• Tilskotet til Norsk Industriarbeidermuseum aukar med 1 million kroner til om lag 9,5 millionar kroner, Telemark Museum får også auka det statlege tilskotet med 1 million kroner til vel 10 millionar kroner, i tillegg til at Vest-Telemark Museum også får 1 million kroner meir. Det gir eit tilskot på vel 3,7 millionar kroner.

• I tillegg blir tilskotet til Teater Ibsen auka med 1,5 millionar kroner til 19,3 millionar kroner. Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival aukar med 500 000 kroner til 4,5 millionar kroner. Notodden Blues Festival får ein auke på 500 000 kroner til vel 2 millionar kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere 1 ny stipendiatstilling ved Høgskolen i Telemark. Stillingen bevilges med ny og høyere sats på 800 000 kroner.

• Det foreslås å øke basisbevilgningen til Høgskolen i Telemark med 4,451 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Telemark.

• I budsjettforslaget vises det til at det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E18 i Vestfold. På grunn av manglende planavklaringer på deler av strekningen legges det opp til videre etappevis utbygging. Strekningen Sky – Langangen i Vestfold og Telemark blir første etappe. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring av prosjektet er startet. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om videre utbygging og finansiering av E18 i Vestfold så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på strekningen Sky – Langangen i løpet av 2009.

• 160 millioner kroner er foreslått for å sette i gang utbyggingen av nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg på Vestfoldbanen. Prosjektet har en lengde på 7,7 kilometer, medregnet tilkoplinger til eksisterende jernbanetrasé. Nytt dobbeltspor vil utgjøre 5,4 kilometer, og 1,6 kilometer av denne strekningen vil gå i tunnel. Utbyggingen vil føre til 3-4 minutter kortere reisetid på strekningen Tønsberg – Oslo, og vil bidra til mer effektive togkryssinger med dagens ruteopplegg. Kostnadsrammen for utbyggingen, medregnet fornyelse av jernbanetekniske anlegg på Tønsberg stasjon, er på vel 1,6 milliarder kroner. I tillegg er det avsatt midler til videre detaljplanlegging av dobbeltspor Holm – Holmestrand – Nykirke på Vestfoldbanen.

• Til stamveistrekningen riksvei 36 Seljord – Eidanger er det foreslått en statlig investeringsramme på 5 millioner kroner. Midlene vil bli brukt til mindre utbedringer og planlegging.

• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 108,4 millioner kroner. Av dette beløpet er 2,2 millioner kroner satt av til rassikring. I tillegg er det regnet med at Telemark får stilt til disposisjon 5 millioner kroner i forskudd fra Telemark fylkeskommune.

• Innenfor denne rammen finansieres arbeider på strekningen Eklund – Sannidal, som inngår i utbedringen av riksvei 38 Innfartsveg til Kragerø. Prosjektet åpnes for trafikk i desember 2008. Det er satt av 65 millioner kroner til prosjektet i 2009. Midlene vil blant annet bli brukt til å tilbakebetale lån fra andre prosjekter for å sikre rasjonell framdrift i 2008. I tillegg skal midlene nyttes til legging av slitelag, restarbeider og sluttoppgjør.

• For å fullføre arbeidet på prosjektet 360 Hjuksevelta i Sauherad kommune er det lagt til grunn et forskudd på 5 millioner kroner fra Telemark fylkeskommune. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i november 2009.

• I budsjettforslaget prioriteres ellers mindre investeringstiltak, i all hovedsak bygging av gang- eller sykkelveier.

• Rassikringsmidlene vil bli brukt til å starte arbeidene med å sikre en rasutsatt strekning på riksvei 37 i Rjukan kommune (Maristuen). I tillegg er det prioritert midler til mindre rassikringstiltak på E18 (Brattåstunnelen sør), E134 (bakom Smørklepp), riksvei 234 (Kistebakken) og riksvei 363 (Askeklova).

• Til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene” er det på landsbasis foreslått 323,4 millioner kroner. Ordningen har som formål å påvirke transportutviklingen i de større byområdene, slik at flere velger kollektivtransport framfor egen bil. Skien/Porsgrunn og åtte andre byområder vil i 2009 være omfattet av ordningen, og vil dermed bli invitert til å søke om å få tildelt midler fra ordningen. Ved tildeling av midler vil det bli lagt avgjørende vekt på utviklingen i kollektivtransporten og personbilbruken de siste årene. I tråd med ”Klimaforliket” (Innst.S.nr. 145 (2007-2008) skal halve bevilgningen reserveres byområder som inngår forpliktende avtaler med staten om å ta i bruk virkemidler som virker reduserende på bilbruken.

• Regjeringen foreslår at Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til å lette omstillinger med 271 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 390 millioner kroner, til pensjoner med 1 954 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 78 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Det settes av 10,4 millioner kroner til videreføring av utdyping av farlei i Breviksstrømmen i Porsgrunn kommune.

• Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden, gjennomføres.

• Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak på rovvilt er økt med 30 millioner kroner for hele landet. Av økningen er 2 millioner kroner satt av til kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved skadefellingsoppdrag. Videre er bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt økt med 6 millioner kroner, rovviltkontaktnettets budsjett med 4 millioner kroner, og SNOs fellingslag med 1 million kroner. Dette vil også berøre rovviltregion 2 Sør-Norge. For øvrig øker bevilgningene til erstatninger for husdyr tatt av rovdyr med 13 millioner kroner, primært til villreinerstatninger.

• Det er en økning på 3 millioner kroner til arbeidet med fylkesdelplaner for nasjonale villreinområder. Deler av midlene vil kunne gå til fylket.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med en økning på nær 14 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprosjektet ”Framtidens byer”. Skien og Porsgrunn er to av de 13 byene som tar del i dette prosjektet.

• CLIMIT-programmet er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂. Det foreslås et administrasjonsbudsjett for Gassnova SF på 70 millioner kroner i 2009, hvorav 10 millioner kroner knytter seg til administrasjon av CLIMIT-programmet. Gassnova SF er lokalisert i Porsgrunn og er planlagt organisert med vel 30 personer.
  
  
• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie i 2009, en dobling av nivået fra 2008. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Ved å doble bevilgningen til 60 millioner kroner i 2009, vil om lag 8 000 nettkunder bli omfattet av ordningen. Dette er en økning i nettkunder på mer enn 50 prosent.

• ØTelemark- og Haldenkanalen har siden midten av 1990-tallet vært eid av regionale myndigheter. Behovet for rehabilitering av sluser og dammer er stort. Regjeringen vil bidra til å bevare disse unike nasjonale kulturminnene. Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak øker derfor fra 5 til 7 millioner kroner i statsbudsjettet for 2009. I tillegg vil OED omprioritere 4 millioner kroner på inneværende års budsjett, slik at arbeidet kan starte så snart som mulig

• Det foreslås en bevilgning på 57,4 millioner kroner (54,77 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2009.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inklusive inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2009 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til sørnorske kommuner som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler/ekstra skjønn Sør-Norge. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

Kommunene i Telemark

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Telemark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,3 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Telemark har 11 av 18 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nissedal kommune med 14,9 prosent, mens Tokke kommune har lavest vekst med 2,7 prosent.

Den sterke veksten for Nissedal kommune skyldes først og fremst endringer i småkommunetilskuddet. Skattegrensa for å motta tilskuddet er endret fra 110 prosent av landsgjennomsnittet siste skatteår for det tidligere regionaltilskuddet, til 120 prosent av landsgjennomsnittet over de siste tre år. Dermed mottar Nissedal nå småkommunetilskudd.

Den svake veksten for Tokke kommune skyldes i all hovedsak endringer i skatteelementene i inntektssystemet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Telemark i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Telemark hadde 9 av 18 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Telemark hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Telemark hadde i gjennomsnitt 37 595 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

Telemark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Telemark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,3 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Telemark fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 0,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 758 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.