Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det mest sentrale av FNs fond og programmer, med et program på totalt ca USD 4,7 mrd. i 2008. Norge var 4. største bidragsyter totalt etter USA, Storbritannia og Japan, men største bidragsyter av ikke-øremerkede kjerneressurser. Av UNDPs kjerneressurser går 60 pst. til de minst utviklede landene. UNDP har de siste årene lykkes i å mobilisere flere kjerneressurser, men disse utgjør fortsatt bare under 1/4 del av UNDPs totale ressurser. UNDPs hovedoppgave er å ivareta FNs utviklingsaktiviteter i mer enn 135 land der UNDP er representert. Den overordnete målsettingen for UNDP er å styrke utviklingslandenes kapasitet til å ta ansvar for egen utvikling, og å nå tusenårsmålene. Bistanden skjer i stor grad i form av kapasitetsbygging og institusjonsutvikling. Mottakerland har gjennomgående stor tillit til FN og UNDP som rådgiver i denne type bistandsvirksomhet. UNDP har fått et særlig ansvar i oppfølging og overvåking av tusenårsmålene. Dette skjer gjennom å bistå de enkelte utviklingsland med rådgivning, politikkutforming og gjennomføring og i form av informasjonsarbeid både på landnivå og verdensbasis. UNDP har videre en sentral rolle i å fremme bedre samordning og integrering av FNs utviklingsvirksomhet. På hovedkvartersnivå er UNDPs leder av FNs utviklingsgruppe (UNDG), og UNDP er administrator for FNs stedlige representanter (UN Resident Coordinators) på landnivå og leder dermed også arbeidet med utformingen av et felles rammeverk for FNs utviklingsvirksomhet (UNDAF) som skal støtte opp under de respektive lands nasjonale handlingsplaner for fattigdomsreduksjon (PRSP). I kraft av disse rollene har UNDP hatt en pådriverrolle for FNs felles bestrebelser for reform, forenkling og harmonisering. UNDP har utviklet spesiell kompetanse på bistand i skjæringspunktet mellom sikkerhet og utvikling og har fått ledelsen for «tidlig gjenoppbygging» i den såkalte klyngetilnærmingen for koordinering av humanitært arbeid.

I UNDPs strategiske plan for perioden 2008-2011 ble det lagt vekt på fattigdomsreduksjon, demokratisk styresett, kriseforebygging og gjenoppbygging, og miljø og bærekraftig utvikling. Likestilling og kvinners rettigheter skal være tverrgående. Planen klargjør også UNDPs koordinerende rolle i FN-systemet som administrator for FNs stedlige representanter (Resident Coordinators) og leverandør av en rekke fellestjenester. Selv om en menneskerettighetsbasert tilnærming til utvikling ikke ble stadfestet i strategisk plan slik man fra norsk side ønsket, så arbeider UNDP i tråd med UNDGs retningslinjer for dette. Strategisk plan ble vedtatt forlenget til 2013 på årsmøtet i juni 2009 i tråd med generalforsamlingsvedtak som gjelder for alle FNs fond og programmer. En midtveisgjennomgang vil bli foretatt i 2011, mens det tilhørende resultatrammeverk, som skal gjøre det lettere å måle resultatene og effekten av UNDPs innsats, blir revidert ved behov.

Mye av det arbeidet UNDP allerede gjør innen eksisterende tiltak/aktiviteter vil være et direkte svar på utfordringene som følger av finanskrisen, eksempelvis arbeidet innen fattigdomsbekjempelse og bistanden til utvikling av nasjonale strategier for å redusere fattigdom, faglig rådgivning i forbindelse med handelsforhandlinger og i utarbeidelsen av nasjonal politikk. Vektlegging av behovet for investeringer i å redusere sårbarhet står sentralt. Finanskrisen er også like mye en styringskrise og UNDPs arbeid med f. eks. styrking av parlamentenes rolle er viktig. Gjennom arbeidet med kriseforebygging i sårbare stater kan UNDP bidra til å varsle om fare for gjenoppblussing av konflikt/sosial uro som følge av finanskrisen. UNDPs arbeid med integrering av miljø og energi i nasjonale utviklingsplaner er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling på lang sikt og fremme f. eks. fornybar energi. UNDP arbeider sammen med andre FN-organisasjoner for å kartlegge konsekvensene av finanskrisen på de mest sårbare, og har mobilisert sitt utviklingsnettverk til å dele informasjon om utfordringer på landnivå og løsninger som er forsøkt utprøvd i enkelte land.

Norge er medlem av styret i 2007-2009 og har i denne perioden fokusert spesielt på bedring av resultatbasert styring og kommunikasjon av resultater i tillegg til målene i strategisk plan, Regjeringen vil videreføre den politiske og økonomiske støtten til UNDPs arbeid og legger særlig vekt på UNDPs sentrale rolle i det globale utviklingssamarbeidet, i fattigdomsbekjempelsen og oppfølgingen av FNs tusenårsmål, og ledelsesrollen innen FN-reform som følger av ansvaret for FNs stedlige representanter på landnivå og ledelsen av UNDG. Regjeringen vil søke å bidra til at UNDP kan nå målene i den strategiske planen for 2008-2013 og bidra til å videreutvikle UNDPs koordinerende rolle på vegne av resten av FN-systemet. Regjeringen annonserte et flerårig indikativt tilsagn om videreføring av kjernebidrag til UNDP på samme nivå som 2008 for resterende del av strategisk planperiode (før forlengelse, dvs. 2010-2011). Tilsagnet ble gitt på basis av den endelig vedtatte strategisk plan (juni 2008) og en vurdering av UNDPs gjennomføring av norske prioriteringer og forventninger.

Kemal Dervis trakk seg tidlig i 2008 som leder av UNDP og gikk av 1. mars 2009. Tidligere statsminister av New Zealand, Helen Clark, ble utnevnt som ny leder av UNDP i april og tiltrådte samme måned. Helen Clark har satt fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene, klimakrisen og FN-reform på toppen av agendaen. På den organisatoriske siden har hun gitt klare signaler om økt fokus på resultatbasert styring og – rapportering, åpenhet og kommunikasjon.

Mål

Norges kjernebidrag til UNDP er ikke øremerket og skal støtte gjennomføringen av strategisk plan for perioden 2008 – 2013. Planen definerer 4 hovedmålsettinger:

• Fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene

• Fremme demokratisering og godt styresett

• Støtte kriseforebygging og gjenoppbygging

• Forvaltning av miljø og energi som fremmer en bærekraftig utvikling

Likestillingsperspektivet skal integreres i alle fokusområder. UNDP vil være sentral i arbeidet med reform av FNs operasjonelle aktiviteter, blant annet gjennom UNDPs koordinerende rolle. Regjeringen har understreket at en fra norsk side forventer at UNDP spesielt leverer på å motvirke effekten av finanskrisen på de fattigste og sårbare og fremme av tusenårsmålene; FN-reform, menneskerettigheter, likestilling, resultatbasert styring og rekruttering av nordmenn.

Rapport 2008

UNDPs styrke og største komparative fortrinn er den brede tilstedeværelsen og det brede mandatet. Samtidig innebærer dette en risiko for at organisasjonen «sprer seg for tynt» og at profilen blir utydelig. Første rapport om gjennomføring av strategisk plan ble lagt fram for årsmøtet i juni 2009. Rapporten er i hovedsak deskriptiv. I følge UNDP vil neste års rapport ha et større fokus på analyse av UNDPs relevans for nasjonale utviklingsresultater. Rapporten inneholder noen refleksjoner over hvordan finanskrisen vil påvirke UNDP, men kunne med fordel ha problematisert utfordringene nærmere. Rapportering på likestilling er fortsatt ikke godt nok ivaretatt på tvers av de fire hovedområdene, og det er behov for å styrke dette fokuset i UNDPs programvirksomhet på landnivå. UNDP deltar i sentrale koordineringsmekanismer innen FN-systemet for tiltak rettet mot likestilling og kvinners rettigheter, blant annet «UN-Action» for bekjempelse av seksualisert vold. Både evalueringer og innberetninger fra utestasjoner har vist at flere av UNDPs landkontor ikke fungerer godt nok, er for dårlig koordinert med andre utviklingsaktører, ikke har den rette stabssammensetningen og fortsatt i en viss utstrekning driver tradisjonell prosjektbistand, i strid med strategisk plan. Tross svakheter reflekterer rapporten at UNDP har hatt høy grad av måloppnåelse i forhold til egne indikatorer. Konkret har UNDPs innsats i de ulike satsningsområdene bidratt til følgende:

Fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene

Fattigdomsreduksjon er en av UNDPs viktigste målsettinger og også arbeidet innen de andre hovedinnsatsområdene bidrar til dette. UNDPs arbeid med fattigdomsreduksjon i 2008 støttet utvikling av «tusenårsmålsbaserte» fattigdomsstrategier som fokuserte på vekst og arbeid samt reduksjon i økonomiske, kjønnsmessige og sosiale ulikheter i 74 land. Dette har bidratt til å styrke nasjonal og lokal kapasitet til å planlegge, overvåke og evaluere tusenårsmålene og nasjonale utviklingsmål i 61 land, særlig gjennom kapasitetsbyggingstiltak innen analyse og statistikk. Fokus på de fattige, kvinners og marginalisertes rettigheter, samt styrking av deltakelse fra sivilt samfunn og lokale aktører i utviklingen av nasjonale utviklingsplaner/ fattigdomsstrategier, er en sentral del av UNDPs arbeid. Analysen og statistikken som gjøres offentlig tilgjengelig gjennom nasjonale “Human Development Reports” bidrar med viktige innspill til nasjonale prosesser. UNDP har de siste årene i økende grad fokusert på privat sektor og i 2008 ble det etablert offentlig-private partnerskap som omfattet lavinntektshusholdninger og etablering av små bedrifter i 36 land, ofte i samarbeid med UNIDO eller UNCDF. UNDP er UNAIDS co-sponsor og har hatt en særlig rolle i å fokusere på menneskerettighets- og likestillingsdimensjonene ved hiv og aids og implikasjonene av hiv og aids for utvikling gjennom integrering av hiv og aids i nasjonale strategier for fattigdomsreduksjon.

Godt styresett

UNDPs arbeid innen godt styresett har styrket demokratier ved å bidra til gjennomføring av valg i 14 land, et langsiktig arbeid som inneholder alt fra støtte til utarbeidelse av valglover, opprettelse av uavhengige valgkommisjoner og avvikling av selve valget. UNDP har bidratt til å styrke sentrale institusjoner som lovgivende forsamlinger (22 land), rettsvesenet (36 land), styrking av menneskerettighetsinstitusjoner (39 land) og styrking av nasjonal, regional og lokal konfliktløsningskapasitet og forvaltning av offentlige tjenester, herunder anti-korrupsjonsarbeid. Økt etterspørsel etter tiltak innen styrking av lov og rett og menneskerettighetsrelaterte aktiviteter er en positiv utvikling.

Kriseforebygging og gjenoppbygging

UNDPs arbeid med kriseforebygging og gjenoppbygging favner bredt og inneholder tiltak for å støtte gjenoppbygging av sosio-økonomisk infrastruktur til etablering av grunnleggende lov og rettsmekanismer i post-konflikt situasjoner og opprettelse av nasjonale beredskapsplaner/-mekanismer for å forebygge naturkatastrofer. UNDP var en sentral partner for Norge i arbeidet med minekonvensjonen og kampanjen mot klasevåpen. UNDPs håndtering av «tidlig gjenoppbygging», for eksempel etter syklonen Nargis i Myanmar, har vært varierende.

UNDP tok noen grep for å styrke håndteringen i 2008 blant annet gjennom opprettelsen av koordineringsmekanismer i 28 land og utsendelsen av fagrådgivere til 20 land samt støtte til behovsvurderinger og planlegging. Fra norsk side har man tatt til orde for en evaluering av UNDPs ledelsesrolle. Fokus på fredsbygging og konfliktforebygging, demobilisering og reintegrering, og arbeidet innen sikkerhetsreform har fortsatt å være kjerneaktiviteter gjennom 2008.

Miljø og bærekraftig utvikling

UNDPs aktiviteter på området miljø og bærekratig utvikling har hatt fokus på koplingen mellom miljø, energi og utvikling, integrering av miljøperspektivet i nasjonale planverk for fattigdomsreduksjon, med et spesielt fokus på å bygge opp landenes kapasitet til å forvalte sine ressurser. En evaluering av UNDPs miljøarbeid fra 2007-2008 konkluderte med at UNDP var for avhengig av midler fra den globale miljø fasiliteten (GEF) og at dette medførte at UNDP i mindre grad fokuserte på integrering av miljøhensyn i nasjonale planer for oppnåelse av tusenårsmålene mv., samt at det var betydelig rom for forbedringer av UNDPs rolle som miljøpådriver i FN-systemet. UNDP har tatt flere grep for å gripe fatt i problemstillingen og har blant annet ved hjelp av norske midler satt i gang en rekke pilotprosjekt som nå har begynt å tiltrekke andre givere. Integrering av miljøhensyn i andre sektorprogrammer der dette burde vært inkludert er fortsatt en utfordring. Klimatilpasning blir en stadig større del av UNDPs arbeid innen miljø og bærekraftig utvikling og UNDP bidro til etablering av klimatilpasningsprogram i 14 land og bisto 9 land i å få adgang til miljøfinansiering. Med fokus på lokal kapasitetsbygging bidrar UNDP til å styrke lokal ressursforvaltning og mulighetene for tilgang til rent vann og energi. Eksempelvis ble 8 lokalsamfunn i Sri Lanka trent å konvertere biologisk avfall til biologisk brensel og gjødsel gjennom mikrofinansieringsprogram.

Andre innsatsområder

Gjennom FNs stedlige representanter har UNDP bidratt vesentlig til FN-reform og koordinering i 2008. En avtale som klarere definerer ansvars- og rollefordeling mellom FNs stedlige representant og øvrige organisasjoners representanter på landnivå var en viktig milepæl for å styrke samarbeid på landnivå og bidra til et mer enhetlig FN. Denne avtalen må nå gjennomføres i praksis. Lederen av UNDP har i kraft av sin rolle som leder av UNDG vært en sentral pådriver for å bringe reformprosessen framover.

Arbeidet med å få på plass avtaler som vil tillate at FN-organisasjoner kan benytte egne regler og prosedyrer med midler fra flergiverfond administrert av Verdensbanken resulterte i underskrivelsen av en partnerskapsavtale med vedlegg mellom FNs generalsekretær og Verdensbankens president. Det har imidlertid ikke vært noen tilfeller der avtalen har blitt forsøkt gjennomført i praksis.

Norge har en handlingsplan for rekruttering av nordmenn til UNDP som innebærer at antall nordmenn ansatt i UNDP skal økes. For perioden 2006 -2008 ble ikke målene nådd, og UNDP har forpliktet seg til forsterket innsats på dette området. En ny handlingsplan er under utarbeidelse.

HKH Kronprinsens engasjement som UNDP «goodwill» ambassadør fortsatte. HKH Kronprinsen har valgt å fokusere på tusenårsmålene, og særlig på målene som angår helse og utdanning. Det er videre en målsetting for HKH Kronprinsen å bidra til å mobilisere ungdom til støtte for tusenårsmålene. HKH Kronprinsen besøkte i 2008 UNDPs arbeid i Mongolia.

Norges bidrag til UNDP utgjorde i 2008 i alt 1,4 mrd. kroner, hvorav ikke-øremerkede bidrag utgjorde 770 mill. kroner, jf. vedlegg 6.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Situasjonsbeskrivelse

UNFPAs mandat er å bidra til bevisstgjøring og kapasitetsbygging om befolkningsspørsmål og familieplanlegging på en måte som imøtekommer det enkelte lands behov og å utøve en lederrolle innenfor FN-systemet i arbeidet for å fremme befolkningsprogrammer. Etter Den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i 1994 fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen. UNFPAs mandat ble dermed konkretisert på en måte som gjør enkeltindividets rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid. Vektleggingen av bistand til kapasitetsutvikling er økende.

UNFPAs strategiske plan for perioden 2008-2011 bygger på handlingsplanen fra Kairo og ble i 2009 forlenget til 2013 i tråd med generalforsamlingens beslutning om samordning av FN-systemets planperioder. Arbeidet er konsentrert om de tre programområdene befolkning og utvikling, reproduktiv helse og rettigheter samt likestilling og styrking av kvinners og jenters rettigheter. Resultatrammeverket, som også inneholder indikatorer med tilhørende grunnlagsdata, er en klar forbedring i forhold til foregående strategiske plan. Dette, sammen med innføringen av verktøy og rutiner for rapportering og resultatbasert budsjettering, gjør at UNFPA nå har et solid grunnlag for forvaltningsmessig styring og bedret resultatrapportering. Som et svar på den nye strategiske planen benyttet Norge seg i 2008 av muligheten til å gi flerårig tilsagn til UNFPA, som med forbehold om Stortingets samtykke forplikter til et årlig kjernebidrag på minimum 2008-nivået, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006).

UNFPA vil i 2009 sluttføre en desentraliseringsprosess som innebærer at regionavdelingene flyttes ut av hovedkvarteret og mer ansvar overføres til regionkontorene og de 121 landkontorene. Det er en utfordring for UNFPA at en økende andel av midlene til organisasjonen gis i form av øremerkede bidrag, og denne andelen hadde i 2008 steget til 42 pst. Andelen av budsjettet som benyttes i land som har størst utfordringer med å oppfylle handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo, har vært klart økende, til 73 pst. i 2008. Andelen som går til Afrika sør for Sahara har økt kraftig og utgjorde i 2008 nærmere 46 pst.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en av de mest politiserte områdene innenfor internasjonalt samarbeid og berører politiske, religiøse og moralske spørsmål. UNFPA har derfor en kultursensitiv tilnærming i sitt arbeid, noe som blant annet innebærer samarbeid med religiøse ledere, råd av eldre og sivilt samfunn. Organisasjonen har lenge vært utsatt for politisk press rettet mot denne delen av mandatet, særlig arbeidet knyttet til familieplanlegging. Imidlertid har fondet og fondets leder høy oppslutning fra medlemslandene, inkludert en rekke arabiske land. Den nye amerikanske administrasjonen har besluttet å gjenoppta støtten til UNFPA etter at midler ble holdt tilbake under den foregående administrasjonen.

UNFPA er en pådriver innenfor FNs felles bestrebelser for reform, forenkling og harmonisering. Organisasjonen deltok i 2008 i 224 felles programmer med andre FN-organisasjoner, særlig for å forebygge hiv og aids og å redusere mødredødelighet og kjønnsbasert vold.

I styrearbeidet er Norge særlig opptatt av å styrke resultatrapporteringen og evalueringsfunksjonen samt av å støtte opp om UNFPAs rettighetstilnærming og oppfølging av politisk sensitive punkter i handlingsplanen fra befolkningskonferansen i Kairo.

UNFPAs samlede virksomhet beløp seg i 2008 til USD 702 mill. Norge var fjerde største bidragsyter av kjerneressurser.

Mål

FNs befolkningsfond (UNFPA) har i henhold til strategisk plan tre hovedmål:

• Systematisk bruk av befolkningsanalyser i investeringer for økt livskvalitet og bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon.

• Universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015 og universell tilgang til helhetlig hiv og aids forebygging innen 2010.

• Likestilling og styrking av kvinners og unge jenters rettigheter, og mulighet til et liv uten diskriminering og kjønnsbasert vold.

Rapport 2008

Den første årsrapporten basert på den nye strategiske planen er begrenset rapportering på delmål og tilhørende indikatorer. En vurdering av UNFPAs bidrag til overordnede mål vil ventelig først komme i forbindelse med midtveisgjennomgangen av planen i 2011.

Innenfor programområdet befolkning og utvikling bidro UNFPA blant annet til at antallet land med nye utviklingsstrategier som gjør bruk av analyser av sammenhengen mellom befolkningsdynamikk og fattigdom økte til 82 pst. i 2008, fra 76 pst. i 2007, og at andelen av nasjonale utviklingsstrategier som omhandler demografiske utfordringer som aldring, migrasjon, urbanisering og klimaendring økte til 66 pst., fra 56 pst. året før. UNFPA bidro også til at andelen land som har gjennomført «2010-runden» med folketellinger og husholdsundersøkelser steg til 21 pst, fra ca. 14 pst. året før. Kapasitetsbygging for gjennomføring av folketellinger var således en høyt prioritert oppgave for UNFPA i 2008.

Gjennom programområdet reproduktiv helse og rettigheter forholder UNFPA seg tusenårsmål 5 om redusert mødredødelighet og universell tilgang til reproduktiv helse innen 2015. UNFPA bidro i 2008 blant annet til økt bruk av organisasjonens standardpakke for reproduktiv helse i humanitære situasjoner, med en økning fra 58 pst. av landene i 2007 til 66 pst. i 2008. Videre bidro UNFPA til at andelen fødsler under oppsyn av utdannet helsepersonell globalt økte til 65,5 pst., fra 59 pst. året før. Det forblir imidlertid en stor utfordring at det er store forskjeller mellom land og innenfor land. Blant annet gjennom sitt anskaffelsesprogram for preventiver bidro UNFPA til at flere land tilbyr et utvalg av moderne prevensjonsmidler, med en økning fra 28 pst. i 207 til 33 pst. i 2008. UNFPA bidro videre til forebygging av hiv og aids blant kvinner, ungdom og særlig utsatte grupper gjennom ulike opplysningsprogrammer og behandling av hiv-positive gravide.

Innenfor programområdet likestilling bistår UNFPA innenfor sitt mandatområde til oppfølging av kvinnekonvensjonen og sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Andelen land som inkluderte reproduktiv helse i sin rapportering om oppfølging av kvinnekonvensjonen økte fra 78 pst. i 2007 til 88 pst. i 2008, og gruppen land i konflikt og postkonflikt som følger opp SR 1325 rapporteres å ha økt fra 62 pst. til 75 pst. Det var imidlertid bare en liten økning i gruppen land som inkluderer reproduktive rettigheter i nasjonale menneskerettighetsinstrumenter, fra 62 pst. i 2007 til 63 pst. i 2008. Andre oppgaver innenfor dette programområdet inkluderer arbeid mot seksualisert vold, herunder opplæring av helsearbeidere og politi og etablering av rådgivningstjenester for ofre. Selv om det rapporteres om en betydelig økning i tilgangen på slike tjenester i 2008, er det fortsatt et stort gap (om lag 80 pst.) i forhold til behovet. UNFPA og UNICEF har etablert et felles fond mot kjønnslemlestelse som nå er operativt i 17 land. Det er indikasjoner på at omfanget av kjønnslemlestelse er nedadgående, men omfanget er likevel svært høyt i enkelte land.

Norges totale bidrag til UNFPA var på 412,5 mill. kroner i 2008, hvorav ikke-øremerket bidrag til kjernebudsjettet var på 332 mill. kroner.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 332,0 mill. kroner.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Situasjonsbeskrivelse

UNICEFs mandat er å fremme barns grunnleggende rettigheter til overlevelse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. FNs barnekonvensjon ligger til grunn for UNICEFs arbeid og UNICEF har et særskilt ansvar for barn i spesielt vanskelige situasjoner, inkludert barn i ekstrem fattigdom og barn i humanitære nødssituasjoner og konflikt/post-konflikt situasjoner. UNICEF er til stede i 190 land via landprogram og organisasjonens nasjonale komiteer. I 2007 nådde UNICEF sitt mål om at 50 pst. av organisasjonens midler skulle gå til land i det sørlige Afrika og 66 pst. av UNICEFs ressurser ble benyttet i minst utviklede land. Norge deltar i denne perioden i styret og gjennomfører sammen med ledende giverland regelmessige policy-konsultasjoner med organisasjonen.

UNICEFs virksomhet finansieres gjennom frivillige midler fra giverland og fra privat sektor, inkludert nasjonale UNICEF-komiteer. Midler fra giverland utgjør om lag to tredeler av UNICEFs samlede inntekter.

Norge ønsker å bidra til at UNICEF styrker sin globale lederrolle på barns rettigheter og har fulgt opp dette både i styremøter, i felles konsultasjoner sammen med likesinnede land, og i bilaterale samtaler på embets- og politisk nivå. Av særlig interesse for Norge er UNICEFs engasjement for tilgjenglig grunnutdanning for alle barn med spesiell vekt på likestilling og jenters utdanning. På dette feltet er Norge en viktig partner for UNICEF med både politisk engasjement og solid finansiell støtte (500 mill. kroner) til UNICEFs tematiske fond for grunnutdanning og likestilling, noe som ble trukket fram i UNICEFs årsrapport 2008. Norge jobber sammen med likesinnede givere om styrking av UNICEFs resultatbaserte rapportering. Her har organisasjonen vist progresjon, men kan fortsatt bli bedre. UNICEF vurderes å være en kunnskapsorientert, effektiv og innflytelsesrik organisasjon. UNICEF jobber også målrettet med å styrke sitt samarbeid med andre FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner og andre utviklingsaktører.

UNICEF fortsetter å jobbe strukturert med FN-reform og kan sies å være en av FN-organisasjonene som har kommet langt i sin utvikling for å bidra til styrket koordinering og harmonisering av FN-systemet. UNICEF benytter omlag halvparten av sine økonomiske ressurser på humanitære formål, og vil være en sentral aktør innen FNs respons på finans- og økonomikrisen. UNICEF samarbeider med andre relevante deler av FN-systemet for å utvikle strategiske tiltakspakker for å kunne beskytte de svakeste fra konsekvensene av krisen.

Mål

UNICEF fokuserer arbeidet rundt følgende fem tematiske områder:

• Småbarns overlevelse og utvikling – bidra med kapasitet og systemer for å sikre barns rett til overlevelse, vekst og utvikling samt høyest mulig helsestandard.

• Grunnutdanning og likestilling – støtte landene til å kunne tilby gratis grunnutdanning av høy kvalitet til alle.

• Hiv og aids og barn – sette barn og ungdom i sentrum for hiv og aids agendaen og bidra til å bygge landenes kapasitet til å reversere spredningen av hiv blant barn.

• Beskyttelse av barn mot vold, utnytting og misbruk – sette beskyttelse av barn i sentrum for landenes utviklingsplaner og gjøre støtteapparatet mer effektivt til å beskytte barn.

• Påvirkning og styrking av partnerskap for barns rettigheter – styrke det internasjonale og nasjonale partnerskap for fremme av barns rettigheter og likestilling.

Rapport 2008

UNICEF legger vekt på å relatere sine aktiviteter og tiltak til tusenårsmålene, spesielt gjelder dette reduksjon av barnedødelighet, utdanning og de helserelaterte målene, samt målet om kvinners rettigheter og likestilling.

I lys av finanskrisen og den utilstrekkelige fremgangen på tusenårsmålet om barn og mødrehelse, har UNICEF, sammen med andre sentrale aktører som WHO, UNFPA og Verdensbanken trappet opp sitt engasjement for å styrke og beskytte primærhelsetjenestetilbudet for kvinner og barn. På dette feltet har UNICEF styrket sin rolle som rådgiver og jobber målrettet for å bistå nasjonale myndigheters arbeid rettet mot barn og mødrehelse. UNICEF fortsetter også å stryke sin kapasitet på bruk av data, både som et strategisk verktøy for beslutninger, oppbygging av nasjonal kapasitet innenfor statistisk monitorering og i bruken av barnerelatert forskning og analyse.

UNICEF spiller en sentral rolle i det globale vaksinearbeidet. Dette skjer i tett samarbeid med WHO og de andre partnerne i GAVI-alliansen. Ikke minst arbeider UNICEF for å sikre vaksinasjon av barn i nød og i humanitære situasjoner, i nært samarbeid med Statsminister Stoltenbergs globale helseinitiativ. UNICEF har bidratt til at utbredelse av meslinger på verdensbasis har blitt redusert med 74 pst. fra 2000 til 2007.

Innsatsen for grunnutdanning og likestilling ble ytterligere trappet opp i 2008 og UNICEF rapporterer om stor framgang i mange land med hensyn til tilgang til grunnskole. Tall fra 2007, viser at 85 pst. av alle barn i grunnskolealder var innrullert i grunnskole. Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til å bedre skoletilbudet for barn i sårbare stater og for barn fra marginaliserte befolkningsgrupper, samt å bedre kvaliteten på utdanningstilbudet. For å bidra til å møte disse utfordringene jobber UNICEF, sammen med andre partnere, målrettet med å kunne tilby barn utdanning i konflikt/post-konflikt områder og etter humanitære katastrofer. Et annet sentralt fokus for UNICEF er bedringen av skoletilbudet for jenter, her er Norge en viktig finansiell partner for UNICEF (se Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet – Kvinner og Likestilling).

UNICEF har innenfor UNAIDS hovedansvar for spesifikk innsats overfor barn og unge og leder i mange land tematiske givergrupper på hiv og aids.

UNICEF satset også i 2008 betydelige ressurser på innsatsen for beskyttelse av barn mot vold, utnytting, misbruk og diskriminering. Et særlig arbeid gjøres også for å hjelpe reintegrering av barnesoldater og tiltak rettet mot barn utsatt for seksuell vold i konflikt. Sammen med UNHCR har UNICEF hovedansvaret for beskyttelse av barn i humanitære krisesituasjoner. UNICEF er også en pådriver for implementeringen av Minekonvensjonen og jobber strategisk sammen med andre relevante aktører for å beskytte barn mot ueksploderte klasebomber, etterlatte miner og illegitime håndvåpen.

I lys av finans og økonomikrisen trapper UNICEF opp sitt påvirkningsarbeid for å beskytte barnerelaterte offentlige tjenester som primærhelsetjenenesten, skole, sosialomsorg osv. mot nasjonale budsjettkutt.

Over denne posten fikk UNICEF 400 mill. kroner i 2008. Over ulike poster bidro Norge med over 1 mrd. kroner til UNICEF i 2008. Dette innebar at Norge i 2008 var tredje største giver av offentlige midler til UNICEF.

Budsjett 2010

Det foreslås bevilget 450,0 mill. kroner for 2010.

Bevilgningsforslaget inkluderer 27,6 mill. kroner i budsjetterte inntekter fra de sivile tjenestepliktiges arbeid ført under Justis- og politidepartementets kap.3450, jf. Innst.S.nr.175 (1985-86).

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdens matvareprogram (WFP) er FNs organisasjon for matvarebistand. Den overordnede målsettingen for WFP er å bekjempe sult og fremme matvaresikkerhet gjennom distribusjon av mat.

Til tross for motstand fra de fleste giverland, blant annet Norge, ble det i 2008 vedtatt en ny strategisk plan for WFP som styrker deres mandat for langsiktig utvikling. Giverlandenes innvending var bl.a. at evalueringer viser at mat er et lite effektivt virkemiddel i langsiktig utvikling, samt ønsket om at WFP skal fokusere på det som anses som deres fremste komparative fortinn, nemlig nødhjelp. Den nye planen innebærer innføring av andre virkemidler enn matvarebistand, blant annet kontanter og kuponger, samt programmer der WFP kan bruke lokale innkjøp til å stimulere utvikling av lokale markeder.

WFP har en rekke operative strategier på ulike tema, bl.a. for kvinner og likestilling, samt for hiv og aids. WFP er en sentral aktør i det globale arbeidet med å nå tusenårsmålene, og spesielt det første som går på å halvere andelen av mennesker som sulter.

I sin strategiske plan fremhever WFP betydningen av FN reform. I FN-systemet er WFP spesielt viktig som FNs primære organisasjon for logistikk, særlig med henblikk på hurtige reaksjoner på humanitære kriser. I krisesituasjoner har WFP også et spesielt ansvar for koordinering av FNs kommunikasjonsteknologi, i tillegg til mat og ernæring.

WFP sto i 2008 overfor et av de mest utfordrende år i sin historie, der kombinasjonen matvarekrise, energikrise og finanskrise har resultert i at antall mennesker rammet av sult kan ha økt med omkring 115 millioner. For å kunne respondere på økte behov kom WFP med en appell for ekstraordinære bidrag i april i fjor, og mottok i overkant av 1 mrd dollar som et resultat av denne. Norge bidro i den forbindelse med 60 mill kr. over humanitære budsjetter.

Sikkerhet utgjør et stadig økende problem for humanitære organisasjoner, også WFP.

WFPs bistand utgjorde i 2008 om lag USD 3,2 mrd. Av dette utgjorde langsiktig utvikling litt under 9 pst., dette pga av at de fleste givere i stor grad øremerker sine bidrag til nødhjelp og overgangsbistand.

WFP har som målsetning at 90 pst av den multilaterale bistanden skal gå til minst utviklede land eller land med tilsvarende lav inntekt, eller med alvorlig kronisk underernæring. I fjor var andelen 87.5 pst., noe som er en liten nedgang i forhold til året før.

Norge har vært medlem av WFPs styre siden 2005 og vil etter etablert rotasjonsordning sitte frem til 2011. Norge er i WFPs styre opptatt av å rendyrke WFPs høye effektivitet i nødhjelpsoperasjoner. Norge holder en høy profil for fremme av kjønnsperspektivet i WFPs virksomhet, og er videre spesielt opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner. I dialogen med WFP tar Norge videre til orde for mer systematisk analyse av den politiske kontekst WFP opererer innenfor og større vekt på konfliktsensitivitet, uten at dette skal komme i motsetningsforhold til prinsippet om nøytralitet.

I tråd med norsk politikk, har WFP de siste årene i økende grad gjort innkjøp av matvarer lokalt i utviklingsland. Andelen lokale innkjøp var i fjor på noe under 76 pst., hvilket er en liten reduksjon i forhold til året før.

I lys av den nye strategien, som åpner for en bredere satsing på langsiktig utvikling, vil man fra norsk side gjennom dialogen med WFP søke å motvirke at programmet sprer seg så bredt at deres komparative fortrinn i katastrofe- og nødhjelp utvannes. Samtidig er man fra norsk side opptatt av å se hele spekteret fra krise og gjenoppbygging til forebygging av utvikling i sammenheng. Det kan være gråsoner og tilfelle der WFP har en rolle å spille ut over nødhjelp og overgangsbistand. I slike tilfelle vil behovsanalyser, utgangsstrategier og inngåelse av partnerskap med andre være spesielt viktig. Det er viktig at utviklingen i WFP ses i sammenheng med den bredere reformprosessen i FN, slik at man kan få en arbeidsdeling som kan utgjøre en helhetlig humanitær arkitektur.

Det samlede norske bidrag for 2008 var 277,8 mill. kroner fordelt over ulike poster. Dette utgjorde om lag 3,5 pst. av WFPs totale utgifter. Norge er et av de få giverland som gir kjernebidrag til WFP, noe som bidrar til forutsigbarhet og fleksibilitet. De fleste andre begrenser bidrag til landappeller og spesifikke prosjekter. Norge rangerte i 2008 som sekstende største giver til WFP. Rangeringen reflekterer imidlertid ikke norske bidrag til FNs nødhjelpsfond (CERF), som WFP er den aller største brukeren av.

Bidraget over denne posten går til kjernebidrag som ikke er øremerket enkeltland. Respons på de enkelte appeller dekkes over kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Norske midler nyttes ikke til innkjøp av genmodifisert mat.

Mål

WFPs nye strategiske plan har følgende fem mål:

• Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.

• Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer

• Gjenoppbygge levekår i post konflikt situasjoner og etter kriser, samt i overgangfaser

• Redusere kronisk sult og underernæring

• Styrke lands kapasitet for redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp

I tråd med norsk politikk overfor WFP, vil norsk støtte primært rettes inn mot de målene som er knyttet til nødhjelp og overgangsbistand.

Rapport 2008

I 2008 ga WFP matvarehjelp til 102 millioner mennesker i 78 land. Det var en økning i antall mottagere på 19 pst i forhold til året før. Afghanistan, Etiopia, Kenya, Somalia og Sudan står for 45 pst av WFPs bistand. Sudan alene for 16 pst.

To tredjedeler av WFPs bistand var i fjor rettet mot å redde liv i nøds- og akutte krisesituasjoner, samt beskytte levekår for flyktninger og andre i krisesituasjoner. Den største nødhjelpsoperasjonen er fortsatt i Sudan. Dette er den største operasjonen i WFPs historie. WFP ledet logistikkarbeidet i 10 nye land i fjor. Den største operasjonen var knyttet til syklonen i Myanmar, der det ble opprettet en humanitær luftbro fra Bangkok til Yangon. WFP var også tungt inne i Kongo, der forsinkelser i bidrag fra giverland medførte at WFP fikk problemer med å dekke behovene. I tillegg ble matleveranser ofte forsinket som følge av et dårlig veinett som brøt sammen i regntiden. I noen tilfelle ble maten brakt inn med fly.

Totalt fraktet FNs lufttjeneste, som ledes av WFP, 360 000 humanitære arbeidere inn i katastrofeområder i fjor.

Ekstremvær førte til 23 operasjoner til støtte for ofre for jordskjelv, flom og storm.

Høye matvarepriser førte til opptøyer i en rekke land og WFP satte inn tiltak i land som var spesielt rammet av matvarekrisen. Blant disse landene var Haiti, Liberia, Pakistan og Yemen. Dette bidro trolig til å unngå politiske destabilisering i mange av landene.

De høye matvareprisene i 2008 innebar at WFPs utgifter steg uten at dette nødvendigvis ble reflektert i en positiv utvikling i forhold til mottageres matinntak og ernæring. I flyktningleire for sudanske flyktninger i Tsjad opplevde man imidlertid en betydelig økning i antall husholdninger som hadde et tilfredsstillende matinntak, fra 9 pst. av husholdningene til 54 pst. Også for internt fordrevne økte matinntaket betydelig. I Etiopia, som var spesielt hardt rammet av høye drivstoff- og matvarepriser bidro WFP til at folk kunne opprettholde matinntaket til tross for den vanskelige situasjonen.

Nesten 52 pst. av de som mottok WFP-bistand i 2008 var kvinner, om lag samme andel som året før. Drøye 62 millioner barn fikk hjelp under ulike WFP-intervensjoner, en økning fra 53,6 millioner. Sikring av barn og mødres ernæring innebar videre at nesten 3 millioner kvinner fikk ekstra ernæringsrasjoner, en økning på 1 million i forhold til i fjor.

WFP søker å styrke kvinner stilling, og i 2008 var det 266 126 kvinner som ledet komiteer for distribusjon av mat. Dette var en økning fra 240 000 i 2007. WFPs enhet for kvinner og likestilling og enheten for beskyttelse av sivile, styrket sitt samarbeid for å bedre WFPs arbeid med tanke på beskyttelse av kvinner og styrking av deres stilling i krisesituasjoner.

Som et bidrag til å støtte fattiges muligheter til å investere i utdanning, fikk over 20 millioner skolebarn, hvorav 49 pst. jenter, matrasjoner i 2008. Tilsvarende tall for 2007 var 19 millioner skolebarn og 47 pst jenter. 93 pst. av barna på skoler med skolematprogrammer fullførte skoleåret, den samme andelen som året før. Sammen med UNICEF fortsatte WFP leveranser av en basispakke bestående av helse, ernæring og hygiene i nesten halvparten av skolematprogrammene støttet av WFP.

WFPs resultatrapport peker på svakheter i rapportering av resultater, og mange av prosjektene rapporterer ikke på vedtatte indikatorer pga mangelfulle resultatrapporteringssystemer i organisasjonen. Det er imidlertid vedtatt et nytt rammeverk for resultatrapportering som er tilpasset den nye strategiske planen. Innføring av nye ledelses- og styringsverktøy skal bidra til å bedre resultatrapporteringen. Når det gjelder WFPs respons på akutte kriser og nødssituasjoner, der innsatsen er kortvarig, er imidlertid mulighetene for resultatrapportering svakere og kravene vil måtte være annerledes enn for den mer langsiktige innsatsen.

De norske midlene til WFP i 2008 over denne posten utgjorde 145 mill. kroner. I tråd med norsk politikk, er bidraget til langsiktig utvikling faset ut i løpet av de to siste årene. Fokus er nå på nødhjelp og overgangsbistand.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 145,0 mill. kroner.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

Prioriteringene under denne posten omtales i St. melding nr. 40 (2008-2009). Posten ses i nær sammenheng med kap. 163 humanitær bistand og menneskerettigheter.

Antall flyktninger er anslått til ca 16 millioner, mens tallet på internt fordrevne som følge av konflikter er anslått til ca 26 millioner. Mange av disse befinner seg i langsiktige flyktningsituasjoner, uten utsikt til å kunne returnere eller bli integrert i vertslandet. Den langsiktige trenden viser at antall flyktninger på verdensbasis går noe tilbake, mens antall internt fordrevne stiger.

UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjonen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på verdens flyktningproblemer. Høykommissæren er også i økende grad engasjert i innsats for internt fordrevne personer, selv om mandatet her krever beslutninger fra FNs styrende organer og baserer seg på de muligheter UNHCR har gjennom allerede etablerte landkontorer. I henhold til FNs nylig etablerte sektortilnærming for å sikre en mer effektiv humanitær innsats, har UNHCR en ledende rolle når det gjelder beskyttelse, husly og administrasjon av leire for både flyktninger og internt fordrevne. UNHCRs mandat omfatter ikke palestinske flyktninger (ca 4 millioner), som UNRWA har et eget ansvar for.

Norge har tradisjonelt gitt sterk støtte til UNHCR og deltar i de styrende organene, Eksekutivkomiteen og Den faste komité. Norge var i 2008 den sjette største bidragsyter til organisasjonen. Bare en svært liten del (ca. 3 pst.) av UNHCRs midler kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer i form av direkte bidrag fra givere.

UNHCR har de siste årene gjennomgått omfattende interne reformer for å gjøre operasjonene mer kostnadseffektive og bedre tilpasset målsettingene. Bemanningen ved hovedkontoret i Genève er redusert og arbeidsmåtene endret med sikte på å få en såkalt resultatbasert styring. Mens UNHCR tidligere planla sine aktiviteter ut fra forventede budsjettrammer, søker man nå å budsjettere og planlegge ut fra grundige analyser av behovene i felt.

UNHCR har de siste årene inngått stadig flere samarbeidsavtaler med andre internasjonale og frivillige organisasjoner og overlater i større grad enn før gjennomføringen av oppgaver til partnerorganisasjoner. Flyktninghjelpen er en av de fremste samarbeidspartnerne og nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom innsatsen i felt, men også gjennom et strategisk samarbeid sentralt. Det er Flyktninghjelpen som driver Internal Displacement Monitoring Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som UNHCR bruker i sin statistikk.

I lys av det høye tallet på flyktninger og internt fordrevne, og Høykommissærens viktige rolle i å beskytte og hjelpe dem og være deres talsmann i den internasjonale offentligheten, foreslår Regjeringen fortsatt å gi et betydelig og stabilt bidrag til UNHCR. Midler over andre budsjettposter vil også i år bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Mål

• UNHCR skal trygge rettighetene og velferden til flyktninger. UNHCR har som hovedmål å sikre at alle kan nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt tilhold i et annet land og til frivillig å kunne dra trygt hjem ved aktivt samarbeid med asylland, returland, andre FN- og internasjonale organisasjoner og det internasjonale samfunn forøvrig.

• UNHCR har også som mål å hjelpe andre grupper. Reformer av internasjonalt humanitært arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å sikre beskyttelse av et stadig økende antall internt fordrevne. UNHCR har også ansvar for beskyttelse av personer som har blitt statsløse, eller der det er tvist om nasjonaliteten.

• Som FNs flyktningorganisasjon har UNHCR ansvar for å sikre ledelse og koordinering av internasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i felt i samarbeid med andre aktører.

Rapport 2008

Etter flere år med fallende antall flyktninger i verden, fikk man i 2006 og 2007 en økning. Antall flyktninger ved utgangen av 2008 lå på ca 11,3 millioner, mens antallet internt fordrevne som UNHCR gav en form for beskyttelse eller hjelp var 14,4 millioner. I tillegg kommer ca 6,6 millioner statsløse og et betydelig antall flyktninger og internt fordrevne som har returnert. Samlet antall «people of concern» for Høykommissæren lå ved utgangen av 2008 på 34,4 millioner.

Gitt det store antall mennesker som UNHCR har mandat til å hjelpe, sier det seg selv at oppgaven er krevende. UNHCR har likevel evnet å løse oppgaven på en god måte. Der flyktninger ikke får beskyttelse eller assistanse er årsaken ofte manglende tilgang (f.eks. pga mangelfull sikkerhet i området) eller manglende politisk vilje i opprinnelseslandet eller asyllandet til å legge til rette for varige løsninger. UNHCR regnes i dag som en relativt effektiv og omstillingsdyktig FN-organisasjon, ikke minst takket være et dynamisk lederskap og solid støtte fra giverlandene.

Norge har i flere år arbeidet for å få UNHCR til å styrke kjønnsperspektivet i sitt arbeid. Norge har også vært en pådriver for å sikre UNHCRs mandat og ressurser til å ta ansvar for internt fordrevne, en gruppe som har langt svakere rettsvern enn flyktninger. Reformprosessen i UNHCR har vært bra og har blitt støttet av Norge, som generelt er meget positiv til den innsatsen UNHCR gjør i felt og som talsmann for mennesker på flukt.

De samlede norske bidragene til UNHCR beløp seg i 2008 til vel 300 mill. kroner. Av dette ble 240 mill. kroner bevilget over denne posten. Norge var med dette den sjette største bidragsyter til UNHCR, nest størst målt i bidrag per innbygger. De samlede norske midlene står for nesten 4 prosent av bidragene til UNHCR.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 240,0 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta grunnleggende sosiale behov for 4,6 millioner palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon (1950: 750 000). UNRWA er opprettet av FNs generalforsamling. I motsetning til andre FN-organisasjoner sorterer den direkte under generalforsamlingen. Organisasjonen har et rådgivende organ, Advisory Commission. UNRWAs virksomhet omfatter grunnleggende utdanning og helsetjenester for flyktningbefolkningen, i tillegg til sysselsettingstiltak, matvarehjelp og sosialhjelp til særlig utsatte grupper. UNRWAs rolle som tjenesteleverandør er helt sentral i deler av regionen hvor flyktningbefolkningen er stor, slik som i Gaza hvor nær 70 pst. av befolkningen er registrerte flyktninger, og hvor mange bor i leire. Gjennom sitt arbeid bidrar organisasjonen til å bedre levekårene for en stor befolkningsgruppe i regionen, og er dermed med på å stabilisere situasjonen i Midtøsten. Under Gaza-krigen i desember 2008/januar 2009 ga FNs sikkerhetsråd UNRWA et særskilt ansvar for å koordinere internasjonal humanitær assistanse til Gaza.

UNRWA har store utfordringer med hensyn til å kunne fylle sitt mandat overfor en stadig voksende befolkningsgruppe i områder som er preget av økonomisk nedgang, sosial uro og konflikt. Som følge av en forverring i den politiske, økonomiske og humanitære situasjon, særlig i Gaza og på Vestbredden, opplever UNRWA et økende press på sine tjenestetilbud. I Gaza har krigen medført en betraktelig økning i andelen av befolkningen som har behov for direkte matvarehjelp. Det israelske stengningsregimet på Vestbredden vanskeliggjør befolkningens tilgang på utdannings- og helsetilbud, og hele befolkningsgrupper blir utestengt fra tilbud som følge av separasjonsbarrieren. Dette medfører økte kostnader for UNRWA som søker å opprettholde sine tjenester gjennom bl.a. opprettelse av mobile enheter. I Libanon står UNRWA overfor særlige utfordringer mht gjenoppbygging etter kamphandlingene som raserte Nahr el Bared-leiren våren 2007 og drev 30.000 flyktninger på flukt.

Som en stor og sentral aktør i mandatområdet er UNRWA viktig i koordineringen og integreringen av den internasjonale innsatsen. UNRWA deltar i de sektorspesifikke clusterne og bidrar aktivt til koordinering og integrering, særlig innenfor områder som er sentrale for UNRWAs virksomhet, som utdanning og helse.

UNRWA startet i 2006 en reformprosess (Organizational Development) med formål å effektivisere organisasjonen og rasjonalisere driften av tjenestetilbudet. Planleggingsarbeidet er sluttført og man er nå i en implementeringsfase. Reformprosessen er finansiert med ekstraordinære bidrag fra giverlandene.

UNRWAs budsjett for 2008 var på USD 523,8 mill. Norge er som femte største bidragsyter (150 mill. kroner) en viktig støttespiller for UNRWA. I perioden juli 2007-juli 2008 var Norge viseformann i UNRWAs Advisory Commission, og overtok formannskapet i perioden juli 2008-juli 2009. Under formannskapsperioden har det vært en hovedmålsetting å arbeide for ressursmobilisering for å avhjelpe UNRWAs finansieringsproblemer. Dette arbeidet har skjedd delvis innenfor rammen av de nordiske land, hvis samlede bidrag til UNRWA utgjør ca. 20 pst. av kjernebudsjettet.

Mål

UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov. Innenfor programområdene spesifiseres følgende mål:

• Sikre en minimumsstandard for bolig og ernæring med fokus på de aller fattigste

• Tilgang til grunnskoleopplæring for alle flyktningbarn

• Tilgang på grunnleggende helsetjenester

Rapport 2008

UNRWA sliter med å opprettholde et kvantitativt og kvalitativt tilstrekkelig tilbud i en situasjon preget av ressursknapphet og manglende forutsigbarhet. Giverlandenes frivillige bidrag rekker ikke til å fullfinansiere UNRWAs driftsbudsjett og UNRWA varslet et forventet underskudd for 2009 på USD 87 mill. UNRWA er i ferd med å sluttføre et toårig reformprogram som ble vedtatt i 2006 og som skal bidra til større fokus på ressursbruk og resultatorientering i tjenestetilbudet. En viktig del av dette er UNRWAs rolle som arbeidsgiver. Blant UNRWAs 29.000 lokalansatte i regionen er svært mange selv flyktninger. Den største enkelte utgiftspost er nå som tidligere utdanningssektoren, herunder lærerlønninger til drøyt 21.000 lærere. UNRWA tilbød 479.000 grunnskoleelever undervisning i 2008. UNRWAs 138 helsestasjoner betjener årlig ca. 9.5 mill pasientbesøk. 257.000 familier (ca. 60 pst. av den registrerte flyktningbefolkningen) mottok matvarehjelp, og sysselsettingstiltak omfattet 60.000 arbeidsløse flyktninger. Siden 1991 er det gitt 165.000 mikrolån. UNRWAs driftsbudsjett fordelte seg på utdanning, helsetjenester, sosialstøtte, mikrokreditter til små bedrifter og rehabilitering av leirene. Den humanitære situasjon for flyktningene i Gaza forverret seg dramatisk som følge av krigen i desember 2008-januar 2009. I kraft av de omfattende aktiviteter UNRWA har hatt i Gaza over mange år og den infrastrukturen for humanitær assistanse som er etablert, ga FNs Sikkerhetsråd (SRRes 1860) UNRWA et særlig mandat til å koordinere den humanitære støtten i kjølvannet av krigen. Siden 2000 har UNRWA lansert en rekke nødhjelpsappeller for å finansiere ekstraordinær innsats i form av matvaredistribusjon mv til Gaza og Vestbredden. UNRWA lanserte i 2008 en nødhjelpsappell på USD 280 mill for gjenoppbyggingen av flyktningleiren Nahr el Bared i Libanon. Ved utgangen av året var i underkant av 12 pst. av appellen finansiert.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 150,0 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og til enkelte andre organisasjoner som Den globale helsearbeideralliansen. Bevilgningen er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene og FNs ulike toppmøter. Regjeringen ønsker å støtte ytterligere opp under multilaterale organisasjoner på områder som er prioritert gjennom Soria Moria-erklæringen. Støtte til oppfølgingen av Høynivåpanelet for FN-reform («Ett FN») ligger i hovedsak under denne posten og er et særlig prioritert område samt den økte støtten til utdanning og likestilling gjennom UNICEF.

For de største av FNs fond og programmer, UNDP og UNICEF, er det behov for tilleggsmidler for å gjøre organisasjonene bedre i stand til å bidra innenfor sine kjerneoppgaver. De fleste av FNs mindre fond og programmer støttes utelukkende eller hovedsakelig over denne posten. Det gjelder for eksempel FNs miljøprogram (UNEP), FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT), UNCTAD og Det internasjonale handelssenteret (ITC).

FNs særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO og UNESCO er avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. Regjeringen vil styrke FN-systemets evne til å bidra på disse områdene. De norske midlene vil i stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv minst utviklede land, til gode.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs fellesprogram for hiv og aids, UNAIDS, ble etablert i 1996 for å sikre koordinering på landnivå og en integrert og helhetlig tilnærming i bekjempelsen av hiv og aids. Det gjenstår fortsatt mye før målet om universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte innen 2010 er nådd.

UNAIDS består av et sekretariat og ti medeierorganisasjoner med tydelig arbeidsdeling når det gjelder aidsrelaterte aktiviteter på landnivå. Landene og sivilt samfunn deltar i organisasjonens programkomité. Sekretariatets representant på landnivå, sammen med medeierorganisasjonene, bidrar i første rekke til å støtte opp om nasjonale aidsprogrammer, og yter også tjenester i form av informasjon og rådgivning til vertslandet.

UNAIDS nye leder, Michel Sidibé tiltrådte i januar 2009. Norge hadde en sentral rolle i arbeidet til den nye lederen med å meisle ut innretting av og prioriteringer for UNAIDS samt forankre dette i medeierorganisasjonene.

UNAIDS skal sørge for globalt lederskap på feltet gjennom å følge, overvåke og evaluere epidemien og å koordinere den totale innsatsen. Diskriminering og kriminalisering er barrierer i det globale aidsarbeidet, og UNAIDS er opptatt av å arbeide for lovgivning som sikrer rettigheter til kvinner og jenter, til utsatte grupper som injiserende sprøytebrukere og lesbiske, homofile og transpersoner, samt motvirke lovgivning som kriminaliserer hivsmitte. For å rette søkelyset på det økende antall hivsmittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet til begge kjønn ivaretas godt i alt aidsarbeidet, spesielt for å styrke situasjonen for kvinner og jenter. Det er også laget en strategi for arbeidet med menn som har sex med menn. Videre skal programmet bidra til utvikling og tilgang til effektiv behandling. Samarbeid med Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og legemiddelinnkjøpsordningen UNITAID er viktig i arbeidet for lavere priser og økt tilgang til effektive medisiner.

Norge har lagt vekt på at UNAIDS må styrkes for å bli bedre i stand til å støtte nasjonale myndigheter. Arbeidet mot hiv og aids må kobles tettere opp mot andre utviklingsagendaer og til innsatsen for å nå de helserelaterte tusenårsmålene. Et viktig innsatsområde er koordinert innsats for og støtte til styrking av helsesystemer og langsiktig rekruttering av kvalifisert helsepersonell. En ekstern evaluering av UNAIDS behandles på styremøtet i desember 2009. Konklusjoner og anbefalinger vil bli forelagt Stortinget i løpet av 2010.

Mål

UNAIDS har for perioden 2009 – 2011 definert 8 prioriterte innsatsområder:

• Hindre at mødre dør og spedbarn smittes av hiv

• Sikre at personer som lever med hiv får tilgang til behandling

• Forebygge at hivpositive dør av tuberkulose

• Beskytte injiserende sprøytebrukere mot hivsmitte

• Avskaffe lover, politikk og diskriminerende praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids

• Stanse vold mot kvinner og jenter

• Utruste og styrke ungdom slik at de kan beskytte seg mot smitte

• Øke sosiale sikkerhetsnett for mennesker berørt av hiv

Rapport 2008

Organisasjonen mottok i 2008 USD 284,7 mill. i kjernestøtte. Norge var fortsatt den fjerde største giveren med et generelt bidrag på 160 mill. kroner. I tillegg kommer mindre prosjektrelaterte bidrag, jf kap.170, post 76.

UNAIDS har i 2008 videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte for mennesker som lever med hiv og aids. Ved utgangen av 2008 anslås antall hivsmittede til 33 millioner mennesker. Afrika sør for Sahara er den regionen som er verst rammet. 65 pst. av hivsmittede mennesker lever i denne regionen og regionen har også høyest dødelighet.

Arbeidet i UNAIDS med å oppnå universell tilgang har satt søkelys på svake helsesystemer og kritisk mangel på personell, med behov for å tenke alternative tjenestemodeller og ytterligere involvering av det sivile samfunnet.

UNAIDS har vedtatt å åpne for representanter fra sivilt samfunns i delegasjoner til styremøtene. Norge har arbeidet for et slikt vedtak og har allerede etablert praksis med deltagelse fra sivilt samfunn sammen med New Zealand, Thailand og USA.

Antall nysmittede har gått ned i mange land. Likevel er antall mennesker som lever med hiv økt. Dette er et resultat av at færre dør pga tilgang til effektive aidsmedisiner og fordi prisen på aidsmedisin nå er vesentlig redusert. Samtidig er det fortsatt bare 1/3 av de som trenger behandling som har tilgang til medisiner. Det er fortsatt begrenset tilgang på såkalte 2. linjemedisinene i mange utviklingsland, samtidig som behovet for disse øker pga økende resistens til de rimeligere medisinene.

Selv om innsatsen for forebygging har økt, er det på dette området innsatsen må styrkes om epidemien skal bekjempes. UNAIDS viser til at 1/3 av verdens land ikke har beskyttende lovverk mot diskriminering av personer som lever med hiv. Dette gir seg bl.a. utslag i manglende tilgang til helsetjenester innen forebygging og behandling. Kriminalisering og stigmatisering bidrar også til frykt for å teste seg for om man har hiv. Diskrimineringen utgjør en betydelig risiko for at epidemien spres ytterligere.

Innsatsen mot reiserestriksjoner har blitt styrket. Den Internasjonale arbeidsgruppen for hiv/aids-relaterte reiserestriksjoner, som ble ledet av UNAIDS og Norge, leverte sin rapport til styrene i Globalt Fond og UNAIDS. Begge organisasjonene vedtok å følge opp anbefalingene fra gruppen. Arbeidet medførte internasjonal oppmerksomhet bl.a. under Den internasjonale hiv- og aidskonferansen i Mexico i 2008, samt press overfor enkelte lands myndigheter om å endre sin restriktive praksis.

Det ble videre besluttet opprettet en midlertidig styrekomité for å arbeide med budsjett og arbeidsplanen for 2010-2011. Dette er en sak Norge har arbeidet for i lengre tid som ledd i at styrearbeidet bør bli mer strategisk og overordnet fokusert.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 160,0 mill. kroner.

Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 pst., for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 15 pst., for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 70 pst. Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningsforslaget dekker pliktige bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens Ozonfond og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafondene, andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR).

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Junioreksperter er yngre fagfolk som rekrutteres og finansieres fra Norge, og som blir ansatt og forvaltet av den enkelte organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1961, er noe mer enn 500 junioreksperter stilt til disposisjon for over 20 FN-organisasjoner. Et økende antall stillinger har sine arbeidsoppgaver innenfor områdene likestilling, miljø og klima. Mange junioreksperter er blitt tilbudt stillinger for fortsatt arbeid i FN, og de er et viktig virkemiddel for rekruttering av nordmenn til høyere stillinger i FN-systemet.

Ordningen med stipend til hospitanter i FN-organisasjoner videreføres i 2010. Erfaringene med denne ordningen er gode, og antallet søknader holder seg konstant. Flere stipendiater søkere senere stillinger i FN.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å:

• Bidra til å styrke utviklingsarbeidet i FN og internasjonale statlige organisasjoner som FN samarbeider med ved å stille norske fagfolk til disposisjon.

• Bidra til at nordmenn kan utgjøre en viktig rekrutteringsbase for ansettelse i internasjonale organisasjoner.

• Finansiere rekruttering av junioreksperter

• Finansiere sekondering av erfarne eksperter.

• Finansiere nordmenn i FNs fredskorps (United Nations Volunteers – UNV).

• Finansiere stipend til ulønnede hospitanter i FNs organisasjoner.

Rapport 2008

Norge har inngått avtale om juniorekspertprogrammet med FNs klimasekretariat, der første norske juniorekspert ble ansatt i 2008.

Juniorekspertprogrammet representerte 65 årsverk fordelt totalt på 85 personer, hvorav 67 kvinner og 18 menn, i løpet av året. Antallet har holdt seg konstant fra foregående år. Geografisk fordeling av årsverkene var 28 ved organisasjonenes hovedkontorer, 22 i Afrika, 12 i Asia og 3 i Latin-Amerika.

Åtte nordmenn gjorde tjeneste i FNs fredskorps med til sammen seks årsverk. Juniorekspertene og fredskorpsdeltakerne arbeider i det alt vesentlige innenfor områder prioritert av Norge.

Det er en sterkt økende interesse for sekondering av norske eksperter til internasjonale organisasjoner. I løpet av året er sju nordmenn finansiert over posten.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 67,0 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verden vil trenge langt mer mat enn det som produseres i dag. Utfordringen er ikke bare ’flere munner å mette’, men også endrede forbruksmønstre, prisstigning, svinn i lagring og fra plantesykdommer, og – ikke minst – klimatiske endringer med mer ekstremvær og uforutsigbarhet.

Den rådgivende gruppen for landbruksforskning, CGIAR, er en strategisk allianse av 65 medlemsland, internasjonale og nasjonale organisasjoner, samt private stiftelser som støtter landbruksforskningssentre rundt i verden. CGIAR har som formål å mobilisere landbruksvitenskap for å redusere fattigdom, bidra til økt livskvalitet, fremme matsikkerhet og beskytte miljøet. CGIAR produserer kunnskap og teknologi som forblir i det offentlige rom. Det vil si at resultatene av forskningen blir offentlig tilgjengelig og privatiseres ikke i patenter. CGIAR legger vekt på forskning som har til mål å redusere sult og fattigdom, styrke kvinners stilling og ivareta miljøhensyn i utviklingsland.

CGIAR systemet er et uavhengig nettverk av 15 forskningsinstitusjoner som har et felles formål. CGIAR er i en reformprosess, der det ligger an til at sentrenes autonomi reduseres noe, hvor innsatsen konsentreres i store langsiktige program og hvor organisasjonen kan kommunisere utad med en stemme. Reformen av CGIAR innebærer at sammenslåing til et konsortium, med et styre og en leder. Det skal etableres et fond med mål å fremme langsiktig finansiering. Norge har vært representert i styringsgruppen som arbeider med reformprosessen.

CGIARs viktigste ressurs er 8 000 forskere, teknikere og ledere som arbeider i eller i tilknytning til deres sentre rundt om i verden. Det satses aktivt på å fremme internasjonalt teamarbeid, krysskulturell kommunikasjon og særlig styrking av kvinner, både som målgruppe, for å øke andelen av kvinnelige forskere og å spesielt fremme utvikling av kvinnelige forskeres kompetanse. Norske forskere er representer i fem av instituttenes styrer.

CGIAR arbeider ut fra en forutsetning om at klimaendringene utgjør den mest alvorlige trusselen for menneskeheten i dag. Ved siden av landbruk, er bærekraftig forvaltning av naturressursene fundamentale for å sikre løsninger på denne utfordringen.

I fordeling av den norske støtten til CGIAR i 2008 ble klima spesielt vektlagt ved å øke støtten til skogsentrene, tørrlandssentrene, biodiversitetssenteret og vannsenteret.

Det globale fondet for såfrømangfold (GCDT), ble etablert i 2004 for å bidra til å bevare plantegenetiske ressurser for fremtidige generasjoner. GCDT ble etablert på initiativ fra FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) og CGIAR, og skal bidra til bedre lagring av såfrø gjennom å støtte drift av genbanker. Fondet er en uavhengig institusjon som opererer under Traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Fondet skal brukes til å forbedre oppbevaringen av såfrø i utvalgte genbanker, derunder Det globale frøhvelvet på Svalbard.

Mål

• Støtte internasjonal landbruksforskning for å bidra til reduksjon av sult og fattigdom gjennom klimatilpasset og bærekraftig landbruk.

• Minske konsekvenser av klimaendring gjennom tiltak for bærekraftig skogforvaltning.

• Styrke kvinners innflytelse, ressurstilgang og derigjennom produktivitetspotensial.

• Arbeide for å sikre verdens plante og dyregenetiske ressurser, ikke minst som et globalt offentlig gode.

Rapport 2008

Det ble i 2008 utbetalt 88 mill. kroner til 15 forskningsinstitutter som er en del av CGIAR.

Stigende matpriser har gjort fattige befolkningsgrupper enda mer avhengig av maten de kan dyrke selv. Jordnøtter er for mange fattige på landsbygda i Afrika en viktig proteinkilde. Muggsopper angriper ofte jordnøttene i vekstsesongen eller når de blir lagret for senere bruk. Giftstoffet som utvikles er ødeleggende for immunsystemet, kreftfremkallende og kan øke sjansen til å bli smittet av Hiv-viruset, malaria og diarrésykdommer. I Malawi har samarbeidet mellom småbrukerorganisasjonen NASFAM (National Association of Small Farmers of Malawi) og CGIAR ført til at mer enn 100 000 småbrukere har fått tilgang til jordnøttsorter som er motstandsdyktige mot muggsoppen. Det er som oftest kvinner som står for dyrkningen av jordnøtter i Malawi og for matlaging. De giftfrie jordnøttene er et verdifullt bidrag til matvaresikkerhet og er sunn mat både for barn og voksne. Dette samarbeidet mellom et CGIAR-institutt og NASFAM er et eksempel på at avansert forskning kan få rask og direkte anvendelse.

I 2008 ble det lansert en biologisk kontroll av flere vanlige sykdommer på kassava, som er en svært viktig matkilde i Afrika sør for Sahara. Verdien av gevinst ved redusert svinn fra disse sykdommene er beregnet til USD 4 mrd.

Underernæring i Afrika henger i noen grad sammen med at basisføden mais og kassava har lavt proteininnhold. Det er utviklet varianter av disse plantene som har proteininnhold på linje med potet og ris, og samtidig yter større avlinger enn før. Den såkalte ’kvalitetsprotein mais’ dyrkes nå på en million hektar jord.

I Kenya har samarbeidet mellom to CGIAR-sentre introdusert fóring av husdyr med bladverk fra trær som bøndene dyrker til erstatning for bruk av kraftfór. Melkeproduksjonen har vist seg å øke med denne metoden, som sparer bøndene for innkjøp, samtidig som de tjener mer på salg av melk.

CGIAR har funnet en biologisk kontroll av gresshopper som ikke medfører noen av de negative sideeffektene som kjemisk kontroll av gresshopper har. Produksjonskostnadene er de samme som for kjemiske virkemidler, men er virksom i et år, mens kjemiske virkemidler er virksomme et halvt år.

CGIAR arbeidet i fjor mye med klimaforskning i forhold til landbruk, inklusivt skog, både for å utvikle strategier for tilpasning til og bøting av klimatiske endringer. Alle sentrene er involvert i denne satsingen, men naturlig nok noen mer enn andre. CGIAR institutter har utviklet varianter av mais som tåler tørke bedre, som i 2008 er kommet i bruk på en million hektar i Afrika sør for Sahara. Arter av ris som tåler flom anvendes nå på seks millioner hektar land i Bangladesh. Disse gir to til tre ganger større avling enn andre risarter under samme forhold.

Forskere i CGIAR spiller en vesentlig rolle i å samle, klassifisere og bevare plantegenetisk materiale. Elleve sentre har samlinger på 650 000 arter som er offentlig tilgjengelig. Disse genbankene, med kopier i frøhvelvet på Svalbard, er blant de største i verden, og CGIAR brukte i 2008 USD 6 mill. på å vedlikeholde dem. Det hevdes at nye høytytende arter fortrenger tradisjonelle planter og at biologisk mangfold dermed reduseres. CGIAR gir eksempler fra sin virksomhet i 2008 på at forbedret frømateriale kan utvikles fra lokale arter og at bøndene kan ha fordeler av også å bevare tradisjonelle arter som ofte gir god pris på grunn av foretrukne smakskvaliteter.

Norge utbetalte i fjor resten av bidraget på 49 mill. kroner som ble bevilget til Det globale fondet for såfrømangfold (Global Crop Diversity Trust) i 2007, og som utløste en tilsvarende sum fra Gates Foundation, som hadde satt en motytelse som krav for å bidra til fondet. Den norske bidraget til grunnkapitalen kom dermed i fjor opp i om lag 100 mill. kroner. Fondet spilte i fjor en viktig rolle for skape internasjonal oppmerksomhet og interesse for betydningen av såfrømangfold, ikke minst betydningen av Det globale frøhvelvet på Svalbard. Hvelvet ble åpnet i februar 2008 og anses som en stor suksess i forhold til internasjonalt samarbeid om å bevare det biologiske mangfoldet, som landbruksutviklingen er helt avhengig av. Per i dag er det 218 land som har sine frø beskyttet i hvelvet.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 98,0 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbankgruppen består av:

• International Bank for Reconstruction and Development (IBRD)

• International Development Association (IDA)

• International Finance Corporation (IFC)

• Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA)

IBRD gir hovedsaklig lån til mellominntektsland, mens IDA yter gaver og rentefrie lån til fattige land. Per i dag kan 78 land motta lån fra IDA. 15 land kan låne både fra IDA og IBRD. IFC og MIGA fokuserer på utvikling av privat sektor.

For perioden 2006-2009 er de nordisk-baltiske landene representert i Verdensbankens styre ved en norsk eksekutivdirektør.

Det norske kjernebidraget til Verdensbanken går utelukkende til IDA som påfylles hvert tredje år og det er bl.a. gjennom disse påfyllingsforhandlingene Verdensbankens politikk overfor de fattigste landene blir utformet.

Verdenbankens president Robert B. Zoellick arbeider for å styrke bankens innsats på seks strategiske områder:

• Afrika sør for Sahara

• Sårbare stater

• Arbeidet i mellominntektsland

• Arbeidet med globale fellesutfordringer som klimaspørsmål, sykdomsspredning

• Økt innsats i arabiske land

• Fortsatt stor satsning på kunnskap og læring

Mål

Verdensbankens mandat er fattigdomsbekjempelse gjennom å bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland.

Rapport 2008

Verdensbankens samlete økonomiske støtte til utviklingsland utgjorde i 2008 nærmere NOK 280 milliarder. 50 pst. av bistanden fra IDA gikk til Afrika. Offentlig forvaltning og administrasjon var et av områdene som mottok størst andel av Verdensbankens samlete utlån.

Arbeidet til Verdensbanken i 2008 ble preget av arbeidet med å bistå utviklingsland som ble rammet av høye matvare- og energipriser, og senere også den internasjonale finanskrisen. Verdensbanken bidro med økonomiske ressurser, lån og analyser, både gjennom eksisterende programmer og nye initiativer. Kvinner og sårbare gruppers særskilte situasjon har blitt fremhevet i dette arbeidet. I forbindelse med finanskrisen ble det gitt støtte til mer enn 50 land for å sikre finansinstitusjoner og dermed befolkningen tilgang til betalingssystemer. I en rekke afrikanske land har banken finansiert såkorn og gjødsel til småbønder som følge av de økte prisene.

Verdensbankens samarbeid med mellominntektsland ble også styrket som følge av krisen. Denne gruppen land hadde inntil finanskrisen relativt lite lån fra Verdensbanken, men krisen førte til at en rekke land i Latin-Amerika og Øst-Europa ba om nye lån. Verdensbanken hadde en solid kapitalbase til å møte den økte låneetterspørselen

Den årlige rapporten om Verdensbankens utviklingseffektivitet viser fortsatt tilfredsstillende og forbedret resultater i forhold til tidligere år, men samtidig påpekes det at arbeidet med å få på plass gode systemer for å måle resultater av innsatsen må fortsette. 81 pst. av prosjektene ble vurdert som tilfredsstillende, en framgang på 5 pst. i forhold til 2007.

Verdensbanken har generelt oppnådd gode resultater på infrastruktur. I Burkina Faso har mer enn 90 pst av befolkningen nå fått tilgang til vann med støtte fra IDA og i Etiopia har mer enn 70 000 km småveier blitt bygget på landsbygda.

Innenfor helsesektoren har en i Malawi observert at i flere landsbyer har bruk av prevensjon blitt fordoblet, og befolkningen har fått større kunnskap om familieplanlegging. Over 90 pst av husholdningene i Etiopia har fått malarianett med bidrag fra blant annet IDA. Flere års innsats på hiv/aids i Afrika har begynt å gi resultater; 2 millioner foreldreløse barn har fått støtte og 7 millioner mennesker er blitt testet for hiv/aids.

I Malawi har også støtte fra IDA til landbrukssektoren ført til økt produktivitet og en dobling av maisavlingene i de områder som har mottatt støtte. Kampen mot korrupsjon og dårlig styresett ble kraftig trappet opp i 2008 som en oppfølging av den nye styresett- og antikorrupsjonsstrategien, og vil styrke sitt samarbeid med myndigheter, sivilt samfunn, privat sektor og andre multilaterale organisasjoner i dette arbeidet. Verdensbankens støtte til gjennomføring av EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) på landnivå er i denne sammenheng viktig.

Energitilgang, fornybar energi og klima har for alvor blitt satt på dagsorden i Verdensbanken. Et nytt, overordnet rammeverk for å øke investeringer på disse tre områdene i utviklingsland har blitt utarbeidet og fått bred støtte blant bankens medlemsland. Planen er blitt fulgt opp på implementeringssiden i 2008. Verdensbankens finansiering av fornybar energi og energieffektivitetsprosjekter har vokst betraktelig, med ca 20 pst. per år. I bankens 2008-budsjett utgjorde finansieringen til slike prosjekter, inkludert store vannkraftprosjekter, mer enn USD 2,6 mrd. Dette utgjør ca 30 pst. av bankens totale energiportefølje. Innen International Finance Corporation, IFC, Bankens privat sektor arm, har investeringene innen fornybar energi og energieffektivisering vært rekordstor. I siste halvdel av 2008 har 11 prosjekter til en verdi av USD1,6 mrd. blitt godkjent, inklusive vindfarmer og stor satsing på solkraft i flere land, blant annet Kina.

For å oppnå utbredelse av ren energi i stor skala, arbeider Banken og IFC blant annet med å utvikle/etablere insentiver (som garantier/risikodeling/karbonfinansiering) for å få privat sektor til å investere i klimavennlig energi og teknologi, og for å gjøre det lettere å gå inn i land med vanskelige rammevilkår og høy risiko. Parallelt med sine energiinvesteringer arbeider Banken med å bedre rammevilkår som legalt rammeverk og investeringsklima i land der høy risiko og uforutsigbarhet hindrer private investeringer.

Samtidig har Verdensbanken tatt initiativ til flere nye innovative klimafond, innen bl.a. kjøp og salg av karbonkvoter ved bevaring av skog, og post 2012 karbonsalg innen infrastruktur. I tillegg er det etter brede konsultasjoner med givere, utviklingsland, FN, urfolk og andre aktører etablert et rammeverk for klimafond (Climate Investment Funds). Investeringsfond for ren teknologi/teknologioverføring, med vekt på de store utslippslandene, og tilpasning for de fattigste er etablert. Fond for å investere i skogtiltak og forhindre avskoging, samt et investeringsfond for å bygge opp tilgangen til ren energi i fattige land (sol, vind, små vannkraftanlegg mv.) er under utvikling. Mekanismene er tenkt å være så fleksible at de hvis ønskelig kan legges inn under en ny klimaavtale/finansieringsmekanisme når disse er på plass. Rammen for fondene, gjennom lovede bidrag fra givere, er foreløpig på USD 6,3 mrd.

Verdensbanken fortsatte sitt arbeid for å kunne respondere raskere i forhold til å legge til rette for gjenoppbygging etter humanitære kriser og naturkatastrofer. En avtale mellom FN og Verdensbanken om samarbeid i kriser ble undertegnet i 2008 og skal sikre at de to institusjonene arbeider mer effektivt sammen i gjenoppbyggingen etter konflikt og naturkatastrofer. Norge var en pådriver for å få denne avtalen på plass. Verdensbanken har bidratt til gjenoppbygging av helse- og utdanningsinstitusjoner etter jordskjelvet i Kina og i Bangladesh har mer enn 1000 landsbyer blitt gjenoppbygd etter syklonen Sidr.

Reform av Verdensbanken stod høyt på dagsorden og finanskrisen bidro til et ytterligere fokus. Under årsmøtet ble det fattet viktige beslutninger om endringer som bidro til å styrke utviklingslandenes innflytelse. Afrika sør for Sahara fikk én ekstra styrerepresentant i styret, og det ble bestemt en dobling av basisstemmer, noe som også kommer utviklingsland til gode. Det ble også vedtatt en tidslinje for ytterligere reform.

Budsjett 2010

IDA 15 omfatter perioden 2008-2010, og Norge har forpliktet seg til et bidrag på 2 337 mill. kroner fordelt på tre år.

For 2010 foreslås bevilget 779,0 mill. kroner.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I tillegg til den generelle støtten til utviklingsbankene bidrar Norge med øremerkede midler på prioriterte politikkområdet gjennom ulike fond som finansierer både utredningstiltak og innovative operasjonelle aktiviteter. Verdensbanken er blant annet den største finansieringskilden for utdanning i utviklingsland, og banken bidrar aktivt til å nå tusenårsmålet om utdanning for alle, og er blitt en viktig samarbeidspartner og kanal for norsk støtte gjennom initiativet Fast Track Initiative (FTI). Verdensbanken er også en svært viktig aktør og finansieringskilde i kampen mot hiv og aids. I tillegg er Verdensbanken en viktig kanal for støtte til andre globale initiativ på bl.a. helse handelsrettet utviklingssamarbeid, miljø og klima.

Institusjonen har også fått en viktigere rolle innen fredsbygging de senere år. Økt fokus på politiske faktorer, institusjonsbygging og godt styresett har vært viktig i bankens arbeid i land rammet av voldelig konflikt.

For å styrke bankens innsats på områder som er prioritert fra norsk side sekonderer Norge spesialister til Verdensbanken.

Mål

• Påvirke og utvikle utviklingsbankenes politikk og å styrke institusjonenes virksomhet i partnerlandene i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer.

Rapport 2008

Norge arbeidet for å sette menneskerettigheter høyere opp på agendaen i Verdensbanken, og et nordisk tematisk fond ble formelt opprettet. Støtten til Fondet for sosial inkludering i IDB har bidratt til et større fokus på ekskluderte grupper i planlegging og gjennomføring av bankfinansierte prosjekter og programmer. Perspektivet er integrert i bankens analyse og vurderingsverktøy.

Norge har i mange år bidratt med støtte til Verdensbankens program for antikorrupsjon og godt styresett. Dette har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden. Norge har i dialog med banken videreført støtten i et overordnet tematisk fond for godt styresett og finansforvaltning som bistår partnerlandene med reform av offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse.

Norge og de nordiske land finansierer et fond for innovative tiltak for godt styresett og anti-korrupsjon i Afrikabanken. Fondet har blant annet bidratt til å støtte det Pan-afrikanske parlamentets kontrollfunksjoner, konflikthåndtering basert på afrikanske tradisjoner og systemer gjennom afrikanske frivillige organisasjoner, oppfølging av NEPADs African Peer Review Mechanism, tiltak mot hvitvasking i Vest-Afrika, Rwandas MR-kommisjon, flere opplæringstiltak osv. En handlingsplan for Asiabankens arbeid med styresett og anti-korrupsjon ble lansert i 2006 og Asiabankens flergiverfond innen godt styresett har bidratt til oppfølgning av planen. Norge har støttet utplassering av styresettseksperter på bankens landkontorer gjennom fondet. Norge, sammen med UK og Nederland, gikk inn med økonomisk støtte til Verdensbankens styresett- og antikorrupsjonsarbeid. Norge bidro også med støtte til Verdensbanken og FNs felles arbeid («Stolen Asset Recovery Initiative») med å returnere stjålne midler fra utviklingsland. Også i IDB finansierer Norge et anti-korrupsjonsfond som i første rekke vil yter støtte til initiativer foreslått av sivilsamfunn og myndigheter i enkeltland. Som et eksempel vil Ecuador – i et samarbeid mellom myndigheter, privat sektor og sivilsamfunn – utarbeide en ny standard for åpenhet i sin petroleumsforvaltning.

I løpet av 2008 styrket Verdensbanken sitt fokus på kvinner og likestilling, blant annet gjennom den norsk initierte handlingsplanen «Gender as Smart Economics» som ble lansert i 2006 og har en tidsramme på fire år. Handlingsplanens hovedmål er å styrke kvinners posisjoner og muligheter på arbeidsmarkedet og finansmarkedet, samt i forhold til land og eiendom. Banken lanserte et forskningsprogram for å bedre kvinners muligheter i næringslivet i utviklingsland, i samarbeid med bl.a. Norge og Nike. Flergiverfondet for likestilling i Asiabanken har vært viktig for å fremme kvinner og likestilling i bankens operasjoner og integreringen av likestillingsperspektivet i landprogrammer og låneportefølje. Støtte til likestillingsarbeidet i IDB har ført til at institusjonen har fått sin første handlingsplan for likestilling. Det rapporteres om økende antall kvinner i det politiske liv i regionen og etterspørsel etter opplæring og finansiering av videreføring gjennom lokale organisasjoner. IDB vil nå gå inn i likestillingsfondet med finansiering som matcher det Norge og andre giverne bidrar med. Gjennom Afrikabanken støtter Norge et prosjekt for kvinnelige småentreprenører.

Fondet for miljø og sosial utvikling (TFESSD) i Verdensbanken har bidratt til økt fokus på en helhetlig bærekraftig utviklingspolitikk både i banken og i mottakerlandene, særlig gjennom integrasjon av spørsmål knyttet til sosial utvikling og beskyttelse, miljø og fattigdomsanalyser. Fondet dekker et vidt spekter av aktiviteter fra utvikling av verktøy for å foreta nasjonale miljøanalyser til tiltak som sikrer de fattiges bruks- og eiendomsrett til land. Et eksempel er utvikling av analyseverktøyet Poverty and Social Impact Analysis (PSIA) som blir benyttet på landnivå. Norge bidro i 2008 med ca. 80 mill. kroner til TFESSD. Flergiverfondet for miljø og fattigdom i Asiabanken har som målsetning å integrere miljø og fattigdom i bankens operasjoner. Fondet bidrar til økt samarbeid mellom Asiabanken og relevante internasjonale organisasjoner innen fattigdoms- og miljøfeltet.

Norge støtter to flergiverfond i AsDB, ett for vann og sanitær og et annet for ren energi. Målsettingen for vannfondet er å bidra til å gi 200 millioner mennesker i Asia rent vann og tilfredsstillende sanitær innen 2010. Bedre irrigasjon og flomvern er også prioriterte mål. Fondet innen ren energi har som formål å investere i ren energi i Asia og å bistå medlemslandene i å gå over til lavkarbonøkonomi. Norge støtter Afrikabankens arbeid innen vann og sanitær, både gjennom Rural Water Supply and Sanitation Initiative (RWSSI) og Africa Water Facility (AWF). Målsettingen med RWSSI er å øke andelen av befolkningen med tilgang til rent vann og sanitærtjenester til 80 pst. innen 2015 – fra under halvparten i dag. AWF arbeider mer overordnet med vannressursforvaltning, planlegging, informasjon og ressursmobilisering, støttes direkte og gjennom sekondering av en norsk vannekspert.

Gjennom et bidrag på 73 mill. kroner til det norske fondet for næringsutvikling og infrastruktur i Verdensbanken (NTF-PSI) støttet Norge i 2008 en rekke ulike aktiviteter: (1) innovative tiltak på områdene infrastruktur og investeringsklima/godt styresett, (2) etablerte handelsrelaterte tiltak, (3) prioriterte globale programmer, (4) petroleumssamarbeid knyttet til Olje for Utvikling, og (5) utvalgte tiltak for ren energi. Støtten bidro i partnerlandene til forbedret investeringsklima og utvikling av privat sektor, styrking av offentlig-private partnerskap, samt større oppmerksomhet omkring relevante klima-problemstillinger. Den bidro i Verdensbank-gruppen til forbedret samarbeid mellom forskjellige enheter, inkludert IFC, samt kunnskapsoverføring fra NTF-PSI-aktiviter til policy-utformingen.

I 2008 har petroleumssamarbeidet blitt utviklet videre, med vekt på ressursforvaltning, inntektsforvaltning og miljøvern knyttet til olje og gassutvikling, med vekt på land i Afrika. I tillegg gis det støtte til utvikling av lokalsamfunn i tilknytning til utvinningsområder. Programmet har hatt noe dårligere framdrift enn forventet, bl.a. pga militærkuppet i Mauritania, som var ett av hovedsamarbeidslandene innenfor miljøprogrammet. Norge støtter også det internasjonale partnerskapet mellom oljeselskaper, regjeringer og Verdensbanken for å redusere brenning av gass (fakling) på olje og gassfelt, (Global Gasflaring Reduction initiativet (GGFR)). En ekstern evaluering i 2008-09 viser at fakling er redusert i medlemslandene, og at bevisstheten om faklingens konsekvenser på klima og som ressursøding er styrket.

Norge støtter også kunnskapsbasen (CGAP) som samler og videreformidler erfaringer innen mikrofinans, for best mulig utvikling av finansielle tjenester til fattige. Norge støtter Asiabankens fasilitet for renere energi, med formål å øke satsningen på ren energi og energieffektivisering i Asia. Denne ble opprettet i 2007.

Så langt har 36 land fått godkjent sine planer innenfor partnerskapet Education for All Fast Track Initiative (EFA- FTI) og 27 land har fått fordelt om lag USD 1,178 mill. i støtte til sine utdanningssektorprogrammer. FTI partnerskapet har oppnådd fremdrift på en rekke fronter. Blant annet rapporteres det om fortsatt positiv fremgang i forhold til antall barn som innrulleres i i de fleste av i alt 36 FTI land. Omlag to tredjedeler av alle partnerskapslandene er i land Sør for Sahara. Videre er det et økt fokus i flere av FTI landene ikke bare på tilgangen til skolegang, men en innkorporering av fokus på selve læringen. Syv av de i alt 36 landene som har fått godkjent sine sektorplaner for utdanning er land som kommer ut av konflikt. FTI partnerskapet anerkjenner behovet for økt støtte til sårbare stater. Av land som forventes å bli godkjent kommende år er 12 av disse vurdert som sårbare stater. For de land som ikke har en sektorplan av god kvalitet, er det blitt etablert et eget fond for å gjennomføre analytisk arbeid og kapasitetsbygging. Over 60 land har mottatt slik støtte, hvorav USD 14,758,5 mill. er utbetalt.

Norwegian Post Primary Education Fund (NPEF) ble lansert under en konferanse i Oslo høsten 2006. Konferansen viste at det er stor interesse for dette tema, ikke minst hos afrikanske utdanningsmyndigheter. Mottakerlandene er også svært opptatt av videregående og høyere utdanning for å sikre en helhetlig tilnærming til utdanning. Støtte til fondet ble videreført. Fondet har oppnådd betydelige resultater blant annet i forhold til å generere og spre ny kunnskap, bidra til å bygge felles plattform for arbeidet med videre/høyere utdanning og ved å tilby teknisk støtte til nasjonale utdanningsteam. Samlet støtte til utdanning gjennom Verdensbanken var 95 mill. kroner i 2008.

Det norske fondet for hiv og aids i Afrika har bidratt til at Verdensbanken har økt sin årlige støtte til hiv og aids. Fra norsk side er det viktig å støtte opp strategisk om spørsmål som internt i banken og i dialogen med mottakerlandene kan oppfattes som kontroversielle. Dette kan være spørsmål som reproduktiv helse og homoseksuelle relasjoner. Gjennom støtte til ulike studier har det vært mulig å sette disse tema på dagsorden. Fondet har gitt Verdensbanken mulighet til å styrke arbeidet på Afrikas Horn og til å oppdatere den regionale hiv og aids strategien for Afrika.

Støtte til Verdensbankens arbeid med postkonflikt og til stats- og fredsbyggingsfondet bidro både til økt samarbeid med FN organisasjonene og til økt kapasitet og kompetanse i banken. Blant annet ble det gjort felles behovsvurderinger med FN systemet etter naturkatastrofer i land som Georgia, Haiti og Jemen.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 394,5 mill. kroner.

Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Tabellen viser Norges fordringer overfor alle de utviklingsland som vi har gjeldende bilaterale gjeldsavtaler med, som oppfølging av avtaler inngått i Parisklubben. Norges fordringer på Pakistan, Indonesia og Kroatia er ikke omfattet av Gjeldsplanen. Overfor enkelte utviklingsland har Norge også misligholdte fordringer som ikke er avtaleregulert. Pålydende verdi av disse fordringene er ca 600 mill. kroner.

Det er viktig å sikre at gjeldsletting gir varige resultater og at nye gjeldsproblemer ikke oppstår. Støtte til gjeldshåndtering og tiltak for å sikre ansvarlig långivning er derfor viktige, og komplementære tiltak til ordinær gjeldssletting.

Et annet problem som har oppstått i kjølvannet av internasjonal gjeldssletting er aktiviteten til såkalte gribbefond. Land som får en bærekraftig gjeldssituasjon etter gjeldssletting vil få økt kredittverdighet. Dette fører til at gjenstående gjeld vurderes som mer verdt. Aggressive private fondsforvaltere opererer derfor i kjølvannet av internasjonal gjeldssletting. Disse kalles gribbefond og er med på å true fattiges lands mulighet for utvikling og redusere effekten av gjeldssletting som er foretatt. Støtte til oppkjøp av fattige lands gjeld til private kreditorer til betydelig rabatt og påfølgende sletting av gjelden, er derfor viktige virkemidler Norge bidrar til.

I 2005 etablerte IMF en egen låneordning for lavinntektsland med betalingsbalanseproblemer som følge av eksogene økonomiske sjokk. Norge har gitt tilsagn om SDR 24,7 mill., tilsvarende om lag 244 mill. kroner, i perioden 2006-2010, jf. tidligere romertallsvedtak. Hittil er SDR 5,4 mill. utbetalt. Fram til sommeren 2008 hadde ingen land søkt om midler fra ordningen. I lys av dette gjorde IMF høsten 2008 endringer i ordningen for å tilpasse den bedre til lavinntektslandenes behov. Sammen med den globale økonomiske krisen har dette ført til økt etterspørsel etter lån under ordningen. Åtte land har nå benyttet seg av ordningen.

Som en konsekvens av manglende etterspørsel fram til høsten 2008, har Norges innbetalinger til ordningen blitt holdt tilbake. Utenriksdepartementet legger opp til å utbetale om lag SDR 6 mill., tilsvarende 59,4 mill. kroner i inneværende budsjettår, slik at samlet utbetaling blir omlag SDR11,5 mill., tilsvarende om lag 113,85 mill. kroner.

IMF har gjennom det siste året gjennomgått fondets utlånsordninger. I juli 2009 vedtok IMFs styre en ny struktur for de spesielle ordningene overfor lavinntektsland der renten subsidieres. Norge støttet omleggingen. Når den nye strukturen trer i kraft, vil IMF ha tre spesielle låneordninger for lavinntektsland:

• Extended Credit Facility (ECF). Mellomlangsiktige lån til land med vedvarende betalingsbalanseproblemer og makroøkonomiske ubalanser. Dette er en videreføring av Poverty Reduction and Growth Facility (PRGF).

• Standby Credit Facility (SCF). Finansiering av kortsiktige betalingsbalanseproblemer på samme måte som IMFs generelle ordning for betalingsbalansestøtte, men med subsidiert rente.

• Rapid Credit Facility (RCF). Rask innvilgelse av mindre lån til land der det har oppstått et kritisk betalingsbalanseproblem. Svært begrensede lånebetingelser.

Behovet som dagens ordning for eksogene økonomiske sjokk ivaretar, vil etter omleggingen bli ivaretatt av SCF og RCF. Disse to ordningene vurderes å være i tråd med Regjeringens ønske om at IMFs ordninger for lavinntektsland rettes inn mot kortvarige betalingsbalanseproblemer, jf. omtale i Kredittmeldinga 2008 og St.prp. nr. 81 (2008-2009) om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norges Bank og IMF om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMF. Samtidig åpner de nye ordningene for at lavinntektsland på mer generelt grunnlag kan få kortsiktig betalingsbalansestøtte med subsidiert rente, uten å måte ty til PRGF-ordningen eller etterfølgeren ECF. Dette er i tråd med norske ønsker.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen at den gjenstående delen av de subsidiemidlene som Norge opprinnelig stilte til disposisjon for IMFs spesielle ordning for eksogene økonomiske sjokk, stilles til disposisjon for SCF- og RCF-ordningen i en periode fram til og med 2012, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

• Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer.

• Prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og katastrofer

• Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig administrasjon av gjeld, betalingsbalanse og valuta

• Strategisk samarbeid med ulike aktører for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.

Rapport 2008

Som følge av parisklubbavtaler inngikk Norge i 2008 bilaterale avtaler med Gambia, Guinea og Liberia om helt eller delvis sletting av gjeld til Norge. Gjennom de tre avtalene ble gjeld for totalt 285 mill. kroner slettet uten budsjettbevilgning. Norge bidrar med dette til å bringe landenes gjeld ned på et håndterbart nivå, slik at utgifter til renter og avdrag ikke fortrenger midler til fattigdomsreduserende tiltak.

I 2008 ble det utbetalt 306 mill. kroner til norsk deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner. 165 mill. kroner ble overført HIPC for å kompensere Verdensbanken, IFAD (Det internasjonale fondet for jordbruk og utvikling i FN) og Afrikabanken for deres deltakelse i initiativet. Bidragene til HIPC og MDRI har redusert HIPC-landenes utgifter til gjeldsbetjening. Dette har igjen økt landenes investeringer i fattigdomsreduserende tiltak. Fattigdomsreduserende investeringer for HIPC-kvalifiserte land er over ni ganger så høye som disse landenes utgifter til renter og avdrag på gjeld. Til sammenligning brukte de samme landene kun dobbelt så mye penger på fattigdomsreduserende tiltak som på å betjene gjeld i 2001.

Restbeløpet på 26 mill. kroner av avtalens totalbeløp på 132 mill. kroner ble belastet 2008. Med norske penger gjenreises hundrevis av skolebygninger i to provinser i Pakistan.

50 mill. kroner ble brukt i en multilateral gjeldssletteoperasjon for Liberia, der mislighold til IMF ble slettet. Slettingen av misligholdet var nødvendig for at landet skulle kvalifisere for ordinær gjeldssletting under HIPC-initiativet og MDRI (mislighold til bl.a. Verdensbanken og Afrikabanken ble gjennomført i 2007). Norge var tidlig ute med å love bidrag. Dette bidro til at Liberia kom raskere til beslutningstidspunktet i HIPC-initiativet. 5 mill. kroner ble også brukt til en slik operasjon for Komorene i 2008.

Kommersiell gjeld pålydende USD 1,2 mrd. ble i 2008 kjøpt tilbake fra Liberias private kreditorer, og slettet. Tilbakekjøpet ble gjennomført med en rabatt på 97 prosent, dvs. til en total kostnad på USD 38 mill. Dette er den største rabatten noen gang oppnådd i et slikt tilbakekjøp. Verdensbanken, Norge, Storbritannia, Tyskland og USA bidro i operasjonen som ble gjennomført av Verdensbanken (DRF – Debt Reduction Facility). Norge bidro med 36 mill. kroner. Bidrag til sletting av gammel gjeld som ikke betjenes kan, fra utviklingslandets ståsted, ikke sammenlignes med friske gavemidler, men operasjonen var allikevel viktig for Liberia. Hvis man bruker reduksjonsfaktoren tilbake kan man si at Norge, gjennom sitt bidrag på 36 mill kroner, slettet gjeld til en verdi pålydende 1,2 mrd. kroner. Norge videreførte støtten til FN-programmet DMFAS (Debt Management and Financial Analysis System), et databasert system for gjeldshåndtering og finansiell analyse. Kapasiteten til å drive gjeldshåndteringen er svært begrenset i lavinntektslandene. Norge er den største giveren til FN-programmet som betjener 65 land hvorav 34 er lavinntektsland.

I 2008 undertegnet Norge en avtale med FN (UNCTAD) om støtte for å utarbeide kriterier for ansvarlig långivning og illegitim gjeld. Avtalen inngår som en strategisk komponent i Norges arbeid på gjeldsområdet og følger som en naturlig forlengelse av slettingen av restgjelden fra Skipseksportkampanjen og bidrag til studier om illegitim gjeld og retningslinjer om ansvarlig långivning i 2007.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 270 mill. kroner.