• Vei: 502 millioner kroner er foreslått som statlig investeringsramme for arbeid på E18 på strekningen Riksgrensen/Ørje – Oslo. I tillegg er det regnet med 39 millioner kroner i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Krosby – Knapstad. I tillegg er det satt av midler til blant annet videre planlegging og prosjektering av prosjektet Melleby – Momarken, med sikte på anleggsstart i 2011. Dette er avhengig av at det blir tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet gjennom takstøkninger i eksisterende bomstasjoner på E18. Samferdselsdepartementet vil legge fram en egen proposisjon om videre utbygging og finansiering av E18 i Østfold når det foreligger tilstrekkelige avklaringer.Innenfor  rammen for planleggingsmidler er det forutsatt midler til å planlegge videre utbygging av av E18 på strekningben Knapstad – Retvedt – Vinterbru.

• Vei: Til E18-prosjektet Krosby – Knapstad er det satt av i alt 350 millioner kroner. Prosjektet omfatter bygging av om lag 8 kilometer firefeltsvei i kommunene Askim, Spydeberg og Hobøl. Veien bygges med 20 meter veibredde og midtrekkverk. Ny bro over Glomma og tunnel gjennom Romsåsen inngår i prosjektet, sammen med nødvendig omlegging av lokalveinettet vestover fra Askim. Anleggsarbeidene startet i august 2007, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2010.

• Vei: E18-prosjektet Momarken – Sekkelsten har hatt en kostnadsøkning på om lag 20 millioner kroner utover fastsatt kostnadsramme. I tillegg er det behov for midler til sluttfinansiering av prosjektet Sekkelsten – Krosby som ble åpnet for trafikk i 2006. Totalt er det behov 107 millioner kroner til sluttfinansiering av disse to prosjektene i 2010. Av dette beløpet forutsettes 40 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

• Vei: Til prosjektet E6 fra Svinesund og gjennom Sarpsborg (Svingenskogen – Åsgård) er det ført opp i alt 140 millioner kroner. Av dette forutsettes 50 millioner kroner stilt til disposisjon av bompengeselskapet, resten er statlige midler. Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende E6 fra to- og trefeltsvei til firefeltsvei på en 34 kilometer lang strekning i kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Råde. Hele prosjektet stod ferdig i november 2008. Midlene i 2010 vil i hovedsak gå til støyskjerming, bygging av rasteplass og legging av slitelag og til sluttoppgjør.

• Jernbane: 76 millioner kroner er foreslått til jernbaneprosjektet Halden driftsbanegård. Prosjektet skal legge til rette for moderne og hensiktsmessig drift av regiontogene på Østfoldbanen og i tillegg forbedre og effektivisere oppstalling og skifting ved Halden stasjon. Prosjektet er beregnet å koste nær 170 millioner kroner og planlegges å være ferdig i 2011.

• Kollektivtransport: 333 millioner kroner er foreslått til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på 2,9 prosent fra saldert budsjett 2009. Midlene kan både tildeles byområder som søker om fireårig avtale om virkemiddelbruk og byområder som søker om ettårig tildeling. Samferdselsdepartementet ønsker i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler tildelt til ettårige avtaler. Ordningen vil gjelde for de samme byområdene som i 2009. Fredrikstad/Sarpsborg og seks andre byområder vil bli invitert til å søke om midler, mens Kristiansand og Trondheim vil bli tildelt midler i 2010 i tråd med de fireårige avtalene som ble inngått i 2009.

• Det settes av 9,5 millioner kroner som oppstartsbevilgning til del 1 av utbedring av farleia fra Hvaler til Fredrikstad, en ca 18 kilometer lang strekning som er smal og svingete, og hvor det er til dels sterkt forurensede masser. Kostnadsoverlaget for arbeidene er i størrelsesorden 225 – 260 millioner kroner.
• Helse Sør-Øst RHF får økt basisbevilgningen til 1,3 prosent aktivitetsvekst med 396 millioner kroner og opptrappingsplan rus med 21 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.

• Virksomheten ved Rygge flystasjon blir videreført. Generalinspektøren i Luftforsvaret med tilpasset stab er midlertidig lokalisert til Rygge flystasjon. Endelig lokalisering vil bli vurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets fremtidige basestruktur, som vil bli vurdert i lys av innføring av nye kampfly.

• Redningshelikoptertjenesten viderefører døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Rygge.

• Som et ledd i satsingen på vedlikehold av nasjonale festningsverk, ble det i 2009 igangsatt et prosjekt for sikringstiltak på Fredriksten festning. I 2010 fortsetter sikringstiltakene i Artillerigården samtidig som arbeider på Prins Christians bastion, Nordre Kurtine og Nedre Magasin startes opp.

• For å håndtere den store asyltilstrømningen foreslår regjeringen å bevilge 150 millioner kroner til politiet. Økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv uttransportering skal bidra til å redusere antall identitetsløse asylsøkere og bekjempe kriminalitet. Etablering av et nasjonalt ID-senter, lokale registreringsenheter og egen transportenhet er noen av de tiltakene som settes i verk. Østfold politidistrikt vil bli styrket med 30 årsverk som følge av de tiltak som settes i verk.

• Det foreslås å bevilge ca. 389 millioner kroner for å sluttføre arbeidet med første utbyggingstrinn av Nødnett. Nødnett er et nytt landsomfattende digitalt radiosamband for brannvesen, politi og helsevesen. Det skal gi etatene et felles, sikkert og avlyttingsfritt kommunikasjonsnett med god radiodekning og kapasitet til å dekke daglige hendelser så vel som større ulykker. Første utbyggingstrinn består av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold (tilsvarende 54 kommuner på Østlandet). Leverandøren Nokia Siemens Networks er nå over to år forsinket i sin leveranse. Etter ny fremdriftsplan skal nødetatene i første utbyggingstrinn ta Nødnett i bruk i løpet av 2010. Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen og skal eie og forvalte radiosambandet for nødetatene på vegne av staten når det er levert.

• Regjeringen foreslår å øke Kriminalomsorgens budsjett med ca. 230 millioner kroner til Halden fengsel som åpner i april 2010. Halden fengsel får plass til 251 innsatte og gir 350 arbeidsplasser. Fengselet blir landets mest moderne og vil ivareta behovet for fengselskapasitet i østlandsområdet. Dårlige levekår er dokumenterte risikofaktorer for tilbakefall til ny kriminalitet. Ved innsettelse i fengsel har ca. 60 prosent av innsatte og domfelte et rusmiddelproblem, 1/3 er bostedsløse og mange mangler utdanning og jobb. Bistand til å skaffe seg tilfredsstillende bolig, muligheter for opplæring eller utdanning, tilgang på arbeids- og velferdstjenester og sosiale tjenester er avgjørende for at de innsatte skal kunne hjelpes over til et nytt liv uten kriminalitet. Det er nødvendig både å gjøre noe med levekårene og å tilby tiltak som bidrar til endring i den domfelte selv. Halden som en moderne institusjon har egnede lokaler som legger godt til rette for rehabiliteringstiltak i fengsel. Regjeringen skal etablere rusmestringsenhet ved Halden fengsel. Enheten vil gi et tverrfaglig rusbehandlings- og rehabiliteringstilbud. For at innsatte skal få god mulighet til å ha kontakt med barna sine, er det bygget besøksleilighet og besøksrom. Det skal etableres servicetorg hvor innsatte kan få bistand fra ulike offentlige etater og frivillige organisasjoner som skal bidra til å sette dem i stand til å vende tilbake til et normalt liv etter endt straff.

• Det vil bli igangsatt en desentralisert klasse i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) ved Ravneberget fengsel fra januar 2010.

• Til forvaltning av verneområder er det totalt lagt inn en styrking på 54 millioner kroner som blir fordelt til fylkene. Det skal etableres ny modell for lokal forvaltning av verneområder som blant annet innebærer nedsettelse av verneområdestyrer og opprettelse av stillinger som verneområdeforvaltere.

• Satsingen på programmet ”Naturarven som verdiskaper” styrkes med 10 millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og 5 millioner kroner på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Satsingen på utslippsreduksjoner i storbyområdene skal styrkes med 10 millioner kroner gjennom økte bevilgninger til samarbeidsprogrammet ”Framtidens byer”. Fredrikstad og Sarpsborg er to av de 13 byene som deltar i dette programmet. Samarbeid med næringslivet er innledet gjennom intensjonsavtale inngått i 2009 mellom staten, KS og sentrale næringslivs- og bransjeorganisasjoner. Aktivitetsnivået vil øke i 2010 som følge av at flere tiltak kommer i gang og at samarbeidet omfatter nye aktører.

• Det pågår et prosjekt for å sikre et utvalg ruiner som har stor nasjonal eller lokal verdi og hvor engasjementet fra lokalbefolkningen er stort. Regjeringen foreslår å øke innsatsen til bevaringsprogrammet for ruiner med 3 millioner kroner. Midlene planlegges brukt til konservering av utvalgte ruiner, blant annet Værne kloster i Rygge og St Nikolas kirkeruin i Sarpsborg.

• Regjeringen avsetter midler til vedlikehold av kanalanlegg som kulturminner i vassdrag. Det foreslås en samlet ramme på 6 millioner kroner til formålet, en økning på 2 millioner kroner i forhold til 2009. Haldenkanalen er ett av kulturminnene som mottar støtte.

• Regjeringen foreslår å styrke NVE med totalt 30 millioner kroner slik at direktoratet settes i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE planlegger blant annet å gjennomføre sikringstiltak i Våler kommune i 2010. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag.

• Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2010. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Østfold vil bli omfattet av ordningen.

• Det foreslås en bevilgning på om lag 20,8 millioner kroner (19,4 millioner kroner i 2009) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer både midler til en ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter (NyVekst) og kommunale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkene som deltar i det enkelte program.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009-2010 er anslått til 5,1 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2009. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 økt med 1,2 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2009 anslås veksten fra 2009 til 2010 nominelt til 4,5 prosent.

Anslag på frie inntekter i 2010 inkluderer rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (inkl. inntektsutjevning). Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter på kommunenivå. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2009 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2009. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2010 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2008. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2009. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2010 anslått til 1,3 prosent. For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2009-2010), Grønt hefte for 2010 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2010 er 3,1 prosent.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Østfold

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Fra 2009-2010 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra RNB 2009). Kommunene i Østfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent. Fra anslag på regnskap 2009 er veksten i kommunenes frie inntekter 2010 på 4,1 prosent, kommunene i Østfold anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 prosent.

I Østfold har 13 av 18 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Rakkestad kommune med 7,6 prosent, mens Marker kommune har lavest vekst med 3,6 prosent. Vekstprosentene er regnet fra RNB 2009.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Østfold i 2008 utgiftskorrigerte frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Østfold hadde 2 av 18 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Tilbakeholdt skjønn er ikke med i beregningene, og vil kunne påvirke tallene. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, distriktspolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Kommunene i Østfold hadde i 2008 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på -0,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var -0,6 prosent.

Driftsresultatet i Oslo i 2008 var 3,9 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Østfold hadde i gjennomsnitt 31 554 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2008. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 33 648 kroner per innbygger.

Østfold fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2009-2010

Østfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,9 prosent (fra RNB 2009) i 2010, som er 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 6,4 prosent. Østfold fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 prosent fra anslag regnskap 2009, dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 5,8 prosent.

Finansielle indikatorer

Østfold fylkeskommune hadde i 2008 et netto driftsresultat på 4,3 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) var 2,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 005 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet (eksklusive Oslo) lå på 4 157 kroner per innbygger.

Kolonne 1: Nettodriftsresultat i prosent av driftsinntektene 2008
Kolonne 2: Nettolånegjeld 2008 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2010, 1000 kroner
Kolonne 5: Vekst RNB 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 6: Vekst RNB 2009 til 2010, nominell prosentvis vekst
Kolonne 7: Vekst anslag på regnskap 2009 til 2010, nominelle tall i 1000 kroner
Kolonne 8: Vekst anslag på regnskap-2009 til 2010, nominell prosentvis vekst