• Regjeringen foreslår en bevilgning på 4 milliarder kroner til Universitetet i Oslo, av dette knyttes om lag 30,6 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre foreslås det en bevilgning på 24,8 millioner kroner til Samordna opptak.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,1 milliarder til Høgskolen i Oslo, av dette knyttes om lag 32 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre foreslås det en bevilgning på 195 000 kroner til regnskapsføring for Universitets- og høgskolerådet (UHR).

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 123,5 millioner kroner til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, av dette knyttes om lag 5,2 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 143,5 millioner kroner til Norges idrettshøgskole, av dette knyttes om lag 1,9 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 188,2 millioner kroner til Norges musikkhøgskole, av dette knyttes om lag 6,6 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre foreslås det en bevilgning over kap. 281 på 4 millioner kroner til talentutviklingsprogram.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 282,2 millioner kroner til Kunsthøgskolen i Oslo, av dette knyttes om lag 3,5 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. Videre er det foreslått 40 millioner kroner til utstyr, og 23 millioner kroner til husleiekompensasjon, begge som følge av andre byggetrinn av samlokaliseringen. I tillegg foreslås 700 000 kroner til professorat ved billedkunstutdanningen og 500 000 kroner til frikjøp av en stilling.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 248 millioner kroner til Norges veterinærhøgskole.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 192,6 til Handelshøgskolen BI.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 62,1 millioner kroner til Det teologiske menighetsfakultet.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 15,4 millioner kroner til Barrat Due musikkinstitutt.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 24,8 millioner kroner til Markedshøyskolen, Campus Kristiania.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 8 millioner kroner til Den norske Balletthøyskole.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,4 millioner kroner til Den norske Eurytmihøgskole.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 111,7 millioner kroner til Diakonhjemmet høgskole, av dette knyttes om lag 1,3 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 7,1 millioner kroner til Fjellhaug misjonshøgskole.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 35,4 millioner kroner til Høgskolen Diakonova.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 10,4 millioner kroner til Høgskolen i Staffeldtsgate.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 58,9 millioner kroner til Lovisenberg diakonale høgskole.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 10,4 millioner kroner til Rudolf Steinerhøyskolen.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 18,6 millioner kroner til Norges informasjonsteknologiske høgskole.

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til Riksscenen for folkemusikk, joik og folkedans økes med 13,4 millioner kroner til 18 millioner kroner. Tilskuddet gir rom for å etablere Riksscenen i nye lokaler i Schous Kulturbryggeri. Det foreslås en økning på 1 million kroner til Stiftelsen Horisont/Mela, slik at tilskudd for 2010 vil bli 5 millioner kroner.

• Tilskuddet til Oslo-Filharmonien foreslås økt med 10 millioner kroner, til 117,9 millioner kroner i 2010. Økningen skal blant annet dekke økte pensjonskostnader.

• Tilskuddet til Cikada og Oslo Sinfonietta foreslås økt med 0,25 millioner kroner, som vil gi et tilskudd på 2,3 millioner kroner i 2010. CODA – Oslo International Dance Festival får etter forslaget 50 prosent økning i forhold til 2009, fra 1 til 1,5 millioner kroner i 2010.

• Tilskuddet til Det Norske Kammerorkester foreslås økt med 1 million kroner, fra 5,9 til 6,9 millioner kroner. Tilskuddet til Oslo Kammermusikkfestival foreslås økt med 0,25 millioner kroner, som gir et tilskudd på i overkant av 1,6 millioner kroner i 2010.

• Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett foreslås økt med 54 millioner kroner slik at tilskuddet i 2010 vil bli 440,4 millioner kroner. Økningen skal blant annet gå til opptrappingsplan, økte pensjonskostnader, vedlikehold og drift.

• Tilskuddet til Det Norske Teatret foreslås økt med 9 millioner kroner, som gir et tilskudd på 137,1 millioner kroner i 2010. Tilskuddet til Oslo Danse Ensemble foreslås økt med 0,3 millioner kroner til i underkant av 1,6 millioner kroner i 2010. Tilskuddet til Den Unge Scenen foreslås økt med 0,25 millioner kroner til 2,1 millioner kroner i 2010.

• Tilskuddet til Noregs Mållag foreslås økt med 0,5 millioner kroner fra 3 til 3,5 millioner kroner. Tilskuddet til Du Store Verden foreslås økt med 0,35 millioner kroner til i overkant av 3 millioner kroner i 2010.

• Tilskuddet til Norsk Form foreslås økt med 3,2 millioner kroner, herunder 2,5 millioner kroner til oppfølging av plandokument om den norske arkitekturpolitikken, som gir et tilskudd i 2010 på 26,2 millioner kroner. Til nevnte plandokument er det også satt av 1 million kroner i 2010 til videreutvikling av DogA – Norsk Design- og Arkitektursenter.

• Tilskuddet til Norske Tekstilkunstnere er foreslått med en økning på 0,2 millioner kroner, fra 1 til 1,2 millioner kroner. Til Tegnerforbundet foreslås det en økning på 0,2 millioner kroner, slik at tilskuddet i 2010 blir 1,5 millioner kroner. Unge Kunstneres Samfund foreslås økt med 0,5 millioner kroner, fra 2,3 til 2,8 millioner kroner.

 

• Vei: Til riksveg 150 Ulvensplitten – Sinsen er det foreslått 985 millioner kroner. Av det foreslåtte beløpet forutsettes 650 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet inngår i Oslopakke 3 og omfatter både nytt hovedveisystem og nytt lokalveisystem i området. Ring 3 skal legges i tunnel mellom Økern og Sinsen (Lørentunnelen). Østre Aker vei legges i tunnel forbi Økern (Økerntunnelen), og det skal etableres flere nye lokalveiforbindelser for å forbedre trafikkavviklingen. Prosjektet omfatter også etablering av ny hovedrute for gang- og sykkelvei mellom Ulven og Sinsen. Utvikling av Økern T-banestasjon til et viktig kollektivknutepunkt, er også en del av prosjektet, som ventes åpnet for trafikk i 2013.

• Vei: Til ”E18 Bjørvikaprosjektet” er det foreslått en statlig bevilgning på 235,2 millioner kroner. I tillegg er det lagt til grunn at det skal brukes 230 millioner kroner i bompenger fra Oslopakke 3 og 150 millioner kroner i inntekter fra salg av eiendommer i området. Første etappe av prosjektet omfatter ny E18 i en om lag 1200 meter lang tunnel under Bjørvika og Bispevika, mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. 700 meter av denne tunnelen er en såkalt senketunnel. Det skal bygges kryss ved Havnelagret og på Sørenga. I tillegg inngår etablering av en ny veiforbindelse, Østre tangent, i bro over sporområdet ved Oslo S, med tilkopling til Schweigaards gate. I andre etappe skal det bygges nytt lokalt veisystem i området. Anleggsarbeidet startet i 2005. Første etappe ventes åpnet for trafikk høsten 2010. Andre etappe vil etter planen stå ferdig i 2013-2014.

• Vei: I Statens vegvesens utkast til handlingsprogram for 2010 – 2013 er det forutsatt bompenger fra Oslopakke 2 til anleggsstart for etableringen av ny atkomst til Sydhavna fra E18 Mosseveien i 2010. –Siden det er utarbeidet forslag til reguleringsplan i tre alternativer med ulike kryssløsninger og linjeføring, er det knyttet stor usikkerhet til kostnadsoverslaget. Samferdselsdepartementet må derfor komme tilbake til gjennomføringven av prosjektet når det foreligger nærmere avklaringer.

• Jernbane: 130 millioner kroner er foreslått til jernbaneprosjektet nytt dobbeltspor Oslo S – Ski, medregnet Ski stasjon. Av dette beløpet skal 80 millioner kroner nyttes til planlegging av Follobanen, det vil si strekningen Oslo S – Ski, mens 50 millioner kroner er satt av til forberedende arbeider på Ski stasjon. Godkjente reguleringsplaner for prosjektet ventes å foreligge i 2012. Utbyggingen kan da starte i 2013 med mulighet for å være ferdig i 2018. Jernbaneverket er i ferd med å utrede konsekvensene av å dimensjonere strekningen for tografikk med hastighet til 250 kilometer i timen.

• Jernbane: I forslaget til investeringsbudsjett er det, under området ”stasjoner og knutepunkter”, foreslått i alt 278 millioner kroner for 2010. Innenfor dette beløpet er det avsatt midler til å videreføre planlegging og starte ombygging av Holmlia jernbanestasjon for blant annet å legge bedre til rette for funksjonshemmede.

• Jernbane: I 2010 videreføres arbeidet med å planlegge hovedombyggingen av Alnabru godsterminal med sikte på oppstart av første byggetrinn i 2011. I 2009/2010 utvides adkomstområdet til terminalen, og depot for semihengere økes.

