Omslaget i norsk økonomi har gitt seg utslag i en klar avdemping i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen ligger lavere enn i fjor høst, og arbeidsledigheten har økt. Forverringen i arbeidsmarkedet har imidlertid ikke blitt så sterk som mange fryktet. Gjennom de siste månedene har arbeidsledigheten vært relativt stabil.

Den sterke oppgangsperioden i norsk økonomi som startet i 2003, resulterte i historisk høy vekst i sysselsettingen. Samlet sett var det i fjor sysselsatt 300 000 flere personer enn i 2003. Veksten i sysselsettingen stoppet opp i 3. kvartal i fjor, og tallet på sysselsatte falt deretter med vel 16 000 personer fram til 2. kvartal i år justert for normale sesongvariasjoner. Utviklingen har variert mye mellom ulike næringer, jf. figur 2.17A. Innen industri, bygg og anlegg, varehandel, transport og kommunikasjon falt sysselsettingen med nærmere 25 000 personer i denne perioden. Denne nedgangen ble delvis motsvart av fortsatt sysselsettingsvekst i bl.a. offentlig sektor og forretningsmessig tjenesteyting.

Mens det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser at samlet sysselsetting i 2. kvartal lå lavere enn toppnivået i 3. kvartal i fjor, holdt den delen av sysselsettingen som registreres i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) seg bedre oppe, jf. figur 2.17B. Forskjellen må ses i sammenheng med at AKU bare omfatter sysselsetting blant personer som er registrert bosatt i Norge, mens nasjonalregnskapet også dekker sysselsatte på korttidsopphold i norske bedrifter og sysselsatte på norske skip i utenriks sjøfart. Forskjellen mellom utviklingen i de to statistikkene kan tyde på at det har vært en viss nedgang i antallet sysselsatte på korttidsopphold det siste året. I perioden fra 2004 og fram til 2008 økte avviket mellom de to statistikkene bl.a. på grunn av den sterke veksten i antall sysselsatte på korttidsopphold. De siste observasjonene fra AKU tyder på at sysselsettingen avtok i 3. kvartal i år.

Figur 2.17 Utviklingen i sysselsettingen

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Ifølge nasjonalregnskapet har sysselsettingen i offentlig sektor økt markert det siste året, og langt på vei oppveid nedgangen i sysselsettingen i privat sektor. Veksten har vært særlig markert i kommunene, der blant annet økt sysselsetting i barnehager og innenfor andre pleie- og omsorgsyrker har bidratt vesentlig. Det siste året har sysselsettingen i offentlig sektor økt med om lag 19 000 personer, hvorav drøyt tre firedeler har kommet i kommunal sektor. I privat sektor er det flere forhold som kan tyde på at nedgangen i sysselsettingen i noen grad er blitt dempet av at mange bedrifter har holdt på sine ansatte i påvente av at etterspørselen skal ta seg opp igjen, jf. omtalen av utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid under.

Tilgangen av ledige stillinger har falt siden årsskiftet 2007/2008 og lå i 3. kvartal om lag 28 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Nedgangen var særlig stor for ingeniør- og IKT-fag, samt industriarbeid. Selv om tilgangen av ledige stillinger fortsatt faller, er takten i nedgangen lavere enn tidligere i år. Samtidig er beholdningen av ledige stillinger fortsatt høyere enn i perioden 2003 – 2005.

Det legges til grunn at sysselsettingen i deler av privat sektor vil fortsette å falle framover, men at fortsatt vekst i offentlig sektor vil bidra til å dempe den samlede nedgangen. På årsbasis anslås sysselsettingen å falle med om lag 10 000 personer eller knapt ½ pst. både i år og neste år.

Gjennom de siste kvartalene har tallet på utførte timeverk avtatt noe mer enn tallet på sysselsatte personer, jf. figur 2.17C. Nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid viser at lavere oppdragsmengde for næringslivet har slått ut i flere permitteringer og mindre bruk av overtid. I nasjonalregnskapet regnes ufrivillig permitterte som sysselsatte. I AKU defineres de som sysselsatte fram til permitteringen har vart i tre måneder, og deretter som ledige. Tall fra NAV kan tyde på at om lag to av tre er permittert i kortere tid enn tre måneder. Ved utgangen av september var vel 13 000 personer helt eller delvis permittert, over 11 000 flere enn på samme tid i fjor. Også framover kan permitteringer og lavere bruk av overtid bidra til å trekke gjennomsnittlig arbeidstid ned, slik at antall utførte timeverk vil utvikle seg noe svakere enn tallet på sysselsatte. Det siste året har også økt sykefravær bidratt til nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid. I denne meldingen er det lagt til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet på 7 pst. i 2009 og 1 pst. i 2010. Det anslås at antall utførte timeverk vil avta med vel 1 pst. fra 2008 til 2009, noe som innebærer en nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid på om lag ¾ pst. I 2010 anslås timeverkene å avta med ¼ pst. Anslagene må også ses i sammenheng med at antall virkedager går ned med én dag i 2009 og opp med én dag i 2010.

Arbeidsstyrken, dvs. summen av sysselsatte og arbeidsledige, har vokst betydelig de siste fire årene, både som følge av stor arbeidsinnvandring og økt yrkesdeltakelse i den øvrige befolkningen. Isolert sett tilsier den demografiske utviklingen fortsatt vekst i arbeidsstyrken framover. Tall fra AKU kan imidlertid tyde på at veksten i arbeidsstyrken stoppet opp i løpet av første halvår 2009, og at arbeidsstyrken begynte å avta i 3. kvartal. Dette innebærer lavere yrkesdeltakelse. I 2. kvartal var 73,6 pst. av befolkningen i alderen 15 – 74 år yrkesaktive, og dette er om lag 0,5 prosentpoeng lavere enn ett år tidligere. Nedgangen er særlig markert blant unge under 25 år, men det er også nedgang blant eldre, jf. figur 2.19A. I tidligere perioder med redusert etterspørsel etter arbeidskraft og økende ledighet har det også særlig vært ungdom og eldre som har trukket seg ut av arbeidsmarkedet.

Befolkningen i aldersgruppen 20 – 24 år er nå i sterk vekst. Fram til 2012 vil denne gruppen øke med vel 10 000 personer årlig. Høyere arbeidsledighet og større usikkerhet knyttet til framtidige jobbmuligheter kan bidra til at flere i denne aldersgruppen søker seg mot utdanning i tiden framover. Ved hovedopptaket i vår lå antall søkere til høyere utdanning om lag 10 pst. høyere enn i 2008. Sett i forhold til størrelsen på de aktuelle alderskullene var likevel søkningen lavere i vår enn i 2004 – 2005, da AKU-ledigheten var på over 4 pst. av arbeidsstyrken.

Boks 2.7 Arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa

Økt arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen i 2004 bidro til å dempe presset i det norske arbeidsmarkedet gjennom oppgangskonjunkturen i årene etter. Særlig bidro arbeidsinnvandringen til å øke tilgangen av arbeidskraft i bygg- og anleggsvirksomheten. Hoveddelen av den økte arbeidsinnvandringen har kommet fra de nye EU-landene i Øst-Europa, og særlig fra Polen. Mange arbeidsinnvandrere har etter hvert bosatt seg i Norge sammen med sine familier. De siste årene har polske statsborgere toppet statistikken over innvandring grunnet familiegjenforening. Som innvandrer skal man melde fra til Folkeregisteret dersom man planlegger å oppholde seg i Norge mer enn seks måneder. Ved inngangen til 2009 var 58 000 statsborgere fra de nye EU-landene i Øst-Europa registrert bosatt i Norge ifølge SSBs befolkningsstatistikk. Av disse har om lag 50 000 kommet til Norge i perioden etter EU-utvidelsen i 2004. Innvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa bidro til 32 000 flere sysselsatte fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2008. I tillegg kommer de arbeidsinnvandrerne som ikke er bosatt, men som er sysselsatt på kortidsopphold. I 4. kvartal 2008 gjaldt dette vel 28 000 personer fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Dette er 24 000 flere enn i 4. kvartal 2004.

Over halvparten av de sysselsatte fra de nye EU-landene arbeider innen bygg og anlegg og industri. I tråd med den lavere etterspørselen etter arbeidskraft i disse næringene det siste året, har arbeidsinnvandringen i det siste vist flere tegn til å snu:

• SSBs innvandringsstatistikk viser at nettoinnvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa har falt det siste året, noe som skyldes både lavere innvandring og en markert økning i utvandringen, jf. figur 2.19B. Utvandringen kan dessuten være undervurdert som følge av underrapportering. Blant polske statsborgere har nettoinnvandringen falt de siste seks kvartalene, mens nettoinnvandringen fra de baltiske statene ser ut til å ha flatet ut i samme periode. Denne utviklingen kan tyde på at flere velger å flytte hjem når det blir vanskeligere å finne jobb i Norge.

• Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at antall utstedte tillatelser med formål arbeid avtar. Fall i tilgangen av tillatelser har resultert i at beholdningen av antall gyldige tillatelser har flatet ut i inneværende år, jf. figur 2.18. Tallene påvirkes også av avviklingen av overgangsordningene 1. mai i år for de landene som ble EU-medlemmer i 2004. Ordningen med arbeidstillatelser for EØS-borgere, unntatt borgere fra Bulgaria og Romania, ble erstattet med en enklere registreringsordning 1. oktober 2009.

Det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) behandler sysselsatte arbeidsinnvandrere ulikt. Personer på korttidsopphold i Norge fanges ikke opp i AKU, mens KNR i prinsippet dekker all sysselsetting i Norge. Fra 3. kvartal 2008 til 2. kvartal 2009 falt sysselsettingen ifølge KNR mer enn i følge AKU. Dette kan tyde på at arbeidstakere på korttidsopphold i større grad enn andre er blitt påvirket av den svakere etterspørselen etter arbeidskraft. Utviklingen i ledigheten viser også at sysselsatte på korttidsopphold eller sysselsatte som har vært bosatt i kortere tid har vært mer utsatt for å miste jobben. Arbeidsledigheten blant arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-landene i Øst-Europa har i løpet av det siste året økt vesentlig mer enn for den øvrige befolkningen. I 2. kvartal var 4 400 av arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-landene i Øst-Europa registrert som helt arbeidsledige, en økning på 3 600 personer på ett år. De ledige fra disse landene utgjorde i 2. kvartal 2009 vel 6 pst. av alle registrerte helt ledige, mens de utgjorde 2 pst. på samme tid i fjor.

Figur 2.18 Gyldige tillatelser med formål arbeid til personer fra nye EØS-land. 1000

Kilde: Utlendingsdirektoratet.

Utviklingen i arbeidsinnvandringen er en usikkerhetsfaktor i vurderingen av utviklingen i arbeidsstyrken framover. Svakere økonomisk utvikling trekker isolert sett i retning av at færre vil komme til Norge for å søke arbeid, samtidig som flere av de som allerede har kommet vil reise ut av landet. De siste kvartalene har nettoinnvandringen til Norge falt blant statsborgere fra de nye EU-landene i Øst-Europa, jf. figur 2.19B. Med unntak av en viss økning i tilstrømmingen av islandske statsborgere, er det kun mindre endringer i nettoinnvandringen fra de nordiske landene. Hvordan arbeidsinnvandrere vil tilpasse seg et arbeidsmarked med lavere etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, vil avhenge av flere forhold, bl.a. av hvor konkurransedyktige arbeidsinnvandrerne er i det norske arbeidsmarkedet og av muligheten for å få arbeid i hjemlandet eller andre land. Dagpengeytelsene i Norge er høye sammenliknet med lønnsnivået i nye EU-land, og dette kan trekke i retning av at en stor andel av de som har dagpengerettigheter vil velge å bli i Norge. Arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa er nærmere omtalt i boks 2.7.

Figur 2.19 Arbeidsmarkedet

¹ Gjennomstrømming av personer som ble registrert som helt ledige i løpet av desember 2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Basert på tidligere erfaringer med perioder der etterspørselen etter arbeidskraft har svekket seg, legges det i denne meldingen til grunn at yrkesdeltakelsen vil gå noe ned framover. Yrkesdeltakelsen i befolkningen i alderen 15 – 74 år anslås å falle fra 73,9 pst. i 2008 til 73 pst. i 2009 og videre til 72 pst. i 2010. Arbeidsstyrken anslås å øke med ¼ pst. fra 2008 til 2009 og holde seg om lag uendret fra 2009 til 2010.

Etter en lengre periode med historisk lav arbeidsledighet begynte ledigheten å øke i andre halvår 2008. Den sesongjusterte AKU-ledigheten utgjorde 3,0 pst. av arbeidsstyrken i tremånedersperioden juni til august, opp 0,6 prosentpoeng fra bunnen ett år tidligere. Dette tilsvarer om lag 16 000 personer. I samme periode har imidlertid antall registrerte helt ledige ved NAV-kontorene økt med det dobbelte. Ved utgangen av september var 70 000 personer registrert som helt ledige, knapt 28 000 flere enn på samme tid i fjor. Forskjeller i utviklingen mellom de to ledighetsmålene forklares nærmere i boks 2.8.

Særlig rundt årsskiftet og i de første månedene av 2009 økte den registrerte ledigheten svært kraftig. Sesongjustert økte ledigheten i gjennomsnitt med drøyt 4 000 personer per måned i perioden desember i fjor til april i år. Siden mai har økningen i ledigheten vært mer dempet, med vel 500 flere ledige i gjennomsnitt per måned. Noe av denne avdempingen skyldes at flere nå går på arbeidsmarkedstiltak. Ved utgangen av september var det registrert i underkant av 17 000 deltakere på arbeidsmarkedstiltak rettet mot ledige med moderat bistandsbehov, vel 6 000 flere enn i september i fjor.

Som figur 2.19C viser, er mange av de som blir arbeidsledige bare ledige i kort tid. Av de knapt 14 000 nye helt ledige i desember 2008 var det over 3 000 som ikke var registrert som arbeidssøkere etter én måned, om lag 2 000 var blitt delvis ledige og vel 500 var kommet på tiltak. Avgangen blant de ledige fortsatte de neste månedene, og i august var antallet redusert til vel 6 000 personer, av disse var i underkant 3 000 helt ledige. Dette innebærer at over halvparten av de som ble ledige i desember 2008, ikke lenger var registrert som arbeidssøkere åtte måneder senere. Mange har trolig gått over i jobb eller utdanning.

Det er klart flest menn som har blitt arbeidsledige. Oppgangen i ledigheten blant menn står for om lag tre firedeler av den totale ledighetsøkningen det siste året. Dette må ses i sammenheng med at det særlig er mannsdominerte næringer som er blitt påvirket av den økonomiske nedgangen det siste året. De yrkesgruppene som har hatt størst økning i ledigheten har bakgrunn fra industri og bygg og anlegg. I september hadde om lag 18 000 helt ledige bakgrunn fra disse yrkene, en dobling sammenliknet med samme måned i fjor. Hver femte av disse personene var permittert. Personer med bakgrunn fra kvinnedominerte yrker som bl.a. undervisning, pleie og omsorg har hatt minst økning i ledigheten det siste året.

Nykommere i arbeidsmarkedet, som ungdom og arbeidsinnvandrere, har vært mest utsatt for ledighetsøkningen. Ved utgangen av september var 5,9 pst. av arbeidsstyrken blant menn mellom 20 og 24 år registrert som helt ledige, en økning på 2,6 prosentpoeng fra samme måned i fjor. Blant kvinner i samme aldergruppe har ledigheten økt mer moderat. Arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa har også opplevd en kraftigere økning i ledigheten enn den øvrige befolkningen, jf. boks 2.7. De er også ledige lenger enn andre.

Ledigheten har økt i alle fylker, men minst i de nordligste fylkene. Den laveste ledigheten finner vi nå i vestlandsfylkene, spesielt i Rogaland og Sogn og Fjordane. Ved utgangen av september hadde Oslo den høyeste registrerte ledigheten, tilsvarende 3,7 pst. av arbeidsstyrken.

Erfaringer fra tidligere viser at utslagene i arbeidsmarkedet normalt kommer i etterkant av utslagene i etterspørsel og produksjon når konjunkturene snur. Selv om ledigheten har vist en mer avdempet utvikling den siste tiden, kan derfor lav etterspørsel etter arbeidskraft framover føre til at ledigheten går ytterligere noe opp. Det legges i denne meldingen til grunn en gjennomsnittlig AKU-ledighet på knapt 3¼ pst. i 2009 og knapt 3¾ pst. i 2010. Anslagene innebærer at AKU-ledigheten vil utgjøre om lag 90 000 personer ved utgangen av 2009, for så å flate ut på om lag 100 000 personer i løpet av andre halvår 2010. Sammenliknet med mange andre land har Norge svært lav arbeidsledighet, og Norge har den laveste ledigheten i Europa. I USA og euroområdet er ledigheten nå henholdsvis 9,8 og 9,5 pst. av arbeidsstyrken, og den anslås å øke til 10 pst. i USA og 11¾ pst. i euroområdet i 2010.