• Vei: 275 millioner kroner er for 2010 satt av til prosjektet E39 Kvivsvegen. Prosjektet omfatter omlegging av E39 i ny trasé gjennom Kviven, med bygging av vel 17 kilometer ny vei frå Grodås i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane til Geitvika i Volda kommune i Møre og Romsdal og om lag 3 kilometer sideveier og 1,5 kilometer gang- og sykkelvei. I prosjektet inngår blant annet en tunnel på om lag 6,5 kilometer og tre korte tunneler og to broer. Prosjektet vil gi ferjefri stamvei mellom Nordfjord og Sunnmøre og knytte sammen en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Samferdselsdepartementet legg til grunn at prosjektet skal fullfinansierest med statlige midler. Anleggsarbeidet tok til i januar 2009, og den nye veien skal åpnest for trafikk i 2012.

• Vei: Til sammen 124 millioner kroner er satt av til prosjektet E39 Renndalen i Møre og Romsdal – Staurset i Sør-Trøndelag. Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende vei over en strekning på om lag 14 kilometer på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Tiltakene er i hovedsak snakk om utviding av veibredden, utbedring av kurver og sanering av avkjørsler. Anleggsarbeidet tok til i mars 2008, og prosjektet skal etter planen åpnest for trafikk i oktober 2010. I tillegg til den foreslåtte bevilgningen på 124 millioner kroner er det lagt til grunn 80 millioner kroner i statlige tilbakebetalinger av forskutteringer fra fylkeskommunalt hold i 2008 og 2009. Tilbakebetalingene er fordelte med 60 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune og 20 millioner kroner til Sør-Trøndelag fylkeskommune.

• Vei: Arbeidet med det bompengefinansierte prosjektet E 39 Knutset – Høgset skal førest videre i 2010. Anleggsarbeidet starter i oktober i år. Det er lokalpolitisk tilslutning til å utvide bompengeopplegget til også å omfatte strekningen Astad – Knutset. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om dette så snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer.

• Vei: Over budsjettposten ”Rassikring” er det satt av i alt 58 millioner kroner til riksvei 70 Oppdal – Kristiansund. Av dette skal 40 millioner kroner gå til riksvei 70 Oppdølstranda.  Denne veistrekningen er 6,5 kilometer lang og omfatter fire dagstrekninger på til sammen 3,3 kilometer og tre tunneler. På alle dagstrekningene er det risiko for ras. Riksvei 70 ble i juni i år stengt på strekningen Sunndalsøra – Oppdøl, og det ble opprettet båtskyss. Arbeid med flere sikringstiltak er i gang, og det blir samtidig arbeidet med planlegging av en lang tunnel på strekningen, med sikte på at denne kan åpnest så snart som mulig. Midlene i 2010 vil bli benyttet til videre planlegging, prosjektering, kjøp av grunn og anleggstart på  den lange tunnelen, med sikte på trafikkåpning i 2013. I tillegg er det også sett av midler til å dekke føresette utgifter til båtskyss i 2010.
  

• Vei: Til prosjektet riksvei 70 Brunneset – Øygarden er det ført opp 100 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av en tunnel og utbedring av eksisterende vei på en om lag 4,6 kilometer lang strekning i Tingvoll kommune. Bygging av gang- og sykkelvei ved Øygarden inngår også i prosjektet. Anleggsarbeidene tok til i august i år, og det er venta at hele strekningen vil stå ferdig høsten 2011. Det er lagt til grunn at midlene i 2010 fullt ut vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapet.

• Vei: Til arbeid med oppgradering av Freifjordtunnelen på riksvei 70 i Møre og Romsdal er det satt av 113 millioner kroner. Deler av kostnadene blir forskutterte av Bompengeselskapet for Kristiansund og Freis fastlandssamband (Krifast), Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunene Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll. Det er lagt til grunn at forskuddene skal betalest tilbake fra staten i 2011. Anleggsarbeidene tok til i august i år, og det er ventet at oppgraderingen vil bli ferdig i 2010. Av det foreslåtte beløpet for 2010 er 30 millioner kroner forskudd.

• Vei: Til ”E136 Dombås – Ålesund med tilknytningar” er det foreslått en statlig investeringsramme på 99,2 millionar kroner. Midlene skal i hovedsak brukest til flere mindre utbedringer. Det er ellers lagt opp til at deler av beløpet skal brukest til å fullfinansiere den gjennomførte utskiftingen av vann- og frostsikringen i tunnelene mellom Ålesund og Ellingsøy og mellom Ellingsøy og Valderøy på riksvei 658.
• Helse Midt-Norge RHF får økt basisbevilgningen i forbindelse med omfordeling med 199 millioner kroner, til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 105 millioenr kroner og opptrappingsplan rus med 6 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  

• Regjeringen vil etablere rusmestringsenhet ved Hustad fengsel og utvide fengselet med åtte nye fengselsplasser. Det må gjennomføres ombygginger ved fengselet før tiltakene kan settes i drift, etter planen innen utgangen av 2010.

• I Driva-regionen vil det bli prosjektert en fiskesperre i 2010 i arbeidet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Regjeringen vil at de norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med de sju norske verdensarvområdene med 5 millioner kroner i 2010. Midlene skal bidra til å sikre og sette i stand de norske verdensarvområdene, herunder Vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden i Møre og Romsdal.

• Kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for å utvikle levende lokalsamfunn og være ressurser for verdiskaping i næringslivet. Det er i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til verdiskapingsprogrammet på samme nivå som i 2009, i alt 28,4 millioner kroner. Fase 1 av programmet går ut 2010 og omfatter 11 pilotprosjekter, hvorav to berører Møre og Romsdal; strekningen fra Bud til Kristiansund og omfatter kommunene Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund.

• Regjeringen vil medvirke til fortsatt overvåking av fjellpartier med høy skredrisiko. Ved de utsatte fjellpartiene Åkneset/Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal følger Regjeringen opp ved å bevilge midler til måling og overvåking av skredfarlige områder i 2010.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Møre og Romsdal vil bli omfattet av ordningen.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 131,3 millioner kroner (120,7 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillings utfordringer (7 millioner kroner).

• Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylket får derfor tildelt midler over kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt ved årsskiftet når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2010.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Møre og Romsdal

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Møre og Romsdal anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent.

I Møre og Romsdal har 23 av 36 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Stordal kommune med 7,7 prosent, mens Aukra kommune har lavest vekst med 1,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Møre og Romsdal i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 97 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Møre og Romsdal hadde 16 av 36 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -2,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent. Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Møre og Romsdal hadde i gjennomsnitt 37 239 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Møre og Romsdal fylke

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Møre og Romsdal fylke anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,8 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Møre og Romsdal fylke anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 6,3 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Møre og Romsdal fylke hadde i 2008 et netto driftsresultat på 1,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylket var 5 380 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst