioner kroner. En betydelig del av økningen vil bli brukt til tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsna. Genbankvirksomheten vil bli vurdert styrket ut fra økningen og anlegget på Bjerka er aktuell i den sammenheng.

• Oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann vil gi en omlegging av norsk vannforvaltning. Hele landet er inndelt i vannregioner etter vassdrags- og nedbørsfelt. Budsjettøkning foreslås på 18 millioner kroner og vil i hovedsak bli brukt til styrket overvåking av vannforekomstene og styrking av forvaltningsarbeidet hos fylkesmennene.

• Satsing på helhetlig forvaltning av norske havområder, herunder gjennomføring av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og arbeidet med en forvaltningsplan for Norskehavet, er styrket ytterligere med til sammen 3 millioner kroner i Miljøverndepartementets budsjett for 2009. Det er også igangsatt tiltak og kunnskapsoppbygging på øvrige departementers områder.

• En styrking av kartleggingsprogrammet MAREANO er nødvendig blant annet som ledd i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dette er i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Økningen i Miljøverndepartementets budsjett i 2009 er på 6,3 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 9 millioner kroner. På grunn av at midler til engangstiltak i 2008 er tatt ut i 2009, er det reelt sett 10 millioner kroner til nye tiltak. Midlene skal brukes til å sette i stand og sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner, herunder Norsk fiskeriindustrimuseum (Neptun sildeoljefabrikk) i Melbu.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det pågår et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, blant annet Norsk tradisjonsfisk som har følgende geografiske nedslagsfelt: Seløy i Herøy kommune i Nordland, samt Kårhamn i Hammerfest kommune, Sandviken i Bergen kommune i Hordaland, Leinøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal og Haugesund i Rogaland.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie i 2009, en dobling av nivået fra 2008. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Ved å doble bevilgningen til 60 millioner kroner i 2009, vil om lag 9 100 nettkunder bli omfattet av ordningen. Dette er en økning i nettkunder på 15 prosent.

• Det foreslås en bevilgning på 248,7 millioner kroner (235,79 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inkludert inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,4 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Nordland har 31 av 44 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Fauske kommune med 10,8 prosent og Ballangen og Rødøy kommuner med 10,4 prosent. Lavest vekst har kommunene Sørfold (3,1 prosent) og Sømna (4,6 prosent).

Den sterke veksten for Fauske, Ballangen og Rødøy kommuner skyldes for alle tre kommunene i all hovedsak endringer i kriteriedata. I tillegg tjener alle kommunene noe på endringer i ordinært skjønn.

Den svake veksten for Sørfold skyldes i all hovedsak at kommunen taper på omleggingen som gjelder skatteelementene. I tillegg taper kommunen noe på endringer i ordinært skjønn.

Den svake veksten for Sømna kommune skyldes først og fremst at kommunen taper på endringene i kriteriedata. I tillegg taper kommunen noe på endringer i ordinært skjønn.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 101 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Nordland hadde 30 av 44 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Nordland hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -3,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 36 361 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

 

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 9,0 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 2,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Nordland fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 7,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 1 556 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.