• Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til Høgskolen i Buskerud på 6 millioner kroner til nye studieplasser. Totalt foreslås en bevilgning på 264 millioner.

• Regjeringen foreslår at Brageteatret får den største økningen i fylket på hele 62,4 prosent, eller 3,3 millioner kroner, som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen. Tilskuddet for 2010 blir dermed 8,5 millioner kroner.

• Tilskuddet til Drammens Museum for kunst og kulturhistorie foreslås økt med 1 million kroner, fra 5,4 til 6,4 millioner kroner. Tilskuddet til Vestfossen Kunstlaboratorium foreslås økt med 0,25 millioner kroner slik at tilskuddet for 2010 blir 1,5 millioner kroner.

• Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 2,1 millioner kroner til Norsk Bergverksmuseum i 2010.

• Vei: 150 millioner kroner er foreslått til riksveg 7 Ramsrud – Kjeldsbergsvingene. Prosjektet starter ved krysset med E16 på Ve og omfatter bygging av om lag 6 kilometer ny veg i Ringerike kommune. Den nye vegen vil fjerne en vegstrekning med mange svinger, flere krappe kurver og smale bruer. I prosjektet inngår også omlegging av lokalvegnettet og bygging av gang- og sykkelveg. Forberedende arbeider tok til i august 2008, og hovedarbeidene startet i mai i år. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2011.
• Vei: Det er lagt opp til å videreføre arbeidene med å bygge midtrekkverk i kurver på riksveg 7 i Flå og Nes kommuner. I 2010 starter arbeidene med å etablere sperrefelt eller bred midtmarkering på riksveg 7 mellom Flå og Kjerringvika.
• Vei: 10 millioner er kroner er foreslått, over budsjettposten ”Rassikring”, som statlig ramme for rassikringstiltak for Riksveg 7 Hønefoss – Brimnes og riksveg 52 Gol – Borlaug. Midlene vil bli nyttet til å sikre et rasutsatt punkt på riksveg 52 ved Stongenuten.
• Vei: 113 millioner kroner er satt av til prosjektet E18 sør for Drammensbrua (Frydenhaug – Eik). Prosjektet ble åpnet for trafikk i januar 2009, og det omfatter utvidelse av eksisterende veg fra to til fire felt på en om lag 3 kilometer lang strekning nær fylkesgrensen til Vestfold. Midlene i 2010 vil bli brukt til tilbakebetaling av midlertidig omdisponerte midler fra prosjektet riksveg 283 Øvre Sund bru i 2009. I tillegg er det behov for midler til å fullføre ombyggingen av riksveg 282 som er atkomst til E18. Det vil også bli brukt midler til en del andre restarbeider og til sluttoppgjør.
• Vei: Innenfor investeringsrammen for ”E18 Oslo – Kristiansand, med tilknytninger”, er det satt av midler til å videreføre innløsningen av boliger langs riksveg 23 i Røyken.
• Jernbane: Over Jernbaneverkets budsjettpost for kapasitetsøkende tiltak er det satt av 10 millioner kroner til tilpassing av anleggene på Drammen stasjon med sikte for at Flytoget kan betjene strekningen Drammen – Gardermoen. Flytoget startet i august i år med trafikk til og fra Drammen, med to avganger i timen. Fra januar 2010 planlegges det å kjøre tre avganger i timen. Innenfor bevilgningen til stasjoner og knutepunkter vil det bli brukt midler til opprusting av Drammen stasjon og etablering av parkeringsplass i samarbeid med andre aktører.
• Jernbane: Fornyelse av signal- og sikringsanlegg ved Kongsberg jernbanestasjon vil fortsette med sikte på at arbeidet skal være ferdig i 2010.
• Jernbane: Innenfor Jernbaneverkets vedlikeholdsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til ekstraordinær fornying av Bergensbanen for å få redusert saktekjøringen på denne banestrekningen.
• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Drammen og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.
• Regjeringen har satt av inntil 250 millioner kroner i investeringslån til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune. Bevilgningen innebærer ikke noen endring i prioriteringsrekkefølgen til sykehusprosjekter i Helse Sør- Øst.
• Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 396 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 21 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
• Ringerike skytefelt er bestemt lagt ned og skal tilbakeføres til sivile formål. Tilbakeføring og miljøsanering med blant annet fjerning av infrastruktur, avløpssikring og revegetering starter opp i 2010.
• Det foreslås å bevilge ca. 389 millioner kroner for å sluttføre arbeidet med første utbyggingstrinn av Nødnett.Nødnett er et nytt landsomfattende digitalt radiosamband for brannvesen, politi og helsevesen. Det skal gi etatene et felles, sikkert og avlyttingsfritt kommunikasjonsnett med god radiodekning og kapasitet til å dekke daglige hendelser så vel som større ulykker. Første utbyggingstrinn består av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold (tilsvarende 54 kommuner på Østlandet). Leverandøren Nokia Siemens Networks er nå over to år forsinket i sin leveranse. Etter ny fremdriftsplan skal nødetatene i første utbyggingstrinn ta Nødnett i bruk i løpet av 2010. Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen og skal eie og forvalte radiosambandet for nødetatene på vegne av staten når det er levert.
• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.
• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
• Tekniske og industrielle kulturminner viser historien om den tekniske revolusjonen i Norge og har en betydelig allmenn interesse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 12 millioner kroner. Midlene planlegges bruk til istandsetting og til å sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminnene, herunder Kistefoss-museet, Jevnaker.
• Satsningen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Drammen er en av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.
• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Buskerud vil bli omfattet av ordningen.
• Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger å gjennomføre sikringstiltak eller å gjennomføre undersøkelser blant annet i Stokke og Kongsberg kommuner i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.
• Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 31,1 millioner kroner (28,8 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.
• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Buskerud

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent.

I Buskerud har 15 av 21 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nedre Eiker kommune med 6,1 prosent, mens Gol kommune har lavest vekst med 1,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Buskerud hadde 10 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Buskerud hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 20 491 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,1 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,4 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Buskerud fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 4,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 2 299 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst