• Regjeringa foreslår å løyve om lag 5,6 millionar kroner i samband med samanslåinga av museum i Vestfold. Frå 1. januar vil Haugar Vestfold Kunstmuseum, Larvik Museum, Nord-Jarsbergmusea, Sandefjordsmusea og Slottsfjellmuseet slutte seg saman i ei ny museumseining.

• I tillegg går regjeringa inn for å auke tilskotet til Festspillene i Vestfold med 250 000 kroner til vel 2,3 millionar kroner. Tilskotet til Stella Polaris aukar med 200 000 kroner til 1,2 millionar kroner.

• Regjeringen foreslår å etablere 2 nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Vestfold. Stillingene bevilges med ny og høyere sats på 800 000 kroner.

• Det foreslås å styrke basisbevilgningen til Høgskolen i Vestfold med 2,151 millioner kroner.

Tabellen under viser utvikling fra 2008 til 2009 i samlet bevilgningsnivå til universitets- og høyskoleinstitusjonene i Vestfold.

• Til E18 Kopstad – Gulli er det avsatt 63 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av 12 kilometer firefelts vei i kommunene Horten, Re og Tønsberg, og ble åpnet for trafikk i desember 2007. Midlene i 2009 vil bli brukt til å tilbakebetale midlertidig omdisponerte midler fra andre prosjekter og til restarbeider. Ombygging av eksisterende E18 vil gjenstå til 2010. Omfanget av tiltak på eksisterende vei vil bli avklart i samråd med lokale myndigheter. Prosjektet er finansiert ved statlige midler og ved bruk av bompenger.
  
• 200 millioner kroner er avsatt til E18 Langaker – Bommestad. Beløpet forutsettes i sin helhet stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 8 kilometer ny firefelts vei i Sandefjord og Larvik kommuner, vest for dagens E18. Veien bygges med 29 meter veibredde. Anleggsarbeidene startet i januar 2007, og prosjektet ventes åpnet for trafikk før sommerferien i 2009. Omlegging av eksisterende E18 og sluttoppgjør vil gjenstå til 2010.
  
• I budsjettforslaget vises det til at det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av den videre utbyggingen av E18 i Vestfold. På grunn av manglende planavklaringer på deler av strekningen legges det opp til at videre utbygging skal skje etappevis. Strekningen Sky – Langangen i Vestfold og Telemark blir første etappe. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet er startet. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om videre utbygging og finansiering av E18 i Vestfold så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. Det kan derfor bli aktuelt med anleggsstart på strekningen Sky – Langangen i løpet av 2009.
  
• Til ”øvrige riksveier”, det vil si riksveier utenom stamveinettet, er det foreslått en statlig investeringsramme på 69,5 millioner kroner. I tillegg er det regnet med at Vestfold får stilt til disposisjon 100 millioner kroner i bompenger.
  
• Det er lagt opp til å bruke 75 millioner kroner for å videreføre prosjektet riksvei 306 Kirkebakken – Re grense, som i sin helhet finansieres med bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i desember 2009. Innenfor Tønsbergpakken er det lagt til grunn 25 millioner kroner i bompenger til sluttoppgjør for prosjektet riksvei 311 Ringvei øst – vest Kjelle – Kilen, som ble åpnet for trafikk i mars 2008.
  
• Innenfor den statlige rammen prioriteres mindre investeringstiltak, med særlig vekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveier. I tillegg prioriteres mindre utbedringer og tiltak for kollektivtrafikken.
  
• 160 millioner kroner er foreslått for å sette i gang utbyggingen av nytt dobbeltspor mellom Barkåker og Tønsberg på Vestfoldbanen. Prosjektet har en lengde på 7,7 kilometer, medregnet tilkoplinger til eksisterende jernbanetrasé. Nytt dobbeltspor vil utgjøre 5,4 kilometer, og 1,6 kilometer av denne strekningen vil gå i tunnel. Utbyggingen vil føre til 3-4 minutter kortere reisetid på strekningen Tønsberg – Oslo, og vil bidra til mer effektive togkryssinger med dagens ruteopplegg. Kostnadsrammen for utbyggingen, medregnet fornyelse av jernbanetekniske anlegg på Tønsberg stasjon, er på vel 1,6 milliarder kroner. I tillegg er det avsatt midler til videre detaljplanlegging av dobbeltspor Holm – Holmestrand – Nykirke på Vestfoldbanen.
  
