• I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringa ein sterk auke i løyvingane til musea i Oppland. Regjeringa foreslår å løyve 1 million kroner til den nye regionale museumskonsolideringa, Gudbrandsdalsmusea AS. Museet i Nord-Gudbrandsdalen har gjennomført ei regional konsolidering der museet saman med ni lokale museum går inn i den nye eininga. Den nye museumseininga består av Lesja Bygdemuseum, Lom Bygdemuseum, Jutulheimen Bygdemuseum, Norsk Fjellmuseum, Senter for bygdekultur, Dale-Gudbrands gard, Gudbrandsdal Krigsminnsesamling og Ringebu Prestegard.

• Mjøsmuseet og Vitensenteret Innlandet er i drøftingar om konsolidering. Regjeringa forslår å setje av 1 million kroner til ei ny eining der desse to inngår. Det blir også foreslått ein auke på 0,3 millionar kroner til Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

• Regjeringa foreslår å auke tilskotet til Lillehammer Kunstmuseum med 0,3 millionar og Mjøsmuseet/Vitensenteret Innlandet med 0,5 millionar kroner for å frigjere spelemidlar i samband med at Den kulturelle skulesekken skal utvidast til den vidaregåande skulen.

• Regjeringa foreslår eit ekstraordinært tilskot på 8 millionar kroner til istandsetjing av hovudbygningen på Aulestad, slik at museet skal vere i god stand til Bjørnson-markeringa i 2010.

• Valdres Sommersymfoni får ein auke på 260 000 kroner til 800 000 kroner. Støtta til Skibladner aukar med 100 000 kroner til 600 000 kroner, Lillehammer Kunstmuseum aukar med 566 000 kroner til nær 6,8 millionar kroner, mens Mjøsmuseet får auka tilskotet med 664 000 kroner til vel 5,1 millionar kroner. Maihaugen får auka tilskotet med om lag 2 millionar kroner til vel 40,2 millionar kroner.

• Tilskotet til FILM3 blir vidareført med 2,5 millionar kroner, og tilskotet til Østnorsk filmsenter skal vidareførast med 1 million kroner. Regjeringa har lagt inn 10 millionar kroner i friske midlar som dei regionale filmsentra kan søkje på.

• Regjeringen foreslår å etablere en ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Gjøvik. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Lillehammer. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800000 kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Gjøvik med 1,877 millioner kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Lillehammer med 5,483 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Oppland.

• Til stamveiprosjektet E6 Øyer – Tretten er det foreslått bevilget 50 millioner kroner over statsbudsjettet. Det legges opp til at anleggsarbeidet skal ta til i 2009, forutsatt at det blir tilslutning til en ordning med delvis bompengefinansiering av prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av ny E6 på en 13,5 kilometer lang strekning i Øyer kommune. I prosjektet inngår bygging av en om lag 4 kilometer lang tunnel ved Skarsmoen og ny bro for riksvei 254 over Lågen ved Tretten. Dagstrekningene på E6 er planlagt som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. Ved at E6 legges i tunnel blir det en innkorting på vel to kilometer i forhold til eksisterende vei. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Statens vegvesen har beregnet kostnadsoverslaget (styringsrammen) til 920 millioner 2009-kroner. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring er startet. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om utbygging og finansiering så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Foreslåtte statlige midler i 2009 er med forbehold om at det blir tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet, går det fram av budsjettforslaget.

• 25 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme i 2009 for riksvei 4 Oslo – Mjøsbrua. I tillegg er det regnet med 11 millioner kroner i bompenger fra Oslopakke 3. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, særlig trafikksikkerhetstiltak. En del av midlene vil også bli brukt til planlegging.

• Til stamveien E136 Dombås – Ålesund er det foreslått en statlig investeringsramme på 35,5 millioner kroner for 2009. Midlene er i sin helhet prioritert til mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelvei langs E136 i Lesja. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak.

• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 52,2 millioner kroner. Av dette beløpet er 2,2 millioner kroner satt av til rassikring. I tillegg er det regnet med at Oppland får stilt til disposisjon 140 millioner kroner i bompenger.

• Innenfor denne rammen legges det opp til å bruke 158 millioner kroner til å videreføre arbeidene på prosjektet riksvei 255 Jørstad – Segelstad bro, med tilstøtende veisystem. Av dette beløpet skal 140 millioner kroner dekkes ved hjelp av bompenger. Riksveistrekningen ventes åpnet for trafikk i oktober 2009.

• I tillegg er det satt av midler for å fullfinansiere kostnadsøkninger på prosjektet riksvei 33 Odnes – Sollien som ble åpnet for trafikk i 2007. Dessuten prioriteres mindre investeringstiltak, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak.

• Rassikringsmidlene vil bli brukt til å sikre et rasutsatt punkt på riksvei 255 Skåbuvegen.

• Over Jernbaneverkets vedlikeholdsbudsjett er det satt av i alt 90 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold for å unngå saktekjøringen på Dovrebanen og Bergensbanen.

• På Gjøvikbanen vil det bli gjennomført vedlikeholdstiltak som omfatter blant annet rydding av kratt og fornying av grøfter. For å redusere omfanget av dyrepåkjørsler og for å minske problemene med slike hendelser vil det bli gjennomført tiltak på særlig utsatte strekninger, blant annet ved gjerding langs jernbanelinjen.

• Regjeringen foreslår at Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til å lette omstillinger med 271 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 390 millioner kroner, til pensjoner med 1 954 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 78 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• I henhold til vedtatt langtidsplan vil Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og informasjonssystemer samt Forsvarets arkivadministrasjon videreutvikles på Jørstadmoen.

• Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås.

• Hjerkinn skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål. Arbeidet med tilbakeføring ble startet i 2006. Fase en vil pågå frem til 2012 mens hele prosjektet etter planen skal ferdigstilles i løpet av 2020. Arbeidet med å fjerne infrastruktur trappes opp i 2009 i henhold til planen. Bevilgninger til denmiljømessige oppryddingen på Hjerkinn er foreslått økt til 55 millioner kroner.

• Det er et mål at stiftelsen Alternativ til vold skal ha et landsdekkende tilbud til voldsutøvere. I 2008 er det etablert/under etablering ATV-tilbud i Oslo, Sandvika, Langesund, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Drammen. I 2009 foreslås det å øke tilskuddet med 5 millioner kroner, slik at tilbudet kan utvides med ytterligere fire steder (Hedmark/Oppland, Hordaland, Nordland og Troms).

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 3 Oppland. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Noe av midlene vil kunne gå til fylket.

• Det er en økning på 5 millioner kroner for å bevare villreinen. Av dette er 2 millioner kroner satt av til eit FoU-prosjekt om effekter og konsekvenser av menneskelige inngrep og ferdsel i Snøhetta-området i forbindelse med villreinen.

• Det er lagt frem en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Kompetanseoppbygging er et helt sentralt element i handlingsplanen og det vil bli etablert en faglig støttetjeneste (knutepunkt) i hvert fylke /region som skal bistå offentlige virksomheter i den operative gjennomføringen.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 9 millioner kroner. På grunn av at midler til engangstiltak i 2008 er tatt ut i 2009, er det reelt sett 10 millioner kroner til nye tiltak. Midlene planlegges bruk til å sette i stand og sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminner. Det er blant annet Kistefoss-museet på Jevnaker.

• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 4 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Mo kirkeruin, Vestre Slidre.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det pågår et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, hvorav ett er i Oppland. Det er Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Pilotprosjektet Pilegrimsleden berører også Oppland fylke.

• Det foreslås en videreføring av stavkirkeprogrammet. Restaureringsarbeid pågår i Hedalen, Lom og Øye stavkirker, og det planlegges oppstart av arbeidet i Ringebu stavkirke i 2009.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie i 2009, en dobling av nivået fra 2008. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Ved å doble bevilgningen til 60 millioner kroner i 2009, vil om lag 3600 nettkunder bli omfattet av ordningen. Dette er en økning i nettkunder på mer enn 110 prosent.
  
  
• I 2009 vil Olje- og energidepartementet gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat gi bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt gi bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag. Regjeringen foreslår å styrke bistanden til NVE på til sammen om lag 108 millioner kroner til statlig skredbistand. Oppland berøres av denne ordningen.

• Det er foreslått en bevilgning på 70,65 millioner kroner (67,129 millioner kroner i 2008) i utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune over kapittel 551, post 64. Posten ble opprettet i forbindelse med forsøket "Fritt fram" i Oppland. I tillegg til Kommunal- og regionaldepartementet, deltar Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet i forsøket. 2009 er siste forsøksår. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inkludert inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene og ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Kommunene i Oppland

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Oppland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 8,5 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Oppland har 16 av 26 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Vågå kommune med 16,0 prosent, mens Skjåk kommune har lavest vekst med 5,7 prosent.

7 kommuner i Oppland får det nye distriktstilskudd Sør-Norge.

Den sterke veksten for Vågå kommune skyldes at kommunen får det nye distriktstilskudd Sør-Norge, endringer i kriteriedata, økt skjønnstildeling, samt omleggingen av skatteelementene i inntektssystemet.

Den svake veksten for Skjåk kommune skyldes endring av kriteriedata.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Oppland i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Oppland hadde 4 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Oppland hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 1,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Oppland hadde i gjennomsnitt 27 391 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

 

Oppland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Oppland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,6 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Oppland fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 876 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.