• Jernbane: 470 millioner kroner er for 2010 foreslått over Jernbaneverkets investeringsbudsjett til Oslo-prosjektet, det vil si langsiktige fornyelsestiltak på jernbanenettet i Oslo-området. Disse ekstraordinære tiltakene skal bidra til økt regularitet og punktlighet i togtrafikken. Tiltakene omfatter strekningen Lysaker – Etterstad (medregnet Oslo S og Oslo-tunnelen) og på innerstrekningene Oslo S – Llillestrøm (Hovedbanen), Oslo – Ski og Lysaker – Asker (Drammenbanen). Kostnadene for de langsiktige fornyelsestiltakene er anslått til om lag 2,1 milliarder kroner i perioden 2010 – 2013.

• Jernbane: 80 millioner kroner er foreslått over Jernbaneverkets investeringsbudsjett til en rekke tiltak for å forbedre informasjonen til publikum ved avvik i togtrafikken. Tiltakene omfatter først og fremst sentrale stasjoner i ”Intercitytrianglet”, der Oslo S er den viktigste stasjonen for en stor del av togtrafikken på det nasjonale jernbanenettet.

• Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om handlingsprogrammet for Oslopakke 3. I budsjettforslaget for 2010 er det ellers lagt til grunn bompengemidler fra Oslopakke 3 til driftstiltak for kollektivtransporten i Oslo og Akershus.

• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Oslo og Akershus og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.
• Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 396 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 21 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• I tråd med langtidsplanen er generalinspektøren for Hæren med tilhørende stab flyttet fra Oslo til Bardufoss. I denne forbindelse vil Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK) endre navn til Hærens våpenskole, og ledelsen flyttes fra Linderud leir til Østerdal garnison. Hærens krigsskole vil bli videreført på Linderud.

• Aktiviteten ved Hans Majestet Kongens Garde knyttet til vaktholdet av kongehuset videreføres i 2010 på samme nivå som i dag.

• Heimevernsstaben er etablert i Myntgata i Oslo. Heimevernets aktivitet på Lutvann videreføres.

• Forsvarsdepartementet ønsker å gjøre Akershus festning til et levende byområde. Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur gjennomfører en rekke kulturarrangementer på festningen. Departementets støtte til stiftelsen videreføres i 2010 på 2009-nivå med 1,7 millioner kroner.

• Som et ledd i utbedringen av de nasjonale festningsverkene vil arbeidet med å utbedre eksisterende infrastruktur ved Akershus festning fortsette. I 2010 vil de påbegynte arbeidene i Lille provianthus, Akershus slott og Bakeriet videreføres. Det pågår også arbeider for oppgradering av bygning 39 på Akershus festning. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av investeringsproposisjonen våren 2009 innenfor en kostnadsramme på 121 millioner kroner. I tillegg ble det i 2009 igangsatt utvendig rehabilitering av bygning 58, som videreføres i 2010. Sikringstiltakene knyttet til utbedringen av murene omfatter Den nye tenalje, Det dobbelte batteri og Romerike bastion. Samtidig startes opp prosjekt med utvendig rehabilitering av Bygning 2, Slottets sydfløy, med ommuring og restaurering av vinduer.

• Forsvarets stabsmusikkorps videreføres i Oslo.

• Regjeringen foreslår å øke budsjettet til Oslo politidistrikt med 193 millioner kroner (12 prosent) fra saldert budsjett i 2009. Av dette utgjør pris- og lønnsvekst ca. 16 millioner kroner. Økningen skal blant annet dekke 20 nye politistillinger fra høsten 2010, 100 nye sivile stillinger opprettet i 2009 og 20 politistillinger opprettet i 2009.

• For å håndtere den store asyltilstrømningen foreslår regjeringen å bevilge 150 millioner kroner til politiet. Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antall identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. Etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og egen transportenhet er noen av de tiltakene som settes i verk. Politiets utlendingsenhet vil bli vesentlig styrket med disse tiltakene.

• Voldtektsutvalgets foreslo i NOU 2008: 4 Fra ord til handling å etablere en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold (SEPOL). Regjeringen startet oppfølgingen av forslaget gjennom å etablere et miljø bestående av fire etterforskere ved Kripos fra annet halvår 2009. Kripos vil bli styrket med ytterligere fire årsverk i 2010 til dette arbeidet.

• Regjeringen foreslår å styrke Økokrim med to årsverk til bekjempelse av miljø- og kulturminnekriminalitet.