• Regjeringen foreslår at Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til å lette omstillinger med 271 millioner kroner, til 1,5 prosent aktivitetsvekst med 390 millioner kroner, til pensjoner med 1 954 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 78 millioner kr. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  
• Luftforsvarets stasjon på Mågerø videreføres og videreutvikles i sammenheng med NATOs kommando- og kontrollsystem.
  
• Som et ledd i regjeringens satsing på forsvarsmusikken, er Forsvarets musikk styrket med 7 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Forsvarets musikk vil øke sin aktivitet i 2009 i tråd med bevilgningsøkningen. Kongelige Norske Marines Musikkorps videreføres i Horten.
  
• Verneplan for Oslofjorden – delplan sjøfugl, som omfatter alle fylkene rundt Oslofjorden, gjennomføres.
  
• Det er lagt frem en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlig anskaffelser. Kompetanseoppbygging er et helt sentralt element i handlingsplanen og det vil bli etablert en faglig støttetjeneste (knutepunkt) i fylkene som skal bistå offentlige virksomheter i den operative gjennomføringen.
  
• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det pågårt et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til verdiskapingsprogrammet med 5 millioner kroner i 2009. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekt, hvorav ett er i Vestfold. Det er Hammerdalen i Larvik kommune.
  
• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor det engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 4 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Olavskirken i Tønsberg.
  
• Det foreslås en bevilgning på 10,5 millioner kroner (10,5 millioner kroner i 2008) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Inkludert i bevilgningen inngår en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2008-2009 er på landsbasis 6,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap 2008.

Frie inntekter er i tabellen vist som skatt på inntekt og formue (inkludert inntektsutjevning) og rammetilskudd. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2008 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008 (RNB-nivå) og korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Når det gjelder skatt er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2007, siden skattetall for 2008 ikke foreligger før i januar 2009. For den enkelte kommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle.

Etter framleggelsen av RNB har anslaget på kommunesektorens skatteinntekter for 2008 økt med 1 milliard kroner. Veksten fra 2008 til 2009 er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 millioner kroner til fylkeskommunene som Stortinget vedtok i RNB-behandlingen, ikke er videreført. Beregnes veksten ut fra anslag på regnskap i 2008 innebærer dette at nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 er 1,1 milliarder høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet ut fra anslag på regnskap vil realveksten i sektorens frie inntekter i 2009 bli 1,7 prosent. For tall for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009), Grønt hefte tabell 3-fk og tabell 3-k. Kolonne 7 viser anslag på merskattevekst i 2008 etter framleggelsen av RNB.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) er i 2009 på 4,5 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn. Veksttallene inkluderer videre ikke 100 millioner i ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge som også skal fordeles av fylkesmannen. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler. Utbetaling av de tilbakeholdte skjønnsmidlene og ekstra skjønn til kommuner i Sør-Norge vil påvirke veksten i de enkelte kommuner i positiv retning. Eiendomsskatter med mer er inkludert i vekstanslaget for landet, men ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

Kommunene i Vestfold

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 prosent (fra RNB-nivå 2008). Kommunene i Vestfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,3 prosent (fra RNB-nivå 2008).

I Vestfold har 10 av 14 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hof kommune med 10,7 prosent, mens Tønsberg kommune har lavest vekst med 6,4 prosent

Den sterke veksten for Hof kommune skyldes at Hof tidligere har mottatt regionaltilskudd etter lavere sats, siden de har hatt over 3000 innbyggere, men får nå fullt småkommunetilskudd (på grunn av at nedtrappingen av tilskuddet for kommuner med mellom 3000 og 3200 innbyggere avvikles). Hof tjener også på endring av kriteriedata.

Den svake veksten for Tønsberg kommune skyldes omleggingen av skatteelementene i inntektssystemet.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Vestfold i 2007 utgiftskorrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Vestfold hadde 1 av 14 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil påvirke tallene i positiv retning, jamfør første avsnitt. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Vestfold hadde i 2007 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 0,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 1,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Vestfold hadde i gjennomsnitt 23 541 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2007. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 29 869 kroner per innbygger.

Vestfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2008-2009

Vestfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,5 prosent (fra RNB-nivå 2008) i 2009, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,9 prosent.

Finansielle indikatorer

Vestfold fylkeskommune hadde i 2007 et netto driftsresultat på 5,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 4,0 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 4 452 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 046 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Anslag på frie inntekter 2009, 1000 kroner
Kolonne 2: Vekst RNB-2008 til 2009, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 3: Vekst RNB-2008 til 2009, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Anslag på merskattevekst i 2008 beregnet ut fra fordelingen av skatteinntekter 2007. Tallene er i 2008-kroner.