• Regjeringen foreslår å styrke Økokrim med åtte årsverk i 2010 for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

• Vinningskriminalitet begått av mobile kriminelle gjenger har økt i de senere år. Bekjempelsen av kriminalitet begått av disse medfører flere utfordringer for politiet. Det skal etableres en ”innsatsstyrke” som skal bidra til en bedre koordinering mellom politidistriktene og raskere oppklaring av sakene. Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt vil være sentrale i denne styrken.

• Regjeringen vil styrke politiet og øker derfor opptaket til Politihøgskolen. I 2007 og 2008 ble det tatt opp 432 studenter. I 2009 ble opptaket økt til 552 studenter. I 2010 økes opptaket til 720 studenter. Dette er det høyeste opptaket av studenter som har vært ved Politihøgskolen. Med så store kull vil politiutdanningen foregå i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Bodø er etablert som en egen avdeling. Kongsvinger og Stavern er underlagt avdelingen i Oslo.

• Det foreslås å bevilge ca. 389 millioner kroner for å sluttføre arbeidet med første utbyggingstrinn av Nødnett. Nødnett er et nytt landsomfattende digitalt radiosamband for brannvesen, politi og helsevesen. Det skal gi etatene et felles, sikkert og avlyttingsfritt kommunikasjonsnett med god radiodekning og kapasitet til å dekke daglige hendelser så vel som større ulykker. Første utbyggingstrinn består av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold (tilsvarende 54 kommuner på Østlandet). Leverandøren Nokia Siemens Networks er nå over to år forsinket i sin leveranse. Etter ny fremdriftsplan skal nødetatene i første utbyggingstrinn ta Nødnett i bruk i løpet av 2010. Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen og skal eie og forvalte radiosambandet for nødetatene på vegne av staten når det er levert.

• Det er lagt inn 4 millioner kroner til oppfølging av loven om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven) som ble vedtatt i 2009.

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Satsningen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Oslo og Bærum er av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.

• Tekniske og industrielle kulturminner viser historien om den tekniske revolusjonen i Norge og har en betydelig allmenn interesse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner med 12 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til istandsetting og til å sikre forvaltning, drift og vedlikehold av ti utvalgte tekniske og industrielle kulturminnene, herunder Fetsund lenser.
• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet på Hovedøya i Oslo.

• Regjeringen og Oslo kommune har inngått en avtale om et felles løft for Groruddalen. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår. Kommunal- og regionaldepartementet har det statlige ansvaret for å støtte opp under programområde 3 ”Bolig-, by- og stedsutvikling”. Kommunal- og regionaldepartementets bevilgning til innsatsen i Groruddalen foreslås å være 43 millioner kroner i 2010, i likhet med bevilgningene i 2007, 2008 og 2009.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 11,5 millioner kroner (10,5 kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Beløpet inkluderer en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

 

Anslag på vekst i frie inntekter

 

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Eiendomsskatter m.m. er inkludert i vekstanslaget for landet, men er ikke fordelt på fylker og enkeltkommuner.

 

Oslo kommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Oslo kommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,6 prosent (fra RNB 2009). Dette er 0,1 prosentpoeng lavere den anslåtte veksten til kommunene på landsbasis som er på 4,7 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 har Oslo en nominell vekst på 3,9 prosent, dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn den anslåtte veksten på landsbasis på 4,1 prosent.

Oslo fylkeskommune anslås å få en vekst i de frie inntektene på 5 prosent (fra RNB 2009), dette er 1,4 prosentpoeng lavere den anslåtte veksten til fylkeskommunene på landsbasis på 6,4 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 har Oslo fylkeskommune en nominell vekst på 4,3 prosent, dette er 1,5 prosentpoeng lavere enn den anslåtte veksten på landsbasis på 5,8 prosent.

Oslo kommune og fylkeskommune anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Dette er 0,4 prosentpoeng under den anslåtte nominelle veksten i de frie inntektene til kommunesektoren på 5,1 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 har Oslo en nominell vekst på 3,9 prosent, dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn den anslåtte veksten på landsbasis på 4,5 prosent.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde Oslo i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 112 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd. Oslo kommune har relativt høye skatteinntekter.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Oslo kommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 3,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunesektoren samlet (inklusiv Oslo) var 0,4 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Oslo kommune hadde i gjennomsnitt 19 350 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008 (Oslo som konsern). Landsgjennomsnittet for kommunesektoren samlet (som konsern inklusiv Oslo) var 3 kroner.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst